De uskrevne etiske reglene ihh til utstilling og objektiv bedømmelse

[Guest Bølla]

Utstillingsbransjen er en verden for seg selv. For hundeeiere, oppdrettere, funksjonærer, hunder og tilskuere gir arrangementene oss stor glede og underholdning, men for mange er det også en stor kime til frustrasjon. Spekulasjoner om vennedømming, trynefaktor, bruk av superhandlere osv kommer nok aldri til å forsvinne så lenge det er premier å hente, vinnere å bedømme og "tapere" å sende ut. Ofte er misunnelse en stor bidragsyter til slike spekulasjoner.

Når det er sagt så har jeg merket meg at ikke alle har like stor respekt for en objektiv ring og en objektiv bedømming. Dommere, nær familie av den og funksjonærer har visse regler å forholde seg til (dog nokså svakt angitt i mine øyne), men vi andre står nokså fritt til å stille ut for hvem vi vil.

For min egen del har jeg visse etiske grunnprinsipper jeg forholder meg til;

1. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg har kjøpt valp av, selv om det er 10 år tilbake i tid.

2. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg kjenner personlig eller har et bekjentskap til.

3. Jeg stiller ikke hund for en dommer som eier søsken eller nær familie av mine hunder

4. Jeg stiller mine hunder på egenhånd selv om jeg har bekjente med større navn og større bekjentskapskrets i utstillingsmiljøet.

5. Jeg søker ikke kontakt med dommere på privat basis selv om våre veier kan krysses og beholder en viss avstand dersom jeg vet at vedkommende dømmer mine raser.

Dette er også hovedårsaken til at jeg alltid trippelsjekker dommerlister for å unngå å havne i en "klemme".

Har dere noen etiske kjøreregler dere forholder dere til?

Merk; dette begrenser seg utelukkende til utstillingsringen (bruks osv utgår @JeanetteH).

[patricia]

Stiller ikke for dommere jeg har kjøpt hund av. Dette gjelde også LP, spor, jakt m.m.

Stiller hundene mine selv.

Holder meg unna dommere jeg kjenner, til etter bedømmelsen er ferdig. Ingen klem og kyss på forhånd, selv om det r hyggelig å treffes.

Løper ikke i beina på store, kjente oppdrettere ringside, før min egen hund er ferdig bedømt.

Prøver å holde kjeft om bedømmingen, selv om jeg er rykende uenig.

Stiller ikke avkom etter hanhund som tilhører dagens dommer.

Dette er stort sett mine kjøreregler.

[MorBilly]

Aldri tenkt på.

Og jeg kommer LETT til å benytte meg av en dyktigere handler enn meg om jeg finner noen som er villige.

Hvorfor skulle jeg ikke få noen som er dyktige til å stille ut, til å gjøre det når h*un kan få hunden til å vise seg bedre enn det jeg kan?

[Guest Bølla]

Aldri tenkt på.

Og jeg kommer LETT til å benytte meg av en dyktigere handler enn meg om jeg finner noen som er villige.

Hvorfor skulle jeg ikke få noen som er dyktige til å stille ut, til å gjøre det når h*un kan få hunden til å vise seg bedre enn det jeg kan?

Ett sted må man jo begynne? Ønsker du å bli en god handler selv må du jo bare begynne å gjøre det på egenhånd.

Jeg tenkte kanskje mer på bytte av hander ift hvem som er dommer; hvem eier kjenner vs hvem handler kjenner. Personlig har jeg såpass tiltro til at de fleste dommere dømmer hunden og hunden alene, men enkelte lever jo i troen om at det hjelper å ha en handler som "kjenner" dommeren.

[MorBilly]

Jeg tenkte litt på det etter at jeg hadde postet svaret mitt i sted, at jeg nok svarte på noe annet enn det HI mente.

Jeg stiller selv fordi jeg vil lære og jeg har pr dags dato ikke noen jeg ville hatt til å stille. Men det handler for meg da om å stille hunden best mulig, jeg så at over her var det ment for å bruke en mer kjent handler som kjente dommere. Da faller jo hele poenget for meg bort, siden jeg er interessert i å få bedømt hunden for bruk i avl. Ikke for å få mest mulig rosetter.

