Gå til innhold
Hundesonen.no

Tomme tisper / fertilitetsproblemer. Hvor vanlig er det?


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Spør egentlig fordi dette ikke er vanlig i "min verden". Jeg har raser som tar seg bare de tenker på å ha seg.. Vel nesten - men om de pares en eller annen gang før det er for seint i løpetiden, så skjer det omtrent ikke at det ikke blir valper.

Men så leser jeg jo tråd på tråd her, om tomme tisper. Er dette raseproblemer (hvordan ligger det an på DIN rase?? ) Eller er det tilfeldigheter, og en greie for sonens oppdrettere? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe som er selektiv, hun vil IKKE pares av Freke. Greit nok det, men de har gått sammen 3 løpetider uten at han har fått slippe til så jeg må nok jakte på en annen mann til frøken sær ;)

Ellers vet jeg om en oppdretter som hadde problem med tomme tisper/små kull/høyere enn normal valpedødlighet. Viste seg å være smittsom sykdom, så ingen genetiske feil. Når ting fikk ligge brakk 2-3 år så ble det normalstore og friske kull igjen på de samme tispene som før hadde uheldige utfall.

Vet om ei tispe som tok seg på første paring og fikk 7 valper. Samme kombinasjon ble gjentatt, hun gikk tom. Ble så paret med en annen hann ca 1 år etter dette igjen (da 2 år siden første kull) og fikk 6 friske valper.

Hørt om en og annen tispe ellers også som har gått tom, men stort sett virker det som paring = valper i min rase også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg hører om det titt og stadig innen min rase. Tomme tisper og dødfødte valper/vanskelige fødsler ser ut som å være en gjenganger. Men så er det kanskje det man legger merke til? Og ikke alle de vellykkede parringene/fødslene. Så noen statetstikk har jeg ikke, bare min egen følelse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender i min rase, årsakene kan være mange. I det siste har det vært snakk om herpesvirus. Men det kan jo være andre årsaker også.

ED: men vanlig er det jo ikke. stort sett går det bra. Noen har hatt utfordringer med ranghøye tisper som ikke vil la seg parre med hanhunden som er valgt ut, men det er heller ikke normalen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to tomme tisper, men da heller ikke vellykket heng ved parringene. Begge parringene var også tispen sin første parring.

Vanlig på min rase? Nei det vil jeg ikke si at det er. Det skjer, men vil ikke si at det er noen signaler på fertilitetsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen er generelt en veldig "fertil rase", om man kan kalle det noe sånt :P Jeg opplever generelt mange store kull og det er sjeldent jeg hører om tisper som har gått tomme. Det er dog enkelte linjer der jeg har sett at det har dukket opp flere tilfeller, og da tror jeg såvisst det har noe med de linjene å gjøre. Men jevnt over får rasen store kull (ca. 8, 7 er vel muligens gjennomsnittet), noen opptil 15 valper. Oppdretteren min har hatt omlag ett kull i året de siste 10 årene. Kun 1 gang har en av tispene gått tom, men hun er litt av den typen som Snøfrost skisserer over her - hun vil bestemme hannhund selv. Hun har gitt et normalt kull tidligere.

På papillon avhenger spesielt kullstørrelse av linjer. Noen linjer er av den større typen (gjerne opp mot 5 kg ++), og får "store" kull på 4-7 valper. De små linjene (2-3 kg) får oftere små kull med 2-3 valper. Men jeg har sjeldent hørt om tisper som har gått tomme, så det er neppe noe utbredt problem på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shiba: Hører om det innimellom, men vil ikke si det er spesielt utbredt. Planlegger du et kull og de parrer seg, så kommer det stort sett valper. :)

Det vet vi jo egentlig veldig lite om, siden folk stort sett ikke forteller om planene sine før valper er på plass osv. :P Hurra for hemmelighetskremmeri. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vi jo egentlig veldig lite om, siden folk stort sett ikke forteller om planene sine før valper er på plass osv. :P Hurra for hemmelighetskremmeri. :D

Jeg lurer på om det kan være grunnen til at det virker som at så mange tisper går tomme nå? Omvendt av det du sier, med andre ord ;) Det er mer vanlig sånn jevnt over å fortelle om planene man har, gjerne langt tid i forveien, og da blir det jo mer synlig de gangene tispene går tomme, enn når man ikke har annonsert planer i forveien, if that made sense?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer det endel tanker rundt akkurat dette i hundesport etterhvert. Annette Krognæs ved Veterinærhøgskolen har i det siste fått litt fokus på herpesvirus, og muligheten til at flere hunder har dette enn det vi tror. Resultater kan være tomme tisper, dødfødte valper, valper som dør uten tilsynelatende grunn, tidlig fødsel , såkalte "fading puppies" osv osv.

