Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som jobber med adferdsproblemer - urealistisk syn på "normale" hunder?


Recommended Posts

Skrevet

Det er en ting jeg har tenkt en del på, og det er at folk som jobber mye med problematferd på hund, typisk atferdsterapauter osv. Kan det være sånn at de kanskje har et litt feil syn på hvordan en normal hund faktisk fungerer?

Jeg føler ofte at instruktører eller atferdsterapauter/eksperter whatever har jobbet så mye med problemhunder at de glemmer litt hvordan en normalt skrudd sammen hund faktisk oppfører seg og takler?

Ta f.eks Turid Rugaas, hun er jo veldig flink på problematferd hos hund og kan mye om stress osv. Likevel anbefaler hun at hunder generelt ikke trenger mer enn en halvtime-time med tur og aktivisering til dagen, null ballkast eller pinnekast osv fordi dette kan gi en stressa hund. Det er jo så klart forskjell på å kaste ball med en hund 30 minutter hver dag, og det er aktiviseringen den får, det kan jeg være enig i at vil kunne skape en stressa hund. Men normale hunder tåler fint både pinne -og ballkast om man bruker sunn fornuft?

Jeg har opplevd at slike personer, som har lang erfaring med problemhundtrening også kan krisemaksimere atferden hos hunder. F.eks. så har jeg fått vite at siden min unghund(schäfer) har hatt tendenser til å bjeffe litt på folk i forskjellige situasjoner, så er hun meget usikker på folk, og det bør derfor settes i gang veldige tiltak for at dette ikke skal befeste seg hos henne, for den atferden de har sett på henne, den mener de fort kan utvikle seg og hun kan bli en farlig hund. Jeg mener ikke hun er generelt usikker på folk, men hun ER en vokterhund og som unghund når hun skal finne seg selv, gjerne kroppen full av hormoner, så vil det være naturlig at hun tester litt. Schäfer er også en rase som gjerne bjeffer en gang for mye enn for lite, uten at det trenger å ligge så fryktelig mye i det og dette har vært svært enkelt å trene bort på min hund. Nå som hun begynner å bli voksen, så har det meste av slik atferd forsvunnet litt av seg selv ettersom hun har blitt tryggere på seg selv.

Jeg føler til tider at det som JEG anser som normal hundeatferd, liksom skal problematiseres og krisemaksimeres slik at eiere gjerne da tror de har en potensiell problemhund, men så er dette noe som med enkel trening og i noen tilfeller uten trening, faktisk går over av seg selv når hunden blir voksen.

Jeg har også opplevd eiere som har vært SÅ redde for å lage en stressa hund at den ikke har fått være hund, fordi alt skal sees på som potensiell problematferd.

Det ER normalt at ikke alle hunder elsker alle fremmede hunder, du har ikke nødvendigvis en hund som er utrygg rundt andre hunder for det om. Vi mennesker går ikke overens med alt og alle vi heller. Det ER ikke unormalt at en hund blir glad for besøk og kanskje er litt "all over the place" en stund før den finner roen. osv.

Er det bare meg som føler det sånn, eller har flere tenkt samme tanken?

  • Like 5
Skrevet

Jeg tenker ofte den tanken.. Ikke bare de som har lang erfaring med å jobbe med problematferd hos hund, men generelt. I dagens samfunn er det VELDIG lett til at ALT krisemaksimeres. Vi har høyere terskler for alt og vi liker ofte å fundere og tenke på HVORFOR ting skjer/er som de er. Jeg synes at vi idag ofte glemmer at hund er hund, og noen ganger så enkelt som kun det. De gjør ting, rare ting. De er dyr. De tenker ikke før de handler. De er tross alt bygd sammen på en HELT annen måte enn oss. Men det ligger jo i menneskets natur å prøve å forstå - og der tror jeg man ofte tillegger synspunkter/meninger og forklaringer på ting som egentlig ikke er noen big deal. Som egentlig ikke er feil, men som vi vrir på til å passe det VI TROR er årsaken til en atferd.

Selvfølgelig er det jo mye problematferd ute og går, men jeg synes noen ganger at man krisemaksimerer på filleting som ikke er noen big deal...

  • Like 4
Skrevet

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Skrevet

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

:yes::yes: Tenker det siste, jeg :twitch:

Guest vivere
Skrevet

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Jeg undres litt på trådstarters motiv for å starte denne tråden. Mistillit til Rugaas spesielt eller til atferdsfolk i sin alminnelighet? Om overdreven bjeffing mot folk er relatert til schäferhunder generelt eller om det er tegn på usikkerhet hos denne hunden?

