Gå til innhold
Hundesonen.no

Naomi (7) skambitt av politihund


Justisia
 Share

Recommended Posts

Jeg har et spørsmål angående dette. Viss noen har en valp som vokser opp og blir aggressiv og ustabil som voksen, er det da menneskene som står ansvarlig, altså at de ikke har klart å oppdratt hunden på en god nok måte, eller mener dere at det er hunden sin feil at den har blitt slik, eller at den er det av natur?

_Jeg_føler i mange tilfeller at det er mennesker som står bak slike situasjoner. Ikke alle da selvfølelig, men noen.

Det kan være både arv og miljø som er årsak, så det blir veldig vanskelig å svare på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 204
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En eier med kompetanse tar ansvar og avliver en hund om den utgjør en fare for samfunnet. Det handler ikke om å peke fingeren på hunden, det handler ikke om å fordele skyld i det hele tatt. Det hand

Jeg grøsser inni meg. Mener du helt oppriktig at om din hund hadde bitt jenta slik denne hunden bet jenta så hadde du ikke avlivet? Det er sjokkerende for å være helt ærlig. Klarer man ikke dette i

Men Fido må fratas eier og aller helst dø. Denne saken understreker at en del oppdrettere og politifolk ikke har en anelse om hva de begir seg ut på når man ønsker seg det heiteste av det heiteste. De

Jeg har et spørsmål angående dette. Viss noen har en valp som vokser opp og blir aggressiv og ustabil som voksen, er det da menneskene som står ansvarlig, altså at de ikke har klart å oppdratt hunden på en god nok måte, eller mener dere at det er hunden sin feil at den har blitt slik, eller at den er det av natur?

_Jeg_føler i mange tilfeller at det er mennesker som står bak slike situasjoner. Ikke alle da selvfølgelig, men noen.

Jeg har sett ( og overtatt ) hunder som har hatt en dårlig oppvekst uten å bli en fare for andre.

Jeg har sett ( og eid) hunder jeg VET bare har hatt gode opplevelser i oppveksten som allikevel har blitt livsfarlige.

jeg mener det skal MYE til for å ødelegge en god genpakke, og MYE til for å reparere en dårlig.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG mener IKKE at hunder skal avlives på grunn av svikt av eier. Jeg ville heller aldri solgt en hund til noen som mener at hunder burde avlives på grunn av EN feil. Hunder skal være menneskets bestevenn, jeg hadde ALDRI avlivet min hund med mindre den hadde konstant FYSISK smerte og var uhelbredelig. Dette er MIN mening og jeg står for min rett å si det jeg mener. Dere voksne damer som ikke tåler å høre andres meninger, trenger ikke kommentere noe i det hele tatt. Selv om det er indirekte fordommer dere kommer med. Det finnes faktisk mennesker som elsker hundene sine og har gjennomgått mye sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG mener IKKE at hunder skal avlives på grunn av svikt av eier. Jeg ville heller aldri solgt en hund til noen som mener at hunder burde avlives på grunn av EN feil. Hunder skal være menneskets bestevenn, jeg hadde ALDRI avlivet min hund med mindre den hadde konstant FYSISK smerte og var uhelbredelig. Dette er MIN mening og jeg står for min rett å si det jeg mener. Dere voksne damer som ikke tåler å høre andres meninger, trenger ikke kommentere noe i det hele tatt. Selv om det er indirekte fordommer dere kommer med. Det finnes faktisk mennesker som elsker hundene sine og har gjennomgått mye sammen.

Man har faktisk ikke rett til å eie en farlig hund. Hverken juridisk eller etisk.

Jeg blir faktisk forbannet over at det finnes slike holdninger, både for potensielle ofre sin del og for hundevelferdens del.

