Gå til innhold
Hundesonen.no

Naomi (7) skambitt av politihund


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 204
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En eier med kompetanse tar ansvar og avliver en hund om den utgjør en fare for samfunnet. Det handler ikke om å peke fingeren på hunden, det handler ikke om å fordele skyld i det hele tatt. Det hand

Jeg kommer på rundt 5 millioner grunner til å avlive friske hunder som skambiter mennesker bare her til lands. Min sønn er en av de.

Jeg grøsser inni meg. Mener du helt oppriktig at om din hund hadde bitt jenta slik denne hunden bet jenta så hadde du ikke avlivet? Det er sjokkerende for å være helt ærlig. Klarer man ikke dette i

Det var ikke jeg som sa det. Jeg siterte en annen.

Klar over det. Jeg prøvde bare å forklare deg at det er ikke slikt at denne hunden blir avlivet for at foreldrene til barnet skal få rettferdighet eller noe slikt. Det er for at denne hunden er en fare for mennesker at den blir avlivet.. det er ikke regnet som trygt å la den leve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg spørre om hvor mange ganger denne hunden hadde gjort dette? Jeg legger ikke lokk på at det krever mye, jeg mener at det er verdt et forsøk minst.

Det handler ikke om hvor mange ganger- en gang er nok, det. Hva om ungen ble bitt til døde? Skal en slik hund få flere sjanser til å kveste et barn? Jeg er fortsatt interessert i å vite hva du tror som kreves for å holde en slik hund på ansvarlig måte? Og hvem som er i stand til det?

"Ingenting rettferdiggjør at et barn skal bli skambitt av en hund." Her sa du det. Vel, takk og lov for at vi ikke er like.

Hva mener du rettferdiggjør at en hund skambiter et barn uten at det får konsekvenser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter pris på at du svarer godt :) Jeg mener ikke at i alle tilfeller så er hunden frisk. Det har jeg sagt gang på gang. Viss de som velger hund til politiet har valgt en hund med mentalt syke fordre mener jeg dette er svikt fra deres side. Temperament er ikke det samme som en mental lidelse, det går an å få en fin hund som har litt temperament. Det er ikke dermed sagt at temperament fører til aggresjon/bitt, det kan bety at hunden er sta etc.

Det om temperamentet var et eksempel. Om en hund har miljøberørt mamma eller pappa, så kan det arves ned. Nervøsitet arves, aggresjon arves, lekelyst arves, allergi arves. Alt arves i ulik grad.

Mentalt syke hunder finnes ikke. Men det finnes ekstremt nervøse hunder, ekstremt aggressive hunder osv osv. Og disse hundene med ekstrem (eller lite) nervøsitet og aggresjon har det IKKE bra. Tenk å føle deg redd til alle døgnets tider, uansett hvor du er og hvem du er med. Tenk å føle at du MÅ drepe alle personer du møter, fordi det er deg eller dem. (Jeg har hatt en sånn hund btw). Du ville ikke likt det. Ingen ville likt det. Jeg ville da heller fått slippe enn å gå gjennom de følelsene dag ut og dag inn i 15 år.

I tillegg er disse hundene farlige! Siden du elsker hunden din så høyt: Hvirdan hadde det vært om en av disse hundene plutselig hadde klikket i vinkel og angrepet hunden din? En skarptrent politihund hadde lett tatt en kinesisk nakenhund(?). Da ville det gått utover deg. Altså det at man tar vare på alle bikkjene som ikke fungerer mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er disse hundene farlige! Siden du elsker hunden din så høyt: Hvirdan hadde det vært om en av disse hundene plutselig hadde klikket i vinkel og angrepet hunden din? En skarptrent politihund hadde lett tatt en kinesisk nakenhund(?). Da ville det gått utover deg. Altså det at man tar vare på alle bikkjene som ikke fungerer mentalt.

Ja det ville gått sterkt utover meg. Men jeg mener ikke at man skal ta ett liv for ett annet.

til alle: Jeg beklager viss jeg glemmer å svare på noe, men det er litt mye å svare på så da er det lett å overse noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det ville gått sterkt utover meg. Men jeg mener ikke at man skal ta ett liv for ett annet.

til alle: Jeg beklager viss jeg glemmer å svare på noe, men det er litt mye å svare på så da er det lett å overse noe

Jeg vil gjerne ha svar på hvorfor du er skråsikker på at det er eiers (oppvekst) som gjør en hund agressiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det var en av mine hunder som hadde bitt den jenta, hadde jeg hatt virkelig store vanskeligheter med å avlive hunden... Så knytta man kan bli til hunden sin er helt ubeskrivelig! Jeg hadde nesten gjort alt for å få beholdt hunden min i live. feks flyttet til et sted uten barn, trent hunden osv. Så jeg synes det er tragisk om et friskt dyr må avlives for noe som kan trenes bort eller at du passer på hunden når folk er i nærheten... Man skal ikke avlive dyr om det finnes andre muligheter, mener jeg!