Skrevet

Jeg er enig med Sprettballen her, for meg som en enkel dame fra vestkanten kan det bli litt vel mye overtolkning av all atferd. Klart man lurer på hvorfor, men jeg orker ikke å gå til de helt store tiltakene for å få løst problemet og jeg skjønner ikke alltid at folk gjør det heller. For meg blir den atferden de betaler mange penger på å bli kvitt, en helt naturlig atferd for den hunden og rasen. F.eks bjeffingen til Sprettballen som har en schæfer unghund som bjeffer mot folk, jeg tipper disse folkene er litt rare i utformingen :P Type paraply, hettegenser, lut i fremtoningen, mørkhudet, for ikke snakke om rengponcho med hette!! For meg er det helt helt naturlig at en unghund fjaser med det, og enda mer naturlig at denne hunden gjør det siden hun er schæfer, det er liksom ikke det helt store sjokket at hun vil leke vaktmester, de aller fleste schæfere har slike perioder. At hun ikke bør få lov å være vaktmester er en annen sak, men trenger ikke å betale noen for å hjelpe henne med å bli kvitt det.

Atferds-folka tjener bare til sitt livsopphold, og de tjener penger fordi det er etterspørsel :P De aller fleste kan nok en god del, mens andre har litt ymse erfaring og tilnærming, slik er det overalt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det er litt trist å lese at man har så lite respekt for noen som tross alt har bidratt med såpass mye når det kommer til "folk flests" forståelse for hund.

Jada, mye rister jeg på hodet av, det betyr ikke at dama har feil i alt hun sier liksom.

  • Like 5
Skrevet

Det er vel kanskje en yrkesskade som hos så mange andre? Når de har sett hva stress og en del atferder kan føre til, så blir de litt føre var. Mange som jobber med HMS i min bransje er kanskje ekstra obs på slikt hjemme, har brannøvelser med barna osv. Jeg vet en som er kjørelærer for oljebransjen (som er mer enn gjennomsnittelig opptatt av sikkerhet) og han nekter og i det hele tatt sette seg i en "Buddy" pga manglende sikkerhet.

Det er en vanskelig balansegang og vite hvilke atferder man skal ta på alvor og hvilke man ikke trenger og bry seg så mye med. Også er det kanskje også individuelt hos de ulike hundene hva som går over av seg selv og hva som evt. utvikler seg til et større problem. Har man da sett en del stygge ting hos problemhunder, så har jeg forståelse for at man blir litt føre var egentlig.

  • Like 7
Skrevet

Man kan sikkert være uenig i en del ting Turid Rugaas sier, men hun er en god pedagog, og hun formidler budskapet sitt på en måte folk forstår. Jeg tror heller ikke det er mange av rådene hennes som er direkte skadelige for den jevne hund og hundeeier, så jeg liker henne, jeg. Selv om noen hunder helt sikkert takler fint å hente både pinner og baller i ny og ne, så er det ikke noen forutsetning for å leve et fullverdig hundeliv.

  • Like 2
Skrevet
Man kan sikkert være uenig i en del ting Turid Rugaas sier, men hun er en god pedagog, og hun formidler budskapet sitt på en måte folk forstår. Jeg tror heller ikke det er mange av rådene hennes som er direkte skadelige for den jevne hund og hundeeier, så jeg liker henne, jeg. Selv om noen hunder helt sikkert takler fint å hente både pinner og baller i ny og ne, så er det ikke noen forutsetning for å leve et fullverdig hundeliv.

Pinner og baller er ikke nødvendig og jeg er enig i at der tom kan være et greit tips for mange å la det være, men det å ikle gå tur kan jo både være skadelig fysisk og skape problemer i hundeholdet med en understimulert hund.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke fulgt med på Rugaas på noen år, så skal ikke uttale meg om henne. Men jeg har i grunnen et litt annet syn på endel atferds"spesialister" (setter i hermetegn for det er mange av dem som skryter på seg mer enn godt er) tydeligvis. For jeg sitter med intrykk av at ikke ting nødvendigvis problematiserers, men derimot at mange mener at ALT kan fikses - Alt er greit, "man må bare trene". Med unskyldningen at "jammen det er jo naturlig atferd". "åja, den biter? da må du trene sånn og sånn" "åh den stresser, river ned huset, biter deg til blods - bare å trene mer". At det er svært sjelden jeg hører om hunder som avlives etter anbefaling fra atferdspesialist (Noen hederlige unntak, de har jeg stor respekt for).

  • Like 5
Guest Gråtass
Skrevet

Som adferdskonsulent kjenner jeg meg ikke igjen i de beskrivelsene som gis her, men mulig jeg er både blåøyd og naiv..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Som adferdskonsulent kjenner jeg meg ikke igjen i de beskrivelsene som gis her, men mulig jeg er både blåøyd og naiv..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Tror vel neppe hun dro alle over en kam ;) Viste forresten ikke at du hadde den utdannelsen :)

Guest Gråtass
Skrevet

 

Tror vel neppe hun dro alle over en kam ;) Viste forresten ikke at du hadde den utdannelsen :)

Det finnes ingen beskyttet tittel som heter adferds konsulent. Enhver kan kalle seg det.

Jeg vet ikke hvem du sikter til i innlegget ditt drar alle over en kam?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Det finnes ingen beskyttet tittel som heter adferds konsulent. Enhver kan kalle seg det.

