Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her som har to hunder av samme kjønn, begge av raser med samkjønnsaggresjon? Eller kjenner til noen som har det?

Hvordan har det eventuelt gått - har det gått greit, går det sånn noenlunde eller har en måttet gi fra seg en av hundene?

Hører stadig om både det ene og det andre - blod i taket, hunder som må leve atskilt vs. hunder som koser seg sammen, men som ikke nødvendigvis liker andre, fremmende hannhunder.... Begge deler er nok sant, men kunne tenke meg å høre om enda flere erfaringer.

Skrevet

Alle raser kan vel ha individer som er såkalt samkjønnsaggressive. Her i huset er Kardemommeloven rimelig strengt overholdt og tendenser til bitching har vel igrunnen blitt stoppet før det har blitt til noe. Nei, har ikke mye erfaring, kjenner jeg. Ikke ønsker jeg å få det heller. Men altså, hvorfor utfordre skjebnen, tenker jeg nå i mitt stille sinn, da.

Skrevet

Her vil jeg si at rase har mye og si. Noen raser er i hovedsak kun samkjønnsaggressive mot fremmede hunder, mens noen andre igjen har litt lettere for å bare generelt ikke tåle trynet på andre av samme kjønn, ikke engang de de bor med. Men med de aller fleste så går det bra når de bor sammen og det er et par år eller mer i aldersforskjell, så lenge man passer på at de ikke har noe å krangle om (feks rydder vekk leker/mat om en eller begge har ressursforsvar), at dere går inn å stopper provoserende oppførsel FØR det blir et problem osv.

Skrevet

De jeg trener med som har to hunder(boxere), har to hunder av samme kjønn! Boxern kan være samkjønnsaggressiv, men om de kjenner hverandre godt, så pleier det å gå helt fint!

Tror det kommer an på individer, hvordan man møtes, aldersforskjell, osv osv, fremfor rase (blant de rasene som kan reagere på samme kjønn).

Skrevet

Jeg har to tisper (mor og datter) også hadde vi en annen tispe før, har ikke vært noe problem. Men jeg tar det ikke for gitt at det alltid kommer til å være sånn.

Skrevet

Jeg introduserte en voksen groenendael hannhund til en eldre jack russel hanne.

Det gikk helt fint, siden jacken er av den fornuftige typen som ikke gidder krangle når han vet han er sjef og gronnisen var smart nok til å forstå at terrerien var sjef selv om han var mindre enn hodet hans...

Skrevet

Jeg og eksen min hadde to presahanner samtidig da vi bodde sammen. Vi var forberedt på at vi måtte holde de adskilt når de var voksene. Da vi fikk nr. to så var han andre litt over ett år. De gikk veldig bra sammen (overraskende bra), helt frem til han minste ble kjønnsmoden. Da så vi på han eldste at han fikk en helt annen holdning når den yngste var i nærheten. Så da valgte vi å skille dem, og alltid ha dem separat. (vi gikk turer sammen da, men hold en viss avstand så de ikke fikk komme bort til den andre.) Litt senere, noen mnd., pga missforståelse så slapp jeg yngstemann ut når eldstemann allerede var ute, og da barka de sammen med en gang.

Noen mnd etter det igjen, så hadde esken den yngste på gårdsplassen mens eldste var inngjerda i hagen. Da brøyt eldtemann seg ut av hagen for å fly på den andre :P Så... her gikk det som forventa igrunn. Men jeg tror det er lettere å få tisper til å gå sammen enn hannhunder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har rase(r ) som regnes som samkjønnsagressive, og det er aldri noe bråk eller problemer. Har nå to rottweilere, en schäfer og to whippet, alle hannhunder, de fungerer 100% sammen innad i flokken. De går også fint sammen med andre hunder, så lenge de andre ikke er aggresive og lager for mye bråk. Mye blir tolerert da også, men de svarer om det blir for mye.

