Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille hunder som slåss - metodevalg og grunner


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Stine, griper tak i hver vår hund og holder dem rolig, klar til å skille dem med en gang de bytter bitt.

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr.

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering.

Nå vrir du på hva hun skriver! Hun skrev at hun holder hunden og skiller når de slipper! Makan til kverulant da.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

 

Labradoren er snill som dagen er lang. Han har blitt forsøkt angrepet to ganger, den ene gangen var en krakilsk JRT som senere har blitt avlivet og den andre var en SBT som hang fast i øreflippen. 

 

 

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr. 

 

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering. 

Unnskyld, men du svarte ikke på det jeg mente å spørre om :) Henger hundene dine seg så fast at de bare står der med den andre hunden fastlåst mellom tennene? De må da skifte tak før eller siden?

OT: Hva er SBT forkortelse for?

Mer OT: Jeg håper du får stellet deres undersøkt jevnlig dersom du vrir ballene deres ukentlig :/

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Unnskyld, men du svarte ikke på det jeg mente å spørre om :) Henger hundene dine seg så fast at de bare står der med den andre hunden fastlåst mellom tennene? De må da skifte tak før eller siden?

OT: Hva er SBT forkortelse for?

Mer OT: Jeg håper du får stellet deres undersøkt jevnlig dersom du vrir ballene deres ukentlig :/

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Beklager.

Mine hunder har aldri angrepet noen andre, men de har forsvart seg. Jeg hadde tidligere en bruksrottweiler som var nokså nådeløs, men selv ikke han kom så langt at han fikk hull på huden til andre hunder.

Jeg har derimot opplevd andre hunder som gjør som jeg har skissert, og det er nok en utvikling som ikke kommer til å reverseres med det første. Som nevnt tidligere så er enkelte raser mer standhaftige i en bittsituasjoner, det være seg bulleraser eller enkelte terriere. I tillegg går det ofte så kjapt mellom ett bitt til et annet, du skal være reneste Linford Christie for å klare å reagere korrekt tidsmessig.

Jeg har vridd testiklene til min kjære mastiff to ganger (han er snart 8 år). Den ene gangen viste han noen fortegn som ikke var helt ok etter å ha blitt angrepet (noe vel håpefullt) av en strihåret dachs som utrolig nok klarte å ta han i nakken og eieren så ut som om hun skulle få hjerteinfarkt, så det var mer derfor jeg følte et behov for å gjøre det. (det gikk bra med både hunder og dame)

Den andre gangen var han i klinsj med en mellomschnauzer, og de er ikke typen til å gi seg og han sonet litt vel mye ut for min smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var dette jeg opplevde for drøyt et år siden.

Og jeg kjenner at det preger meg enda, den følelsen av hjelpløshet

Huff - det tror jeg på. Jeg har stått oppi og ikke helt visst hva jeg skulle gjøre, og virkelig frustrere fordi ene hunden virkelig hyler i dødsangst når en annen ikke vil slippe. Men jeg har ikke virkelig opplevdt å føle meg totalt hjelpeløs. Håper jeg slipper det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr.

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering.

Unnskyld meg?

Nå er vi to som sier metoden med å vente til de skifter bitt fungerer med den nokså tøffe rasen vi har, så hvorfor er ikke det tilstrekkelig konflikthåndtering? Hundene får minimale skader, og det er vel det viktigste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg annonse for rottweiler valper: konflikthåndtrerings kurs må gjennomføres før kjøp :P Kurset inneholder: balletak, vridning av bakbein, bruk av ulike slagredskaper, bruk av stemme, rollespill og stressmestring :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg annonse for rottweiler valper: konflikthåndtrerings kurs må gjennomføres før kjøp :P Kurset inneholder: balletak, vridning av bakbein, bruk av ulike slagredskaper, bruk av stemme, rollespill og stressmestring :P

Haha. Strålende ide ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var veldig "in" å ha med break stick på tur med enkelte bullehunder en stund, vet ikke om man har det lenger?

Hvis så heftige slåsskamper er så vanlige at man har med en slik på tur, da vil jeg begynne å lure litt på mentaliteten til hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Nora og Zenta sloss så tok jeg tak i Zentas halsbånd, og dro henne vekk/opp. Nora fikk et "spark" om hun gikk etter for å ta Zenta. Til å begynne med holdt det med å skrike "nei", men deres kamper eskalerte, men ble aldri "liv og død". Mye tenner over alt/beit seg ikke fast, og mye lyd. Nora fikk et par skrap i hodet/nakke/ører vanligvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forresten sett en rått parti kamp en gang. En hannhund på 35kg muskler mot en cairn terrier. Da hoppa eier til den store oppå hunden sin og den slapp. Cairnen fikk mirakuløst bare en fleng i armhulen på en forfot. Vi tror den store trodde det var katt som kom rundt hjørnet. Aldri vært aggressiv før det og etter.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis så heftige slåsskamper er så vanlige at man har med en slik på tur, da vil jeg begynne å lure litt på mentaliteten til hunden.

