Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Stine, griper tak i hver vår hund og holder dem rolig, klar til å skille dem med en gang de bytter bitt.

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr.

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering.

Nå vrir du på hva hun skriver! Hun skrev at hun holder hunden og skiller når de slipper! Makan til kverulant da.

  • Like 6
  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

Skrevet

 

Labradoren er snill som dagen er lang. Han har blitt forsøkt angrepet to ganger, den ene gangen var en krakilsk JRT som senere har blitt avlivet og den andre var en SBT som hang fast i øreflippen. 

 

 

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr. 

 

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering. 

Unnskyld, men du svarte ikke på det jeg mente å spørre om :) Henger hundene dine seg så fast at de bare står der med den andre hunden fastlåst mellom tennene? De må da skifte tak før eller siden?

OT: Hva er SBT forkortelse for?

Mer OT: Jeg håper du får stellet deres undersøkt jevnlig dersom du vrir ballene deres ukentlig :/

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Guest Bølla
Skrevet

Unnskyld, men du svarte ikke på det jeg mente å spørre om :) Henger hundene dine seg så fast at de bare står der med den andre hunden fastlåst mellom tennene? De må da skifte tak før eller siden?

OT: Hva er SBT forkortelse for?

Mer OT: Jeg håper du får stellet deres undersøkt jevnlig dersom du vrir ballene deres ukentlig :/

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Beklager.

Mine hunder har aldri angrepet noen andre, men de har forsvart seg. Jeg hadde tidligere en bruksrottweiler som var nokså nådeløs, men selv ikke han kom så langt at han fikk hull på huden til andre hunder.

Jeg har derimot opplevd andre hunder som gjør som jeg har skissert, og det er nok en utvikling som ikke kommer til å reverseres med det første. Som nevnt tidligere så er enkelte raser mer standhaftige i en bittsituasjoner, det være seg bulleraser eller enkelte terriere. I tillegg går det ofte så kjapt mellom ett bitt til et annet, du skal være reneste Linford Christie for å klare å reagere korrekt tidsmessig.

Jeg har vridd testiklene til min kjære mastiff to ganger (han er snart 8 år). Den ene gangen viste han noen fortegn som ikke var helt ok etter å ha blitt angrepet (noe vel håpefullt) av en strihåret dachs som utrolig nok klarte å ta han i nakken og eieren så ut som om hun skulle få hjerteinfarkt, så det var mer derfor jeg følte et behov for å gjøre det. (det gikk bra med både hunder og dame)

Den andre gangen var han i klinsj med en mellomschnauzer, og de er ikke typen til å gi seg og han sonet litt vel mye ut for min smak.

Skrevet

Det var dette jeg opplevde for drøyt et år siden.

Og jeg kjenner at det preger meg enda, den følelsen av hjelpløshet

Huff - det tror jeg på. Jeg har stått oppi og ikke helt visst hva jeg skulle gjøre, og virkelig frustrere fordi ene hunden virkelig hyler i dødsangst når en annen ikke vil slippe. Men jeg har ikke virkelig opplevdt å føle meg totalt hjelpeløs. Håper jeg slipper det.

Skrevet

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr.

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering.

Unnskyld meg?

Nå er vi to som sier metoden med å vente til de skifter bitt fungerer med den nokså tøffe rasen vi har, så hvorfor er ikke det tilstrekkelig konflikthåndtering? Hundene får minimale skader, og det er vel det viktigste?

Skrevet

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg annonse for rottweiler valper: konflikthåndtrerings kurs må gjennomføres før kjøp :P Kurset inneholder: balletak, vridning av bakbein, bruk av ulike slagredskaper, bruk av stemme, rollespill og stressmestring :P

  • Like 7
Guest Bølla
Skrevet

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg annonse for rottweiler valper: konflikthåndtrerings kurs må gjennomføres før kjøp :P Kurset inneholder: balletak, vridning av bakbein, bruk av ulike slagredskaper, bruk av stemme, rollespill og stressmestring :P

Haha. Strålende ide ;-)

Skrevet

Det var veldig "in" å ha med break stick på tur med enkelte bullehunder en stund, vet ikke om man har det lenger?

