Gå til innhold
Hundesonen.no

Huden min markerer.. hva gjør jeg?


Juneslie
 Share

Recommended Posts

Hei

Har en hund på snart to år. han er en liten blandingshund på størelse med en jack russel. Jeg klarer ikke få han ordentlig sturen, fordi han markerer. Jeg kan fin ha gått en lang tur med og og bare en halvtime time etterpå kan han markere på tepper osv. Jeg passer på at jeg får luftet han hver 3 time og sørger for at jeg ser at han tisser. Men han fortsetter og markere seg opp etter ting. Kan ikke ha han med meg på besøk til noen heller for da løper han rundt i huset dems og markerer seg på det han kan. Har dere non der ute noe jeg kan gjøre?

Da jeg har sett at han har markert har jeg sagt nei og løftet han med meg ut med engang. Men er det noe annet jeg burde gjøre?

Håper sånn på ett svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst må du vaske alle stedene han har markert. Det holder ikke bare å tørke av, all lukt må vekk. Andre kan sikkert komme med råd om hvilke produkter du skal bruke.

Også tar du ham i bånd inne. Ikke slipp ham ut av syne, følg med. Ved den minste tegn til markering er det rett ut. Orker du ikke fotfølge ham hele dagen (som er forståelig) binder du ham fast. Slik må det kanskje være en god stund, men for at han skal slutte å markere må han aldri bli gitt sjansen til det heller.

Sikkert noen som kan komme med litt mer utfyllende fremgangsmåter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud er å hindre han i å få mulighet til å markere. Ha han i bånd inne, feks, eller følge med, men det er vanskelig å gjennomføre 100%. Lar han da være, så er det fint, prøver han seg så sier du fra. Personlig hadde jeg bare droppet å ta han med ut, det er jo ikke snakk om at han må på do, så av meg hadde han bare fått beskjed om å glemme det. Når du har hatt en periode uten uhell kan du slippe opp litt og litt på kontrollen å se hva som skjer. Samme på besøk til andre, ha han ved deg i starten av besøket ihvertfall, til han har roet seg, også kan han få gå som han vil. Er du på steder eller i situasjoner hvor du vet det kommer til å skje så følg med han å ta han før han gjør det, når du ser han tenker på det, da smeller du til å forteller at det er ikke lov.

Lukt fra tidligere må også vekk, viss ikke kan det friste til gjentagelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en wheatenterrier som var notorisk innetisser, men som etterhvert ble helt stueren. Jeg fjernet tepper og matter i en periode, og skrubbet steder han hadde markert veldig godt, og fjernet all lukt med eddik eller klor. Jeg sperret også av trappa til andre etasje, det var helst oppe han markerte. Det var slitsomt mens det sto på, jeg følte at det alltid luktet tiss et eller annet sted, men nå har han forlengst forstått ut at innetissing er fullstendig uakseptabelt. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Vi måtte gjøre det samme med whippeten, som om morgenen en periode ikke gadd å holde seg om hun måtte drite.... Til slutt ble vi leie, og tok henne skikkelig ved de to neste forsøkene, og jammen meg sluttet hun. Det enkle er ofte det beste :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...