Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her som har to hunder av samme kjønn, begge av raser med samkjønnsaggresjon? Eller kjenner til noen som har det?

Hvordan har det eventuelt gått - har det gått greit, går det sånn noenlunde eller har en måttet gi fra seg en av hundene?

Hører stadig om både det ene og det andre - blod i taket, hunder som må leve atskilt vs. hunder som koser seg sammen, men som ikke nødvendigvis liker andre, fremmende hannhunder.... Begge deler er nok sant, men kunne tenke meg å høre om enda flere erfaringer.

Skrevet

Alle raser kan vel ha individer som er såkalt samkjønnsaggressive. Her i huset er Kardemommeloven rimelig strengt overholdt og tendenser til bitching har vel igrunnen blitt stoppet før det har blitt til noe. Nei, har ikke mye erfaring, kjenner jeg. Ikke ønsker jeg å få det heller. Men altså, hvorfor utfordre skjebnen, tenker jeg nå i mitt stille sinn, da.

Skrevet

Her vil jeg si at rase har mye og si. Noen raser er i hovedsak kun samkjønnsaggressive mot fremmede hunder, mens noen andre igjen har litt lettere for å bare generelt ikke tåle trynet på andre av samme kjønn, ikke engang de de bor med. Men med de aller fleste så går det bra når de bor sammen og det er et par år eller mer i aldersforskjell, så lenge man passer på at de ikke har noe å krangle om (feks rydder vekk leker/mat om en eller begge har ressursforsvar), at dere går inn å stopper provoserende oppførsel FØR det blir et problem osv.

Skrevet

De jeg trener med som har to hunder(boxere), har to hunder av samme kjønn! Boxern kan være samkjønnsaggressiv, men om de kjenner hverandre godt, så pleier det å gå helt fint!

Tror det kommer an på individer, hvordan man møtes, aldersforskjell, osv osv, fremfor rase (blant de rasene som kan reagere på samme kjønn).

Skrevet

Jeg har to tisper (mor og datter) også hadde vi en annen tispe før, har ikke vært noe problem. Men jeg tar det ikke for gitt at det alltid kommer til å være sånn.

Skrevet

Jeg introduserte en voksen groenendael hannhund til en eldre jack russel hanne.

Det gikk helt fint, siden jacken er av den fornuftige typen som ikke gidder krangle når han vet han er sjef og gronnisen var smart nok til å forstå at terrerien var sjef selv om han var mindre enn hodet hans...

Skrevet

Jeg og eksen min hadde to presahanner samtidig da vi bodde sammen. Vi var forberedt på at vi måtte holde de adskilt når de var voksene. Da vi fikk nr. to så var han andre litt over ett år. De gikk veldig bra sammen (overraskende bra), helt frem til han minste ble kjønnsmoden. Da så vi på han eldste at han fikk en helt annen holdning når den yngste var i nærheten. Så da valgte vi å skille dem, og alltid ha dem separat. (vi gikk turer sammen da, men hold en viss avstand så de ikke fikk komme bort til den andre.) Litt senere, noen mnd., pga missforståelse så slapp jeg yngstemann ut når eldstemann allerede var ute, og da barka de sammen med en gang.

Noen mnd etter det igjen, så hadde esken den yngste på gårdsplassen mens eldste var inngjerda i hagen. Da brøyt eldtemann seg ut av hagen for å fly på den andre :P Så... her gikk det som forventa igrunn. Men jeg tror det er lettere å få tisper til å gå sammen enn hannhunder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har rase(r ) som regnes som samkjønnsagressive, og det er aldri noe bråk eller problemer. Har nå to rottweilere, en schäfer og to whippet, alle hannhunder, de fungerer 100% sammen innad i flokken. De går også fint sammen med andre hunder, så lenge de andre ikke er aggresive og lager for mye bråk. Mye blir tolerert da også, men de svarer om det blir for mye.

