Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og min samboer skal få oss hund for første gang, noe vi har tenkt lenge på og vurdert mange ganger. Vi er begge klar over at det krever mye ansvar, og er innstilt på å gi hunden en hjem som både den og vi trives med. Vi har god erfaring med hunder, men har ikke eid hund selv tidligere.

Det er selvfølgelig viktig å velge riktig hund for våre behov, og hva vi kan tilby hunden. Skriver derfor et innlegg her for å forhåpentligvis få fine tilbakemeldinger og råd i forhold til hvilken hund som kan passe for oss.

Vi er begge studenter, men er mye hjemme og leser, og er opptatt av å trene og være aktive. Vi ønsker oss en hund som kan være både inne og ute, som trives på tur, både på ski og til fots. Det må være en hund som kan være med på lange turer innimellom, gjerne kunne dra oss på ski, men den kan ikke ha behov for en to timers tur HVER dag. Vi ser etter et familiemedlem, og den må derfor også fint kunne omgås barn og andre mennesker.

Vi bor i Tromsø, og har en leilighet med egen hageflekk og innkjørsel. Turmuligheter og skiløype rett utenfor døren. Vi kommer nok til å reise litt med hunden, både med bil og en sjelden gang med fly, men dette håper jeg vil kunne gå i orden selv hvilken type hund vi velger.

Foreløpig har vi sett mest på Alaskan Husky, da markedet er stort for disse i Tromsø. Synes de er kjempefine og har lest at selv om de er avlet som trekkhunder, kan de passe godt som familiehund, dersom de aktiviseres nok.

Håper noen på dette forumet kan hjelpe oss, og komme med råd og erfaringer om både AH og andre hunder som kan passe for beskrivelsen over. Setter enormt stor pris på svar!

Skrevet

Nå skal ikke jeg være bastant eller påståelig, for jeg har aldri eid en Husky, men jeg har inntrykk av at de er veldig aktive hunder, og en av de få "rasene" som jeg ser for meg at MÅ ha 2 timer tur om dagen, nettop fordi de er avlet for å være så aktive som de er. Er en voksen omplasseringshund et alternativ? Det jo mange som ikke er "gode nok" som sledehunder fordi de ikke har nok futt og blir omplassert - det kunne jo kanskje vært noe om dette er rasen dere vil ha? :)

Skrevet

Vi vil gjerne ha en omplasseringshund, men helst mellom 1-4 år :)

Men vi er åpen for andre raser også, så lenge de passer med hva vi ønsker og kan tilby.

  • Like 1
Skrevet

AH kan være et veldig godt valg.

Nå er det fryktelig mange år siden vi hadde rasen i familien, men ikke pokker om hele flokken fikk flere timers tur hver dag.

@2ne har hatt AH i mange år og kan sikkert fortelle litt om livet med AH som familiehund.

Skrevet

Har dere vurdert shiba? Det er den minste av de japanske nasjonalrasene, og er en liten urhund med jaktinstinkt og enorm personlighet. Perfekte turkompiser og livsledsagere med tusen års visdom og faenskap i blikket. :wub: Liker mentaltrening, men må ikke ha det, uhyre miljøsterk og selvstendig, og himla artig å leve med. Kan være både territoriale og tøffe med andre hunder, men kan også være helt nøytrale og ukompliserte. :)

2BBF9C73-C016-4948-ACF3-196F28276BC7_zps

DSC_4853.jpg

DSC_2506.jpg

  • Like 3
Skrevet

Jeg har god erfaring med AH. Så lenge man har et aktivt liv og liker å være ute på tur, er det flotte turkamerater. Også er det en fordel å kunne få velge en litt eldre hund, som kanskje ikke passer inn hos en trekkhund eier pga diverse årsaker, og da kan man finne en hund som passer godt med tanke på gemytt osv. Så dette er jo en fordel i ditt området hvor du sier det er mange som har denne type hund. :)

Men ellers er det jo en haug andre raser som kan passe også.

  • Like 1
Skrevet

Fortelle litt om livet med AH som familiehund ja, hvor skal man starte? Det var en veldig grei hund det, så lenge han fikk bruke seg fysisk med veldig jevne mellomrom. Han takla alle omveltninger uten noe større stress, kunne neppe ha fått en greiere hund å ha rundt ungene, ikke noe kranglete med andre hunder, ingen problemer med folk, ikke noe forsvar av noe som helst.

