Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som jobber med adferdsproblemer - urealistisk syn på "normale" hunder?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Det er en ting jeg har tenkt en del på, og det er at folk som jobber mye med problematferd på hund, typisk atferdsterapauter osv. Kan det være sånn at de kanskje har et litt feil syn på hvordan en normal hund faktisk fungerer?

Jeg føler ofte at instruktører eller atferdsterapauter/eksperter whatever har jobbet så mye med problemhunder at de glemmer litt hvordan en normalt skrudd sammen hund faktisk oppfører seg og takler?

Ta f.eks Turid Rugaas, hun er jo veldig flink på problematferd hos hund og kan mye om stress osv. Likevel anbefaler hun at hunder generelt ikke trenger mer enn en halvtime-time med tur og aktivisering til dagen, null ballkast eller pinnekast osv fordi dette kan gi en stressa hund. Det er jo så klart forskjell på å kaste ball med en hund 30 minutter hver dag, og det er aktiviseringen den får, det kan jeg være enig i at vil kunne skape en stressa hund. Men normale hunder tåler fint både pinne -og ballkast om man bruker sunn fornuft?

Jeg har opplevd at slike personer, som har lang erfaring med problemhundtrening også kan krisemaksimere atferden hos hunder. F.eks. så har jeg fått vite at siden min unghund(schäfer) har hatt tendenser til å bjeffe litt på folk i forskjellige situasjoner, så er hun meget usikker på folk, og det bør derfor settes i gang veldige tiltak for at dette ikke skal befeste seg hos henne, for den atferden de har sett på henne, den mener de fort kan utvikle seg og hun kan bli en farlig hund. Jeg mener ikke hun er generelt usikker på folk, men hun ER en vokterhund og som unghund når hun skal finne seg selv, gjerne kroppen full av hormoner, så vil det være naturlig at hun tester litt. Schäfer er også en rase som gjerne bjeffer en gang for mye enn for lite, uten at det trenger å ligge så fryktelig mye i det og dette har vært svært enkelt å trene bort på min hund. Nå som hun begynner å bli voksen, så har det meste av slik atferd forsvunnet litt av seg selv ettersom hun har blitt tryggere på seg selv.

Jeg føler til tider at det som JEG anser som normal hundeatferd, liksom skal problematiseres og krisemaksimeres slik at eiere gjerne da tror de har en potensiell problemhund, men så er dette noe som med enkel trening og i noen tilfeller uten trening, faktisk går over av seg selv når hunden blir voksen.

Jeg har også opplevd eiere som har vært SÅ redde for å lage en stressa hund at den ikke har fått være hund, fordi alt skal sees på som potensiell problematferd.

Det ER normalt at ikke alle hunder elsker alle fremmede hunder, du har ikke nødvendigvis en hund som er utrygg rundt andre hunder for det om. Vi mennesker går ikke overens med alt og alle vi heller. Det ER ikke unormalt at en hund blir glad for besøk og kanskje er litt "all over the place" en stund før den finner roen. osv.

Er det bare meg som føler det sånn, eller har flere tenkt samme tanken?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ofte den tanken.. Ikke bare de som har lang erfaring med å jobbe med problematferd hos hund, men generelt. I dagens samfunn er det VELDIG lett til at ALT krisemaksimeres. Vi har høyere terskler for alt og vi liker ofte å fundere og tenke på HVORFOR ting skjer/er som de er. Jeg synes at vi idag ofte glemmer at hund er hund, og noen ganger så enkelt som kun det. De gjør ting, rare ting. De er dyr. De tenker ikke før de handler. De er tross alt bygd sammen på en HELT annen måte enn oss. Men det ligger jo i menneskets natur å prøve å forstå - og der tror jeg man ofte tillegger synspunkter/meninger og forklaringer på ting som egentlig ikke er noen big deal. Som egentlig ikke er feil, men som vi vrir på til å passe det VI TROR er årsaken til en atferd.

Selvfølgelig er det jo mye problematferd ute og går, men jeg synes noen ganger at man krisemaksimerer på filleting som ikke er noen big deal...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

:yes::yes: Tenker det siste, jeg :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tja, har hun egentlig så mye peiling? Jeg har pr dags dato ikke hørt mye fra den kanten jeg er enig i eller synes høres fornuftig eller bra ut.. så er det fordi hun jobber med problemhunder eller er det fordi hun generellt har et litt skrudd syn på hunder?