Det er det ikke. Men om dritten skulle treffe vifta så får du fikset opp på 2 sekund. 2 sekund. Uten bakbeina, uten balletak og uten å vente på skifte av bitt.

Det er svært effektivt. De aller fleste bullehundeiere som har breakstick bruker den aldri. Jeg er en av dem. :)

Det er ikke snakk om dårlig mentalitet, det er snakk om å vite om sin rases historie og å klare å ta ansvar i de svært usannsynlige, men potensielt alvorlige, situasjonene som kan oppstå.

Dette er bull og terrier rasene største minus, heldigvis er det enkelt å ordne opp i. Jeg ville MYE heller skilt to bullehunder i fullt alvor enn to f.eks schäfere (uten sammenligning for øvrig), nettopp pga den blodige historien.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det ikke. Men om dritten skulle treffe vifta så får du fikset opp på 2 sekund. 2 sekund. Uten bakbeina, uten balletak pH uten å vente på skifte av bitt.

Der er svært effektivt. De aller fleste bullehundeiere som har breakstick bruker den aldri. Jeg er en av dem. :)

Det er ikke snakk om dårlig mentalitet, det er snakk om å vite om sin rases historie og å klare å ta ansvar i de svært usannsynlige, men potensielt alvorlige, situasjonene som kan oppstå.

Dette er bull og terrier rasene største minus, heldigvis er det enkelt å ordne opp i. Jeg ville MYE heller skilt to bullehunder i fullt alvor enn to f.eks schäfere (uten sammenligning for øvrig), nettopp pga den blodige historien.

Hæ? De har vel neppe mer blodig historie enn bullehundene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - det tror jeg på. Jeg har stått oppi og ikke helt visst hva jeg skulle gjøre, og virkelig frustrere fordi ene hunden virkelig hyler i dødsangst når en annen ikke vil slippe. Men jeg har ikke virkelig opplevdt å føle meg totalt hjelpeløs. Håper jeg slipper det.

Det var ikke noe moro nei. Klarte å skille en gang, men så føyk de på og jeg klarte ikke å skille. Tilslutt måtte jeg bare gå for jeg klarte ikke å se/høre på at de sloss. Begge to måtte sy flere sting i ansiktet så det gikk hardt for seg. Den dag i dag er de ikke venner, selv om ting går bedre. De lever adskilt og er på bur i omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kommer opp i disse situasjonene eller hvorfor :-/ Høres ut som mye dårlig mentalitet og gemytt.

Ikke la hunden hilse på fremmede hunder - stopp alle fremmede hunder som prøver å hilse.

Leser jo om noen som virkelig har hatt uflaks (hund kommer løpende inn på gårdsplassen feks).

Og har man hunder med sterkt ressursforsvar bærer man en stor risk ved å ha de gående sammen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene det har vært "ordentlig" slossing, og jeg har sett med nødt til å bryte inn, har det vært Linux og andre små hunder. Da har jeg tatt tak i halsbånd på begge og holdt dem fast (og bort fra meg/hverandre) til andre eieren kom for å ta med seg sin hund. Det har bare vært en automatisk reaksjon der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har hatt hunder som har havnet i slåsskamper hvor dere har sett dere nødt til å gå inn og skille hundene, hvordan har dere gått frem? Hvorfor? Hva prøvde dere, hvordan gikk det?

Jeg har skilt Calle og Hermes tre ganger. De to første var ganske rett etter Calle kom hit, og Calle var ikke trygg på Hermes. Kanskje hadde jeg ikke trengt å skille de. Hermes ville ikke sloss, gikk unna i andre situasjoner hvor Calle viste behov for avstand. Første gangen var litt hektisk, jeg reagerte mer spontant enn å aktivt handle, og ble selv bitt av Calle over håndflaten. Endte med vond hånd i tre-fire måneder, fikk nok en brist, i tillegg til at han bet igjennom (men ikke intendert).

Tredje gangen var i vinter. Jeg satt i stuen, og hundene barket sammen på kjøkkenet. Mat stod fremme, og var nok hovedårsaken da begge forsvarer mat. Calle gikk veldig hardt på, og hadde nakketak på Hermes. Jeg gikk rolig (men sikkert raskt) opp til de, og tror jeg mer brøt de opp mer med min fysiske tilstedeværelse enn at jeg faktisk tok tak i de, og tok da hver bikkje i nakkeskinnet. Slapp de så en etter en når de hadde roet seg, Hermes først, så Calle. Det var sent i forhold til bitesår (på Hermes), men slåssingen ble effektivt brutt og hundene roet seg.

EDIT: Jeg vil forøvrig ikke dra i hundene. På jobb, hvor vi jobber med utagerende mennesker, har vi lært at hvis noen biter eller lugger, ikke dra ifra, men press imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kommer opp i disse situasjonene eller hvorfor :-/ Høres ut som mye dårlig mentalitet og gemytt.