Det er grovt misforstått dyrevern å holde liv i farlige hunder.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG mener IKKE at hunder skal avlives på grunn av svikt av eier. Jeg ville heller aldri solgt en hund til noen som mener at hunder burde avlives på grunn av EN feil. Hunder skal være menneskets bestevenn, jeg hadde ALDRI avlivet min hund med mindre den hadde konstant FYSISK smerte og var uhelbredelig. Dette er MIN mening og jeg står for min rett å si det jeg mener. Dere voksne damer som ikke tåler å høre andres meninger, trenger ikke kommentere noe i det hele tatt. Selv om det er indirekte fordommer dere kommer med. Det finnes faktisk mennesker som elsker hundene sine og har gjennomgått mye sammen.

Vi eldre damene elsker også hundene våre, til tross for skavanker og diller. Flere av oss har gjennomgått mer enn hva unge jenter kan forstille seg, sammen med hundene våre. Så vær litt forsiktig nå

Du skal få mene nøyaktig hva du vil, men vi har rett til å reagere. Unge eller gamle :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et spørsmål angående dette. Viss noen har en valp som vokser opp og blir aggressiv og ustabil som voksen, er det da menneskene som står ansvarlig, altså at de ikke har klart å oppdratt hunden på en god nok måte, eller mener dere at det er hunden sin feil at den har blitt slik, eller at den er det av natur?

_Jeg_føler i mange tilfeller at det er mennesker som står bak slike situasjoner. Ikke alle da selvfølgelig, men noen.

Veldig ofte er det ingen som har skyld. Omstendigheter, tilfeldigheter, timing. Det er så mange faktorer.

Jeg ser ikke poenget i å fordele skyld. Det er ofte bare forenklende og det er ikke så mye læring å hente i skyld i min mening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi eldre damene elsker også hundene våre, til tross for skavanker og diller. Flere av oss har gjennomgått mer enn hva unge jenter kan forstille seg, sammen med hundene våre. Så vær litt forsiktig nå

Du skal få mene nøyaktig hva du vil, men vi har rett til å reagere. Unge eller gamle :)

Selvsagt, jeg mente ikke at dere ikke elske hundene deres, bare fastslo at jeg virkelig elsker min hund ;) Alder er ikke alt det heller da men :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har faktisk ikke rett til å eie en farlig hund. Hverken juridisk eller etisk.

Jeg blir faktisk forbannet over at det finnes slike holdninger, både for potensielle ofre sin del og for hundevelferdens del.

Det er grovt misforstått dyrevern å holde liv i farlige hunder.

Du får bli så forbannet du bare vil :D Jeg syns så klart synd om offerene, men mener at det er eier som står ansvarlig. Det er ikke hundene som er farlige, det er måten de ble oppvokst på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er MIN mening og jeg står for min rett å si det jeg mener. Dere voksne damer som ikke tåler å høre andres meninger, trenger ikke kommentere noe i det hele tatt.

Ytringsfrihet handler om at man kan ytre sine meninger og tanker, det beskytter en ikke fra reaksjoner på det man sier. :)

Edit, jeg aner ikke hvor gammel du er, det er helt irrelevant for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bli så forbannet du bare vil :D Jeg syns så klart synd om offerene, men mener at det er eier som står ansvarlig. Det er ikke hundene som er farlige, det er måten de ble oppvokst på.

Det er ikke alltid sant :) For enten du innser det eller ikke så finnes det skrapbikkjer som samme hvilken eier og oppdragelse den har fått ikke bør få leve.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid sant :) For enten du innser det eller ikke så finnes det skrapbikkjer som samme hvilken eier og oppdragelse den har fått ikke bør få leve.

Det kan ikke du vite før alt er prøvd ;) Ikke vær så rask til å dømme, bare for at det er enklere å putte en kule mellom øynene enn å gå gjennom arbeid for å finne et akseptabelt hjem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bli så forbannet du bare vil :D Jeg syns så klart synd om offerene, men mener at det er eier som står ansvarlig. Det er ikke hundene som er farlige, det er måten de ble oppvokst på.

Det er faktisk revne likegyldig HVORFOR en hund er farlig ( å tro det bare gjelder oppvekst vitner forøvrig om manglende erfaring og kunnskap ), er den farlig har den ingenting i samfunnet å gjøre.