Det er nok aldri lett å avlive hunden sin uansett grunn, så i akkurat der er jeg enig med deg. Om det er sykdom, akutt skade, alderdom eller andre lidelser som f.eks. mentalitet er det nok ikke noe kjekt å gi dødsdommen til sin beste venn. Å ikke avlive dyr om det finnes andre muligheter er forsåvidt fair; men hvor mye skal man prøve? Her har vi en hund som gjerne kunne tatt livet av et lite barn om ikke nabodamen hadde fått tak i bikkja, hvor mye innsats skal man legge i en hund som har gått aktivt inn for å ta livet av et menneske?

Jeg har et spørsmål angående dette. Viss noen har en valp som vokser opp og blir aggressiv og ustabil som voksen, er det da menneskene som står ansvarlig, altså at de ikke har klart å oppdratt hunden på en god nok måte, eller mener dere at det er hunden sin feil at den har blitt slik, eller at den er det av natur?

_Jeg_føler i mange tilfeller at det er mennesker som står bak slike situasjoner. Ikke alle da selvfølgelig, men noen.

Hunder kan bli aggressive og ustabile av i hovedsak to grunner. Den ene er nedarvet mentalitet, den andre er oppdragelse som er så feilslått at eieren burde fått seg en serie kraftige klask i trynet.

JEG mener IKKE at hunder skal avlives på grunn av svikt av eier. Jeg ville heller aldri solgt en hund til noen som mener at hunder burde avlives på grunn av EN feil. Hunder skal være menneskets bestevenn, jeg hadde ALDRI avlivet min hund med mindre den hadde konstant FYSISK smerte og var uhelbredelig. Dette er MIN mening og jeg står for min rett å si det jeg mener. Dere voksne damer som ikke tåler å høre andres meninger, trenger ikke kommentere noe i det hele tatt. Selv om det er indirekte fordommer dere kommer med. Det finnes faktisk mennesker som elsker hundene sine og har gjennomgått mye sammen.

Selvfølgelig har du rett til å si din mening. Her er det ingen som mener noe annet, tvert imot er Sonen ganske åpen for at folk sier nøyaktig det de mener – begge veier :)

---

Om min hund hadde angrepet og skadet et barn hadde jeg avlivet den på dagen. Selv om jeg elsker Meesha min himmelhøyt og er villig til å gå gjennom ild og vann for hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det ville gått sterkt utover meg. Men jeg mener ikke at man skal ta ett liv for ett annet.

til alle: Jeg beklager viss jeg glemmer å svare på noe, men det er litt mye å svare på så da er det lett å overse noe

Men når man har en politihund som er trent til å bite, men som skambiter en 7-åring når hun faller! Da er den så dårlig på å skille situasjoner at den er farlig for samfunnet. Hvor mange barn skal den få bite før man innser at den ikke er trygg? Hva om den hadde bitt 5 cm opp? Da hadde halsen til jenta blitt skadet, muligens hadde pulsåren sprukket, og jenta hadde hatt en mye mindre sjanse for å overleve. Hvis hun hadde dødd, hva skulle man gjort?

Og hvilke mennesker er det som har tid, kunnskap og ikke minst INTERESSE av å ta vare på og trene en så ustabil hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvor mye innsats skal man legge i en hund som har gått aktivt inn for å ta livet av et menneske?

Nå er det ikke sånn at den hunden (eller noen annen hund) våknet på morningen og tenker "Hmm, tror jeg biter en liten jente i dag" Hunder reagerer på såå mye forskjellig rundt dem, jeg mener ikke at alle hunder er forsvarlige å eie, men av vi i det minste skjulder dem å prøve å komme til bunns adferden. Det er nesten alltid noe som ligger bak hvordan en hund reagerer. Det er lett å si: den er bare fødd slik. I så fall, burde ikke eier funnet ut det før kjøp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man har en politihund som er trent til å bite, men som skambiter en 7-åring når hun faller! Da er den så dårlig på å skille situasjoner at den er farlig for samfunnet. Hvor mange barn skal den få bite før man innser at den ikke er trygg? Hva om den hadde bitt 5 cm opp? Da hadde halsen til jenta blitt skadet, muligens hadde pulsåren sprukket, og jenta hadde hatt en mye mindre sjanse for å overleve. Hvis hun hadde dødd, hva skulle man gjort?

