Gå til innhold
Hundesonen.no

Tomme tisper / fertilitetsproblemer. Hvor vanlig er det?


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Spør egentlig fordi dette ikke er vanlig i "min verden". Jeg har raser som tar seg bare de tenker på å ha seg.. Vel nesten - men om de pares en eller annen gang før det er for seint i løpetiden, så skjer det omtrent ikke at det ikke blir valper.

Men så leser jeg jo tråd på tråd her, om tomme tisper. Er dette raseproblemer (hvordan ligger det an på DIN rase?? ) Eller er det tilfeldigheter, og en greie for sonens oppdrettere? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe som er selektiv, hun vil IKKE pares av Freke. Greit nok det, men de har gått sammen 3 løpetider uten at han har fått slippe til så jeg må nok jakte på en annen mann til frøken sær ;)

Ellers vet jeg om en oppdretter som hadde problem med tomme tisper/små kull/høyere enn normal valpedødlighet. Viste seg å være smittsom sykdom, så ingen genetiske feil. Når ting fikk ligge brakk 2-3 år så ble det normalstore og friske kull igjen på de samme tispene som før hadde uheldige utfall.

Vet om ei tispe som tok seg på første paring og fikk 7 valper. Samme kombinasjon ble gjentatt, hun gikk tom. Ble så paret med en annen hann ca 1 år etter dette igjen (da 2 år siden første kull) og fikk 6 friske valper.

Hørt om en og annen tispe ellers også som har gått tom, men stort sett virker det som paring = valper i min rase også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg hører om det titt og stadig innen min rase. Tomme tisper og dødfødte valper/vanskelige fødsler ser ut som å være en gjenganger. Men så er det kanskje det man legger merke til? Og ikke alle de vellykkede parringene/fødslene. Så noen statetstikk har jeg ikke, bare min egen følelse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender i min rase, årsakene kan være mange. I det siste har det vært snakk om herpesvirus. Men det kan jo være andre årsaker også.

ED: men vanlig er det jo ikke. stort sett går det bra. Noen har hatt utfordringer med ranghøye tisper som ikke vil la seg parre med hanhunden som er valgt ut, men det er heller ikke normalen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to tomme tisper, men da heller ikke vellykket heng ved parringene. Begge parringene var også tispen sin første parring.

Vanlig på min rase? Nei det vil jeg ikke si at det er. Det skjer, men vil ikke si at det er noen signaler på fertilitetsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen er generelt en veldig "fertil rase", om man kan kalle det noe sånt :P Jeg opplever generelt mange store kull og det er sjeldent jeg hører om tisper som har gått tomme. Det er dog enkelte linjer der jeg har sett at det har dukket opp flere tilfeller, og da tror jeg såvisst det har noe med de linjene å gjøre. Men jevnt over får rasen store kull (ca. 8, 7 er vel muligens gjennomsnittet), noen opptil 15 valper. Oppdretteren min har hatt omlag ett kull i året de siste 10 årene. Kun 1 gang har en av tispene gått tom, men hun er litt av den typen som Snøfrost skisserer over her - hun vil bestemme hannhund selv. Hun har gitt et normalt kull tidligere.

På papillon avhenger spesielt kullstørrelse av linjer. Noen linjer er av den større typen (gjerne opp mot 5 kg ++), og får "store" kull på 4-7 valper. De små linjene (2-3 kg) får oftere små kull med 2-3 valper. Men jeg har sjeldent hørt om tisper som har gått tomme, så det er neppe noe utbredt problem på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba: Hører om det innimellom, men vil ikke si det er spesielt utbredt. Planlegger du et kull og de parrer seg, så kommer det stort sett valper. :)

Det vet vi jo egentlig veldig lite om, siden folk stort sett ikke forteller om planene sine før valper er på plass osv. :P Hurra for hemmelighetskremmeri. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vi jo egentlig veldig lite om, siden folk stort sett ikke forteller om planene sine før valper er på plass osv. :P Hurra for hemmelighetskremmeri. :D

Jeg lurer på om det kan være grunnen til at det virker som at så mange tisper går tomme nå? Omvendt av det du sier, med andre ord ;) Det er mer vanlig sånn jevnt over å fortelle om planene man har, gjerne langt tid i forveien, og da blir det jo mer synlig de gangene tispene går tomme, enn når man ikke har annonsert planer i forveien, if that made sense?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer det endel tanker rundt akkurat dette i hundesport etterhvert. Annette Krognæs ved Veterinærhøgskolen har i det siste fått litt fokus på herpesvirus, og muligheten til at flere hunder har dette enn det vi tror. Resultater kan være tomme tisper, dødfødte valper, valper som dør uten tilsynelatende grunn, tidlig fødsel , såkalte "fading puppies" osv osv.

