Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ene huskytispa her hadde vært dau om vi ikke hadde gått inn i kampen. Det var liv og død, tisper som normalt gikk greit sammen men som plutselig klikka på hverandre av en grunn vi ikke kunne se. Der hadde det definitivt ikke gått å bare gå sin vei. Går seffe ikke inn med bare hender og skiller med tenner i alle kanter, det måtte et heftig slag midt i støvskya med et kosteskaft til.

Kan ikke fatte at hunder bare skal ordne opp selv, det kan bli stygt - VELDIG stygt! Og jeg er av den mening at jo mer mestring og positive opplevelser skaper en trygg og fin hund. Selvsagt skal man ikke koste veien for dem og sy puter under beina, mmensyns heller ikke at svaret er å la de barke ferdig. Da hadde vi som sagt vært en hund mindre, vi.

Guest Bølla
Skrevet

Jeg ser at du har sagt dette før, og jeg kan bare ikke begripe hvordan du i fullt alvor kan mene at det er helt greit at vilkårlige bikkjer gruser valpen din bare fordi den er valp. Fy flate.

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Enig i det siste, men KUN dersom du som eier er der for å støtte og sørge for at møtene blir positive! Det første er et merkelig utsagn, det er slett ikke alle hunder som blir mer underdanige uten eier i ryggen.

Jeg tror vi har en forskjellig definisjon på grusing og sosialisering.

Jeg har til dags dato ikke hatt en hund som verken er redd, flyktig, utviser samkjønnsaggresjon (selv tøffe mastiffhanner) eller annen udannet adferd. Jeg har trygge hunder som jeg vet respekterer å bli satt på plass eller bli bedt om å gå bort av andre, og det har også resultert i et for meg trygt hundehold. Med store hunder er man helt avhengig av at hundene har hodet med seg når man treffer andre hunder da "skyldneren" (om det går galt) ofte blir den store hunden, og derfor føler jeg at jeg har et ekstra stort ansvar.

Et møte er ikke negativt bare fordi en tispe oppdrar en valp litt. Knurring, påplassetting og nedlegging er normale deler av en hunds språk og det er viktig at valpen lærer dette. Spesielt om man har en stor, kraftig og tildels yppig hannhund.

Skrevet

Har du en hund som går i byttemodus, så går du ikke unna og venter på at den gir seg. Jo da - det stopper etter hvert - når byttet er dødt :P

Jeg synes heller ikke bakbein og baller er stedet å ta fatt. I hvert fall ikke på mindre hunder. Nakkeskinnet, og løfte opp. Så slipper man også at de slenger kjeften rundt til den som tar tak :innocent:

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Har du en hund som går i byttemodus, så går du ikke unna og venter på at den gir seg. Jo da - det stopper etter hve

rt - når byttet er dødt :P

Jeg synes heller ikke bakbein og baller er stedet å ta fatt. I hvert fall ikke på mindre hunder. Nakkeskinnet, og løfte opp. Så slipper man også at de slenger kjeften rundt til den som tar tak :innocent:

Og hva tror du da skjer med huden til den andre hunden om det er din hund som har bitt seg fast?

Skrevet

Funket fint å løfte begge hundene når en annen Staff beit seg fast i kinnet til Trym. Løftet begge samtidig, fikk vekk fremlabbene (så de ikke skal få tak til å dra og riste) og venta til den andre byttet tak.

Skrevet

Det blir hull :P DET gjør det uansett. Bare å få dem fra hverandre så fort som mulig, for minst mulig skader. Been there osv. Litt mer enn en gang opp gjennom åra, ser du :innocent:

Skrevet

Jeg tror vi har en forskjellig definisjon på grusing og sosialisering.

Det har vi nok helt sikkert, men det var du som brukte uttrykket "nesegrusing" i utgangspunktet. Jeg antok at du mente det ganske bokstavelig.

Skrevet

Jeg syns det er litt forskjell på valper på 10 uker kontra en på 9 mnd. Jeg er overbeskyttende for de små, men når de vokser til og begynner å få mer selvtillit og blir større (og kanskje blir litt for høy på pæra) så er det helt i orden med litt oppdragelse fra andre hunder. Jeg opplever ofte at andre hunder kan si ifra til mine, og eierne korrigerer sine hunder for dette, så jeg må hele tiden si: la de ordne opp, det er bra at de sier ifra.

Når hunden har blitt litt større så kjenner man den mer og vet hva den tåler. Men en liten valp på 9-10 uker vet man ingenting om, og i værste fall kan den bli ødelagt av dårlige opplevelser og det er kjipt å måtte leve med videre.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Det har vi nok helt sikkert, men det var du som brukte uttrykket "nesegrusing" i utgangspunktet. Jeg antok at du mente det ganske bokstavelig.

Å bli lagt ned (med nesa i grusen) er ikke et angrep. Om valpen ikke har oppført seg reagerer jeg overhodet ikke på det.

Skrevet

Å bli lagt ned (med nesa i grusen) er ikke et angrep. Om valpen ikke har oppført seg reagerer jeg overhodet ikke på det.

Enig i at det ikke er et angrep, det er mer din holdning og tillit til at alle hundemøter er av et gode, uansett om valpen hyler eller blir "grusa" eller den vilkårlige voksne er på oppdragerferd jeg er sterkt uenig i. Om valpen ikke klarer å oppføre seg, så lar jeg den ikke herje på inntil den får hardt tilsnakk av fremmede hunder.
  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Enig i at det ikke er et angrep, det er mer din holdning og tillit til at alle hundemøter er av et gode, uansett om valpen hyler eller blir "grusa" eller den vilkårlige voksne er på oppdragerferd jeg er sterkt uenig i. Om valpen ikke klarer å oppføre seg, så lar jeg den ikke herje på inntil den får hardt tilsnakk av fremmede hunder.