Og hvilke mennesker er det som har tid, kunnskap og ikke minst INTERESSE av å ta vare på og trene en så ustabil hund?

Nå er det ikke mye å gjør om noen skulle ha dødd, det betyr ikke at man burde ta livet av hunden for å gjøre ting godt igjen (ja, jeg vet ingenting veier opp for å miste noen). Når jeg får en fast jobb og ferdig utdanning, ville jeg gjerne ha gjort alt jeg kunne for disse missforståtte dyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke sånn at den hunden (eller noen annen hund) våknet på morningen og tenker "Hmm, tror jeg biter en liten jente i dag" Hunder reagerer på såå mye forskjellig rundt dem, jeg mener ikke at alle hunder er forsvarlige å eie, men av vi i det minste skjulder dem å prøve å komme til bunns adferden. Det er nesten alltid noe som ligger bak hvordan en hund reagerer. Det er lett å si: den er bare fødd slik. I så fall, burde ikke eier funnet ut det før kjøp?

Selvfølgelig gjorde den ikke det. Sånn tenker ikke hunder. Det er akkurat som du sier, de reagerer på mye forskjellig rundt seg. Noen reagerer "bedre" enn andre. En normalt skrudd sammen hund ville nok reagert med enten likegyldighet (= kikke på jenta som falt og deretter fortsette med sitt), eller nysgjerrighet (= løpe bort til jenta og sjekke hva dette var for noe). En normal hund vil ikke reagere med å løpe bort til jenta og bite på henne svære kjøttsår. Det håper jeg vi kan være enige i.

Som du skriver, "det er nesten alltid noe som ligger bak hvordan en hund reagerer". Det er helt rett. Og denne grunnen kan være rett og slett svak mentalitet, aggresjon, etc., som fører til handlinger som i denne saken. Og det er ikke givende for hverken hund eller samfunn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet man hvordan en hund vil reagere når den er voksen (3-4) år, når man kjøper den som valp på 8 uker?

Jeg mener viss du kjøper en valp med ustabile foreldre. Foreldrene burde "du" ha møtt som kjøper før det ble bestemt hvorvidt valpen skal kjøpes (jeg mener ikke du som i deg, bare du som i alle) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man har en politihund som er trent til å bite, men som skambiter en 7-åring når hun faller! Da er den så dårlig på å skille situasjoner at den er farlig for samfunnet. Hvor mange barn skal den få bite før man innser at den ikke er trygg? Hva om den hadde bitt 5 cm opp? Da hadde halsen til jenta blitt skadet, muligens hadde pulsåren sprukket, og jenta hadde hatt en mye mindre sjanse for å overleve. Hvis hun hadde dødd, hva skulle man gjort?

Og hvilke mennesker er det som har tid, kunnskap og ikke minst INTERESSE av å ta vare på og trene en så ustabil hund?

Det går fint an å kontakte en hundepsykolog, før man tar en så stor beslutningen om å avlive hunden. De har både tid, kunnskap og interesse.. Eller prøve andre metoder som kan funke.. Man skal ihvertfall alltid prøve så godt man kan! Det mener jeg er en plikt som hundeeier. Avliving burde egentlig ikke være et alternativ så tidlig, uten å prøve det som går an!

http://www.hundeakademiet.no/i/i.aspx?id=266 Her er en link til en hundepsykolog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere lest artiklene? Denne hunden er testet og undersøkt i huet og ræva, og begynte å bite på seg selv mens den sto på kennel. Det er ikke sånn at hunden bet i går og blir avlivet i dag. Dette er en hund det er investert mye i, så de har sett etter andre utveier.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går fint an å kontakte en hundepsykolog, før man tar en så stor beslutningen om å avlive hunden. De har både tid, kunnskap og interesse.. Eller prøve andre metoder som kan funke.. Man skal ihvertfall alltid prøve så godt man kan! Det mener jeg er en plikt som hundeeier. Avliving burde egentlig ikke være et alternativ så tidlig, uten å prøve det som går an!

http://www.hundeakademiet.no/i/i.aspx?id=266 Her er en link til en hundepsykolog.