Raser har helt sikkert betydning for aggresjon mot andre hunder, men hva slags erfaringer de får i oppveksten er viktigere. Jeg lar aldri hundene gjøre opp seg i mellom, og ingen av de jeg har nå har noensinne sloss eller vært i bråk, hverken innad eller med andre. Om det hadde vært "fri flyt" så hadde det helt sikkert oppstått situasjoner, men med litt styring fra min side, så er det ikke noe tema engang. De er avslappet og bekvemme med hverandre, uten at det blir spente situasjoner. Mat eller godbiter er ikke noe faktor som utløser bråk her, og de kan fint ligge i samme hundeseng og tygge på hvert sitt bein. Da er jeg nok mye mer oppmerksom på leker, for da er de mer oppspilte i utgangspunktet.

  • Like 1
Skrevet

Der jeg bodde før møtte jeg jevnlig en kar på tur som hadde 3 mastiffer av noe slag, 2 tisper og 1 hanne.

Tispene måtte holdes avskilt hele tiden, både hjemme og på tur. Når han var på jobb var tispene i bur i hvert sitt rom i huset.

Skrevet

Har solgt flere basenjier av samme kjønn til samme hjem, og også hatt det selv. Det går somoftest veldig fint. I de fleste tilfeller er de bestevenner (Iallefall om den ene eller begge er kommet inn i hjemmet som valp), men det hender selvsagt at det skjærer seg for noen.

Skrevet

Jeg kjenner veldig få som bare har en shiba, så fremt den ene hunden er voksen. Det vanligste er å ha flere av samme kjønn, og det får stort sett helt fint. Mine to elsker hverandre høyt og har aldri konflikter, men det hadde nok ikke gått så knirkefritt dersom ikke Aiko blei kastrert som toåring, det må jeg bare innrømme. Årsaken til at hun blei kastrert var forøvrig ikke at hun var dust med lillesøster, for det roa seg veldig etter den første helt kritiske sommeren da Imouto blei kjønnsmoden, men fordi hun var så vanvittig hormonforstyrra.

Skrevet

Men nå handlet vel ts' spørsmål om samkjønnsagressive raser??? (i hvert fall som regnes som det...) Ellers kan jeg jo dra fram alle de andre tispene og hannene jeg har hatt som koselige eksempler.... Men er jo lite relevant når det ikke er raser som regnes for å ha dette problemet :P

  • Like 1
Skrevet

Har en som er kjent for samkjønnsagresjon - sammen med en som strengt tatt ikke er det. Det går fordi vi forlanger at det skal gå. men de er ganske langt i fra bestevenner inne.

Skrevet

Men nå handlet vel ts' spørsmål om samkjønnsagressive raser??? (i hvert fall som regnes som det...) Ellers kan jeg jo dra fram alle de andre tispene og hannene jeg har hatt som koselige eksempler.... Men er jo lite relevant når det ikke er raser som regnes for å ha dette problemet :P

Det er vel ikke så mange som har svart her som IKKE har samkjønnsaggresive raser/raser som kan ha lav toleranseterskel overfor andre hunder av samme kjønn? Eneste eksempelet jeg kan finne er det med samojedene.
Skrevet

Mine er venner de, men var ganske bevisst på at ene skulle være godt voksen før jeg fikk en til. Jeg ser tendenser til at det kan tippe over om de leker for heftig eller om de blir for oppgira om det kommer kjentfolk, men det er jo veldig greit å holde styr på da.

Skrevet

Noen her som har to hunder av samme kjønn, begge av raser med samkjønnsaggresjon? Eller kjenner til noen som har det?

Hvordan har det eventuelt gått - har det gått greit, går det sånn noenlunde eller har en måttet gi fra seg en av hundene?

Hører stadig om både det ene og det andre - blod i taket, hunder som må leve atskilt vs. hunder som koser seg sammen, men som ikke nødvendigvis liker andre, fremmende hannhunder.... Begge deler er nok sant, men kunne tenke meg å høre om enda flere erfaringer.

Jeg hadde ikke tatt sjansen på to av samme kjønn av en rase som var kjent for samkjønnsaggresjon. Det er hverken lettvindt eller koselig å holde to hunder atskilt ( i verste fall), så lenge en av dem lever.