Ihvertfall i Whippetmiljøet har dette vært omtalt ei stund, det hjelper også dårlig når det blir lagt mye fokus på noen tilfeller hvor fødsel går gærnt eller tispa går tom. Hvor ofte det skjer med tomme tisper er jeg usikker på, vi har ihvertfall ikke hatt problemer der. Det har vært mye spekulasjoner i hvorvidt det er herpesvirus eller ei. Det har vært tilfeller med enkeltpersoner som har satt diagnoser på andres kull og ropt høyt om at dette har vært herpes. Det dukker iallefall opp ei avhandling om dette.... Så får vi se hvordan den blir seende ut :)

Tom tispe har vi ihvertfall ikke hatt problemer med...første parring ble det 7 valper. Andre 9 valper. Venter nå C Kullet, og er rimelig sikker på at hun også har tatt til seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg hører om det titt og stadig innen min rase. Tomme tisper og dødfødte valper/vanskelige fødsler ser ut som å være en gjenganger. Men så er det kanskje det man legger merke til? Og ikke alle de vellykkede parringene/fødslene. Så noen statetstikk har jeg ikke, bare min egen følelse :lol:

Basert på registreringstallene på rasen er det neppe ekstremt utbredt? :lol: Neida, det var bare fleip :)

På DS er det sjelden, men det forekommer jo en og annen gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker være mer utbredt på noen raser enn andre. Selv har jeg noen raser jeg følger med, ikke er oppdretter eller fører noen statestikk. Men feks syns jeg Sheltie har veldig små kull og helt normalt å miste flere valper i kullet.

Mulig inntrykket er feil, men sitter med en følese av at det er mer utbredt innen enkelte raser enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker være mer utbredt på noen raser enn andre. Selv har jeg noen raser jeg følger med, ikke er oppdretter eller fører noen statestikk. Men feks syns jeg Sheltie har veldig små kull og helt normalt å miste flere valper i kullet.

Mulig inntrykket er feil, men sitter med en følese av at det er mer utbredt innen enkelte raser enn andre.

Små kull er normalen, snittet ligger vel på 3,3 eller noe i den duren. Tomme tisper går litt i bølger synes jeg. Jeg har én gang hatt tom tispe som har vært fertil, og prøvde to ganger på ei som viste seg å være infertil (var forsøkt paret enda en gang før dette, og det ble brukt tre forskjellige hannhunder). To ganger har jeg fått enebarn (eller, den ene gangen var det også en dødfødt), men da følte jeg at jeg reiste for seint for å pare. Én gang har jeg mistet et helt kull, men der tror jeg de to levendefødte ble forgiftet av den døde valpen. Mistenkte herpes, men symptomene på valpene stemte ikke.

På aussien har jeg sjelden hørt om tomme tisper, og de får jo også som regel normalstore kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vi jo egentlig veldig lite om, siden folk stort sett ikke forteller om planene sine før valper er på plass osv. :P Hurra for hemmelighetskremmeri. :D

Tja, med tanke på hvor jevnt registreringstallet egentlig holder seg, så trur jeg ikke det er spesielt utbredt. Og jeg synes ikke det er så hemmelig med planene, det er jo hvilke hannhunder folk bruker mange ikke vil snakke om før drektighet er bekrefta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, med tanke på hvor jevnt registreringstallet egentlig holder seg, så trur jeg ikke det er spesielt utbredt. Og jeg synes ikke det er så hemmelig med planene, det er jo hvilke hannhunder folk bruker mange ikke vil snakke om før drektighet er bekrefta?

Og det der skjønner jeg virkelig ikke hvorfor. Hvis jeg er på utkikk etter en ny hund så vil jeg jo vite mest mulig god tid i forveien, spesielt om jeg vurderer forskjellige alternativer, og hannen er jo faktisk 50% av valpen. Men det er jo egentlig en annen diskusjon...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det der skjønner jeg virkelig ikke hvorfor. Hvis jeg er på utkikk etter en ny hund så vil jeg jo vite mest mulig god tid i forveien, spesielt om jeg vurderer forskjellige alternativer, og hannen er jo faktisk 50% av valpen. Men det er jo egentlig en annen diskusjon...