Ikke la hunden hilse på fremmede hunder - stopp alle fremmede hunder som prøver å hilse.

Leser jo om noen som virkelig har hatt uflaks (hund kommer løpende inn på gårdsplassen feks).

Og har man hunder med sterkt ressursforsvar bærer man en stor risk ved å ha de gående sammen..

Det er ikke ensbetydende med dårlig gemytt eller mentalitet at hunder slåss. Det er dyr... Det skjer at ikke alle dyr går overens. Gamla her har blitt litt vanskelig den siste tiden. Hun har alltid gått overrens med alt og alle, og det gjør hun for det meste ennå. Men kombinasjonen av hormoner nå før løpetid, godt voksen alder og en haug av selvtillitt gjør at hun svarer på oppfordring til bråk. I nabolaget her er det 3 tisper som alle er ganske "busete" og prøver seg. Det liker min dårlig, og svarer. Det betyr ikke at hun har dårlig mentalitet eller at hun er hakke steike sprø - det er litt mer sammensatt enn som så.

Når det er sagt så har jeg måttet slutte å ha henne løs i hagen (alltid hatt det) for en periode fordi huntror hun eier hele verden og er litt i overkant tøff. Dette er en hund på 9 år som er frisk som en fisk, men som koker litt over på sine eldre dager når hormonene løper løpsk. Det er forøvrig typisk rasen å ikke oppfordre til bråk, men å svare dersom andre prøver seg... De er ikke så nusselige som de ser ut alltid :P Det ligger i rasens natur sammen med vaktinnstinktene.

Jeg har forøvrig vært borti slåsskamper en håndfull ganger, av varierende sort. Stort sett har det dreid seg om tispa mi i slosskamp med ande, jevngamle tisper. Det har da vært MYE lyd og lite action, og det har vært greit å vurdere det til at alvoret ikke er stort. Etter noen basketak og mye brøling har det gått over av seg selv, og hundene har gått tur sammen en rekke ganger etter det. Men nå er det mer alvor hvis det skulle skje noe - det ser jeg helt klart. Vi har en tispeaggressiv tispe nede i gata her. Hvis min hund og denne hunden møtes er det helt tydelig at de vil drepe hverandre. Hadde de to barket sammen hadde jeg sparket de fra hverandre eller skilt de som best jeg kunne, for der blir det skikkelig kamp ut av det, garantert. De er begge to nærmere 10 år gamle og ville nok sloss til døden om de følte de måtte det.

Edit:

Har forøvrig erfart at å ta tak i halsbåndet på en hund som er i ferd med å hoppe inn i en slåsskamp med en annen gjør ting vondt verre. Det girer den bare mer opp.. Akkurat slik Marjan peker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var ensbetydende med dårlig gemytt/mentalitet heller!

Men synes at flere av situasjonene som er sagt ikke høres så veldig bra ut..

Hunder med godt språk skal vel ha forstått hverandre lenge før det ender med "basketak" - det er hvertfall min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sa ikke at det var ensbetydende med dårlig gemytt/mentalitet heller!

Men synes at flere av situasjonene som er sagt ikke høres så veldig bra ut..

Hunder med godt språk skal vel ha forstått hverandre lenge før det ender med "basketak" - det er hvertfall min mening.

Selv om en hund har aldri så godt språk så kan den havne i slåsskamp. Det er jo ulike ting som motiverer en kamp, og ulike hunder og raser reagerer ulikt på forskjellige typer situasjoner. Det er jo rimelig blåøyd å tenke at noen hunder aldri verden kunne blitt del av en slåsskamp, bare fordi den har så innmari godt språk.. Det er mange tilfeldigheter her i verden, og hvem man "møter på sin vei" kan være utslagsgivende for en hunds slåsse-reportoar. Det har ikke nødvendig vis noe med språk eller mentalitet å gjøre - det er min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har det med erfaringer å gjøre

Min hannhund har alltid vært usikker men aldri vært noe tull. Etter slosskampen for 1 år siden er han blitt mer usikker og utagerende. Kommer det en løs hannhund bort til oss og min er i bånd er jeg 99% sikker på at det smeller fordi min blir så utrygg at han velger å angripe. Dette tviler jeg på han ville gjort om det ikke var for den dårlige erfaringen med slosskampen. Mulig han av den grunn har dårlig gemytt siden han ikke "kommer seg videre". På jakt er det aldri noe problem å slippe han med andre hannhunder, men situasjoner i bånt er nok ganske håpløse. Samt at jeg blir utrolig nervøs mot min vilje og det smitter.

For noen uker siden kom det løs hannhund mot oss og jeg ser at min blir helt stiv. Løste saken ved å løfte han opp og den andre eier fikk tak i sin hund. Mulig det hadde gått fint, men jeg turte ikke ta sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...