Gå til innhold
Hundesonen.no

Magedreining


Recommended Posts

Lager ny tråd jeg. Fikk svar av @Kaja, men hysteria i meg trenger flere svar (og helt sikkert like svar).

Hele historien er litt dramatisk rett og slett, så dere skal få den, men hovedspørsmålet mitt: Hva med tiden etter. Hvordan skal jeg behandle han? Så les hele historien før dere spytter ut med gjør som veterinæren sier for veterinæren i Sverige sa ikke så mye :P

Vi skulle altså til Arvika for å teste Nix, og jeg måtte ha med Asti. Vi stapper bilen full av hunder og mennesker og reiser av gårde til det store utland. Pga ekstra hund måtte Asti og Nix sitte sammen bak. Noe jeg tenker er en medvirkende årsak. Vi kommer frem og vi slapper av litt før hunden vi hadde med måtte ha sitt faste måltid og medisiner. Hundene mine fikk mat samtidig, tørrfor, digre kuler med vann i. Har gått bra før og jeg tenkte ikke noe over det. Noen minutter etter blir Asti veldig urolig, og han viser tydlig tegn på ubehag. Jeg rusler ut med han og ser at han brått har blitt skikkelig "overvektig", altså oppblåst i buken. Prøver å gå litt med han og han begynner å brekke seg og vil kaste opp uten at noe kommer opp. Vi er i det store utland og veterinærhøyskolen ligger 3 timer unna. Får først hjelp av noen andre norske hundefolk på plassen, som ber meg forte meg til veterinær. Jeg kaster altså Nix inn til min venninne og min datter, forteller kort hva som skjer å reiser ned til distriktsveterinæren i Arvika. Hun kan desverre ikke gjøre noe annet enn å sende oss videre til Karlstad Djursjukehus for behandling. Det var fredag kveld og nattåpent, men prisen ga jeg f*** i akkurat da, Asti skulle IKKE dø uansett han. Jeg er rimelig hysterisk på turen ned og takk gudene for at jeg ble liggende bak en fyr med fornuftig fart (litt over fartsgrensen) ellers så hadde jeg nok dundret oppover i alt for høy hastighet. Kommer oss inn og der skjer ting veldig fort og jeg får øyeblikkelig tillit til personalet og veterinæren. I hu og hast raste vi forbi ormebitt og kutt, inn til blodprøver og rtg. Rtg viste ikke mavedreining, men mave og tarm hadde enorme mengder luft i seg. Han blir lagt ned i dop, metadon, og forsvinner ganske raskt inn i søvn. Så jeg reiser da tilbake til Arvika og campingen.

Veterinæren ringer på natten og kan fortelle at alt er vel med Asti operasjonen gikk veldig bra, men det var ikke tarmene som hadde slått krøll på seg, det var mavesekken som var halvt omdreid, så jeg rakk frem i "god" tid heldigvis. Klokken 3 om natten er man sjeldent ved sine full fem, så når veterinæren sa han må legges inn og bli liggende her i 4-5 dager, godtok jeg det uten å mukke.