Ihvertfall i Whippetmiljøet har dette vært omtalt ei stund, det hjelper også dårlig når det blir lagt mye fokus på noen tilfeller hvor fødsel går gærnt eller tispa går tom. Hvor ofte det skjer med tomme tisper er jeg usikker på, vi har ihvertfall ikke hatt problemer der. Det har vært mye spekulasjoner i hvorvidt det er herpesvirus eller ei. Det har vært tilfeller med enkeltpersoner som har satt diagnoser på andres kull og ropt høyt om at dette har vært herpes. Det dukker iallefall opp ei avhandling om dette.... Så får vi se hvordan den blir seende ut :)

Tom tispe har vi ihvertfall ikke hatt problemer med...første parring ble det 7 valper. Andre 9 valper. Venter nå C Kullet, og er rimelig sikker på at hun også har tatt til seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jeg hører om det titt og stadig innen min rase. Tomme tisper og dødfødte valper/vanskelige fødsler ser ut som å være en gjenganger. Men så er det kanskje det man legger merke til? Og ikke alle de vellykkede parringene/fødslene. Så noen statetstikk har jeg ikke, bare min egen følelse :lol:

Basert på registreringstallene på rasen er det neppe ekstremt utbredt? :lol: Neida, det var bare fleip :)

På DS er det sjelden, men det forekommer jo en og annen gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker være mer utbredt på noen raser enn andre. Selv har jeg noen raser jeg følger med, ikke er oppdretter eller fører noen statestikk. Men feks syns jeg Sheltie har veldig små kull og helt normalt å miste flere valper i kullet.

Mulig inntrykket er feil, men sitter med en følese av at det er mer utbredt innen enkelte raser enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker være mer utbredt på noen raser enn andre. Selv har jeg noen raser jeg følger med, ikke er oppdretter eller fører noen statestikk. Men feks syns jeg Sheltie har veldig små kull og helt normalt å miste flere valper i kullet.

Mulig inntrykket er feil, men sitter med en følese av at det er mer utbredt innen enkelte raser enn andre.

Små kull er normalen, snittet ligger vel på 3,3 eller noe i den duren. Tomme tisper går litt i bølger synes jeg. Jeg har én gang hatt tom tispe som har vært fertil, og prøvde to ganger på ei som viste seg å være infertil (var forsøkt paret enda en gang før dette, og det ble brukt tre forskjellige hannhunder). To ganger har jeg fått enebarn (eller, den ene gangen var det også en dødfødt), men da følte jeg at jeg reiste for seint for å pare. Én gang har jeg mistet et helt kull, men der tror jeg de to levendefødte ble forgiftet av den døde valpen. Mistenkte herpes, men symptomene på valpene stemte ikke.

På aussien har jeg sjelden hørt om tomme tisper, og de får jo også som regel normalstore kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vi jo egentlig veldig lite om, siden folk stort sett ikke forteller om planene sine før valper er på plass osv. :P Hurra for hemmelighetskremmeri. :D

Tja, med tanke på hvor jevnt registreringstallet egentlig holder seg, så trur jeg ikke det er spesielt utbredt. Og jeg synes ikke det er så hemmelig med planene, det er jo hvilke hannhunder folk bruker mange ikke vil snakke om før drektighet er bekrefta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, med tanke på hvor jevnt registreringstallet egentlig holder seg, så trur jeg ikke det er spesielt utbredt. Og jeg synes ikke det er så hemmelig med planene, det er jo hvilke hannhunder folk bruker mange ikke vil snakke om før drektighet er bekrefta?

Og det der skjønner jeg virkelig ikke hvorfor. Hvis jeg er på utkikk etter en ny hund så vil jeg jo vite mest mulig god tid i forveien, spesielt om jeg vurderer forskjellige alternativer, og hannen er jo faktisk 50% av valpen. Men det er jo egentlig en annen diskusjon...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det der skjønner jeg virkelig ikke hvorfor. Hvis jeg er på utkikk etter en ny hund så vil jeg jo vite mest mulig god tid i forveien, spesielt om jeg vurderer forskjellige alternativer, og hannen er jo faktisk 50% av valpen. Men det er jo egentlig en annen diskusjon...