Ingenting rettferdiggjør at et barn skal bli skambitt av en hund. Dette barnet kunne lett blitt drept. Hvis du tror du er glad i hunden din, gang den følelsen med tusen og der har du muligens noe i nærheten av hva foreldre flest føler for barna sine.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er utrolig glad for at den hunden blir avlivet og lurer litt på om dere som skriver at det ikke var riktig avgjørelse om dere har eid en hund dere ikke kan stole på og kjent på hvor slitsomt det er?

Jeg måtte avlive den yngste hunden min bare litt over 2 år gammel, da var allerede flere av søsknene avlivet pga gemyttet og jeg synes personlig i ettertid at jeg dro strikken alt for langt. Jeg elsket nemlig den hunden så høyt at jeg forsøkte å gjøre alt i min makt for å la han leve. Nå skal ikke jeg ramse opp alt jeg gjorde men det endte iallefall med at jeg trodde han var blitt bedre, han hadde jo roet seg noe, jeg begynte å stole på han igjen. Det resulterte i at han fikk muligheten til å glefse ett barn i ansiktet.

Det ble ingen synlige skader, så i forhold til Naomi så kom jo dette barnet godt ut av det. Men den redselen det barnet satt igjen med etter å ha hatt tennene til en 40kgs hund tett til nesa si, det kommer jeg til å ha dårlig samvittighet for i all tid. Dette barnet stod i tillegg helt stille og rolig og var ingen ukjent. Det var da jeg innså at min plikt som hundeeier var å avlive den hunden før det faktisk ble fysisk skade.

Jeg kommer aldri til å dra den strikken så langt igjen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke du vite før alt er prøvd ;) Ikke vær så rask til å dømme, bare for at det er enklere å putte en kule mellom øynene enn å gå gjennom arbeid for å finne et akseptabelt hjem. :)

Hva mener du er et akseptabelt hjem for en skarptrent politihund som åpenbart ikke har sperrer på å bite i gitte situasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk revne likegyldig HVORFOR en hund er farlig ( å tro det bare gjelder oppvekst vitner forøvrig om manglende erfaring og kunnskap ), er den farlig har den ingenting i samfunnet å gjøre.

Ingenting rettferdiggjør at et barn skal bli skambitt av en hund. Dette barnet kunne lett blitt drept. Hvis du tror du er glad i hunden din, gang den følelsen med tusen og der har du muligens noe i nærheten av hva foreldre flest føler for barna sine.

Så du mener at det skal rettferdiggjøres? Er rettferdighet å ta liv? Du ANER ikke noe som helst om hva jeg føler for min hund, ikke har du noe med det heller.. Jeg har vert gjennom MYE med min hund og hun har gjort mer for meg enn noen andre noengang har gjort. Jeg hadde ikke tenkt to ganger om å ofre meg selv for hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du er et akseptabelt hjem for en skarptrent politihund som åpenbart ikke har sperrer på å bite i gitte situasjoner?

La meg spørre om hvor mange ganger denne hunden hadde gjort dette? Jeg legger ikke lokk på at det krever mye, jeg mener at det er verdt et forsøk minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare fysiske ting som sykdommer, ansiktstrwkk og kroppsbygning som arves ned når to hunder får valper. Valpene får også mye av de samme tankene og "personlighetene" til foreldrene. Akkurat som oss mennesker. Det er en grunn til at folk kommenterer f.eks. at jenta har fått farens temperament. Sånn er det med hunder også. Hvis man har to hunder som ikke fungerer mentalt, da får man valper som ikke fungerer mentalt. Uansett hvor mye man jobber med dem når de er små. Det er ganske naivt å tro at alt skyldes eier, selv om det mange ganger er derfor. Noen hundeeier fungerer ikke, og da er det ikke mer man kan gjøre.

