Gå til innhold
Hundesonen.no

Umulig å klippe klør


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ludvig er nå 9,5 måned og umulig å klippe klør på. Han klorer, biter, hyler, stresser, får nesten blodspreng i øynene, blir helt panisk.. Ja, alt er fælt.

Hvordan kan vi trene vekk dette og gjøre kloklipp til noe greit? Har aldri klippet han til blods, så ingen negative opplevelser der :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Det er mange tråder her om samme tema forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Ja, du sier noe der.

Han går fra avslappet til stresset i det sekundet han skjønner at klørne skal klippes. Da bryter ******* løs for han og det er helt forferdelig å være Ludvig plutselig.. Kan også legge til at han verken vil kose eller ha kontakt 20-30 minutter etterpå, da ligger han bare i et hjørne og ser stygt på meg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er det han skjønner at klørne skal klippes? Hvis du analyserer nøyaktig hva det er du gjør som utløser stresset, så vet du mer nøyaktig hvor du må sette inn arbeidet for å gjøre ham tryggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da setter du deg ned med han og kloklippern, kooser, tar på labbene og klipper ikke en eneste klo. Også gjentar du det noen ganger. Sett han opp på et bord og løft opp en labb med klippern i hånda, ta ei klo og sett han ned.

Jeg er egentlig ikke for dilling som det der, det har ikke funket her, her var det bare å holde fast og ikke godta tull og gjøre seg ferdig, men forskjellige hunder trenger forskjellige metoder. Bare ikke la det gå slik at han har deg rundt lillefingeren fordi du slutter når han blir gal. Han overdriver nok masse, og det kan eskalere.

Liker han å ligge på rygg og kose? Khela ligger enten på rygg på fanget mitt eller sitter vedsidenav i sofaen, da funker det best.

Mengdetrening er forøvrig gull. Det er et nødvendig onde han bare må akseptere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har hatt hunder som ikke vil klippe klør, har jeg begynt å klippe flere ganger hver dag, 1 klo om gangen, helt til de slutter å stresse med det. Er rolig og vennlig, men bestemt og ikke "trøstende", og har et fast rituale for hele seansen.

Klipper ellers klør ukentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Du går kanskje så sakte frem at han opparbeider seg mer og mer stress. Dere går på badet (han starter å ane at noe skal skje). Du tar frem tangen (så starter han å stresse). Så starter du å ta på en og en klo noe som bare øker stresset og redselen.

Kloklipping skal selvsagt ikke være en opplevelse som gir en hund varige mèn, samtidig så er det enkle av og til det beste.

En av mine er rimelig hysterisk for kloklipping. Løsningen er å holde henne fast og tvinge henne. Hun er rimelig stiv men protesterer sjeldent. Hun har rett og slett lært at det ikke er noen vits.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for all del ikke slutt når han er på topp, da blir det bare værre neste gang.

Ta en del økter hvor han bare skal ligge rolig på ryggen (i fanget). Han kommer ingen vei med å stresse men får komme løs når han er rolig. Gjør det samme sammen med klosaksa. Ikke dill, ille godbit, ikke prat. Godbit kan han få etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...