Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så. Min far bor på en typisk "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"-plass. Han er nylig pensjonert. Han er stort sett "hjemme" men dette innebærer en hel del aktivitet - han flytter og styrer og bærer og pusser opp og ordner og handler og og og, i det hele tatt er han "på farten" mye av dagen uten at det innebærer lange tilbakelagte distanser.

Han har hatt hunder i ungdommen, og ønsket seg hund siden han selv ble far (40 år siden) men latt være pga omstendigheter.

Nå. Ja han bor idyllisk til. Det er min fars "tun" (fem hus med stor tomt som ikke er inngjerdet), og en gård med sauer og hester. Her bor noen mennesker, og to arbeidshunder (bc, begge tisper). Min hund fungerer utmerket i dette miljøet. Han (hunden) går ut og inn som en katt. Koser seg med sauer og hester. Er "underdanig" ovenfor gårdshundene som jobber mye av tiden. Fint turterreng (litt usikker på hvor mye "tur" det blir da min far holder seg mye på gården, men han er "interessert " i å gå mer tur). Min hund blir "naturlig" med på det bøndene driver med fordi han er utrolig nysgjerrig og vil alltid være der det skjer, og det får han lov til med sitt milde vesen. Og det faktum at han stort sett fungerer som en katt som styrer seg selv og er med der det skjer, er helt utmerket for pappas bruk.

Min fars aller største drøm er en afghansk mynde. Han regelrett elsker dem. Han vet, og jeg vet, at en slik hund er uforenelig med behov/bruk. Så har han siktet seg inn på Japansk Spisshund. Uten at jeg vet helt hvorfor, men han liker dem. Så har han tenkt puddel. Han digger dem og kjenner til dem, men selv er jeg usikker på om han fikser pelsstell og det som følger med.

Han er veldig belest og erfaren i at dyr trenger å brukes men jeg er ikke sikker på at hunden vil bli "pushet" fysisk, pappa vil nok heller ha en hund han kan "slite ut" psykisk og som er med ham rundt som en kompis.

Det blir kaldt der han bor om vinteren. og vintrene er lange.

Finnes det en hund med god pels, (som ikke må stelles så mye), som fungerer som gårdshund, uten gjeting (lette tendenser kan vel avlæres), som ikke har for mye vokt (det kommer og går perifer familie og "folk", spedbarn til gåstol), som er fornøyd med den mentale utfordringen det er å være familiehund, som får seg en god tur innimellom? Min far vil helst ha en unghund, jeg mener han bør få en voksen (3 år pluss). Egentlig tenker jeg han bør ha en av de selvstendige spisshundene men da må den vel stå mye i løpestreng, og ikke oppfylle rollen som "rævadilter".

Min hund, som min far digger og passer innimellom, er en Jack Russell/Heeler blanding som med temperament og personlighet passer perfekt. Samtidig var min far den eneste som ga tilstrekkelig aktivitet til min forrige hund, en boxer, slik at denne roet seg på "ferie" fra meg. Jeg tror pappa er klar for en utfordring, uten at det betyr hver eneste dag, hele døgnet.

Finnes det en rase som får et godt liv som kompis, gårdshund, og spontan turkompis, med en "gammel" mann som bestevenn og oppfinnsom aktiviserer?

Skrevet

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Skrevet

Japaner har ikke så veldig mye jaktinstinkt, det er først og fremst en selskapshund og er vel kanskje en av de "enkleste" spisshundene. Den har også kort radius og vil nok heller dilte etter din far enn å ta lange runder på egen labb. De trenger heller ikke all verdens med mosjon og mental aktivitet.

Men det er en varsler, og vil nok høyst sannsynlig bjeffe når det kommer folk til gards. Det spørs også om pelsen er noe din far ønsker og bruke tid på. Nå krever ikke japaneren så mye som man skulle tro i henhold til pelsstell, men den blir jo fort skitten under buken når det er vått ute siden den er såpass lav, og et par omganger med børsten må jo til en del i røyteperioden.

Skrevet

Med sauer rundt så ville jeg gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Jeg regner med det var en "ikke" inni der. ;)

Ellers ville jeg faktisk tatt en titt på dansk/svensk gårdshund. De har jo jaktinstinkt (og min jager definitivt sauer om han får lov), men en valp som er oppvokst på gård vil sannsynligvis fungere fint med det.

