Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som jobber med adferdsproblemer - urealistisk syn på "normale" hunder?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Det er en ting jeg har tenkt en del på, og det er at folk som jobber mye med problematferd på hund, typisk atferdsterapauter osv. Kan det være sånn at de kanskje har et litt feil syn på hvordan en normal hund faktisk fungerer?

Jeg føler ofte at instruktører eller atferdsterapauter/eksperter whatever har jobbet så mye med problemhunder at de glemmer litt hvordan en normalt skrudd sammen hund faktisk oppfører seg og takler?

Ta f.eks Turid Rugaas, hun er jo veldig flink på problematferd hos hund og kan mye om stress osv. Likevel anbefaler hun at hunder generelt ikke trenger mer enn en halvtime-time med tur og aktivisering til dagen, null ballkast eller pinnekast osv fordi dette kan gi en stressa hund. Det er jo så klart forskjell på å kaste ball med en hund 30 minutter hver dag, og det er aktiviseringen den får, det kan jeg være enig i at vil kunne skape en stressa hund. Men normale hunder tåler fint både pinne -og ballkast om man bruker sunn fornuft?

Jeg har opplevd at slike personer, som har lang erfaring med problemhundtrening også kan krisemaksimere atferden hos hunder. F.eks. så har jeg fått vite at siden min unghund(schäfer) har hatt tendenser til å bjeffe litt på folk i forskjellige situasjoner, så er hun meget usikker på folk, og det bør derfor settes i gang veldige tiltak for at dette ikke skal befeste seg hos henne, for den atferden de har sett på henne, den mener de fort kan utvikle seg og hun kan bli en farlig hund. Jeg mener ikke hun er generelt usikker på folk, men hun ER en vokterhund og som unghund når hun skal finne seg selv, gjerne kroppen full av hormoner, så vil det være naturlig at hun tester litt. Schäfer er også en rase som gjerne bjeffer en gang for mye enn for lite, uten at det trenger å ligge så fryktelig mye i det og dette har vært svært enkelt å trene bort på min hund. Nå som hun begynner å bli voksen, så har det meste av slik atferd forsvunnet litt av seg selv ettersom hun har blitt tryggere på seg selv.

Jeg føler til tider at det som JEG anser som normal hundeatferd, liksom skal problematiseres og krisemaksimeres slik at eiere gjerne da tror de har en potensiell problemhund, men så er dette noe som med enkel trening og i noen tilfeller uten trening, faktisk går over av seg selv når hunden blir voksen.

Jeg har også opplevd eiere som har vært SÅ redde for å lage en stressa hund at den ikke har fått være hund, fordi alt skal sees på som potensiell problematferd.

Det ER normalt at ikke alle hunder elsker alle fremmede hunder, du har ikke nødvendigvis en hund som er utrygg rundt andre hunder for det om. Vi mennesker går ikke overens med alt og alle vi heller. Det ER ikke unormalt at en hund blir glad for besøk og kanskje er litt "all over the place" en stund før den finner roen. osv.

Er det bare meg som føler det sånn, eller har flere tenkt samme tanken?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ofte den tanken.. Ikke bare de som har lang erfaring med å jobbe med problematferd hos hund, men generelt. I dagens samfunn er det VELDIG lett til at ALT krisemaksimeres. Vi har høyere terskler for alt og vi liker ofte å fundere og tenke på HVORFOR ting skjer/er som de er. Jeg synes at vi idag ofte glemmer at hund er hund, og noen ganger så enkelt som kun det. De gjør ting, rare ting. De er dyr. De tenker ikke før de handler. De er tross alt bygd sammen på en HELT annen måte enn oss. Men det ligger jo i menneskets natur å prøve å forstå - og der tror jeg man ofte tillegger synspunkter/meninger og forklaringer på ting som egentlig ikke er noen big deal. Som egentlig ikke er feil, men som vi vrir på til å passe det VI TROR er årsaken til en atferd.

Selvfølgelig er det jo mye problematferd ute og går, men jeg synes noen ganger at man krisemaksimerer på filleting som ikke er noen big deal...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