[Raksha]

Er hundenorge stort nok til at man kan unngå dommere man kjenner da? Er man aktiv i hundemiljøet så kommer man i snakk med folk, også dommere. Dommere er gjerne aktive selv også. Er man skrivere på utstillinger eller ringsekretær så kommer man automatisk i snakk med dommere. Ser ikke helt hvordan man skal klare å unngå det.

[yurij]

Jeg har ingen skrupler Jeg stiller KUN for premiene og velger dommere etter hvem som kanskje kan komme til å like mine hunder. Hundene har ingenting igjen for å være på utstilling og det tar fort en hel dag,så jeg vil gjerne ha valuta for tid og penger. Ikke skal de avles på heller for JEG vet hva jeg har selv om de kanskje får et championat ufortjent

[xxx12345]

Jeg handler selv, og jeg stiller selv om dommeren er en bekjent. Miljøet i Norge er ikke så stort og spesielt ikke innenfor de forskjellige rasemiljøene at det er vanskelig å unngå om man er sånn noenlunde aktiv. Nå har jeg ingen gode venner som er dommere på rasen pr i dag, men om så skulle skje så kunne jeg nok meldt på men holdt kjeft om det, holdt meg ute av syne og brukt en annen handler.

[Guest Bølla]

Jeg har ingen skrupler Jeg stiller KUN for premiene og velger dommere etter hvem som kanskje kan komme til å like mine hunder. Hundene har ingenting igjen for å være på utstilling og det tar fort en hel dag,så jeg vil gjerne ha valuta for tid og penger. Ikke skal de avles på heller for JEG vet hva jeg har selv om de kanskje får et championat ufortjent

Haha. Å sjekke dommer ift preferanser er da helt legitimt, men jeg skiller mellom dette og personlig kjennskap til dommeren av ymse årsaker.

Det er så enormt mange utstillinger tilgjengelig og det florerer av utenlandske dommere, så det bør vel ikke være noe problem å holde sin egen sti ren :-)

[Stine]

Ingen skrupler her heller Eller, jeg hadde jo ikke stilt for oppdretteren til hundene mine, men nå er ikke det et problem siden ingen av de er dommere eller har planer om å bli det.

[Guest Jonna]

Enkelt:

Det fins ingen spesialist eller oppdretter av rasen i Europa. Problem løst Og noen veldig få dommere som også er oppdretter på rasen i hjemmlandet Australia.

(og hadde det finnes en oppdretter som var dommer så kunne egentlig ingen stilt for den dommeren siden miljøet er så lite)

Handlere- ja jeg trenger hjelp ibland når jeg stiller hunder: jeg skal antagelivis stille 6 stk på spesialen. Man MÅ faktisk ha hjelp da av andre til å få stilt hundene.

Vært i miljøet en stund og dommere jeg bare er på hils med melder jeg på. Men dommere som jeg kjenner på privaten kommer jeg aldri til å melde på til, men blir det dommerendring og jeg alt har bestilt flybilett-hotel e.l. så får det stå til. Evt prøver jeg få noen andre til å gå inn med hunden for meg og jeg holder meg unna.

Ellers prater jeg med folk ringside, både store og små (i alder og oppdretter virksomhet). Det er en sosial happening for meg så why not?

I bruks så hadde jeg forresten aldri fått stilt om jeg skulle holdt meg unna venner og bekjente, jeg kjenner de fleste dommerene og miljøet er lite. Så egentlig kunne ingen ha startet om man fulgte den regelen.

Endret 10. Mai 2014 av Jonna

[MorBilly]

Hvorfor skulle man ikke snakke med oppdrettere rundt ringen? Det må vel være en av grunnene til å være der. Bli kjent med folk som har samme rase som deg?

[Hampus]

Jeg har stilt hund siden 2006, og synes det sosiale med å treffe mennesker ringside er en stor del av utstilling.

