Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs Labrador


Raksha
 Share

Recommended Posts

Har aldri hørt om gulvredsel hos labrador ?

Nei, det kan jeg skrive under på. Jeg anser det som så irrelevant selv på raser som collie, at når vi snakker om slike redsler på en retriever så anser jeg det som 100% irrelevant. En retriever som er redd miljøet rundt seg har rett og slett en ekstremt alvorlig feil på seg, og det skal veldig godt gjøres. Valpefabrikken på Tyristrand som trøkker ut labradorvalper omtrent som på et samlebånd produserer hunder som fungerer så bra at en hver hundeaffectionado som tenker at "dårlig avl = dårlige hunder" kan rive seg i håret. Det er derfor man kan drive massedrittavl på en rase som labradoren, selv om de vokser opp i en kjeller uten hverken dagslys eller særlig sosialisering så ender de opp som velfungerende individer okke som. "Dessverre".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei, det kan jeg skrive under på. Jeg anser det som så irrelevant selv på raser som collie, at når vi snakker om slike redsler på en retriever så anser jeg det som 100% irrelevant. En retriever som er redd miljøet rundt seg har rett og slett en ekstremt alvorlig feil på seg, og det skal veldig godt gjøres. Valpefabrikken på Tyristrand som trøkker ut labradorvalper omtrent som på et samlebånd produserer hunder som fungerer så bra at en hver hundeaffectionado som tenker at "dårlig avl = dårlige hunder" kan rive seg i håret. Det er derfor man kan drive massedrittavl på en rase som labradoren, selv om de vokser opp i en kjeller uten hverken dagslys eller særlig sosialisering så ender de opp som velfungerende individer okke som. "Dessverre".

Altså, vi to har den samme kjærligheten til rasen, og jeg har akkurat samme syn på det som skjer ved Tyrifjorden. Men nå er det også en gang slik at det er mye mer alvorlige og mer kritikkverdige ting som foregår der, man kan jo nevne; manglende helsetester, ingen seleksjon i avl og manglende egenskaper hos avlsdyra.

Når det er sagt så vet jeg iallefall om en velkjent oppdretter som ikke akkurat bruker dag og natt med valpene sine, og det kommer nå minst 5-6 kull i året der i gården. Vedkommende er selvfølgelig registrert og et veldig kjent navn. Jeg hadde aldri kjøpt hund derfra iallefall.

I det siste har jeg møtt tre små labbisvalper fra Tyristrand, ble mildt sagt målløs da de fortalte hvor de hadde kjøpt valpen.. Det er bare trist

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla jepp, er helt på linje med deg. Jeg spesifiserte ikke drittavlen slik du gjör (manglende helsetester, ingen avlskriterier og ingen avlsmål) - men jeg tenkte på alle de aspektene når jeg skreiv "drittavl". Ganske utrolig, og det sier jo litt om rasen, når man kan legge så lite energi i avlen og allikevel så kommer det ut hunder som fungerer normalt i samfunnet. De likner jo ikke helt på labradoren, og helsemessig ville jeg ikke rört de med ei grilltang (eller hva man pleier å si) - men gemyttsmessig så er de ofte helt uberört. Det sier litt om denne fantastiske rasen, hvor sinnsykt bunnsolide de er...

Kjenner ikke til den velkjente oppdretteren du skriver om, tror jeg....? PM gjerne om du vil, jeg kan kanskje tenke meg noen men samtidig blir jeg litt usikker på om det er eller ikke er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min golden Retriever Teddy er helt klart med på alt! Fra Konkurranselydighet til rolig familiehund.

Han er med overalt - Han er med meg på skolen hver dag (da han pent sitter utenfor skolen til jeg er ferdig), han er med i en kald, støyete ishall (der a-laget trener ishokcey), han er med på seiling, osv, osv!
Under alle disse stedene er han rolig og fin.

Samtidig som han helt syykt PÅ under trening til LP. Han har virkelig den AV og PÅ knappen som vi har jobbet for.
Han jobber like bra for leke som med mat (og her er det snakk om en virkelig matglad golden!)

Jeg vil si at en Golden har en mer tydelig AV og PÅ knapp enn en labrador (men det må sies at jeg ikke har vært borti såååå mange labbiser heller)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Siden mention ikke fungerte ovenfor her, sjekk min post ovenfor :P