Raser har helt sikkert betydning for aggresjon mot andre hunder, men hva slags erfaringer de får i oppveksten er viktigere. Jeg lar aldri hundene gjøre opp seg i mellom, og ingen av de jeg har nå har noensinne sloss eller vært i bråk, hverken innad eller med andre. Om det hadde vært "fri flyt" så hadde det helt sikkert oppstått situasjoner, men med litt styring fra min side, så er det ikke noe tema engang. De er avslappet og bekvemme med hverandre, uten at det blir spente situasjoner. Mat eller godbiter er ikke noe faktor som utløser bråk her, og de kan fint ligge i samme hundeseng og tygge på hvert sitt bein. Da er jeg nok mye mer oppmerksom på leker, for da er de mer oppspilte i utgangspunktet.

  • Like 1
Skrevet

Der jeg bodde før møtte jeg jevnlig en kar på tur som hadde 3 mastiffer av noe slag, 2 tisper og 1 hanne.

Tispene måtte holdes avskilt hele tiden, både hjemme og på tur. Når han var på jobb var tispene i bur i hvert sitt rom i huset.

Skrevet

Har solgt flere basenjier av samme kjønn til samme hjem, og også hatt det selv. Det går somoftest veldig fint. I de fleste tilfeller er de bestevenner (Iallefall om den ene eller begge er kommet inn i hjemmet som valp), men det hender selvsagt at det skjærer seg for noen.

Skrevet

Jeg kjenner veldig få som bare har en shiba, så fremt den ene hunden er voksen. Det vanligste er å ha flere av samme kjønn, og det får stort sett helt fint. Mine to elsker hverandre høyt og har aldri konflikter, men det hadde nok ikke gått så knirkefritt dersom ikke Aiko blei kastrert som toåring, det må jeg bare innrømme. Årsaken til at hun blei kastrert var forøvrig ikke at hun var dust med lillesøster, for det roa seg veldig etter den første helt kritiske sommeren da Imouto blei kjønnsmoden, men fordi hun var så vanvittig hormonforstyrra.

Skrevet

Men nå handlet vel ts' spørsmål om samkjønnsagressive raser??? (i hvert fall som regnes som det...) Ellers kan jeg jo dra fram alle de andre tispene og hannene jeg har hatt som koselige eksempler.... Men er jo lite relevant når det ikke er raser som regnes for å ha dette problemet :P

  • Like 1
Skrevet

Har en som er kjent for samkjønnsagresjon - sammen med en som strengt tatt ikke er det. Det går fordi vi forlanger at det skal gå. men de er ganske langt i fra bestevenner inne.

Skrevet

Men nå handlet vel ts' spørsmål om samkjønnsagressive raser??? (i hvert fall som regnes som det...) Ellers kan jeg jo dra fram alle de andre tispene og hannene jeg har hatt som koselige eksempler.... Men er jo lite relevant når det ikke er raser som regnes for å ha dette problemet :P

Det er vel ikke så mange som har svart her som IKKE har samkjønnsaggresive raser/raser som kan ha lav toleranseterskel overfor andre hunder av samme kjønn? Eneste eksempelet jeg kan finne er det med samojedene.
Skrevet

Mine er venner de, men var ganske bevisst på at ene skulle være godt voksen før jeg fikk en til. Jeg ser tendenser til at det kan tippe over om de leker for heftig eller om de blir for oppgira om det kommer kjentfolk, men det er jo veldig greit å holde styr på da.

Skrevet

Noen her som har to hunder av samme kjønn, begge av raser med samkjønnsaggresjon? Eller kjenner til noen som har det?

Hvordan har det eventuelt gått - har det gått greit, går det sånn noenlunde eller har en måttet gi fra seg en av hundene?

Hører stadig om både det ene og det andre - blod i taket, hunder som må leve atskilt vs. hunder som koser seg sammen, men som ikke nødvendigvis liker andre, fremmende hannhunder.... Begge deler er nok sant, men kunne tenke meg å høre om enda flere erfaringer.

Jeg hadde ikke tatt sjansen på to av samme kjønn av en rase som var kjent for samkjønnsaggresjon. Det er hverken lettvindt eller koselig å holde to hunder atskilt ( i verste fall), så lenge en av dem lever.