Jeg ville sett på de tradisjonelle gårdshundrasene eller selskapshundraser uten noe særlig jakt og gjeting.

  • Like 2
Skrevet

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Kanskje noen av de med finsk lapphund kan lese her og se om de tror det kan være noe? Med forbehold om at de kan ha jakt, men det er visst veldig individuelt @Aslan ?

Ellers kan dere jo titte litt på eurasier, den rette eurasieren kunne vært den perfekte hunden til det livet der, så fremt han er forberedt på å trene mye på innkalling/at den må holde seg i nærheten når den er ung. Fjotten min her hadde digget et sånt liv! Han er veldig fin å ha løs, går sjelden ut av syne, tar ofte kontakt osv, men det har jo krevd en del arbeid, og jeg hadde han omtrent ikke løs i det hele tatt før han fylte to. Ellers har han omtrent null jaktinstinkt, elsker å være ute uten at det nødvendigvis må skje så mye, og synes snø og vinter er det beste i hele verden. Eurasiere er kjent for å ha godt hundespråk og bråker sjelden med andre hunder.

Men jeg må jo si at det første som falt meg inn her var collie, de må jo være perfekt eller..? @ ?

  • Like 1
Skrevet

Med sauer rundt så ville jeg ikke gått for en hund som er kjent for mye jakt osv. Nå er det selvsagt forskjell på spisshundene også, men den gruppa hadde ikke stått øverst på min liste med de kriteriene din far har. Det finnes jo ganske mange i gruppe 1 som både har litt pels, ikle krever pelsstell som klipping osv (og noen som krever litt pellsstell, men klipping og slikt kan jo settes bort til hundefrisør) og som ikke er superkrevende hunder. Mange av retrieverne er jo fine hunder som kan passe din far.

Nå skal du ha en hund med MYE jakt, skal det være et problem med de sauene som finnes på gården og den er vandt til fra første stund. Og heftige jakthunder ser ikke ut til å være noe tema her uansett ;-)

Første jeg tenkte på var Collie. Dagens varianter flyr vel ikke akkurat rundt og gjeter, så de må da være perfekte gårdshunder? (om man liker utseende og pels)

Skrevet

Golden Retriever synes jeg høres ut som et godt valg (en vanlig golden, ikke den moteriktige jakt-goldenen :P ). Omgjengelige hunder, som ikke må ligge oppi eieren hele tiden, men som likevel er førerorienterte, og fornøyd med det de får. Tenker at det må jo være en ypperlig rase til hans bruk.

  • Like 3
Skrevet

Golden/Labrador eller collie syns jeg også kunne passe. Vår golden var så hjemme kjær at han rømte når vi var på besøk, det viste seg jo at han løp hjem å lå alltid på trappa å venta på oss, hehe.

De er vel alle 3 raser som er med på det som skjer men tåler å ta det rolig også :)

Skrevet

Kan han ikke være fôrvert for den collietispa til @Kensington Gate , da? Perfekt!

Koselig at du husker på oss :)

Bare for å gjøre det klart, så er mine hunder allerede "tunhunder" på småbruket mitt og for akkurat DENNE tispa så passer det ikke så bra. Hun vil nok stikke av en del på oppdagelsesferd og hun jager hester som springer. Jeg ser etter noen som driver aktivt med type LP eller AG e.l. til henne. MEN - etter å ha lest det opprinnelige innlegget her, så vil jeg si at collie vil være et kjempebra valg for faren til Pelifix. Mine andre collies hadde passet ypperlig inn hos han (men for tiden har jeg ingen til overs). De har en moderat pels som trives godt i kulda og de trenger ikke mye stell utenom røyteperiodene (bare å passe på floker bak ørene og mellom beina). De stikker ikke av og tar akkurat det de får av aktivitet. Dessuten er de faktisk litt myndete med sine lange snuter og litt kongelige vesen.

  • Like 3
Skrevet

Dansk-svensk gårdshund, er ikke de ment for å stulle rundt på gården...så vidt jeg har lest finnes de fortsatt som arbeidshunder i sverige.... Ligner litt på jack russel :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Skrevet

Den aller første hunden som poppet opp i mitt hodet var også collie, som også en del andre har nevnt. Dansk-Svensk gårdshund kan også passe, men min trenger dekken om vinteren når det er kulegrader, bare så det er sagt (kan jo være litt individuelt). Men viss han ikke ser på det som noen stopper så synes jeg både collie og dansk-svensk gårdshund kan passe :-)

Skrevet

Jo, ta en titt på de. De er også ganske populære som stallhunder. :)

Collie synes jeg også var et fint forslag.