Å kontakte hundepsykolog kan være et ledd i å finne en løsning på problemer med en aggressiv hund (om man tror på konsepter som hundepsykologer, det er det ikke alle som gjør). Men jeg hadde aldri vært villig til å ta sjansen på å holde en hund som allerede har angrepet i live for "å se om man kanskje får fiksa det". Mye kan skje i mellomtiden og jeg ville aldri vært villig til å utsette min hund, meg selv og potensielt også mine omgivelser for dét.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig gjorde den ikke det. Sånn tenker ikke hunder. Det er akkurat som du sier, de reagerer på mye forskjellig rundt seg. Noen reagerer "bedre" enn andre. En normalt skrudd sammen hund ville nok reagert med enten likegyldighet (= kikke på jenta som falt og deretter fortsette med sitt), eller nysgjerrighet (= løpe bort til jenta og sjekke hva dette var for noe). En normal hund vil ikke reagere med å løpe bort til jenta og bite på henne svære kjøttsår. Det håper jeg vi kan være enige i.

Ja, denne hunden skulle ikke reagert slik som den gjorde. Det kan jeg si meg enig i. Men vi vet ikke hva som ligger bak oppførselen til denne hunden da ingen av oss hav hverken oppfostret huden, eller observert treningen. Derfor så vet ingen at den hunden er uhelbredelig og bare burde avlives. Avliving er relativt enkelt i forhold til å prøve å finne ut å korrigere det som er galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne hunden skulle ikke reagert slik som den gjorde. Det kan jeg si meg enig i. Men vi vet ikke hva som ligger bak oppførselen til denne hunden da ingen av oss hav hverken oppfostret huden, eller observert treningen. Derfor så vet ingen at den hunden er uhelbredelig og bare burde avlives. Avliving er relativt enkelt i forhold til å prøve å finne ut å korrigere det som er galt.

Det er korrekt.

Spørsmålet for meg her er ikke om den kan "helbredes" eller ikke. Spørsmålet for meg er om jeg ville vært villig til å ta den sjansen. Kanskje det kan "fikses", kanskje ikke. Når en hund har angrepet såpass alvorlig som her, er det en sjanse jeg sier nei til å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere lest artiklene? Denne hunden er testet og undersøkt i huet og ræva, og begynte å bite på seg selv mens den sto på kennel. Det er ikke sånn at hunden bet i går og blir avlivet i dag. Dette er en hund det er investert mye i, så de har sett etter andre utveier.

Mange her inne har skrevet at de ikke hadde nølt en gang om å avlive hunden sin, om den hadde bitt en unge. Akkurat det jeg skrev var ikke bare ment til politihunden, men også andre som har kommentert her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere lest artiklene? Denne hunden er testet og undersøkt i huet og ræva, og begynte å bite på seg selv mens den sto på kennel. Det er ikke sånn at hunden bet i går og blir avlivet i dag. Dette er en hund det er investert mye i, så de har sett etter andre utveier.

Nei jeg har ikke lest denne artikkelen, jeg vet bedre en å tro på alt som skrivets. Hele opplevelsen kan ha vert traumatisk for hunden også. Jeg holder meg også unna slike artikler da jeg ikke vil gi siden "views" da jeg er i mot slikt. Sånn er jeg bare, jeg vil heller bruke tid og ressurser enn å bare avlive dyret

Mange her inne har skrevet at de ikke hadde nølt en gang om å avlive hunden sin, om den hadde bitt en unge. Akkurat det jeg skrev var ikke bare ment til politihunden, men også andre som har kommentert her inne.

Jeg er helt enig i det du sier. Folk her inne må ikke dra konklusjoner så raskt, tenke seg om kanskje en gange eller to ekstra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange her inne har skrevet at de ikke hadde nølt en gang om å avlive hunden sin, om den hadde bitt en unge. Akkurat det jeg skrev var ikke bare ment til politihunden, men også andre som har kommentert her inne.

Jeg er en av dem og det står jeg så absolutt for. Det er noe jeg har tenkt mye på, og jeg kommer til samme konklusjon hver gang. Bite et barn (i hvert fall i en grad som denne!) = ikke greit. Sorry. Og da er det veterinæren neste. Man kan grave mye i hvorfor en hund biter som dette, men utfallet er det samme, altså et skadet barn. Og da får man heller ta seg en del runder når hunden er avlivet om hvorfor det ble sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke mye å gjør om noen skulle ha dødd, det betyr ikke at man burde ta livet av hunden for å gjøre ting godt igjen (ja, jeg vet ingenting veier opp for å miste noen). Når jeg får en fast jobb og ferdig utdanning, ville jeg gjerne ha gjort alt jeg kunne for disse missforståtte dyra.

Man avliver ikke hunden for å gjøre det godt igjen. Det er ikke hevn. Man avliver den fordi den er farlig for samfunnet.
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...