Jeg undres litt på trådstarters motiv for å starte denne tråden. Mistillit til Rugaas spesielt eller til atferdsfolk i sin alminnelighet? Om overdreven bjeffing mot folk er relatert til schäferhunder generelt eller om det er tegn på usikkerhet hos denne hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Sprettballen her, for meg som en enkel dame fra vestkanten kan det bli litt vel mye overtolkning av all atferd. Klart man lurer på hvorfor, men jeg orker ikke å gå til de helt store tiltakene for å få løst problemet og jeg skjønner ikke alltid at folk gjør det heller. For meg blir den atferden de betaler mange penger på å bli kvitt, en helt naturlig atferd for den hunden og rasen. F.eks bjeffingen til Sprettballen som har en schæfer unghund som bjeffer mot folk, jeg tipper disse folkene er litt rare i utformingen :P Type paraply, hettegenser, lut i fremtoningen, mørkhudet, for ikke snakke om rengponcho med hette!! For meg er det helt helt naturlig at en unghund fjaser med det, og enda mer naturlig at denne hunden gjør det siden hun er schæfer, det er liksom ikke det helt store sjokket at hun vil leke vaktmester, de aller fleste schæfere har slike perioder. At hun ikke bør få lov å være vaktmester er en annen sak, men trenger ikke å betale noen for å hjelpe henne med å bli kvitt det.

Atferds-folka tjener bare til sitt livsopphold, og de tjener penger fordi det er etterspørsel :P De aller fleste kan nok en god del, mens andre har litt ymse erfaring og tilnærming, slik er det overalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt trist å lese at man har så lite respekt for noen som tross alt har bidratt med såpass mye når det kommer til "folk flests" forståelse for hund.

Jada, mye rister jeg på hodet av, det betyr ikke at dama har feil i alt hun sier liksom.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje en yrkesskade som hos så mange andre? Når de har sett hva stress og en del atferder kan føre til, så blir de litt føre var. Mange som jobber med HMS i min bransje er kanskje ekstra obs på slikt hjemme, har brannøvelser med barna osv. Jeg vet en som er kjørelærer for oljebransjen (som er mer enn gjennomsnittelig opptatt av sikkerhet) og han nekter og i det hele tatt sette seg i en "Buddy" pga manglende sikkerhet.

Det er en vanskelig balansegang og vite hvilke atferder man skal ta på alvor og hvilke man ikke trenger og bry seg så mye med. Også er det kanskje også individuelt hos de ulike hundene hva som går over av seg selv og hva som evt. utvikler seg til et større problem. Har man da sett en del stygge ting hos problemhunder, så har jeg forståelse for at man blir litt føre var egentlig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan sikkert være uenig i en del ting Turid Rugaas sier, men hun er en god pedagog, og hun formidler budskapet sitt på en måte folk forstår. Jeg tror heller ikke det er mange av rådene hennes som er direkte skadelige for den jevne hund og hundeeier, så jeg liker henne, jeg. Selv om noen hunder helt sikkert takler fint å hente både pinner og baller i ny og ne, så er det ikke noen forutsetning for å leve et fullverdig hundeliv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan sikkert være uenig i en del ting Turid Rugaas sier, men hun er en god pedagog, og hun formidler budskapet sitt på en måte folk forstår. Jeg tror heller ikke det er mange av rådene hennes som er direkte skadelige for den jevne hund og hundeeier, så jeg liker henne, jeg. Selv om noen hunder helt sikkert takler fint å hente både pinner og baller i ny og ne, så er det ikke noen forutsetning for å leve et fullverdig hundeliv.

Pinner og baller er ikke nødvendig og jeg er enig i at der tom kan være et greit tips for mange å la det være, men det å ikle gå tur kan jo både være skadelig fysisk og skape problemer i hundeholdet med en understimulert hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke fulgt med på Rugaas på noen år, så skal ikke uttale meg om henne. Men jeg har i grunnen et litt annet syn på endel atferds"spesialister" (setter i hermetegn for det er mange av dem som skryter på seg mer enn godt er) tydeligvis. For jeg sitter med intrykk av at ikke ting nødvendigvis problematiserers, men derimot at mange mener at ALT kan fikses - Alt er greit, "man må bare trene". Med unskyldningen at "jammen det er jo naturlig atferd". "åja, den biter? da må du trene sånn og sånn" "åh den stresser, river ned huset, biter deg til blods - bare å trene mer". At det er svært sjelden jeg hører om hunder som avlives etter anbefaling fra atferdspesialist (Noen hederlige unntak, de har jeg stor respekt for).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som adferdskonsulent kjenner jeg meg ikke igjen i de beskrivelsene som gis her, men mulig jeg er både blåøyd og naiv..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som adferdskonsulent kjenner jeg meg ikke igjen i de beskrivelsene som gis her, men mulig jeg er både blåøyd og naiv..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Tror vel neppe hun dro alle over en kam ;) Viste forresten ikke at du hadde den utdannelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Tror vel neppe hun dro alle over en kam ;) Viste forresten ikke at du hadde den utdannelsen :)

Det finnes ingen beskyttet tittel som heter adferds konsulent. Enhver kan kalle seg det.