Skrevet

Ved sammekjønnsaggresive raser ser jeg mer for meg Staffen, Dogo, Rottis etc :P

Jeg skjønner det, men manglende kunnskap om primitive raser hos "folk flest" ekskludere jo ikke oss som lever med raser hvor en viss grad av samkjønnsaggresjon er normen, fra å svare.

  • Like 1
Skrevet

Ved sammekjønnsaggresive raser ser jeg mer for meg Staffen, Dogo, Rottis etc :P

Nja...

Det er nok litt mer utbredt enn det :P

Jeg fikk forøvrig beskjed om at det var direkte umulig å få en jack til å godta at en annen hannhund flyttet inn. De fleste ( alle jeg nevnte det for tror jeg?) sa at det var livsfarlig å så mye som prøve.

Men jeg kjente begge bikkjene mer enn godt og visste at det aldri kom til å bli bråk om maktbalansen.

Jacken prøvde jo å bestemme hvor svartingen skulle oppholde seg i begynnelsen, men det fikk han ikke lov til.

Skrevet

Jeg skjønner det, men manglende kunnskap om primitive raser hos "folk flest" ekskludere jo ikke oss som lever med raser hvor en viss grad av samkjønnsaggresjon er normen, fra å svare.

Nei da. Jeg trodde faktisk ikke disse ur-rasene (basenji, shiba) er samkjønnsagressive. I hvertfall ikke mer enn bikkjer flest. Skal ikke de kunne gå sammen i flokker, sånn egentlig? (nå kan jo ikke jeg egentlig noe om disse rasene, så bare spør, altså :P )

At Jacker (og endel andre hiterriere) kan være samkjønsagressive, er jo mer alment kjent. Dvs. er jo ikke nødvendigvis bare "samkjønn" de reagerer på :D ) På den andre siden; disse Britiske hihundene SKAL jo gå sammen med andre bikkjer i hopetall, sånn fra hjemlandet og opprinnelig bruk. Så her er det vel heller avlen som er litt så der...

Skrevet

Nei da. Jeg trodde faktisk ikke disse ur-rasene (basenji, shiba) er samkjønnsagressive. I hvertfall ikke mer enn bikkjer flest. Skal ikke de kunne gå sammen i flokker, sånn egentlig? (nå kan jo ikke jeg egentlig noe om disse rasene, så bare spør, altså :P )

At Jacker (og endel andre hiterriere) kan være samkjønsagressive, er jo mer alment kjent. Dvs. er jo ikke nødvendigvis bare "samkjønn" de reagerer på :D ) På den andre siden; disse Britiske hihundene SKAL jo gå sammen med andre bikkjer i hopetall, sånn fra hjemlandet og opprinnelig bruk. Så her er det vel heller avlen som er litt så der...

Vet det er mange shelters og rescues i UK/USA som nekter å omplassere akita til hjem hvor det allerede finnes en akita av samme kjønn. Har flere ganger fått spm. om hvordan det går an å ha to ukastrerte hanner sammen - svarer da at de fleste jeg vet har to av samme kjønn shiba og/eller akita. Men det at de går sammen betyr ikke at jeg kan ta en hvilken som helst ukastrert hann utenifra og putte inn i stua mi (sånn uten forhåndsregler/introdusere utendørs), da er jeg rimelig sikker på at den blir spist.
Skrevet

Vet det er mange shelters og rescues i UK/USA som nekter å omplassere akita til hjem hvor det allerede finnes en akita av samme kjønn. Har flere ganger fått spm. om hvordan det går an å ha to ukastrerte hanner sammen - svarer da at de fleste jeg vet har to av samme kjønn shiba og/eller akita. Men det at de går sammen betyr ikke at jeg kan ta en hvilken som helst ukastrert hann utenifra og putte inn i stua mi (sånn uten forhåndsregler/introdusere utendørs), da er jeg rimelig sikker på at den blir spist.

Ah, ja Akita vet jeg kan være "litt sånn".... Men gjelder det Shiba også?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...