Dagen etter var jeg ikke fult så begeistret for tanken, i og med at andre fortalte at de hadde fått med hunden hjem så godt som rett etter operasjonen. Asti får bli hos veterinæren til jeg hadde gått MH med Nix (noe som gikk veldig bra, og deler av store humoristiske innslag). Veterinæren ringer og forteller at Asti har vært på beina og var ute å tisset litt, han var i fin form, men de ville fortsatt ha han der til tirsdag. Da var jeg klar på at nope, det skulle han slettes ikke. Han skulle være med hjem til Oslo, ferdig snakka. Veterinær og dyrepleier klarte faktisk å bli sinte/sure på meg for at jeg var vrang og ville ha med meg hunden min hjem, Ringe til vet.klinikken her i Oslo får å sjekke om de la han inn der var ikke på tale. Så forteller damen meg prisen, 38 000,- som vokste til 40 000 når vi hentet. Der får vi han knapt ut, vi må vente på papirarbeid og det tok oss 3 kvarter å få med hunden hjem. Vi fikk med oss, saltvannsdrypp og metadondrypp i bilen. Nå begynte min venninne å stusse litt, eller hun hadde stusset en stund alt, men nå tror jeg det rant litt over for henne. Hun jobber på ett veterinærkontor og dette hadde hun aldri opplevd. Hadde hunden vært våken og i form, så hadde vi ikke tenkt noe særlig mer over det, men jeg får overlevert en hund som var maks ute å kjørte. Det var som en hund som nettopp hadde våknet av narkosen rett og slett. Vi fikk ikke vite noe som helst for han skulle jo legges inn på dyrehospital her i Norge med en gang vi kom hjem (vi løy for å få han med oss), så info kunne vi jo få derfra. Vi kjørte til grensen med drypp hvor vi ringer veterinæren hun jobber hos for å høre hva han mente. Han sier "ta ut driten og la hunden våkne!" Så da gjorde vi jo det. Han var virkelig hoven i hele kroppen og når han fikk tisse sto han lenge og vel. Stakkars lille, trenger jo ikke vann på en uke han. Vi fikk han heldigvis med oss hjem og det er vi kjempeglade for.

Problemet er at jeg aldri fikk vite hvordan jeg skal behandle han nå. Så nå lurer jeg litt på det da:

1. Hvor lenge skal han holdes helt i ro? Ser jo at han ikke skal ut å løpe i dag, han er fortsatt veldig sliten og syk. Kjenner jeg dyr rett kvikner de til rimelig kjapt, og det er her jeg lurer på hvor streng jeg skal være med ro.

2. Noen andre som har vært borti metadon-behandling før? Hvordan reagerte hundene, ble de hovne i kroppen? Hvorfor valgte din veterinær å gi metadon over dager fremfor mildere smertestillende som ikke sløvet hunden?

Asti er nå bedre, ligger i stolen sin og titter på verden, spist litt og har fått pilla si. Rimadylen ville han ikke ha (ikke engang den med smak). Så det går rette veien, takk og lov. <

Det var langt det, før jeg kom til saken :P Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til Karlstad og hør. Det høres ikke så rart ut at dere fikk med en hund som "var ute å kjøre" i og med at de hadde beregnet å beholde ham der. Og i det fall dere dro med ham allikevel skulle han jo bare rett til ny vet? Jeg hadde tatt en telefon til Karlstad,det jobber flinke folk der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skulle gjerne vist hvorfor dem vilel ha han liggende på drypp såpass lenge. Etter hva jeg husker så bruker det jo å være bare noen timer til opservasjon etter full magedreining her før dem kommer hjem til eier.
God bedring til vofsen .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, magedreining er mitt største mareritt! Er utrolig skummelt hvor fort det går, fra å være helt frisk til døden nær omtrent før man rekker å blunke. Bella lå på operasjonsbordet 1 time etter hun fikk magedreining og likevel var hun sekunder fra å dø. Magen hennes hadde dreiet helt rundt og stoppet all blodtilførsel så organene hennes hadde begynt å svikte.

Vi ventet hos veterinæren den timen operasjonen tok og fikk henne med oss hjem rett etterpå. Hverken jeg eller mamma husker desverre ikke om hun var våken eller ikke når vi dro hjem, men jeg mener at vi bare henne inn i bilen og opp i leiligheten. Vi fikk ikke med annet enn metacam og sikkert noe antibiotika hjem.

Vi tok det med ro de første par dagene, og fortsatte med rolige båndturer en ukes tid etterpå. Etter det gikk vi som normalt, men jeg passet på at hun ikke fikk herje og hoppe ned fra skrenter og sånt til stingene var tatt og alt var grodd. Eller strengt tatt så passet jeg på det i flere måneder etterpå bare fordi jeg hadde angst for at det skulle skje igjen..