Jeg er som kjent helt enig. :) Men dersom en bare skal ha seg en eller annen valp, så spiller det kanskje ikke så stor rolle.

Men ja, annen diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes ikke det er så hemmelig med planene, det er jo hvilke hannhunder folk bruker mange ikke vil snakke om før drektighet er bekrefta?

Og det der skjønner jeg virkelig ikke hvorfor. Hvis jeg er på utkikk etter en ny hund så vil jeg jo vite mest mulig god tid i forveien, spesielt om jeg vurderer forskjellige alternativer, og hannen er jo faktisk 50% av valpen. Men det er jo egentlig en annen diskusjon...

Jeg har ikke annonsert hannhund enda, utover det at jeg har nevnt ham her på sonen. Ikke fordi det er så veldig hemmelig, men jeg personlig foretrekker å vente til hun i det minste er paret, gjerne helst bekreftet drektig, selv om jeg ikke tror jeg klarer å holde meg så lenge. Jeg tror ikke det har så mye å si for mine evt valpekjøpere hva slags hannhund jeg velger, og jeg vil bare ikke jinxe det. Jeg er på potensielt avlstispe nr 5, hun er tilsynelatende frisk (alt som kan sjekkes, er friskt). Han er tilsynelatende frisk. Men fortsatt. Jeg ser ikke helt at det skal være noen grunn til å annonsere hannhund før hun i det minste er paret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne - du vil jo selv vite mest mulig, så da regner jeg med at du skjønner at også valpekjøpere kan ha det ønsket :)

Ja, men valpekjøpere som er interessert, spør, og de som spør, får svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hittil har det ikke vært noen problemer med Maja sine kull. Hun har tatt seg hver gang, og alle valpene har vært friske og raske. MEN hun får små kull. Sheltien får jo ikke store kull i utgangspunktet, men Maja ligger godt under gjennomsnittet med 2, 1 og 2 valper i kullene sine. Moren hennes igjen hadde problemer med drektighet. Første kullet kom det en svakelig valp som måtte flaskes opp. I andre kullet kom det 3 friske valper og på det siste kullet døde alle valpene (3) inne i magen hennes ca 1 uke før termin. Uvisst hvorfor.

Noen som vet om kullstørrelse er arvelig? syns jeg ser ganske ofte at tisper som kommer fra store kull, får store kull selv, og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha studert dette litt på egenhånd ser det ut til at kullstørrelse til dels er arvelig. I alle fall på portis, som er det jeg har fulgt med på. Det er selvsagt ikke noe forskningsarbeide, men jeg har fulgt nøye med og ser mønstre, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hittil har det ikke vært noen problemer med Maja sine kull. Hun har tatt seg hver gang, og alle valpene har vært friske og raske. MEN hun får små kull. Sheltien får jo ikke store kull i utgangspunktet, men Maja ligger godt under gjennomsnittet med 2, 1 og 2 valper i kullene sine. Moren hennes igjen hadde problemer med drektighet. Første kullet kom det en svakelig valp som måtte flaskes opp. I andre kullet kom det 3 friske valper og på det siste kullet døde alle valpene (3) inne i magen hennes ca 1 uke før termin. Uvisst hvorfor.

Noen som vet om kullstørrelse er arvelig? syns jeg ser ganske ofte at tisper som kommer fra store kull, får store kull selv, og motsatt.

Noen hevder jo det, men Villas mamma fikk fra 5-7 valper i sine kull, mulig hun fikk 4 siste gangen. Villa fikk første gangen 3, der en var død og to levende, som døde etter to døgn, og andre gangen (etter full herpesvaksinering osv.) fikk hun én. Tror ingen kullsøsken er avlet videre på.

Saetas mamma fikk bare det ene kullet, og de var 3 (jeg mista en etter 6 uker), og Saeta har fått 4, 6 og 2 (1). Silma og Sari som er etter Saeta, har fått 4 og 3. Tibra er fra et kull på 13 fødte, 10 overlevende, og takk og lov fikk hun ikke mer enn 6 stk. selv. Ikke nødvendigvis noe mønster. Det er mye mer alvorlig å avle videre på f.eks. tisper fra linjer med fødselsvansker, men det er klart man skal ha alle slike ting i bakhodet når man holder på med avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...