Kjenner ikke en eneste dommer personlig, men leder i hundeklubben ( som jeg for øvrig ikke er med i ) her er dommer og jeg har stilt for henne 1 gang.

Benytter meg ikke av kjente handlere, har handlet fram hundene mine til flere championater og vinnertitler på egenhånd.

Siden jeg ikke har kjøpt hund av dommere, så faller jo den bort.

Men jeg hadde nok ikke stilt for min egen oppdretter nei om det var tilfelle.

Er for øvrig ikke så nøye med å gjøre de helt store undersøkelser angående dommere, hva de liker osv.

I de landene vi roter rundt i nå, så er det aller fleste dommerne totalt ukjent for meg, så det blir som det blir.

Man må vel uansett satse for å vinne!?

[Guest Bølla]

Hvorfor skulle man ikke snakke med oppdrettere rundt ringen? Det må vel være en av grunnene til å være der. Bli kjent med folk som har samme rase som deg?

Ser flere nevner det, jeg har vel ikke sagt det. Jeg er selv supersosial rundt ringen, som seg hør og bør. Men jeg forsøker altså ikke å bli bestevenner med dommere og jeg holder meg til hundeprat med de som evt er dommere uten å forsøke å innynde meg på noe vis.

[Lola Pagola]

Utstillingsbransjen er en verden for seg selv. For hundeeiere, oppdrettere, funksjonærer, hunder og tilskuere gir arrangementene oss stor glede og underholdning, men for mange er det også en stor kime til frustrasjon. Spekulasjoner om vennedømming, trynefaktor, bruk av superhandlere osv kommer nok aldri til å forsvinne så lenge det er premier å hente, vinnere å bedømme og "tapere" å sende ut. Ofte er misunnelse en stor bidragsyter til slike spekulasjoner.

Når det er sagt så har jeg merket meg at ikke alle har like stor respekt for en objektiv ring og en objektiv bedømming. Dommere, nær familie av den og funksjonærer har visse regler å forholde seg til (dog nokså svakt angitt i mine øyne), men vi andre står nokså fritt til å stille ut for hvem vi vil.

For min egen del har jeg visse etiske grunnprinsipper jeg forholder meg til;

1. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg har kjøpt valp av, selv om det er 10 år tilbake i tid.

2. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg kjenner personlig eller har et bekjentskap til.

3. Jeg stiller ikke hund for en dommer som eier søsken eller nær familie av mine hunder

4. Jeg stiller mine hunder på egenhånd selv om jeg har bekjente med større navn og større bekjentskapskrets i utstillingsmiljøet.

5. Jeg søker ikke kontakt med dommere på privat basis selv om våre veier kan krysses og beholder en viss avstand dersom jeg vet at vedkommende dømmer mine raser.

Dette er også hovedårsaken til at jeg alltid trippelsjekker dommerlister for å unngå å havne i en "klemme".

Har dere noen etiske kjøreregler dere forholder dere til?

Merk; dette begrenser seg utelukkende til utstillingsringen (bruks osv utgår @JeanetteH).

Det jeg har uthevet blir jo veldig vanskelig da, om man er aktiv i rasemiljøet, oppdretter, og evnt. dommer selv? Da er det mange som ikke får mange utstillinger å gå på iallefall, for i det minste ett av disse punktene vil alltid gjelde? (Ok, ikke umulig akkurat, men spesielt punkt 3 og 5 blir jo gjerne vanskelig i et lite miljø).

[tm100021]

Jeg stiller ikke hunden jeg har evnt kjøpt AV dommeren FOR dommeren. Jeg stiller ikke avkom av hannhund dommeren eier. Men jeg stiller helt fint for venner/bekjente/kjøpt hund av, for jeg har såpass respekt for dommeren at jeg regner med h*n vil gi meg en objektiv vurdering, og ikke vil dømme ut ifra vennskap eller tidligere samarbeid. Har jeg minste tro på at det skjer, ville jeg ikke stilt for dommeren.