Bella var fit for fight igjen dagen etter og hadde ingen problemer i ettertid :)

God bedring til Asti!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til Karlstad og hør. Det høres ikke så rart ut at dere fikk med en hund som "var ute å kjøre" i og med at de hadde beregnet å beholde ham der. Og i det fall dere dro med ham allikevel skulle han jo bare rett til ny vet? Jeg hadde tatt en telefon til Karlstad,det jobber flinke folk der.

Jeg mistet litt tiltroen når jeg hører om så mange norske hunder som blir sendt hjem med en gang etter operasjon og han samtidig var neddopet over så lang tid. På mennesker får du omtrent ikke lov å våkne før du blir jagd opp for å gå, Asti var ute når jeg ringte for første gang siden kl 14. Blodsirkulasjon ol er vel ikke så mye mer anderledes hos oss, og tenker blodpropp (ikke nå altså, men faren for at det kan komme er vel like stor som hos mennesker som blir liggende for lenge uten at blodsirkulasjonen kommer igang) De er sikkert veldig flinke der altså, men hørte samtidig kasseapparatet tikket hos dem. Han fikk så mye væske at hele hunden var hoven og stor i kroppen, du formelig så hevelsen gikk ned mens han tisset. Så jo jeg synes det var litt spesielt :) Det hadde heller ikke vært noen komplikasjoner under operasjon eller etter. Maven var heller ikke fult omdreid, og syrenivået var bare bittelitt forhøyet.

Skulle gjerne vist hvorfor dem vilel ha han liggende på drypp såpass lenge. Etter hva jeg husker så bruker det jo å være bare noen timer til opservasjon etter full magedreining her før dem kommer hjem til eier.

God bedring til vofsen .

Ja vet du, det lurer både min venninne som jobber hos veterinæren min, veterinæren min og jeg på også. De var ferdig med operasjonen ca kl 24, og lå da inne til ca 17 dagen etter. Vi fjernet ikke dryppet før vi kom til Norge ca 3 timer etter. Da hadde han ligget neddopet i nesten 20 timer. Da mener jeg neddopet, som i sovende.

Jeg skal til kontroll i morgen hos veterinæren her hos meg i Oslo, regner med hun kan fortelle meg litt mer da :) Nå sover han, men var veldig glad når jeg kom hjem etter tur med Nix (han sov hos datteren min, så var under observasjon). Så jeg ser bedring, og så fort det har gått en liten time til, skal han få en liten skje med mat igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en ekkel opplevelse :( God bedring til Asti.

Et spm som jeg tenkte på når jeg leste dette, som jeg ikke har tenkt over før, gjelder forsikring i utlandet?

Hysj, slik tenker vi ikke på :| Håper inderlig det, ellers så forsvinner håpet om sydentur og shopping til sommeren, selv om det ikke er så viktig i det store og det hele

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysj, slik tenker vi ikke på :| Håper inderlig det, ellers så forsvinner håpet om sydentur og shopping til sommeren, selv om det ikke er så viktig i det store og det hele

Det er det jo ikke, men horribelt å skulle betale så mye uansett :|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fæl historie! Jeg får helt vondt, og tenker på alle gangene vi har måttet rushe til veterinæren med mageutspilning (før magesekken dreier). Jeg overdriver ikke når jeg sier vi opplevde det et dusin ganger. To ganger ble det magedreining i stedet, men ingen vellykket operasjon jeg kan gi deg gode tips fra...

Masse god bedring til Asti!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det gikk veldig bra :D Han har vært redusert en stund, men nå når alt har grodd og arret har blitt mindre så er han seg selv igjen :D

Så bra :D Løste det seg med de store utgiftene og slikt eller? Og fikk du fikset det selv eller var dere inne til vet her i Norge etter dere kom hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :D Løste det seg med de store utgiftene og slikt eller? Og fikk du fikset det selv eller var dere inne til vet her i Norge etter dere kom hjem?

Det løste seg veldig fint :D Forsikringselskapet dekket opp til 30 000. Vi fikset selv vi, var hos veterinær bare for å kontrollere såret etter 10 dager.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...