Det får være ditt valg. Men om en hund skal lære å respektere andre hunders signaler og språk må den også lære det ett sted, også den "negative" (dog jeg ser ikke på det som negativt) veien. Oppdragelse fra andre hunder er helt elementært i ethvert hundehold, og man må også skille mellom helt naturlig kommunikasjon og åpenbar nedtrykking av valp som bare fremprovoserer angst, redsel og frykt.

Som @Djervekvinnen skriver så er det en vesensforskjell på en nyklekket valp og et jyppig bøllefrø på flere måneder. Jeg tar dog sosialisering med det største alvor pga størrelsen på hundene mine.

Skrevet

Enig i at det ikke er et angrep, det er mer din holdning og tillit til at alle hundemøter er av et gode, uansett om valpen hyler eller blir "grusa" eller den vilkårlige voksne er på oppdragerferd jeg er sterkt uenig i. Om valpen ikke klarer å oppføre seg, så lar jeg den ikke herje på inntil den får hardt tilsnakk av fremmede hunder.

Er så enig med SEC! Man lar ikke en fremmed hunde "gruse" en liten valp. Den kan si fra, om det er noe, men den kan ikke BITE.

Det mangler jo vesentlig info i startinnlegget (man vet ikke helt alder på noen av dem eller hva som var forløpet), men jeg syns overhodet ikke denne type oppdragelse fra tilfeldige hunder er greit. Kanskje ikke så rart at fryktaggresjon ikke er dødssjelden, dersom dette synet representerer en "vanlig hundeeier".

  • Like 2
Skrevet

Det kommer helt an på situasjonen, men i 9/10 tilfeller er det dette som fungerer best. Begge eiere bør fjerne seg.

Problemet er nok av vi har en tendens til å bli hysteriske og ikke stole på at tilgjengelig kunnskap, jeg har hatt vanskeligheter med det selv.

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

I ni av ti tilfeller? Hvor har du den statistikken fra? I dette tilfellet handlet det uansett om en veldig lite fair match. Uheldige situasjoner som denne, hvor en ung/voksen hund holder grep i en valp uten å slippe, er absolutt IKKE tid og sted for å legge sin lit til tvilsomme statistikker. En bullehund i jaktmodus (som denne antagelig var), befinner seg ikke i en tilstand hvor den er mottakelig for påvirkning av verken en eier som står én eller 20 meter unna den. Mitt poeng er at i min verden, er det ikke hundens oppgave å løse konflikter. Og jeg er generelt i uenig i den tankegangen om at hundene skal "få ordne opp selv". Hvilket jeg finner direkte uansvarlig av åpenbare årsaker.

  • Like 4
Skrevet

Og hva tror du da skjer med huden til den andre hunden om det er din hund som har bitt seg fast?

Jeg svarer på den jeg. Den revner, men det er bedre det, enn at den punkterer indre vitale organer eller årer.

  • Like 1
Skrevet

Det får være ditt valg. Men om en hund skal lære å respektere andre hunders signaler og språk må den også lære det ett sted, også den "negative" (dog jeg ser ikke på det som negativt) veien. Oppdragelse fra andre hunder er helt elementært i ethvert hundehold, og man må også skille mellom helt naturlig kommunikasjon og åpenbar nedtrykking av valp som bare fremprovoserer angst, redsel og frykt.

Som @Djervekvinnen skriver så er det en vesensforskjell på en nyklekket valp og et jyppig bøllefrø på flere måneder. Jeg tar dog sosialisering med det største alvor pga størrelsen på hundene mine.

Jeg er glad for at mine valper har vært så heldige å ha alt fra japansk spisshund, berner sennen, engelsk bulldog, rottweiler/samojedmiks, voksne shibaer, jack russel, saluki, ridgeback, labrador, aussie, lhasa apso, mops, sheltie, kooiker og schäfer å lære seg hundrespråk fra. Forskjellen fra det du forfekter er at det i all hovedsak har vært hunder mine egne har hatt mulighet til å fortsette å ha en relasjon til uansett om det ofte var hunder vi traff i parken eller mine venners hunder, slik at mine shibaer har kunnet lære seg grenser, språk og respekt for andre på en rettferdig måte, uten å "bli satt på plass" av tilfeldige tispeskinn eller andre brutaliser, bare fordi de er valper som trur de eier verden pga sunn sjøltillit og pågangsmot, og som ser ut sånn også med sine krøllhaler og ståører.

Det har ingenting med at jeg påstår at mine er noen prakteksemplarer i enhver sammenheng (langt derifra), eller at jeg betviler at dine hunder er supert sosialisert og oppfører seg fint. Det er din nonchalante måte å kaste ut påstander som om de er sannheten og lyset som provoserer meg. Alle hunder blir ikke spakere av at eier trekker seg unna en konflikt. Alle hunder trenger ikke bli grusa av andre for å bli ålreite voksne. Å la alle hunder ordne opp sjøl er ikke en sikker oppskrift på et harmonisk hundehold.

Skrevet

Nemlig. Det finnes for mange urettferdige drittbikkjer.

Edit: Setningen forsvant, men det var denne jeg ville trekke frem:

Å la alle hunder ordne opp sjøl er ikke en sikker oppskrift på et harmonisk hundehold.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...