Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har fått sydd la oss si type 10-15 sting etter bløtvevskirurgi på hund, og ikke fått antibiotikakur som forebyggende samtidig? Jeg trodde det var omtrent standard, spesielt når det er i et område som gjerne kan komme i kontakt med diverse skitt og mange forskjellige underlag dagen lang i tillegg. Hva er din erfaring?

Skrevet

Jeg har ikke fått med antibiotika til noen av mine hunder etter operasjoner eller katten sin kastrering. Antibiotika gis vel sjelden forebyggende på hund og katt?

Skrevet

Tispa mi hadde keisersnitt for et par måneder siden. Hun fikk ei antibiotikasprøyte på klinikken etter at veterinæren hadde sydd henne sammen, men ingen tabelettkur. Det har gått helt fint :)
Jeg syns i grunnen det er flott at de forsøker å være litt gnien med antibiotikabruken sin. Hadde det gått betennelse i såret ville hun selvsagt ha fått det da.

Skrevet

Jeg har fått antibiotika hver gang etter operasjon. Den ene gangen glemte de å gi antibiotika etter en kneoperasjon og det ble skikkelig betent dagen etterpå som satt veldig lenge i. Om det er tilfeldig vet jeg ikke. Men syns det er greit å forebygge uansett når det har vært litt større såråpninger.

Skrevet

Min tispe fikk antibiotika-kur med seg på resept fra veterinærklinikken, ja, etter en stor operasjon. Forebyggende ment, antar jeg. Ingen problemer, såret helet fint på få dager. Siden såret grodde så fort og fint, kuttet jeg antibiotikakuren etter noen få dager, var ikke nødvendig å fullføre. Normalt skal man jo alltid fullføre en slik kur, men når det ikke var noen infeksjon så..

Skrevet

Chicka fikk med da hun ble kasterert for 9år siden, jeg har litt små panikk for så store sår, så jeg ble litt roligere når jeg fikk med resepten ;)

Skrevet

Når man opererer uten at det er en infeksjon på gang hos dyret, SKAL miljøet være så sterilt at antibiotikakur vil være overflødig til et friskt dyr.

Skrevet

Min tispe fikk antibiotika-kur med seg på resept fra veterinærklinikken, ja, etter en stor operasjon. Forebyggende ment, antar jeg. Ingen problemer, såret helet fint på få dager. Siden såret grodde så fort og fint, kuttet jeg antibiotikakuren etter noen få dager, var ikke nødvendig å fullføre. Normalt skal man jo alltid fullføre en slik kur, men når det ikke var noen infeksjon så..

Fint at hunden din ikke fikk en infeksjon i dette tilfellet, men sånne vurderinger som det der er akkurat grunnen til at bakterier blir resistente.

Når man opererer uten at det er en infeksjon på gang hos dyret, SKAL miljøet være så sterilt at antibiotikakur vil være overflødig til et friskt dyr.

Det der er en sannhet med modifikasjoner. Vi har normalflora overalt, og for eksempel abdominalkirurgi spesielt er kilde til infeksjoner, uansett hvor forsiktig og nøye man er.

Skrevet

Hunkatten min fikk ikke antibiotika etter kastrering, men det gikk betennelse i det noen dager senere så måtte inn og få sprøyte med anitbiotika da.

Skrevet

Fikk med antibiotika når Asti hadde maveoperasjon

OT, hvordan går det?

Tesh fikk antibiotika etter mageoprasjon pluss kastrering. Jeg har også fått antibiotka etter oprasjon på meg selv.

Skrevet

Det der er en sannhet med modifikasjoner. Vi har normalflora overalt, og for eksempel abdominalkirurgi spesielt er kilde til infeksjoner, uansett hvor forsiktig og nøye man er.

Om vi snakker om et friskt dyr, så er det ikke så mye å moderere nei. Hvilket jeg satte som en forutsetning i mitt innlegg. Da vil naturlig nok inngrepene innsnevres en del siden disse, hos friske dyr, begrenser seg selv.

Skrevet

Om vi snakker om et friskt dyr, så er det ikke så mye å moderere nei. Hvilket jeg satte som en forutsetning i mitt innlegg. Da vil naturlig nok inngrepene innsnevres en del siden disse, hos friske dyr, begrenser seg selv.

Vi har millioner av bakterier rundt om i/på kroppen (det gjelder både deg, meg og hundene våre). Det betyr ikke at vi ikke er friske. Og det betyr heller ikke at at de ikke kan havne på feil plass og gjøre ugagn der, noe som lett skjer ved operasjon. Man har ikke nødvendigvis en infeksjon i utgangspunktet selv om man opererer i abdominalhulen, men kan lett få det.

Skrevet

Kan ikke huske at vi fikk antibiotika når vi kastrerte hverken hunder eller katter. Kunn fått det ved akutte sårskader mener jeg. (og infeksjoner og sånt selvagt) Forebyggende har jeg bare fått til meg ved hundebitt.

Skrevet

Når Emma ble alvorlig bitt av en stor hund fikk vi med antibiotika til henne for å forebygge infeksjoner siden veterinæren var redd det ville være stor sjanse for infeksjoner.. Hun fikk revet av huden på nakke og bakover skuldre og utover ryggen og huden ble sydd på igjen siden den enda hang fast. Det ble satt i to dren for å slippe ut væske under helingen, men drenene ble fjernet etter 3 dager..

Tror det er vanlig å gi om det er en viss infeksjonsfare, ellers er det vel ikke så lurt å gi antibiotika "i tilfelle rottefelle" siden de bygger opp motstand?

Skrevet

Vi har millioner av bakterier rundt om i/på kroppen (det gjelder både deg, meg og hundene våre). Det betyr ikke at vi ikke er friske. Og det betyr heller ikke at at de ikke kan havne på feil plass og gjøre ugagn der, noe som lett skjer ved operasjon. Man har ikke nødvendigvis en infeksjon i utgangspunktet selv om man opererer i abdominalhulen, men kan lett få det.

Jeg skrev ikke at det skal være 100 % sterilt. Det er jo umulig. Jeg skrev at det skal være så sterilt at antibiotikakur til friske dyr vil være overflødig.
Skrevet

Vi fikk med antibiotikakur da Meesha måtte amputere haletippen. Jeg tenkte ikke noe over det og regnet med det var vanlig (første gang jeg erfarte skade som krevde operasjon på dyr).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...