Men det er hunder som er avlet for å jobbe, og de kan bli stressa av å ikke få brukt seg nok. De er selvstendige og kan ha høy jaktlyst, så du får neppe 100 % innkalling (da har du flaks) på hunden, dvs at du må være svært kresen på hvor de blir sluppet løs. Vår lærte aldri å gå pent i bånd, etter X antall kurs over 6 år ga jeg opp hele prosjektet og kjøpte belte og bare lot han dra, det ble mye mindre frustrerende å ha hund når jeg bare avfant meg med at han var sånn ;) Da ble han forøvrig et skikkelig nyttedyr, han fikk trekke guttebarnet på sykkel (med støttehjul!) på tur :lol:

Sånn utover det, så veit jeg ikke helt hva jeg skal si? Det er trivelige, aktive hunder. Jeg foretrekker de litt mer førerorienterte og litt mindre selvstendige i dag, men vår AH var gjennomført solid og stabil mentalt, så for oss var han den perfekte hund for et par i etableringsfasen.

Jeg har fått sansen for Storpuddel i det siste! Artige hunder som er med på alt :)

Du har god smak du :ahappy:

Skrevet

Har sett på Shiba. En veldig flott rase dette! Men har foreløpig ikke sett noen til salgs i Nord-Norge..

Nei, så derfor bør du titte litt nedover i landet. ;) Det er ikke geografi som er det viktigste når en velger hund (uansett rase), synes jeg, men hva slags kjemi du får med oppdretter og hvordan du opplever foreldrene (om du har mulighet til å treffe hannhunden også). Men det er klart, om du ikke er villig til å reise, så begrenser du jo rasemuligheten deres ganske mye.

  • Like 1
Skrevet

Det er sant, vi er selvfølgelig villig til å reise, men har i første rekke sett på det som finnes på markedet her i nord. Foreløpig har vi jo ikke bestemt oss for rase, og dermed har det vært greit å se på hva som finnes i nærheten først, men dersom vi bestemmer oss for en rase som vi tenker passer best for oss, vil vi nok åpne horisonten slik at vi finner den perfekte hunden for oss :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har hatt leieboere med AH og alt jeg kan si er at den spiste opp gangen, lagde hull i utgangsdøra og rett og slett gjorde hærverk når den var inne, og når den var ute i bånd spiste den opp treverket på både huset og garasjen. Gnagde i alle hjørner. Og gravde :P Det er den eneste jeg har kjennskap til, og vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av de av den grunn. Også vet vi jo ikke hvor mye de aktiviserte hunden. Jeg tenkte finsk lapphund jeg :P Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

*skrive slik at jeg finner tråden lett når jeg kommer hjem og har pc*

Jeg kjenner godt til det å ha AH, så kan skrive mer senere i kveld :)

  • Like 1
Skrevet

Selv innad i raser kan det være store forskjeller, oppdrettere prioriterer forskjellige typer hunder, ikke alle oppdrettere er like flinke/seriøse (mtp sykdommer, mentalt stabile hunder osv osv) så uansett hvilken rase du ender opp med å velge så bør du se etter riktig oppdretter uavhengig av lokasjon, heller enn en oppdretter som holder til i nærheten. Kan selvfølgelig hende det finnes en bra oppdretter i nærheten av dere, men lokasjon bør ikke være det første man ser på. :)

  • Like 2
Skrevet

Sånn for det første, så syns jeg du skisserer et flott hundeliv, også for en AH :) Men med en "rase" som AH som er så innmari heterogen er det viktig å tenke på at dere kan få et mye høyere aktivitetsnivå/behov enn dere i utgangspunktet vil ha, så som med alle andre raser er det selvsagt viktig å gjøre litt research.

Om hunden får 1 time (som jeg syns er et minimum på daglig basis) eller 2 timer har egentlig ikke noe å si - den får f.eks. mer utbytte av en times sykling/jogging/trekk/kløving enn 2 timer rusling i bånd ikke sant :) Om dere har tid til å være på lange gode turer i skog og mark er det kjempefint for en AH, men om dere lar hunden jobbe ordentlig de dagene dere ikke har tid eller ork til mer enn en time så bør ikke en gjennomsnittlig AH gå på veggen av det altså ;)

I verste sommervarmen midt i juli hvor det er tropevarme om kvelden og natta kan våre gå en uke uten ordentlig jobbing uten at de spiser opp seg selv eller hundehusene sine. Det de da får er svømming (det ER jo faktisk ordentlig jobbing da, sykt bra trening, men det er ikke tur, derfor tas det med i eksemplet) og/eller frislipp i hundegården der de får bevegd seg masse. Nå får våre veldig mye trening, de er vandt med mange mil om dagen, og klikker ikke i vinkel om de må være en dag inne, men det finnes de som gjør det også. Våre er gode hvilere og er flinke til å bruke fridager til å ta livet med ro og restituere seg - men de blir som sagt brukt hardt siden de går lange løp om vinteren.