@Martine_Teddy - da tror jeg du har hatt litt lite med labradorer å gjöre ja. I mine öyne er labradoren og goldenen helt nöyaktig like på både på/av-knapp og det som ellers måtte väre av intensitet. Som du sier, du har trent på det. Det kan man gjöre med både labbis og golden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er mest smak og behag som skiller? Jeg har truffet en hel del stressa og ekstremt hormonelle unge labradorhanner, men jeg har ikke truffet like mange unge goldenhanner totalt seg, men ingen av dem var sepsielt stressa. Har møtt både labrador og goldens med våteksem, kun golden med allergi (tror jeg), større andel overvektige labradorer, kun møtt golden som har trent agility ( kjente en som gikk i klasse tre - men det begynner å bli usansynlig mange år siden nå :lol: Den gang da fartskravet var betraktelig lavere). And the list just goes on. Men jeg har kun møtt labrador med ekstremt matlyst - tilfeldig kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er mest smak og behag som skiller? Jeg har truffet en hel del stressa og ekstremt hormonelle unge labradorhanner, men jeg har ikke truffet like mange unge goldenhanner totalt seg, men ingen av dem var sepsielt stressa. Har møtt både labrador og goldens med våteksem, kun golden med allergi (tror jeg), større andel overvektige labradorer, kun møtt golden som har trent agility ( kjente en som gikk i klasse tre - men det begynner å bli usansynlig mange år siden nå :lol: Den gang da fartskravet var betraktelig lavere). And the list just goes on. Men jeg har kun møtt labrador med ekstremt matlyst - tilfeldig kanskje?

Føler for å forsvare labradorene litt, for vi har tydeligvis sprikende erfaringer :ahappy: Er på min andre labrador nå (begge omplasseringer), og har hatt en tredje i nær familie i 14 år. Kun èn har hatt stressrelaterte problemer (den jeg har nå) - men dette skyldtes kun litt manglende oppdragelse og utilstrekkelig stimuli. Ingen har vært særlig overvektige eller slitsomt matglade heller.. Av de jeg har møtt via jobben (5 år på dyreklinikk) - så har jeg sett noen ute av kontroll, men opplever at det ligger hos eier, og ikke i genene. Litt mental trening/kurs, og de har blitt helt fine.

En labrador er jo stødig som et fjell, med på det meste av hundesporter, greie med barn, tålmodige, lojale, alltid godt humør, intelligente, lettlærte, utholdende, lite masete i hverdagen og lettstelt. Bortsett fra røyting!

Det kan være helt tilfeldig selvsagt, men jeg har inntrykk av at Golden spriker litt mer i gemytt og bruksegenskaper. Blond, dum, sta, tjukk...fordommer det siste der, jeg vet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer også om en labrador i fremtiden :wub:

Har gått på kurs og agility med tre goldens, og de er helt gærne hele gjengen :lol: Stikker av fra eier, får raptuser overalt, mister øra hver gang de ankommer treningsområdet eller blir sluppet løs. Disse har virkelig endret min oppfatning av (show)Golden som en lat, dorsk kjedelig hund altså. Nå skal det sies at de er rundt 2 år alle sammen da, så de har vel kanskje ikke "landet" ordentlig enda. Men sammenlignet med min staff på samme alder er de en håndfull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja! :) Ellers er jeg enig i et par kommentarer om pelsstell. Det er stor forskjell på pelskvaliteten og noen showgolden har en fryktelig tett, lite fin pels. Ellers har jeg blitt kjent med en goldenhannhund nå, unghund enda, men han er herlig altså. Han trener agility og er en lett og fin hund (tipper 25-30 kg), fin i kroppen, herlig holdning og attitude. Og gylden :ahappy:

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Hunder kan brukes til mye. De MÅ ikke brukes i jakt fordi de kalles JAKTgolden. Men de må få bruke seg en del mer enn show-versjonen gjerne trenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hunder kan brukes til mye. De MÅ ikke brukes i jakt fordi de kalles JAKTgolden. Men de må få bruke seg en del mer enn show-versjonen gjerne trenger.

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

Jeg er jo av den oppfatning at show golden er så... ikke det jeg syns er en ekte golden, mens jakt golden svarer mer til min elsk for den gyldne pelsen, utrykket som kan se så snilt ut men også litt morskt i visse settinger, ja hvordan hele hunden ser ut er noe av det vakkreste jeg vet om :)

er fint å høre at de må ikke jakte, siden jeg er jo ikke jakt person, men har jo veldig drømmer om å få en for meg "perfekt" golden. Kan nok trene på å apportere og sånn, men blir nok mer LP og Agility for vår del. Nå er det jo høyt opp og langt frem til neste hund, men jeg liker å ha gooood tid å planlegge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

Jeg er helt enig i at jakthunder bør få utløp for jaktinstinktene sine! Samtidig er jeg helt på nett med soelvd; jeg ser ikke problemet med å ha jaktretriever uten å drive med retrieverjakt. Jaktformen baserer seg på ro og samarbeid, samt selvstendig markering og søk. Dette får uansett de fleste jaktretrievere gjennom å brukes aktivt i andre sporter :) Det eneste jeg merker meg, er at en del jaktretrievere som ikke trenes i jakt, ikke får nok ro-/passivitetstrening, og derfor går høyt i stress. Men det er liksom ikke i mangel på stimuli ;) Syns heller litt synd på jaktretrievereierne som ikke har prøvd retrieverjakt, det er så fascinerende og kult! :D

