Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russell terrier, tispe eller hanhund?


Vibeke Tuv Sørensen
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og min samboer har nylig bestemt oss for å skaffe oss ett nytt familiemedlem sammen og har bestemt oss for at en Jack russel terrier er beste valget for oss. Vi har vært i kontakt med oppdretter og skal hente en ny hund i juli. Eneste problemer er at vi klarer ikke helt å bli klok på hvilket kjønn som vil passe best for oss. Vi har begge alltid hatt hunder rundt oss men dette blir den første vi har sammen. Han har alltid hatt tipser og jeg liker best gutta :P

Derfor tar jeg gjerne imot tips og erfaringer fra dere :):)

Det vi ser etter er en hund som:

-er glad i å lære

-ønsker å glede eieren

-energisk

-livsglad

-svært aktiv

-glad i utelivet (vann,fjellet,naturen,jakt) for å passe våres mange hobbyer

Det lille vi har blitt klok på (via internett) er at hanhunden ofte har ett høye ønske om å gjøre triks for å glede eieren, mens tisper gjerne ikke har helt samme behovet. Om dette stemmer eller ikke er opp til deres erfaringer. Vær så snill å hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw, så skal en evt hanhund kastreres fort som fy når den blir 6mnd.

Hvorfor det?

Det er veldig individuelt hva slags kjønn man skal velge, jeg aner egentlig ikke hva jeg liker best. Jeg hater løpetid, men tispene som jeg har/har hatt passer bedre med personligheten min enn hannene. Så neste blir nok helt sikkert en tispe, selv om jeg sånn egentlig kunne tenkt meg en hannhund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer ikke med min erfaring ihvertfall. Hannhunder har nok større sannsynlighet for å ha samkjønnsaggresjon, ellers så er det nok ikke voldsomt stor forskjell på tispe og hannhund. Når det kommer til will to please så er det nok mye mer individuelt enn det er avhengig av kjønn. Utover det så får dere bare velge det kjønnet dere vil ha. De har jo begge sine "negative" sider så spørs det bare hvem man personlig synes er greiest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overrasket over at ingen enda har nevnt at det er ulovlig å kastrere hunder uten medisinsk grunn. Så dermed anbefaler jeg tispe, hvis dere uansett ikke vil ha ansvaret det faktisk innebærer å ha en hannhund.

Personlig greier jeg meg fint uten løpetidsstyret, så jeg har to hannhunder (den ene riktignok kastrert, av medisinske årsaker da han var 4), men det er i stor grad en smakssak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en smakssak egentlig, det er fordeler og ulemper med begge kjønn, så en må nesten bare prioritere for en selv. Vi var egentlig helt sikre på at vi skulle ha tispe, men endte med hannhund, og kommer til å fortsette med hannhund :P

Detter forøvrig forbudt å kastrere uten medisinsk årsak, så på det grunnlaget anbefaler jeg egentlig litt mer tenketid, eller tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw, så skal en evt hanhund kastreres fort som fy når den blir 6mnd.

Der har du svaret på spørsmålet ditt! kjøp dere tispe :-)

Det du planlegger her er et lovbrudd, det er ikke lov til å kastrere uten medisinsk grunnlag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lille vi har blitt klok på (via internett) er at hanhunden ofte har ett høye ønske om å gjøre triks for å glede eieren, mens tisper gjerne ikke har helt samme behovet. Om dette stemmer eller ikke er opp til deres erfaringer. Vær så snill å hjelp!

Det er nok individuelt og veldig mye opp til eieren.

Men som de andre sier så er det faktisk ulovlig å kastrere rutinemessig her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du vil altså på død og liv ha en hannhund av en svært tøff rase, men du vil likevel kastrere den ved 6 mnds alder (som kun er tillatt for tjenestehunder og servicehunder)? Ved kastrering fjerner du jo nesten alt av det som er gøy ved hannhundhold (se bort fra ekstreme tilfeller) og det som gjør at mange av oss faktisk elsker å ha en hannhund i fullt vigør. Det er uansett ulovlig som flere påpeker.

Jeg må ærlig si at hadde jeg vært oppdretter så hadde jeg aldri solgt hund til deg. For det første så er jack russell terriere svært tøffe mentalt og de trenger utrolig mye mentalstimuli og ikke minst sosialisering fra svært ung alder. De er fryktløse i kamp og ypper ikke sjeldent opp til slåsskamp med andre hunder, og det er helt likegyldig om det er tispe eller hannhund. Når det er sagt så kan de bli de reneste sirkushundene med en reaksjonsevne og lærekurve som få, og de kan gjøre det svært godt i agility og div hundesporter. Men det fordres at hundene får et innholdsrikt og utfordrende liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke takler hannhundbiten og skal kastrere så fort som fy, kjøp tispe. Ærlig talt!