De aller fleste våre har veldig god avknapp inne - sofagriser de luxe :wub: Men det finnes de som f.eks. er vokst opp ute som blir fort stressa av innemiljø (det finnes og de som finner seg til rette inne med en gang, men sjansen er større for å få en som er rolig inne om den er vandt med det fra den er liten. Derfor rullerer vi alltid på å ha hundene våre inne innimellom, spesielt mye når de er valper/unghunder i tilfelle de blir syke og må tilbringe en del tid inne f.eks., og da merker vi forskjell på innevandte og utevandte.)

Som i alle andre raser er det forskjellige linjer, og jeg ville tenkt mer på å finne riktig slekt/type enn å finne en i nærområdet.

Ang barn - alle våre går PERFEKT sammen med niesen min på 5 år, alle hennes venner og min andre niese som også er 5. Dette gjelder både de vi har hatt fra de var valper, de barnevante som kom til oss som voksne, og også de som kom voksne til oss og som ikke hadde sett et barn i hele sitt liv. De er mye roligere og snillere mot barna enn med oss voksne :P Dette betyr selvfølgelig ikke at det gjelder alle, er som sagt en veldig heterogen "rase", men sånn på generell basis har jeg ingen skrupler med å si at de er barnevennlige. Barn og hund skal uansett alltid holdes under oppsyn :)

Det store minuset med AH er helsetesting - finnes omtrent ikke noen som helsetester for noe som helst. Nå virker de som generelt ganske sunne hunder, men hjerte, albuer og hofter er noe jeg skulle sett blitt sjekket generelt. Det er en del tilfeller av hunder som bare plutselig segner om og dør av hjertestopp/feil, dessverre. Vi hadde en far og en sønn som døde på nøyaktig samme måte, klin lik oppførsel i forkant av dødsfallet (god arbeidslyst, kvikke og fine, plutselig død i hundehuset bare timer etter) obduksjonen på sønnen fortalte at det var hjertet. Det samme skjedde datteren/søsteren. Kan være tilfeldig, kan være arvelig, det vet vi ikke.

Jeg ville ikke sett på AH fordi det er et stort marked for dem i nærområdet, jeg ville sett på dem fordi jeg ønsket med en fysisk aktiv rase med som regel godt gemytt (viktig å undersøke foreldre og helst slekt uansett rase). Slik du beskriver deres liv mener jeg en AH kan passe, men dere må velge av riktig grunn, og finne riktig type/slekt/individ foran geografi :)

Det 2ne beskriver er også en ganske god beskrivelse av å ha AH. Vi har god innkalling på flere - ei snur omtrent på femøringen når jeg roper, men jeg stoler aldri 140% på at hun kommer til å komme i alle tilfeller, og er forsiktig med hvor jeg slipper henne fordi jeg vil være føre var.

Virkelig ingen dum ide å ta til seg en voksen AH, spesielt om man ikke kjenner særlig til miljøet/oppdretterne/kjørerne/kennelene/younameit, da kan dere se mer på om det selve individet passer dere, enn å sjanse på en valp som kan bli for aktiv/ha for høyt jaktinstinkt/ha dårlig gemytt osv. Jeg har i allefall blitt minst like glad i de vi har fått som voksne som i dem vi har hatt fra de er valper ;)

Kan i grunn holde på i evigheter, alaska husky er min hjerte"rase", det kommer nok alltid til å være en alaska husky i mitt liv :) Jeg elsker alt med dem rett og slett :wub:

Er det noe mer spesifikt du vil vite, eller jeg har glemt å svare på noe så spør gjerne enten her eller på PM :)

Skrevet

Nå er denne tråden noen dager gammel, men jeg føler meg kallet til å svare likevel. Hei! Jeg bor i Tromsø, og har en AH som innehund/turkompis som jeg henta da han ble for treig i konkurransesammenheng hos en hundekjører i hedmark. (Og er forvørig oppvokst som hundekjører før jeg havna i byen, så jeg har over gjennomsnittet med erfaring med rasen.)