Jeg har ingen ting imot å sende hundene mine med andre handlere som kan få frem hunden min bedre. Ene hannhunden min fungerer kjempebra med en annen sonis, og selvsagt sender jeg han med henne i ringen isteden. Det har ingen ting med HVEM personen er, men jobben personen gjør i ringen med min hund.

Jeg behandler dommeren på lik linje med andre dommere, er høflig men holder meg helt nøytral uten noe antydning til kjennskap på utstillingsdagen.

Jeg lar ikke være å bli kjent med personer pga at de er dommere. Jeg håper personen har nok selvrespekt til å dømme objektivt uansett hvor vår veier møtes.

[Ganzie]

For min del er det ikke noe problem, jeg kjenner ingen dommere Jeg stiller hundene mine selv, med unntak av en helg da jeg fikk oppdretteren til min yngste til å stille henne. Like greit å bruke "fagfolk" som kan vise bikkja fra sin beste side

Men ellers stiller jeg selv, vi er et team og jeg liker å vise frem gullungene mine

Prater da med utstillere ringside, for meg er utstilling en anledning til å treffe andre hundefolk, og jeg synes det er koselig å slå av en prat

[Guest Bølla]

Det jeg har uthevet blir jo veldig vanskelig da, om man er aktiv i rasemiljøet, oppdretter, og evnt. dommer selv? Da er det mange som ikke får mange utstillinger å gå på iallefall, for i det minste ett av disse punktene vil alltid gjelde? (Ok, ikke umulig akkurat, men spesielt punkt 3 og 5 blir jo gjerne vanskelig i et lite miljø).

Jeg kan ikke se at det skal være så vanskelig med det store antallet utstillinger vi har per år. Litt mer logistikk og kanskje lengre reisevei til utstilling ja, men hvorfor skal man på død og liv stille for mennesker man pleier sosial omgang med eller samarbeider med i avl? La oss også skille mellom bekjentskaper og mennesker man har mye kontakt med.

Jeg vil f eks si at dersom man chatter med en dommer på facebook blir det helt feil å stille ut for vedkommende. Men det er nå bare meg. Jeg gir totalt beng i hva andre gjør og er ikke av arten som skriker KORRUPSJON om jeg ikke får den sløyfen jeg ønsker, men jeg er opptatt av å kunne gå med rak rygg i enhver ring, også om jeg skal jobbe i ringer senere. Men det er interessant å høre hvordan andre tenker.

[patricia]

La oss si dommer er bestevenn med oppdretterkjendis X, og liker veldig godt Xs hunder. Noen "små" mennesker driver da og klatrer oppetter ryggen til X ringside, i håp om at dommeren skal legge merke til det og dømme opp hunder son h*n tror kommer fra X. See ? Jeg har sett dette foregå.

[MorBilly]

Å kjære vene? Er det mulig? Jeg grugleder meg litt til å entre denne verdenen kjenner jeg.

[xxx12345]

La oss si dommer er bestevenn med oppdretterkjendis X, og liker veldig godt Xs hunder. Noen "små" mennesker driver da og klatrer oppetter ryggen til X ringside, i håp om at dommeren skal legge merke til det og dømme opp hunder son h*n tror kommer fra X. See ? Jeg har sett dette foregå.

Det vil selvfølgelig forekomme at noen gjør slikt. Det forekommer trynedømming også, om enn ikke så utstrakt som enkelte skal ha det til. Faults vil alltid forekomme der det finnes mennesker som kan dumme seg ut. Men det er ikke hovedregelen.

[Guest Bølla]

Er hundenorge stort nok til at man kan unngå dommere man kjenner da? Er man aktiv i hundemiljøet så kommer man i snakk med folk, også dommere. Dommere er gjerne aktive selv også. Er man skrivere på utstillinger eller ringsekretær så kommer man automatisk i snakk med dommere. Ser ikke helt hvordan man skal klare å unngå det.

Jeg sier jo ikke at man skal leke tause Birgitte heller...