Jeg er som kjent helt enig. :) Men dersom en bare skal ha seg en eller annen valp, så spiller det kanskje ikke så stor rolle.

Men ja, annen diskusjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg synes ikke det er så hemmelig med planene, det er jo hvilke hannhunder folk bruker mange ikke vil snakke om før drektighet er bekrefta?

Og det der skjønner jeg virkelig ikke hvorfor. Hvis jeg er på utkikk etter en ny hund så vil jeg jo vite mest mulig god tid i forveien, spesielt om jeg vurderer forskjellige alternativer, og hannen er jo faktisk 50% av valpen. Men det er jo egentlig en annen diskusjon...

Jeg har ikke annonsert hannhund enda, utover det at jeg har nevnt ham her på sonen. Ikke fordi det er så veldig hemmelig, men jeg personlig foretrekker å vente til hun i det minste er paret, gjerne helst bekreftet drektig, selv om jeg ikke tror jeg klarer å holde meg så lenge. Jeg tror ikke det har så mye å si for mine evt valpekjøpere hva slags hannhund jeg velger, og jeg vil bare ikke jinxe det. Jeg er på potensielt avlstispe nr 5, hun er tilsynelatende frisk (alt som kan sjekkes, er friskt). Han er tilsynelatende frisk. Men fortsatt. Jeg ser ikke helt at det skal være noen grunn til å annonsere hannhund før hun i det minste er paret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne - du vil jo selv vite mest mulig, så da regner jeg med at du skjønner at også valpekjøpere kan ha det ønsket :)

Ja, men valpekjøpere som er interessert, spør, og de som spør, får svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hittil har det ikke vært noen problemer med Maja sine kull. Hun har tatt seg hver gang, og alle valpene har vært friske og raske. MEN hun får små kull. Sheltien får jo ikke store kull i utgangspunktet, men Maja ligger godt under gjennomsnittet med 2, 1 og 2 valper i kullene sine. Moren hennes igjen hadde problemer med drektighet. Første kullet kom det en svakelig valp som måtte flaskes opp. I andre kullet kom det 3 friske valper og på det siste kullet døde alle valpene (3) inne i magen hennes ca 1 uke før termin. Uvisst hvorfor.

Noen som vet om kullstørrelse er arvelig? syns jeg ser ganske ofte at tisper som kommer fra store kull, får store kull selv, og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha studert dette litt på egenhånd ser det ut til at kullstørrelse til dels er arvelig. I alle fall på portis, som er det jeg har fulgt med på. Det er selvsagt ikke noe forskningsarbeide, men jeg har fulgt nøye med og ser mønstre, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hittil har det ikke vært noen problemer med Maja sine kull. Hun har tatt seg hver gang, og alle valpene har vært friske og raske. MEN hun får små kull. Sheltien får jo ikke store kull i utgangspunktet, men Maja ligger godt under gjennomsnittet med 2, 1 og 2 valper i kullene sine. Moren hennes igjen hadde problemer med drektighet. Første kullet kom det en svakelig valp som måtte flaskes opp. I andre kullet kom det 3 friske valper og på det siste kullet døde alle valpene (3) inne i magen hennes ca 1 uke før termin. Uvisst hvorfor.

Noen som vet om kullstørrelse er arvelig? syns jeg ser ganske ofte at tisper som kommer fra store kull, får store kull selv, og motsatt.

Noen hevder jo det, men Villas mamma fikk fra 5-7 valper i sine kull, mulig hun fikk 4 siste gangen. Villa fikk første gangen 3, der en var død og to levende, som døde etter to døgn, og andre gangen (etter full herpesvaksinering osv.) fikk hun én. Tror ingen kullsøsken er avlet videre på.

Saetas mamma fikk bare det ene kullet, og de var 3 (jeg mista en etter 6 uker), og Saeta har fått 4, 6 og 2 (1). Silma og Sari som er etter Saeta, har fått 4 og 3. Tibra er fra et kull på 13 fødte, 10 overlevende, og takk og lov fikk hun ikke mer enn 6 stk. selv. Ikke nødvendigvis noe mønster. Det er mye mer alvorlig å avle videre på f.eks. tisper fra linjer med fødselsvansker, men det er klart man skal ha alle slike ting i bakhodet når man holder på med avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...