Skrevet

Hva gjør man med en sånn stick, egentlig? Putter man den inn i munnen og "breaker" opp grepet?

Skrevet

Det var veldig "in" å ha med break stick på tur med enkelte bullehunder en stund, vet ikke om man har det lenger?

Hvis så heftige slåsskamper er så vanlige at man har med en slik på tur, da vil jeg begynne å lure litt på mentaliteten til hunden.

  • Like 2
Skrevet

Når Nora og Zenta sloss så tok jeg tak i Zentas halsbånd, og dro henne vekk/opp. Nora fikk et "spark" om hun gikk etter for å ta Zenta. Til å begynne med holdt det med å skrike "nei", men deres kamper eskalerte, men ble aldri "liv og død". Mye tenner over alt/beit seg ikke fast, og mye lyd. Nora fikk et par skrap i hodet/nakke/ører vanligvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Har forresten sett en rått parti kamp en gang. En hannhund på 35kg muskler mot en cairn terrier. Da hoppa eier til den store oppå hunden sin og den slapp. Cairnen fikk mirakuløst bare en fleng i armhulen på en forfot. Vi tror den store trodde det var katt som kom rundt hjørnet. Aldri vært aggressiv før det og etter.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis så heftige slåsskamper er så vanlige at man har med en slik på tur, da vil jeg begynne å lure litt på mentaliteten til hunden.

Det er det ikke. Men om dritten skulle treffe vifta så får du fikset opp på 2 sekund. 2 sekund. Uten bakbeina, uten balletak og uten å vente på skifte av bitt.

Det er svært effektivt. De aller fleste bullehundeiere som har breakstick bruker den aldri. Jeg er en av dem. :)

Det er ikke snakk om dårlig mentalitet, det er snakk om å vite om sin rases historie og å klare å ta ansvar i de svært usannsynlige, men potensielt alvorlige, situasjonene som kan oppstå.

Dette er bull og terrier rasene største minus, heldigvis er det enkelt å ordne opp i. Jeg ville MYE heller skilt to bullehunder i fullt alvor enn to f.eks schäfere (uten sammenligning for øvrig), nettopp pga den blodige historien.

  • Like 4
Skrevet

Det er det ikke. Men om dritten skulle treffe vifta så får du fikset opp på 2 sekund. 2 sekund. Uten bakbeina, uten balletak pH uten å vente på skifte av bitt.

Der er svært effektivt. De aller fleste bullehundeiere som har breakstick bruker den aldri. Jeg er en av dem. :)

Det er ikke snakk om dårlig mentalitet, det er snakk om å vite om sin rases historie og å klare å ta ansvar i de svært usannsynlige, men potensielt alvorlige, situasjonene som kan oppstå.

Dette er bull og terrier rasene største minus, heldigvis er det enkelt å ordne opp i. Jeg ville MYE heller skilt to bullehunder i fullt alvor enn to f.eks schäfere (uten sammenligning for øvrig), nettopp pga den blodige historien.

Hæ? De har vel neppe mer blodig historie enn bullehundene ;)

Skrevet

Huff - det tror jeg på. Jeg har stått oppi og ikke helt visst hva jeg skulle gjøre, og virkelig frustrere fordi ene hunden virkelig hyler i dødsangst når en annen ikke vil slippe. Men jeg har ikke virkelig opplevdt å føle meg totalt hjelpeløs. Håper jeg slipper det.

Det var ikke noe moro nei. Klarte å skille en gang, men så føyk de på og jeg klarte ikke å skille. Tilslutt måtte jeg bare gå for jeg klarte ikke å se/høre på at de sloss. Begge to måtte sy flere sting i ansiktet så det gikk hardt for seg. Den dag i dag er de ikke venner, selv om ting går bedre. De lever adskilt og er på bur i omgang.