Personlig har jeg alltid en høflig tone uansett hvem jeg treffer på, men jeg snakker ikke med de dommerne som fungerer på de utstillinger jeg selv stiller ut og jeg prøver ikke å bli personlige venner med andre. Skulle man mot formodning bli det ville jeg uansett ikke stilt for vedkommende. Man har jo en felles forkjærlighet for en rase og i så måte mye til felles, men det er litt forskjell på å omgås slik det faller naturlig fremfor å bevisst forsøke å bli kjent med dommere i håp om at det skal gi noen ekstrapoeng i ringen. (Hadde jeg vært dommer hadde jeg blitt drittlei, men det er en annen sak).

[Snøfrost]

Jeg lar med glede oppdretter til to av mine stille disse hundene når det er mulig. Fordi han er kjent, fordi han er en flink handler, fordi det øker bittelitt sjansen for at mine hunder gjør det ekstra bra den dagen. Og dette skjer kun på utstillinger langt utenfor Norges grenser.

Jeg kan fint stille for dommere jeg snakker med privat, fordi de har samme rase. Ellers så har jeg ingen mål om å bli "kompis" med dommere. Men siden det finnes dommere i rasemiljøet både her til lands og i utlandet så blir det litt vanskelig å unngå.

Stiller ikke for oppdretter av mine hunder, men kan stille en annen hund som ikke er oppdrettet av vedkommende. Jeg velger å stole på dommers evne til å være objektiv i slike tilfeller. Om de ikke er det, så er det ikke jeg som har feilet, men de som dommere.

Er absolutt ikke "venn" med dommer i ringen, uansett hvor godt jeg egentlig kjenner vedkommende. Forholder meg profesjonelt i situasjonen og det gjør også de få dommerne jeg kjenner.

Ser ikke helt forskjellen mellom å stille for en dommer jeg har snakket "rase" med og en som bare kjenner meg igjen fordi jeg har stilt for vedkommende mange ganger før og er aktiv i hundemiljøet? Skandinavia er altfor lite til at ikke mange skandinaviske dommere som dømmer rasen min etterhvert vil kjenne meg igjen...

Det trenger ikke bety at de liker hundene mine

Jeg stiller HELST for dommere som har bevist i flere omganger at de klarer å tolke standarden på sin måte, ha egne meninger og ikke la seg styre altfor mye av politikken til utstillingen de dømmer der og da. Dommere så viser at de har forstått hva rasen skal være, og om de tolker litt annerledes en meg så er ikke det noe problem. Jeg vil alltid ha størst respekt for dommere som er i denne kategorien.

[Gjest]

På labrador foregår det iallefall utstrakt trynedømming. I nord-norge spiser CERT-vinner middag med dommer kvelden før utstilling. Synd at disse mediocre/dårlige hundene foretrekkes i avl, men men. Sånn er det bare Tro den dagen man hadde fått helsekonkurranser, den med den sunneste og friskeste hunden får premie, og jo eldre hunden er jo bedre premiescore... Da hadde vi snakket avlsverdi.

[Guest Bølla]

På labrador foregår det iallefall utstrakt trynedømming. I nord-norge spiser CERT-vinner middag med dommer kvelden før utstilling. Synd at disse mediocre/dårlige hundene foretrekkes i avl, men men. Sånn er det bare Tro den dagen man hadde fått helsekonkurranser, den med den sunneste og friskeste hunden får premie, og jo eldre hunden er jo bedre premiescore... Da hadde vi snakket avlsverdi.

Dette vil jeg kalle spekulasjoner. Og ja, det forekommer helt sikkert trynedømming da trynet til labrador er noe av det fineste som finnes, klart det skal bedømmes ;-)

Hva angår fellesmiddager med utstillere og dommere og annet dill dall før utstillingsdagen mener jeg vedkommende som deltar mangler noen etiske rettesnorer. Men dommeren skal likefullt dømme hunden upartisk og uheftet, hvis vedkommende lar seg påvirke av personlige relasjoner er det først og fremst dommerens feil. Men som jeg har pekt på tidligere i tråden mener jeg det er like viktig at jeg som utstiller og hundeeier har god samvittighet ift hva jeg har gjort og hvordan jeg opptrer. Personlig hadde jeg aldri deltatt på noe sånt før man hadde stilt ut.