Jeg vet ikke hvem du sikter til i innlegget ditt drar alle over en kam?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen beskyttet tittel som heter adferds konsulent. Enhver kan kalle seg det.

Jeg vet ikke hvem du sikter til i innlegget ditt drar alle over en kam?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Nei siktet bare til måten du reagerte på, det kunne virke som om du følte det litt urettferdig med de siste du skrev i setningen din :) Ittno annet som vanlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Adferdskonsunlent? Jeg trodde du var hundeinstruktør og gårdbruker (og snart sykepleier) jeg. :icon_redface:

Kjært barn har mange roller..

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en problemhund med kraftig fryktagressjon mot mennesker, og etter 8 år med en sånn hund så hadde noe endret seg i meg. Da jeg fikk ny hund så måtte jeg jobbe med meg selv, og det tok mange uker før jeg hadde klart å senke skuldrene med min nye valp. Nå er valpen blitt unghund, men jeg jeg kan fremdeles få hjertebank og begynne en intens planlegging når det ringer på døra. Noen dager forbereder jeg meg på et utfall når vi passerer rare folk på veien, mens unghunden bare spaserer lykkelig forbi.

Jeg synes ikke det er rart at noen som jobber med problemhunder er veldig oppmerksomme på potensielt problematisk adferd. Ingen hunder er så veltilpasset at det ikke finnes en eneste "feil," akkurat som oss mennesker. Så hvis man leter etter adferd som kan utvikle seg til å bli et problem, så finner man det. Uansett hvor mentalt sterk og trygg hunden er. Heldigvis går det stortsett bra med hundene våre, men for en som jobber med de tilfellene hvor det ikke går bra, så er det naturlig at de har "føre var" innprentet langt inn i sjelen, da de har sett hvor galt det kan gå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå virker det som om noen tror jeg svartmaler atferdskonsulenter, og det mener jeg ikke å gjøre. Folk som f.eks TR er også veldig dyktige på sitt felt, selv om jeg ikke er enig i alt de sier og gjør. Poenget var bare at jeg føler enkelte krisemaksimerer veldig til tider. Det er vel og bra å være føre var, men når man mener naturlig atferd fort kan bli alvorlig problematferd om man ikke setter inn drastiske tiltak med en gang, så blir det litt mye av det gode for min del. Og jeg sier ikke alle som jobber med atferdsproblemer hos hund er sånn. Men det er den oppfatningen jeg har fått.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Rugaas er slettes ikke helt ute når det gjelder dyrekommunikasjon, hun var en av de første til å bemerke hvordan dempede signaler virkelig fungerer. Mye annet.... vel; jeg velger å kalle det personlighet og egen tro.

Vi har alle forskjellige forutsetninger, forskjellige hunder, forskjellige erfaringer. Jeg har sett "proffe" hundefolk som har bikkjer jeg personlig stusser på at får gå rundt på gaten, og jeg har også opplevd instruktører påstå at hunder som varsler om ukjente "farer" er farlige dyr. Ei fra Oslo hundeskole klarte faktisk prestere å si at jeg måtte kastrere min da 7 mnd gamle labbe fordi han fløy over hodet på en tispe (i lek/forsøk på jokk) - han hadde visstnok anlegg for å bli fryktelig aggressiv og dominant. I hundeverdenen skal man høre så mangt :-)

For enkelte handler også dette om å overleve; at man kommer med praktiske og reelle råd til kunder og kursdeltakere viser at du er aktiv som formidler og du kommer med direkte råd/løsninger. Det kan på langt sikt lønne seg mer enn å bare si at bikkja di er en helt vanlig, litt slitsom hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si så mye om TR, selv om jeg kjenner godt til henne.

Vi derimot fortelle om min naboschæfer. Han er 6 år, gråschæfer, og har aldri vært på kurs eller trening. Bor hos folk som tar han med på alt, så han er godt sosialisert, men de har liksom ikke trent han på noe. Han er bare blitt grei og velfungerende, omtrent av seg selv. Han er også med dem på jobb, og der går han løs hele dagen (entreprenørfirma), går sjelden tur utenom det.

Han er stødig og grei, treffer du han løs på en av hans egne småturer (det hender han stikker av fra jobb og går hjem), er han ikke interessert i kontakt. Kommer du inn på eiendommen når han står i bånd hjemme, bjeffer han, men er absolutt vennlig. Det er ingen som blir redde og snur av den grunn. Og han bjeffer hver eneste gang han kommer ut av huset. Han er bare sånn. Må sjekke folk og omgivelser hjemme med bjeffing. Det er absolutt ingen problematferd på den hunden, men han bjeffer altså litt på folk.

Det er ofte litt lyd i schæferen, sånn er de bare. Så ikke tenk problemer for at din bjeffer litt på folk. Ja, det er sikkert plagsomt for deg, men det er ikke sikkert hun mener så mye med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...