Skrevet

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kommer opp i disse situasjonene eller hvorfor :-/ Høres ut som mye dårlig mentalitet og gemytt.

Ikke la hunden hilse på fremmede hunder - stopp alle fremmede hunder som prøver å hilse.

Leser jo om noen som virkelig har hatt uflaks (hund kommer løpende inn på gårdsplassen feks).

Og har man hunder med sterkt ressursforsvar bærer man en stor risk ved å ha de gående sammen..

Skrevet

De gangene det har vært "ordentlig" slossing, og jeg har sett med nødt til å bryte inn, har det vært Linux og andre små hunder. Da har jeg tatt tak i halsbånd på begge og holdt dem fast (og bort fra meg/hverandre) til andre eieren kom for å ta med seg sin hund. Det har bare vært en automatisk reaksjon der og da.

Skrevet

Dere som har hatt hunder som har havnet i slåsskamper hvor dere har sett dere nødt til å gå inn og skille hundene, hvordan har dere gått frem? Hvorfor? Hva prøvde dere, hvordan gikk det?

Jeg har skilt Calle og Hermes tre ganger. De to første var ganske rett etter Calle kom hit, og Calle var ikke trygg på Hermes. Kanskje hadde jeg ikke trengt å skille de. Hermes ville ikke sloss, gikk unna i andre situasjoner hvor Calle viste behov for avstand. Første gangen var litt hektisk, jeg reagerte mer spontant enn å aktivt handle, og ble selv bitt av Calle over håndflaten. Endte med vond hånd i tre-fire måneder, fikk nok en brist, i tillegg til at han bet igjennom (men ikke intendert).

Tredje gangen var i vinter. Jeg satt i stuen, og hundene barket sammen på kjøkkenet. Mat stod fremme, og var nok hovedårsaken da begge forsvarer mat. Calle gikk veldig hardt på, og hadde nakketak på Hermes. Jeg gikk rolig (men sikkert raskt) opp til de, og tror jeg mer brøt de opp mer med min fysiske tilstedeværelse enn at jeg faktisk tok tak i de, og tok da hver bikkje i nakkeskinnet. Slapp de så en etter en når de hadde roet seg, Hermes først, så Calle. Det var sent i forhold til bitesår (på Hermes), men slåssingen ble effektivt brutt og hundene roet seg.

EDIT: Jeg vil forøvrig ikke dra i hundene. På jobb, hvor vi jobber med utagerende mennesker, har vi lært at hvis noen biter eller lugger, ikke dra ifra, men press imot.

Skrevet

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kommer opp i disse situasjonene eller hvorfor :-/ Høres ut som mye dårlig mentalitet og gemytt.

Ikke la hunden hilse på fremmede hunder - stopp alle fremmede hunder som prøver å hilse.

Leser jo om noen som virkelig har hatt uflaks (hund kommer løpende inn på gårdsplassen feks).

Og har man hunder med sterkt ressursforsvar bærer man en stor risk ved å ha de gående sammen..

Det er ikke ensbetydende med dårlig gemytt eller mentalitet at hunder slåss. Det er dyr... Det skjer at ikke alle dyr går overens. Gamla her har blitt litt vanskelig den siste tiden. Hun har alltid gått overrens med alt og alle, og det gjør hun for det meste ennå. Men kombinasjonen av hormoner nå før løpetid, godt voksen alder og en haug av selvtillitt gjør at hun svarer på oppfordring til bråk. I nabolaget her er det 3 tisper som alle er ganske "busete" og prøver seg. Det liker min dårlig, og svarer. Det betyr ikke at hun har dårlig mentalitet eller at hun er hakke steike sprø - det er litt mer sammensatt enn som så.

