Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Desverre for deg så er jeg enig med Belgerpia. En hund høy på stress som har bitt og blir omplassert og biter så den skader skikkelgi nei la den helelr få slippe. Det er grisevondt der og da men i det lange løp så tror jjeg du gjør rett med å la hunden slippe og heller skaffe deg en som kan bli en fin del av fammilien

Guest lijenta
Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Ringer og bestiller. Du har tusen grunner elelr noe sant, tenk på all bitingen og at nå får damen ro og fred. Når du går inn til timen så betaler du gjerne først. SÅ går veten ut og setter første sprøyte ute hos oss. Så vandre vi rundt og komemr på et bakrom for siste reis i fred og ro.

Det kan være litt forskjellig hvordan dem gjør ting men gjør ferdig alt av papirer og betaling før du tar med hunden inn. Det var ikke noe godt da jeg for mange år siden gjorde det andre vegen.

Skrevet

@Iggy Volvo er sånn hunder skal være... Ang. veterinæren så har de nok vært borti lignende før og dere gjør jo det rette for hunden også. Hun lever med et stress, og må passe på hele tiden. Det er nok ikke godt.

Stor trøsteklem :hug:

Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

ikke gjør som jeg gjorde. Trente bikkja ( med positive metoder) så den var trygg som et fjell rundt meg før den plutselig i en alder av 2 år skulle spise et barn som passerte.

Da først skjønte jeg omfanget av galskapen.

Og ikke før hunden var borte skjønte jeg HVOR slitsomt det var med en sånn hund.

Beklager å si det, men jeg tror du finner svært få som VET hva det vil si å ha en sånn hund som påtar seg å ta i mot en sånn hund.

Og vil du gi den bort til noen som ikke vet hva de går til?

Det er kjipt, og man blir uendelig glad i de, men noen ganger er regnbuebroen et godt valg :hug:

  • Like 2
Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Har lest tråden men ikke svart, da blant annet Belgerpia sier mye av det jeg tenker.

ang bestilling av time til veterinær så er det bare å ringe, de har (garantert) vært borti mange lignende tilfeller før, og de kommer ikke til å protestere og nekte dere å avlive.

Stor klem, det er ingen lett avgjørelse, men det høres ikke ut som hverken dere eller hunden er tjent med ting slik det er nå :hug:

Skrevet

For å slippe å forklare, si det som det er, jeg har en hund som skal avlives, hun er vurdert av adferdskonsulent. Spør hvordan en gjør det, med tanke på barna. Dyrleger har ofte erfaring med det.

Jeg har opplevd at dyrleger har begynt spørre hva vi hadde prøvd etc. Du er selv i stand til å vurdere når en hund skal avlives. (Jeg la på røret, ringte en annen).

Det er viktig at barna forstår grunnen for avliving. Det er ikke deres feil, de har ikke gjort noe galt. (Alle gjør feil med sin hund). Men en god hund tåler mye.

Dette er problemer som ikke kan rettes opp, dessverre. Det er uendelig trist, men en del av livet og ansvaret med å ha hund. Fokuser på alt som har gitt glede, gode minner, destod større blir tapet. Og det er lov å føle lettelse. En klem til dere alle.

  • Like 1
Skrevet

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Skrevet

:console:

Jeg er vokst opp med en border collie med mye av de samme problemene som din hadde og jeg skjønner veldig godt tankegangen din rundt det om det vil skje igjen.Jeg var livredd for om min neste hund også skulle bli slik, men heldigvis har jeg nå verdens snilleste lille hund! Helt motsatt av gamlemor. Og det er jeg helt sikker på at dere også får! Det er en helt annen verden når det gjelder hundehold :hug:

Skrevet

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Som jeg nevnte i den andre tråden, har dere vurdert en voksen omplasseringshund?

  • Like 1
Skrevet

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

Skrevet

Først av alt..... :hug:

Ellers slår jeg også et slag for en voksen omplasseringshund. Jeg har også det og har aldri angret på det valget :) Ikke er jeg spesielt glad i valpetiden eller puberteten heller... :)

  • Like 2
Skrevet

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

For det første :hug:

For det andre bruk tid og land litt. Fint at du har tatt kontakt med oppdretter, men vær nøye med å møte de forskjellige individene, spørr mye rundt omstendighetene og kjenn på magefølelsen :flowers:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Yes. Her skal det undersøkes nøye. Skal gjøre alt for ikke å gå på en smell igjen av denne typen. Unner ingen å måtte ta den avgjørelsen, og måtte dra til vet og levere. Var beintøft og tungt, er temmelig opprevet. Så jeg avventer, må fordøye dette litt. Er veldig åpen for fòravtale og/eller voksen hund til omplassering. Fra oppdretter. Men god oppfølging. Volvo. Saab. Lada. Så kan jeg ha Porsche-hund om noen år, når situasjonen hjemme er mindre krevende.

Men hund skal i hus igjen om ikke lenge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...