Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg også. Kan være alt fra neste dag til noen mnd. Fikk ny valp med krabbebaby både nr 1 og nr 2.

Hvordan gikk det, hvor gammel var babyen?

Hva gjorde du med valpebiting, og generell oppførsel? Eller en nysgjerrig baby som krabber, og ikke forstår nei-konseptet?

Skrevet

Hvordan gikk det, hvor gammel var babyen?

Hva gjorde du med valpebiting, og generell oppførsel? Eller en nysgjerrig baby som krabber, og ikke forstår nei-konseptet?

Første babyen var 6 mnd gammel når valpen som var 8 uker kom i hus. Gang nr to var baby 6 mnd gammel når valpene vi hadde ble født, og 7-8 mnd når de ble aktive.

Første gangen var veldig problemfrit... Hadde jeg ikke tid til å følge med på valp/baby hele tiden så skilte jeg dem, valpen på kjøkkenet (Vi hadde åpen kjøkken/stue løsning så vi hadde grønne kompostgrinder. Så valpen så oss men fikk fred. Det var TOTALT forbud mot å lugge/dra valpen i pelsen/plage valpen, samme om ungen skjønner nei eller ei, det var MITT ansvar å passe på at det ALDRI skjedde.

Tror jeg gjorde det samme på gang nr to, bare da var det mange mange flere små valper, men veldig mye kortere ladetid ;)

Egentlig så tenkte vi sliten valp = mindre hyss. Unge som blir aktivisert og ikke ræler rundt på egenhånd hjemme = mindre sjans for at det skjer noe med valpen. Jeg var med hele tiden, og vi var mye ute. Vi har vært KJEMPEstrenge på dette med at det skal aldri skje noe med valpene/hundene våre og barna i negativ forstand. Hundene skal tåle slikt, men de skal slippe å oppleve det.

Det var like uaktuelt å bruke babyen som tyggeleken som å bruke valpen som draleke :P Vi var konsekvente den veien også, og når det kom til generell oppførsel så var jo det noe vi lærte valpen. Brukte timeout oppi i grind, passet på at valpen ikke ble overstimulert og var flinke til å ha ro. Hundene mine har aldri fått lov til å leke inne, så det var ting vi uansett gjorde ute. Brukte masse av tid hver dag på sosialisering og miljøtrening ute, med baby og valp(er).

  • Like 1
Skrevet

Første babyen var 6 mnd gammel når valpen som var 8 uker kom i hus. Gang nr to var baby 6 mnd gammel når valpene vi hadde ble født, og 7-8 mnd når de ble aktive.

Første gangen var veldig problemfrit... Hadde jeg ikke tid til å følge med på valp/baby hele tiden så skilte jeg dem, valpen på kjøkkenet (Vi hadde åpen kjøkken/stue løsning så vi hadde grønne kompostgrinder. Så valpen så oss men fikk fred. Det var TOTALT forbud mot å lugge/dra valpen i pelsen/plage valpen, samme om ungen skjønner nei eller ei, det var MITT ansvar å passe på at det ALDRI skjedde.

Tror jeg gjorde det samme på gang nr to, bare da var det mange mange flere små valper, men veldig mye kortere ladetid ;)

Egentlig så tenkte vi sliten valp = mindre hyss. Unge som blir aktivisert og ikke ræler rundt på egenhånd hjemme = mindre sjans for at det skjer noe med valpen. Jeg var med hele tiden, og vi var mye ute. Vi har vært KJEMPEstrenge på dette med at det skal aldri skje noe med valpene/hundene våre og barna i negativ forstand. Hundene skal tåle slikt, men de skal slippe å oppleve det.

Det var like uaktuelt å bruke babyen som tyggeleken som å bruke valpen som draleke :P Vi var konsekvente den veien også, og når det kom til generell oppførsel så var jo det noe vi lærte valpen. Brukte timeout oppi i grind, passet på at valpen ikke ble overstimulert og var flinke til å ha ro. Hundene mine har aldri fått lov til å leke inne, så det var ting vi uansett gjorde ute. Brukte masse av tid hver dag på sosialisering og miljøtrening ute, med baby og valp(er).

Flott svar, og tusen takk! Ble det da mye tid alene på valpen inne, eller var dere stort sett ute hele dagen? Og beklager det litt teite spørsmålet, det er ikke sarkastisk ment: Er du et supermenneske, eller tenker du at dette er gjennomførbart for normale, hundevante personer, som er opptatt av både barn og hunders vel ..?

Skrevet

Flott svar, og tusen takk! Ble det da mye tid alene på valpen inne, eller var dere stort sett ute hele dagen? Og beklager det litt teite spørsmålet, det er ikke sarkastisk ment: Er du et supermenneske, eller tenker du at dette er gjennomførbart for normale, hundevante personer, som er opptatt av både barn og hunders vel ..?