:yes::yes: Tenker det siste, jeg :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Jeg undres litt på trådstarters motiv for å starte denne tråden. Mistillit til Rugaas spesielt eller til atferdsfolk i sin alminnelighet? Om overdreven bjeffing mot folk er relatert til schäferhunder generelt eller om det er tegn på usikkerhet hos denne hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Sprettballen her, for meg som en enkel dame fra vestkanten kan det bli litt vel mye overtolkning av all atferd. Klart man lurer på hvorfor, men jeg orker ikke å gå til de helt store tiltakene for å få løst problemet og jeg skjønner ikke alltid at folk gjør det heller. For meg blir den atferden de betaler mange penger på å bli kvitt, en helt naturlig atferd for den hunden og rasen. F.eks bjeffingen til Sprettballen som har en schæfer unghund som bjeffer mot folk, jeg tipper disse folkene er litt rare i utformingen :P Type paraply, hettegenser, lut i fremtoningen, mørkhudet, for ikke snakke om rengponcho med hette!! For meg er det helt helt naturlig at en unghund fjaser med det, og enda mer naturlig at denne hunden gjør det siden hun er schæfer, det er liksom ikke det helt store sjokket at hun vil leke vaktmester, de aller fleste schæfere har slike perioder. At hun ikke bør få lov å være vaktmester er en annen sak, men trenger ikke å betale noen for å hjelpe henne med å bli kvitt det.

Atferds-folka tjener bare til sitt livsopphold, og de tjener penger fordi det er etterspørsel :P De aller fleste kan nok en god del, mens andre har litt ymse erfaring og tilnærming, slik er det overalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt trist å lese at man har så lite respekt for noen som tross alt har bidratt med såpass mye når det kommer til "folk flests" forståelse for hund.

Jada, mye rister jeg på hodet av, det betyr ikke at dama har feil i alt hun sier liksom.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en yrkesskade som hos så mange andre? Når de har sett hva stress og en del atferder kan føre til, så blir de litt føre var. Mange som jobber med HMS i min bransje er kanskje ekstra obs på slikt hjemme, har brannøvelser med barna osv. Jeg vet en som er kjørelærer for oljebransjen (som er mer enn gjennomsnittelig opptatt av sikkerhet) og han nekter og i det hele tatt sette seg i en "Buddy" pga manglende sikkerhet.

Det er en vanskelig balansegang og vite hvilke atferder man skal ta på alvor og hvilke man ikke trenger og bry seg så mye med. Også er det kanskje også individuelt hos de ulike hundene hva som går over av seg selv og hva som evt. utvikler seg til et større problem. Har man da sett en del stygge ting hos problemhunder, så har jeg forståelse for at man blir litt føre var egentlig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan sikkert være uenig i en del ting Turid Rugaas sier, men hun er en god pedagog, og hun formidler budskapet sitt på en måte folk forstår. Jeg tror heller ikke det er mange av rådene hennes som er direkte skadelige for den jevne hund og hundeeier, så jeg liker henne, jeg. Selv om noen hunder helt sikkert takler fint å hente både pinner og baller i ny og ne, så er det ikke noen forutsetning for å leve et fullverdig hundeliv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan sikkert være uenig i en del ting Turid Rugaas sier, men hun er en god pedagog, og hun formidler budskapet sitt på en måte folk forstår. Jeg tror heller ikke det er mange av rådene hennes som er direkte skadelige for den jevne hund og hundeeier, så jeg liker henne, jeg. Selv om noen hunder helt sikkert takler fint å hente både pinner og baller i ny og ne, så er det ikke noen forutsetning for å leve et fullverdig hundeliv.

Pinner og baller er ikke nødvendig og jeg er enig i at der tom kan være et greit tips for mange å la det være, men det å ikle gå tur kan jo både være skadelig fysisk og skape problemer i hundeholdet med en understimulert hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke fulgt med på Rugaas på noen år, så skal ikke uttale meg om henne. Men jeg har i grunnen et litt annet syn på endel atferds"spesialister" (setter i hermetegn for det er mange av dem som skryter på seg mer enn godt er) tydeligvis. For jeg sitter med intrykk av at ikke ting nødvendigvis problematiserers, men derimot at mange mener at ALT kan fikses - Alt er greit, "man må bare trene". Med unskyldningen at "jammen det er jo naturlig atferd". "åja, den biter? da må du trene sånn og sånn" "åh den stresser, river ned huset, biter deg til blods - bare å trene mer". At det er svært sjelden jeg hører om hunder som avlives etter anbefaling fra atferdspesialist (Noen hederlige unntak, de har jeg stor respekt for).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som adferdskonsulent kjenner jeg meg ikke igjen i de beskrivelsene som gis her, men mulig jeg er både blåøyd og naiv..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som adferdskonsulent kjenner jeg meg ikke igjen i de beskrivelsene som gis her, men mulig jeg er både blåøyd og naiv..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Tror vel neppe hun dro alle over en kam ;) Viste forresten ikke at du hadde den utdannelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Tror vel neppe hun dro alle over en kam ;) Viste forresten ikke at du hadde den utdannelsen :)

Det finnes ingen beskyttet tittel som heter adferds konsulent. Enhver kan kalle seg det.

Jeg vet ikke hvem du sikter til i innlegget ditt drar alle over en kam?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen beskyttet tittel som heter adferds konsulent. Enhver kan kalle seg det.