Ellers vet jeg lite om showgoldens, men kjenner ei som har hatt flere goldens over mange år - men som nå gir opp fordi hun mener stress har blitt et altfor stort problem på rasen. Hun tør rett og slett ikke kjøpe flere pga dette. Hører også at de som er livlige og artige i ung alder "slukner" rundt 2-3årsalderen. Siden det bare er ting jeg har hørt, gidder jeg ikke å stå inne for det - det får heller være noe du evt kan være obs på Rak :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det er et større problem med stress og problematferd enn om vi skulle få en lat og dorsk sak som ikke gidder ting. Sånn i forhold til å kunne tilrettelegge for hunden. Blir hunden "kjedelig" har vi alltids plass til en mer aktiv hund etterhvert, men blir hunden FOR krevende så vil det i større grad være vanskelig å gjøre noe med.

Jaktgolden ser jeg i utgangspunktet ikke på som aktuelt å se på, regner med oppdrettere der ønsker å selge til folk med ambisjoner og klare treningsplaner, ikke "bare familiehund". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktgolden er for spesielt interesserte etter min mening. Jeg trener med ei som går i elite lydighet med sine, og som også er oppdretter, og de hundene er mer enn nok for meg. Tror ikke jeg hadde klart å følge deres behov for aktivitet, for å si det sånn. Selv om mine heller ikke får for lite, og den ene av mine er også en høyaktivitetshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Jaktgoldens hvis noen leter:

Jacklaines i Bergen

Huntingfudge i Drammen

Solsvingen i Drammensområdet(?) Hvertfall på Østlandet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interresant at så mange ser på jaktgolden som ganske krevende hunder. Kanskje mitt inntrykk er helt på jordet da, siden jeg har oppfattet de som ganske enkle og greie. Skulle noen gang hatt retriever, måtte det blitt en sånn. Eller en flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interresant at så mange ser på jaktgolden som ganske krevende hunder. Kanskje mitt inntrykk er helt på jordet da, siden jeg har oppfattet de som ganske enkle og greie. Skulle noen gang hatt retriever, måtte det blitt en sånn. Eller en flat.

Hehe, jeg har en "vanlig" Labrador, og jeg synes han er nok til mitt "bruk". Han må ha både nok tur og nok trening i løpet av dagen, og det tar sin tid. Han er faktisk ganske aktiv, og krever sine timer hver dag. Anser jaktvariantene som enda mer krevende aktivitetsmessig enn han jeg har, og det blir kanskje i meste laget for den vanlige hundeeier. For de som vil konkurrere, er jaktvariantene et godt valg. Men en må altså ha nok TID til aktivisering og trening.

Retriverne ER ganske enkle og greie i sin væremåte, og jeg oppfatter dem ikke som krevende sånn sett. De er jo omgjengelige og lettlærte, og har ikke særlige issues som må tas hensyn til. Men behovet for aktivisering og det å "gjøre noe" er jo stort. Jeg merker stor forskjell på aktivitetsbehov mellom Cane Corsoen, som trenger middels aktivitet, og Labradoren som har stort behov. Og når behovet er enda større (jaktvariantene), må man bruke enda mer tid. Og tid er som kjent mangelvare for mange.

Cane Corsoen er krevende på en annen måte med sitt vakt/voktinstinkt. Hun trenger mindre aktivitet, men vakt/vokt og det at hun er samkjønnsaggressiv, påvirker hverdagen vår, og det er faktisk mer krevende generelt sett enn behov for aktivitet. Labradoren er atskillig enklere å ha sånn sett.

Labradoren min er nok den enkleste hunden jeg har hatt, men likevel den av de som har krevd mest tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, det er forskjell på hva man trives med og hva man trenger. Så da er det aktivitet de krever mye av, ikke at de nødvendigvis er mer kompliserte i hverdagen når de får det de trenger? Hvis vi ser bort i fra de som sliter med stress da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, det er forskjell på hva man trives med og hva man trenger. Så da er det aktivitet de krever mye av, ikke at de nødvendigvis er mer kompliserte i hverdagen når de får det de trenger? Hvis vi ser bort i fra de som sliter med stress da.

Ja, akkurat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående aktivitet, så kan jeg bare sammenlige med aussiene jeg har hatt og der ser jeg at jaktlabradoren min er en mer fysisk hund og krever mer fysisk aktivitet enn de gjorde. De måtte ha mest mental trening, mens Eine trenger å få løpt skikkelig i fra seg noen dager i uka + mental trening. Jeg synes ikke aktivietsnivået hans er avskrekkende, men jeg er jo vant til aktive brukshunder. Vil ikke anbefale jaktvaranten som familiehund, dog :) Ellers har han jo en veldig god avknapp og nå som voksen, merker jeg nesten ikke noe til ham innendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...