Neida ingen supermenneske :lol:

Det er helt gjennomførbart for normale hundevante personer HVIS man er innstilt på at det er litt jobb over en kort periode :) Heldigvis så går den perioden over. Begge mine barn sov en god del, og da ble det tid jeg brukte på valpen alene (Men det igjen var også bare veldig korte perioder, for valper når de er som små sover en god del de også :P ) Vår vanskeligste oppgave ble alenehjemmetrening. Jeg har flere hunder, men er glad i å ha en "innføring" med hver hund til å klare seg helt alene for det, så det ble min mest tricky bit.

Men det var ingen walk in the park altså, jeg var ganske sliten innimellom, men var skikkelig verdt det! Hadde gjort det igjen lett (vel, jeg gjorde jo det- med et helt valpekull :P ) Og vi var ikke SÅ mye ute egentlig, men var ute i korte omganger med baby og hund i nærområde/hagen/lignende :) Jeg brukte også mye frosne kong med v&h, frossne margbein, tørrfor i tomflaske og sånt for å underholde valpen når det var babytid-husarbeid og lignende.

Skrevet

Scenario:

Du (hundevant person) mister hunden din, og har en baby på ca. et halvt år, som har begynt krabbingen. Når kjøper du valp igjen?

Begrunn gjerne svaret.

Når babyen vår var et halvt år ville vi ikke ha skaffet ny hund om vi hadde mistet hundene våre da. Vi hadde ikke noe overskudd igjen og var utslitt av søvnmangel. Dette er jo individuelt fra familie til familie. Antagelig ville vi først når babyen ble 1 år hatt overskudd til å tenke på det, og hvis vi hadde funnet noe bra hadde vel valpen kommet nå i disse tider når babyen er mellom 15 - 18 mndr engang. :)

Dette et tenkt scenario utifra vår situasjon. Syntes datteren vår begynner å skjønne mer av hva som er lov og ikke nå også. Når det er sagt så er jeg utrolig glad for at vi har hatt hundene hele veien, de har vært gull verd. Men mye lettere med voksne hunder enn med valp er min personlige mening. :)

Skrevet

Ja, det spørs veldig på hva slags situasjon man er i forhold til barnet. Som sagt, jeg hadde lett gjort det igjen hvis vi hadde fått en baby som våre to første barn og angrer ikke overhode :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Får gå i tenkeboksen. Men er i hvert fall langt mer oppløftende svar her enn andre steder jeg har sett. Der mente de type 3-5 år, og vurderte du noe før det, var du egoistisk og kom til å ende opp med ødelagt hund/bittskadebaby.

  • Like 1
Skrevet

Mi lille datter er veldig real.. Ikke at hun sover masse, men greit nok, men er veldig blid og fornøyd hele tiden. Hun er nå 4 mnd (nesten) og jeg henter hjem en valp om 6 uker. og jeg har to hunder ifra før..

Men det finnes ingen fasitsvar på dette..Det er veldig avhengig av hvordan man bor, hvordan babyn er, hvilken rase og hvilken type person man er.. Gjør det du føler er rett og vær ærlig me deg selv.

  • Like 1
Skrevet

Babyen min var nok "litt" mer krevende enn Lill sine, men mtp at man faktisk er i permisjon så ser jeg at det ville vært lettere da enn hvis jeg skulle vært alene med valp, barn og jobb.

Heldigvis har jeg en hundeglad sambo, hvis ikke hadde valp vært uaktuelt frem til kidden var 8-9 år. Minst.

Det er få perioder av livet man er hjemme 24/7, sånn sett er babyperioden gull å få valp på vil jeg tro.

Når hverdagen kommer og man er på et stramt tidsskjema krever ting fryktelig mye mer planlegging og overskudd.

Skrevet

Babyen min er 9 mnd, og vi hadde nok ikke kjøpt ny valp nå om vi mistet våre. Hvertfall ikke om valpen skulle være eneste hund, jeg syns det er 100 ganger lettere med valp om man har minst en hund fra før. Får veldig mye gratis. Men jeg ser ikke noe problem i det om man føler man har overskudd og ork til en valp, så kommer det jo an på rase og mål også.

Skrevet

Når som helst :P Hadde et par valper (kullsøsken) på litt over halvåret når jentungen kom til. Og beholdt en til da hun var ca. 7 mnd gammel. Mener å huske at det var helt supert å ha valper og barn samtidig. Masse tid til valpedyra, da :D (så det ble en del økning i hundeflokken de første åra etter ungen kom, ja....)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...