Når det er sagt så har jeg måttet slutte å ha henne løs i hagen (alltid hatt det) for en periode fordi huntror hun eier hele verden og er litt i overkant tøff. Dette er en hund på 9 år som er frisk som en fisk, men som koker litt over på sine eldre dager når hormonene løper løpsk. Det er forøvrig typisk rasen å ikke oppfordre til bråk, men å svare dersom andre prøver seg... De er ikke så nusselige som de ser ut alltid :P Det ligger i rasens natur sammen med vaktinnstinktene.

Jeg har forøvrig vært borti slåsskamper en håndfull ganger, av varierende sort. Stort sett har det dreid seg om tispa mi i slosskamp med ande, jevngamle tisper. Det har da vært MYE lyd og lite action, og det har vært greit å vurdere det til at alvoret ikke er stort. Etter noen basketak og mye brøling har det gått over av seg selv, og hundene har gått tur sammen en rekke ganger etter det. Men nå er det mer alvor hvis det skulle skje noe - det ser jeg helt klart. Vi har en tispeaggressiv tispe nede i gata her. Hvis min hund og denne hunden møtes er det helt tydelig at de vil drepe hverandre. Hadde de to barket sammen hadde jeg sparket de fra hverandre eller skilt de som best jeg kunne, for der blir det skikkelig kamp ut av det, garantert. De er begge to nærmere 10 år gamle og ville nok sloss til døden om de følte de måtte det.

Edit:

Har forøvrig erfart at å ta tak i halsbåndet på en hund som er i ferd med å hoppe inn i en slåsskamp med en annen gjør ting vondt verre. Det girer den bare mer opp.. Akkurat slik Marjan peker på.

Skrevet

Sa ikke at det var ensbetydende med dårlig gemytt/mentalitet heller!

Men synes at flere av situasjonene som er sagt ikke høres så veldig bra ut..

Hunder med godt språk skal vel ha forstått hverandre lenge før det ender med "basketak" - det er hvertfall min mening.

Skrevet

Sa ikke at det var ensbetydende med dårlig gemytt/mentalitet heller!

Men synes at flere av situasjonene som er sagt ikke høres så veldig bra ut..

Hunder med godt språk skal vel ha forstått hverandre lenge før det ender med "basketak" - det er hvertfall min mening.

Selv om en hund har aldri så godt språk så kan den havne i slåsskamp. Det er jo ulike ting som motiverer en kamp, og ulike hunder og raser reagerer ulikt på forskjellige typer situasjoner. Det er jo rimelig blåøyd å tenke at noen hunder aldri verden kunne blitt del av en slåsskamp, bare fordi den har så innmari godt språk.. Det er mange tilfeldigheter her i verden, og hvem man "møter på sin vei" kan være utslagsgivende for en hunds slåsse-reportoar. Det har ikke nødvendig vis noe med språk eller mentalitet å gjøre - det er min mening.

Skrevet

Og så har det med erfaringer å gjøre

Min hannhund har alltid vært usikker men aldri vært noe tull. Etter slosskampen for 1 år siden er han blitt mer usikker og utagerende. Kommer det en løs hannhund bort til oss og min er i bånd er jeg 99% sikker på at det smeller fordi min blir så utrygg at han velger å angripe. Dette tviler jeg på han ville gjort om det ikke var for den dårlige erfaringen med slosskampen. Mulig han av den grunn har dårlig gemytt siden han ikke "kommer seg videre". På jakt er det aldri noe problem å slippe han med andre hannhunder, men situasjoner i bånt er nok ganske håpløse. Samt at jeg blir utrolig nervøs mot min vilje og det smitter.

For noen uker siden kom det løs hannhund mot oss og jeg ser at min blir helt stiv. Løste saken ved å løfte han opp og den andre eier fikk tak i sin hund. Mulig det hadde gått fint, men jeg turte ikke ta sjansen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...