Jeg vet ikke hvem du sikter til i innlegget ditt drar alle over en kam?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Nei siktet bare til måten du reagerte på, det kunne virke som om du følte det litt urettferdig med de siste du skrev i setningen din :) Ittno annet som vanlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Adferdskonsunlent? Jeg trodde du var hundeinstruktør og gårdbruker (og snart sykepleier) jeg. :icon_redface:

Kjært barn har mange roller..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en problemhund med kraftig fryktagressjon mot mennesker, og etter 8 år med en sånn hund så hadde noe endret seg i meg. Da jeg fikk ny hund så måtte jeg jobbe med meg selv, og det tok mange uker før jeg hadde klart å senke skuldrene med min nye valp. Nå er valpen blitt unghund, men jeg jeg kan fremdeles få hjertebank og begynne en intens planlegging når det ringer på døra. Noen dager forbereder jeg meg på et utfall når vi passerer rare folk på veien, mens unghunden bare spaserer lykkelig forbi.

Jeg synes ikke det er rart at noen som jobber med problemhunder er veldig oppmerksomme på potensielt problematisk adferd. Ingen hunder er så veltilpasset at det ikke finnes en eneste "feil," akkurat som oss mennesker. Så hvis man leter etter adferd som kan utvikle seg til å bli et problem, så finner man det. Uansett hvor mentalt sterk og trygg hunden er. Heldigvis går det stortsett bra med hundene våre, men for en som jobber med de tilfellene hvor det ikke går bra, så er det naturlig at de har "føre var" innprentet langt inn i sjelen, da de har sett hvor galt det kan gå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå virker det som om noen tror jeg svartmaler atferdskonsulenter, og det mener jeg ikke å gjøre. Folk som f.eks TR er også veldig dyktige på sitt felt, selv om jeg ikke er enig i alt de sier og gjør. Poenget var bare at jeg føler enkelte krisemaksimerer veldig til tider. Det er vel og bra å være føre var, men når man mener naturlig atferd fort kan bli alvorlig problematferd om man ikke setter inn drastiske tiltak med en gang, så blir det litt mye av det gode for min del. Og jeg sier ikke alle som jobber med atferdsproblemer hos hund er sånn. Men det er den oppfatningen jeg har fått.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Rugaas er slettes ikke helt ute når det gjelder dyrekommunikasjon, hun var en av de første til å bemerke hvordan dempede signaler virkelig fungerer. Mye annet.... vel; jeg velger å kalle det personlighet og egen tro.

Vi har alle forskjellige forutsetninger, forskjellige hunder, forskjellige erfaringer. Jeg har sett "proffe" hundefolk som har bikkjer jeg personlig stusser på at får gå rundt på gaten, og jeg har også opplevd instruktører påstå at hunder som varsler om ukjente "farer" er farlige dyr. Ei fra Oslo hundeskole klarte faktisk prestere å si at jeg måtte kastrere min da 7 mnd gamle labbe fordi han fløy over hodet på en tispe (i lek/forsøk på jokk) - han hadde visstnok anlegg for å bli fryktelig aggressiv og dominant. I hundeverdenen skal man høre så mangt :-)

For enkelte handler også dette om å overleve; at man kommer med praktiske og reelle råd til kunder og kursdeltakere viser at du er aktiv som formidler og du kommer med direkte råd/løsninger. Det kan på langt sikt lønne seg mer enn å bare si at bikkja di er en helt vanlig, litt slitsom hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si så mye om TR, selv om jeg kjenner godt til henne.

Vi derimot fortelle om min naboschæfer. Han er 6 år, gråschæfer, og har aldri vært på kurs eller trening. Bor hos folk som tar han med på alt, så han er godt sosialisert, men de har liksom ikke trent han på noe. Han er bare blitt grei og velfungerende, omtrent av seg selv. Han er også med dem på jobb, og der går han løs hele dagen (entreprenørfirma), går sjelden tur utenom det.

Han er stødig og grei, treffer du han løs på en av hans egne småturer (det hender han stikker av fra jobb og går hjem), er han ikke interessert i kontakt. Kommer du inn på eiendommen når han står i bånd hjemme, bjeffer han, men er absolutt vennlig. Det er ingen som blir redde og snur av den grunn. Og han bjeffer hver eneste gang han kommer ut av huset. Han er bare sånn. Må sjekke folk og omgivelser hjemme med bjeffing. Det er absolutt ingen problematferd på den hunden, men han bjeffer altså litt på folk.

Det er ofte litt lyd i schæferen, sånn er de bare. Så ikke tenk problemer for at din bjeffer litt på folk. Ja, det er sikkert plagsomt for deg, men det er ikke sikkert hun mener så mye med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...