Tror du vil få problemer med å få kjøpt hund fra en seriøs oppdretter om dette er planen (og det bør du være ærlig på og, når du kjøper).

Begge kjønn har sine fordeler og ulemper. Men høres uansett ut som tispe er det rette valget for dere her :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg bare lurer på om dere er klar over hvor mye en JRT krever?

Bare spør, for det er en svært tøff rase, som er mye mer krevende enn man skulle tro ift. størrelsen, og jeg kjenner en JRT som ikke får det den trenger mentalt og fysisk, og den er virkelig helt gal, stakkars.

Og kastrere ved 6 mnd alder, kan du som andre her sier ikke gjøre uten medisinsk grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt oppdratt og godt avlet jrt hannhund finnes det overhodet ingen fordel ved å kasterere.

Jeg vet at enkelte innen terriermiljøet anbefaler kastrering på alle jrt hanner som ikke skal brukes i avl, men det er fordi de avler dårlige hunder. Enkelt og greit.

Jeg har en jrt hannhund på 16 år og er litt usikker på om du forstår hva du går til?

En jrt vil aldri ha noe ønske om å gjøre noe for deg med mindre de kan oppnå noe selv.

De er smarte, de er gjerne umulig å kose med de første par årene ( har ikke tid!), de har sterkere meninger , de er født destruktive, de kan utvikle seg til kroniske gneldrere.

Ingenting av dette blir bedre ved kastrering. Da bør man heller vurdere en annen rase.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle våre hannhunder i familien har alltid vært kastrert og jeg har bare positive erfaringer med det, men jeg var rett og slett ikke klar over at dette ikke var vanlig praksis i Norge. Vi kastrerete vår 3 års gamle omplasseringshund pga aggresjon mot andre hunder og han ble 100x bedre og ble i stand til å ha ett aktivt sosialliv med andre hunder senere. Han skulle fortsatt dominere litt men var ikke lenger aggressiv og mye roligere. Ble rett og slett en svært mye gladere og tilfreds kar. Så jeg beklager at så mange ble litt hissig over det jeg skrev. Det var rett og slett mangel på info om norske regler. Andre hunder vi har hatt har blitt adoptert som voksne fra trøblete hjem og har begge vært kastrerete. Den ene kom fra spania. Hvor de sikkert kjører en annen praksis da han var gatehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver jakt, om dere skal ha jrt som jakthund (hihund) så bør det være fra jaktlinjer. Det er en utrolig tøff jakt for hunden og den bør være tøff nok.

Han blir vel ikke å bli brukt til jakt men vi er mye ute i naturen nettopp pga denne hobbyen og vil derfor ha en aktiv hund som er glad i å være utendørs og med på jakthytta. Vi har en engelsksetter i familien som brukes til jakt og den blir vi vel å bruke. Problemet er at det er en tispe og etter det jeg har snakket JRT eier så har de en tendens til å være aggressiv mot hunder av samme kjønn. Men dette kan vel avvendes med setteren siden de vil være mye sammen fra starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har dere muligens vært heldige. Det er slett ikke alle aggressive hunder som blir bedre av kastrering, dersom aggresjonen bunner i usikkerhet er det fare for at det blir verre.

I alle tilfelle har man ikke i Norge et problem med løshunder og høy tetthet av hunder slik som i mange andre land, og "nødvendigheten" av kastrering er dermed ikke der.

Om dere vil ha en litt mildere hund så er nok tispe uansett et bedre valg, men man er også avhengig av individforskjeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og beklager (iallefall på mine vegne) den litt hissige tonen :P

Er det litt aldersforskjell på hundene pleier det gjerne å gå greit altså.

Dere kan jo uansett vente og se om det hele tatt er noe behov for kastrering, hvis dere likevel velger hannhund? Ikke kastrer for å være føre var, det synes jeg er en litt skummel trend, må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overrasket over at ingen enda har nevnt at det er ulovlig å kastrere hunder uten medisinsk grunn. Så dermed anbefaler jeg tispe, hvis dere uansett ikke vil ha ansvaret det faktisk innebærer å ha en hannhund.

Personlig greier jeg meg fint uten løpetidsstyret, så jeg har to hannhunder (den ene riktignok kastrert, av medisinske årsaker da han var 4), men det er i stor grad en smakssak.

Jeg ser stadig at folk påstår det der. Men det stemmer ikke. I loven som fantes i gamle dager, sto det kanskje det.

Men loven er endret, og det kom en ny lov rundt dette for noen år siden. Loven har en annen ordlyd i dag. Ikke bare skal eiers ønsker vektlegges, det åpnes faktisk for kastrering. Det eneste som trengs er "særlige grunner" eller "nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd". Og "særlige grunner"....? Det kan jo være akkurat hva som helst man måtte mene.

Sitat fra loven: (hentet fra en artikkel på Forskning.no )

"

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.