Jeg vet ikke hvem du sikter til i innlegget ditt drar alle over en kam?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Nei siktet bare til måten du reagerte på, det kunne virke som om du følte det litt urettferdig med de siste du skrev i setningen din :) Ittno annet som vanlig :P

Guest Gråtass
Skrevet

Adferdskonsunlent? Jeg trodde du var hundeinstruktør og gårdbruker (og snart sykepleier) jeg. :icon_redface:

Kjært barn har mange roller..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg har hatt en problemhund med kraftig fryktagressjon mot mennesker, og etter 8 år med en sånn hund så hadde noe endret seg i meg. Da jeg fikk ny hund så måtte jeg jobbe med meg selv, og det tok mange uker før jeg hadde klart å senke skuldrene med min nye valp. Nå er valpen blitt unghund, men jeg jeg kan fremdeles få hjertebank og begynne en intens planlegging når det ringer på døra. Noen dager forbereder jeg meg på et utfall når vi passerer rare folk på veien, mens unghunden bare spaserer lykkelig forbi.

Jeg synes ikke det er rart at noen som jobber med problemhunder er veldig oppmerksomme på potensielt problematisk adferd. Ingen hunder er så veltilpasset at det ikke finnes en eneste "feil," akkurat som oss mennesker. Så hvis man leter etter adferd som kan utvikle seg til å bli et problem, så finner man det. Uansett hvor mentalt sterk og trygg hunden er. Heldigvis går det stortsett bra med hundene våre, men for en som jobber med de tilfellene hvor det ikke går bra, så er det naturlig at de har "føre var" innprentet langt inn i sjelen, da de har sett hvor galt det kan gå.

  • Like 4
  • 4 weeks later...
Skrevet

Nå virker det som om noen tror jeg svartmaler atferdskonsulenter, og det mener jeg ikke å gjøre. Folk som f.eks TR er også veldig dyktige på sitt felt, selv om jeg ikke er enig i alt de sier og gjør. Poenget var bare at jeg føler enkelte krisemaksimerer veldig til tider. Det er vel og bra å være føre var, men når man mener naturlig atferd fort kan bli alvorlig problematferd om man ikke setter inn drastiske tiltak med en gang, så blir det litt mye av det gode for min del. Og jeg sier ikke alle som jobber med atferdsproblemer hos hund er sånn. Men det er den oppfatningen jeg har fått.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Guest Bølla
Skrevet

Rugaas er slettes ikke helt ute når det gjelder dyrekommunikasjon, hun var en av de første til å bemerke hvordan dempede signaler virkelig fungerer. Mye annet.... vel; jeg velger å kalle det personlighet og egen tro.

Vi har alle forskjellige forutsetninger, forskjellige hunder, forskjellige erfaringer. Jeg har sett "proffe" hundefolk som har bikkjer jeg personlig stusser på at får gå rundt på gaten, og jeg har også opplevd instruktører påstå at hunder som varsler om ukjente "farer" er farlige dyr. Ei fra Oslo hundeskole klarte faktisk prestere å si at jeg måtte kastrere min da 7 mnd gamle labbe fordi han fløy over hodet på en tispe (i lek/forsøk på jokk) - han hadde visstnok anlegg for å bli fryktelig aggressiv og dominant. I hundeverdenen skal man høre så mangt :-)

For enkelte handler også dette om å overleve; at man kommer med praktiske og reelle råd til kunder og kursdeltakere viser at du er aktiv som formidler og du kommer med direkte råd/løsninger. Det kan på langt sikt lønne seg mer enn å bare si at bikkja di er en helt vanlig, litt slitsom hund.

Skrevet

Jeg skal ikke si så mye om TR, selv om jeg kjenner godt til henne.

Vi derimot fortelle om min naboschæfer. Han er 6 år, gråschæfer, og har aldri vært på kurs eller trening. Bor hos folk som tar han med på alt, så han er godt sosialisert, men de har liksom ikke trent han på noe. Han er bare blitt grei og velfungerende, omtrent av seg selv. Han er også med dem på jobb, og der går han løs hele dagen (entreprenørfirma), går sjelden tur utenom det.

Han er stødig og grei, treffer du han løs på en av hans egne småturer (det hender han stikker av fra jobb og går hjem), er han ikke interessert i kontakt. Kommer du inn på eiendommen når han står i bånd hjemme, bjeffer han, men er absolutt vennlig. Det er ingen som blir redde og snur av den grunn. Og han bjeffer hver eneste gang han kommer ut av huset. Han er bare sånn. Må sjekke folk og omgivelser hjemme med bjeffing. Det er absolutt ingen problematferd på den hunden, men han bjeffer altså litt på folk.

Det er ofte litt lyd i schæferen, sånn er de bare. Så ikke tenk problemer for at din bjeffer litt på folk. Ja, det er sikkert plagsomt for deg, men det er ikke sikkert hun mener så mye med det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...