Skrevet

Ved sammekjønnsaggresive raser ser jeg mer for meg Staffen, Dogo, Rottis etc :P

Jeg skjønner det, men manglende kunnskap om primitive raser hos "folk flest" ekskludere jo ikke oss som lever med raser hvor en viss grad av samkjønnsaggresjon er normen, fra å svare.

  • Like 1
Skrevet

Ved sammekjønnsaggresive raser ser jeg mer for meg Staffen, Dogo, Rottis etc :P

Nja...

Det er nok litt mer utbredt enn det :P

Jeg fikk forøvrig beskjed om at det var direkte umulig å få en jack til å godta at en annen hannhund flyttet inn. De fleste ( alle jeg nevnte det for tror jeg?) sa at det var livsfarlig å så mye som prøve.

Men jeg kjente begge bikkjene mer enn godt og visste at det aldri kom til å bli bråk om maktbalansen.

Jacken prøvde jo å bestemme hvor svartingen skulle oppholde seg i begynnelsen, men det fikk han ikke lov til.

Skrevet

Jeg skjønner det, men manglende kunnskap om primitive raser hos "folk flest" ekskludere jo ikke oss som lever med raser hvor en viss grad av samkjønnsaggresjon er normen, fra å svare.

Nei da. Jeg trodde faktisk ikke disse ur-rasene (basenji, shiba) er samkjønnsagressive. I hvertfall ikke mer enn bikkjer flest. Skal ikke de kunne gå sammen i flokker, sånn egentlig? (nå kan jo ikke jeg egentlig noe om disse rasene, så bare spør, altså :P )

At Jacker (og endel andre hiterriere) kan være samkjønsagressive, er jo mer alment kjent. Dvs. er jo ikke nødvendigvis bare "samkjønn" de reagerer på :D ) På den andre siden; disse Britiske hihundene SKAL jo gå sammen med andre bikkjer i hopetall, sånn fra hjemlandet og opprinnelig bruk. Så her er det vel heller avlen som er litt så der...

Skrevet

Nei da. Jeg trodde faktisk ikke disse ur-rasene (basenji, shiba) er samkjønnsagressive. I hvertfall ikke mer enn bikkjer flest. Skal ikke de kunne gå sammen i flokker, sånn egentlig? (nå kan jo ikke jeg egentlig noe om disse rasene, så bare spør, altså :P )

At Jacker (og endel andre hiterriere) kan være samkjønsagressive, er jo mer alment kjent. Dvs. er jo ikke nødvendigvis bare "samkjønn" de reagerer på :D ) På den andre siden; disse Britiske hihundene SKAL jo gå sammen med andre bikkjer i hopetall, sånn fra hjemlandet og opprinnelig bruk. Så her er det vel heller avlen som er litt så der...

Vet det er mange shelters og rescues i UK/USA som nekter å omplassere akita til hjem hvor det allerede finnes en akita av samme kjønn. Har flere ganger fått spm. om hvordan det går an å ha to ukastrerte hanner sammen - svarer da at de fleste jeg vet har to av samme kjønn shiba og/eller akita. Men det at de går sammen betyr ikke at jeg kan ta en hvilken som helst ukastrert hann utenifra og putte inn i stua mi (sånn uten forhåndsregler/introdusere utendørs), da er jeg rimelig sikker på at den blir spist.
Skrevet

Vet det er mange shelters og rescues i UK/USA som nekter å omplassere akita til hjem hvor det allerede finnes en akita av samme kjønn. Har flere ganger fått spm. om hvordan det går an å ha to ukastrerte hanner sammen - svarer da at de fleste jeg vet har to av samme kjønn shiba og/eller akita. Men det at de går sammen betyr ikke at jeg kan ta en hvilken som helst ukastrert hann utenifra og putte inn i stua mi (sånn uten forhåndsregler/introdusere utendørs), da er jeg rimelig sikker på at den blir spist.

Ah, ja Akita vet jeg kan være "litt sånn".... Men gjelder det Shiba også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...