I tillegg er det med i forklaringen til den nye loven fra 2010 at dyreeiers ønsker skal tas med i vurderingen."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser stadig at folk påstår det der. Men det stemmer ikke. I loven som fantes i gamle dager, sto det kanskje det.

Men loven er endret, og det kom en ny lov rundt dette for noen år siden. Loven har en annen ordlyd i dag. Ikke bare skal eiers ønsker vektlegges, det åpnes faktisk for kastrering. Det eneste som trengs er "særlige grunner" eller "nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd". Og "særlige grunner"...? Det kan jo være akkurat hva som helst man måtte mene.

Sitat fra loven: (hentet fra en artikkel på Forskning.no )

"

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.

I tillegg er det med i forklaringen til den nye loven fra 2010 at dyreeiers ønsker skal tas med i vurderingen."

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse, kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller andre særlige grunner.

Å være hannhund er ikke helseskadelig, det er ikke en særlig grunn at hunden tilfeldigvis er født med baller, og det er ingen dyrevelferdsgrunn til å kastrere bare fordi man ikke liker hannhunder. Da kjøper du deg tispe, hvis du syns det er et så stort stress å måtte forholde deg til hannhund-atferd, det er så enkelt som det.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off. t.

Jeg vil bare slenge med at for å finne ut hva "særlige grunner" må man faktisk gå til lovensforarbeider for å finne ut hvor lista ligger.

Selv om det står "særlige grunner" mange steder i loven er det forskjellige grader/betydning i hver eneste paragraf!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK om kastrering

NKK mottok tidligere i år en bekymringsmelding fra en medlemsklubb som hadde fått utlevert informasjon om kastrering av en dyreklinikk.

Informasjonen fra klinikken fremstiller kastrering som et rutineinngrep, og NKK har inntrykk av at kastrering i økende grad anbefales som et rutineinngrep på hund.

Både NKK og Mattilsynet mener slik praksis er uheldig, fordi kastrering i en del tilfeller kan ha bivirkninger, både fysiske og mentale, og i tillegg er i strid med dyrevelferdsloven.

Mattilsynet presierer, på sine nettsider, at det i Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

Mattilsynet om kastrering

I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir vel ikke å bli brukt til jakt men vi er mye ute i naturen nettopp pga denne hobbyen og vil derfor ha en aktiv hund som er glad i å være utendørs og med på jakthytta. Vi har en engelsksetter i familien som brukes til jakt og den blir vi vel å bruke. Problemet er at det er en tispe og etter det jeg har snakket JRT eier så har de en tendens til å være aggressiv mot hunder av samme kjønn. Men dette kan vel avvendes med setteren siden de vil være mye sammen fra starten.

Samkjønnsaggressivitet er vel ikke noe mer utbredt hos tisper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en JRT på 4,5 år, kjøpte han da Engelsksetteren var ca 7 år. Jeg har ikke hatt noe som helst problemer med de to gutta dem imellom. De har vært bestiser selv når Jrtn var valp. Nå når Engelsk Setteren er på slutten av sitt liv, har jeg startet tankene rundt det og få en ny Jrt, det vil bli en han. Den jeg har nå er ikke kastrert, har en del utbrudd mot fremmede hunder, men for å si det sånn så er det min feil og ikke hundens. Terrier og ES er to vidt forskjellige raser, og jeg gjorde noen blemmer som jeg har måttet svi for ( kan ikke oppdra en Jrt likt som en ES). Heldigvis så har både jeg og Jrtn lært en del sammen, og jobber stadig mot et mål og kunne passere utn hyl. Går bare bedre og bedre, men jeg må være fast bestemt. Snill, men konsekvent, og det fungerer som sagt. Mitt inntrykk av rasen, uansett kjønn, så er det helt og holdent opp til eier hvordan hunden blir, jeg har møtt både hissige og trivelige jacker, og de hissige er som oftest de hundene som bestemmer selv. Og om jeg må si det, så bor det en del Jacker her, og vet om 3 som er litt hissige mot andre hunder, 1 tispe og to brødre, der tispen er verst. Men de fleste er vennlige og trivelige mot både folk og andre hunder. Min er ikke hissig, men oversosial, vil og skal hilse, lager seg forventninger så fort han ser en annen hund, og dette er ene og alene min egen feil, da jeg lot han få hilse på alt og alle, leke og herje. Men jeg har lært, og kommer til og gjøre ting annerledes med neste jack;) For uten dette tulle med passering og andre hunder, er han verd sin vekt i gull;) Livlig og glad, snill og god, koseklump med et stort hjerte;) Han elsker hjernetrim, skogturer, fisketurer er en stor favoritt, gir han ofte litt utfordringer i skogen med balansering på stokker, godbitsøk, over og under stokker, stikker aldri av på tur i skogen, elsker og leke gjemsel både hjemme og på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...