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Skrevet

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

  • Like 1
Skrevet

Oi haha, min dsg er vell det stikk motsatte av det du beskriver! Min dsg bjeffer så og si aldri på noe, eneste gangene det hender er når det er mørkt ute og en "skummel" mann dinger på døren. Ellers varsler hun aldri. Hun har litt jakt i seg, det skal jeg ikke nekte for, men uten om det er ihvertfall mitt individ en topp hund som elsker alt og går overens med de aller, aller fleste hunder :-)

He he, der kan du se, jeg har kanskje vært borti de verste ;) vær glad for at du har din flinke hund :wub:

Skrevet

Collie.

Jeg kommer egentlig ikke på en annen rase jeg føler matcher første innlegg bedre.

Men ikke en Pingle - collie .

  • Like 2
Skrevet

Collien :) ! Bare gjør godt research først, og ikke kompromiser med gemytt. Mine fire eldste fungerte som ypperlig stallhunder mens vi bodde i nord, og gikk alltid løse i stallen og med på turene.

  • Like 1
Skrevet

Irriterende stallhunder, i alle fall de jeg har møtt i stallmiljø :shocked:

De er flinke til å gneldre, blir det litt fart på hestene ute i paddocken så kan du banne på at de er der på 1 2 3 og fu*ker opp leken til hestene så det blir skikkelig kaos, noen av dem er litt for skarpe til at de bør være løs sammen med barn under 10år (da kan man ofte forklare barne at de ikke skal gå bort til den hunden) som frekventerer endel i stallmiljø.

Samtidig som jeg syntes ikke de går så greit sammen med de andre stallhundene, de er ofte dominante, flinke til å yppe på seg bråk eller blir rett og slett fort irriterte.

På den ene stallen får ikke Chicka lov til å gå løs når den ene DSG er der, den må liksom krangle på seg trøbbel non stop... :sint_01:

Dette er bare tatt ut fra noen hunder jeg har møtt, altså, så kan hende jeg har vært skikkelig uheldig og møtt bare møkka individer, håper egentlig det, for de jeg kjenner er ikke så mye å skryte av, i alle fall ikke mentalt ;)

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Skrevet

Yaikes, hva slags klin gærne dsg er det du kjenner? Altså, min jager fint vekk hester, men han er heller ikke oppdratt eller oppvokst som stallhund. Og skarpe? Hvordan da? Biter de? Bjeffer på ungene? De dsg jeg har sett sammen med unger er bare flinke med dem. Og er generelt sett gode flokkhunder...

Sikker på at du ikke blander dsg og jrt her? :P

Jeg mener ikke at de er perfekte eller passer for alle, men som tradisjonell gårdshund så skal den hverken jage hester eller bite barn (sistnevnte skal vel helst ingen hunder uansett da...)

Neida, blander ikke med JRT, er godt kjent med den rasen ;)

De jeg snakker om bor ikke på gården, de er på stallen i mens eier er hos hesten.

Skarpe er kanskje ikke rette ordet, men de kan fint finne på å nappe i klærne til barn, har også gjort det på et par voksene.

Dersom noen skal skynde seg og stresser litt fra et sted til et annet så er den ene mester i å bjeffe på personen, og hunden går imot og napper i klær, kjempe upraktisk dersom det er barn.

Det er snakk om bare fire hunder med forskjellige eiere, kan være at de har vært max uheldige?

To av eierene er kjempe flinke med hunder, har til og med hatt privat timer med instruktør, så de prøver i alle fall.

Hadde det vært min hund som var sånn så hadde hun ikke fått lov til å gå løs på gården.

Det er farlig om de begynner å jage hestene.

Et par av oppstallørene har faktisk sagt i fra at om deres hester blir skadet pga jagingen så må eieren betale for dyrlege regingen.

Jeg håper det neste blir at de ikke får lov til å gå løse på gården, ikke for tidlig i alle fall.

Nå skal ikke jeg kuppe tråden mer.

Og som sagt så kjenner jeg ikke mange, men de har så mye felles trekk ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...