Først vil jeg sende deg avgårde til blogginnlegget Mailin her på sonen skrev om det å ha en AH: http://lir.kuvat.fi/#/blog/8/Hvorfor+alaska+husky?/


Med forbehold om at folk legger forskjellige ting i begrepet "tur", og vektlegger viktigheten av egenskaper forskjellig:

AH er en utrolig fin og stabil hund - så framst du får en godt eksemplar. (Som de fleste andre raser, heheh. :P ) Desverre kan dette være vanskligere enn man skulle tro, litt etter hva slags krav du har til hunden. Ha på minnet at en hund som kan se fin og flott ut i hundegården du besøker, og som oppfører seg eksemplarisk på tur, fortsatt kan ha en del greier med seg som kan påvirke dagliglivet. Jeg har selv en gutt på syv år som er ett nervevrak av dimensjoner, noe som ikke kom fram før jeg hadde henta han hjem. Han er godt sosialisert/miljøtrent ute, så de fleste som treffer han på tur/trening tror nesten ikke at det er samme hund når jeg tar han inn i huset. Nå er dette ett litt ekstremt eksempel (værste tilfellet jeg har vært borti), men det er greit å ha i bakhodet at det KAN skje.

Som Khela nevner er det ikke så mye helsetesting som utføres, men om du henter en husky fra en hundekjører som bruker dyr fra samme linjene som du skal ha fra går det som oftest greit. Hundekjørere har ikke lyst på bikkjer som må pensjoneres når de er fire, de heller. Forhør deg hvordan slekta ligger an helsemessig, hvor lenge de har gått i spann, og om de klarer konkurranser. (Og når du først er i gang - spør om matlyst i pressa situasjoner, om noen av de krangler i hundegården, om de klarer å slappe av overalt, osv. En mentalt god hund skal kunne spise uansett hvordan ståa er rundt han, finne roen selv om det er mye folk, ståk og forstyrrelser, og ikke yppe til bråk med nabobikkja.)

Jeg er veldig skeptisk til å hente en husky fra folk som ikke driver med hundekjøring. Det er utrolig mange mennesker der ute som henter seg en husky fra "hvorsomhelst", og så avler den med naboens leonberger og kaller avkommet for "alaska husky". Spør om hunden er registrert på stamtavla.no, så får du muligheten til å ha litt oppsyn med slekta selv. Fra ett Tromsø-perspektiv: Jeg ville vært litt forsiktig med å hente hund her i nærområdet. Det er veldig mange fryktelig fine hunder her, men også veldig, VELDIG mange som er resultatet av det jeg skisserer over her. Det er også fristende å hente seg en gratis omplasseringshund, men husk på at AH'er er like mye verdt som rasehunder, og du får som oftest hva du betaler for. Hundekjørere vet hva bikkjene deres kan og ikke kan, og de fleste setter prisen deretter.

Eksempelvis: Jeg betalte 2,5k for min sak da han var seks år gammel. Han er på ingen måte en enestående hund, men han jobber godt i all slags vær, er forholdsvis god på kommandoer, holder høyresida bra på tross av ett bøllefrø av en BC som trekker mot venstre. Han går også veldig godt med alt av andre hunder, store som små. Jeg regner med det blir en ny trekkhund om ett par år, og om jeg går for AH da også blir jeg nok å betale en god del mer, da jeg nå har klarere krav i forhold til fart, utholdenhet, mentale egenskaper og alder.

(Om du finner deg en voksen hund fra en hundekjører - så spør hvorfor han/hun skal ut av spannet. Det er en forskjell på en bikkje som ikke klarer farta til ett godt konkurransespann, og en som blir stiv etter ett middels langt løp.)


Sånn ellers så er hverdagslivet med en AH en dans på roser. En god AH skal være den enkleste hunden du har i hus! Vi bruker i gjennomsnitt to timer dagen på trening, minus kjøretid, og resten av dagen merkes han stort sett ikke. På vintern er det primært ski, om sommeren går vi kløvturer eller sykler/kickbiker på grusveier i kårvika/ramfjordmoen. Garm, som min heter, takler en uke uten trening uten noe problemer. Han blir litt mer rastløs enn vanlig, men ikke værre enn at jeg kan be han legge seg igjen.
I de varmeste periodene vandrer vi av og til rundt på "båndturer" på sørøya, hvor jeg hiver på meg ett magebelte og lar han surre rundt forann meg. Trening er det ikke, men han får aktivisert seg litt, iallefall.

Min er en av de som ikke bør være løs. Jaktinnstinkt av en annen verden, som ikke lar seg kontrollere i hele tatt. Dette KAN gjøre teltturer litt vanskelig om man befinner seg over skoggrensa og ikke har ett sted å "fortøye" han for natta, og er grunnen til at min er fortøyd i meg 24/7. :lol:

Dette ble en liten avhandling ser jeg, men AH er rasen "min", så da puttes det automatisk en femmer på meg når noen nevner dem... :icon_redface:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...