Det er også uforsvarlig å ikke avlive en hund som lider. Det må være ****** å være en hund som tror at alt rundt den er farlig. Da fortjener den å slippe. Som sagt over: En død hund lider ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at det skal rettferdiggjøres? Er rettferdighet å ta liv? Du ANER ikke noe som helst om hva jeg føler for min hund, ikke har du noe med det heller.. Jeg har vert gjennom MYE med min hund og hun har gjort mer for meg enn noen andre noengang har gjort. Jeg hadde ikke tenkt to ganger om å ofre meg selv for hunden min.

?? Hvor har jeg skrivd at hunden burde avlives for å rettferdiggjøre bittet? Jeg skriver at ingenting rettferdiggjør å holde en slik hund.

Nei, jeg vet ingenting om hvor glad du er i din hund. Men vi er alle langt over gjennomsnittet opptatt av og glad i hundene våre her inne.

Det er nettopp DERFOR vi reagerer som vi gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare fysiske ting som sykdommer, ansiktstrwkk og kroppsbygning som arves ned når to hunder får valper. Valpene får også mye av de samme tankene og "personlighetene" til foreldrene. Akkurat som oss mennesker. Det er en grunn til at folk kommenterer f.eks. at jenta har fått farens temperament. Sånn er det med hunder også. Hvis man har to hunder som ikke fungerer mentalt, da får man valper som ikke fungerer mentalt. Uansett hvor mye man jobber med dem når de er små. Det er ganske naivt å tro at alt skyldes eier, selv om det mange ganger er derfor. Noen hundeeier fungerer ikke, og da er det ikke mer man kan gjøre.

Det er også uforsvarlig å ikke avlive en hund som lider. Det må være ****** å være en hund som tror at alt rundt den er farlig. Da fortjener den å slippe. Som sagt over: En død hund lider ikke.

Jeg setter pris på at du svarer godt :) Jeg mener ikke at i alle tilfeller så er hunden frisk. Det har jeg sagt gang på gang. Viss de som velger hund til politiet har valgt en hund med mentalt syke fordre mener jeg dette er svikt fra deres side. Temperament er ikke det samme som en mental lidelse, det går an å få en fin hund som har litt temperament. Det er ikke dermed sagt at temperament fører til aggresjon/bitt, det kan bety at hunden er sta etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

?? Hvor har jeg skrivd at hunden burde avlives for å rettferdiggjøre bittet? Jeg skriver at ingenting rettferdiggjør å holde en slik hund.

Nei, jeg vet ingenting om hvor glad du er i din hund. Men vi er alle langt over gjennomsnittet opptatt av og glad i hundene våre her inne.

Det er nettopp DERFOR vi reagerer som vi gjør.

"Ingenting rettferdiggjør at et barn skal bli skambitt av en hund." Her sa du det. Vel, takk og lov for at vi ikke er like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke nødvendigvis helt enig med anna120, men synes folk må få lov å ha egne meninger uten å bli overmannet av hvor skremt folk blir, med masse likes og greier. Jeg synes det er modig at man faktisk tør si noe slikt, spesielt når man ser på responsen man får.

Helt enig med deg her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bli så forbannet du bare vil :D Jeg syns så klart synd om offerene, men mener at det er eier som står ansvarlig. Det er ikke hundene som er farlige, det er måten de ble oppvokst på.

Jeg blir oppriktig irritert meg når folk sier slikt. Jeg har hatt en aggressiv hund. Den hunden vokste opp hos meg samtidig som verdens snilleste hund. Samme eier, samme sted, samme oppvekst. Min feil, nei det tror jeg ikke. Jeg hadde en hund jeg stoler på og en som beit uten forvarsel (ja det finnes det å).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så, hadde ikke forventet dette av voksne kvinner. Nå sikter jeg ikke til det jeg selv skrev.

Hvis du faktisk er en voksen kvinne så har livet sikkert lært deg litt om konsekvensanalyse, sant?

La oss si at ingen farlige hunder ble avlivet.

Hvor lang tid tror du det hadde gått før hundehold ble forbudt? Hvor mange barn tror du hadde gått med før ALLE hunder fikk lide?

Har du noen som helst anelse om HVOR mange hunder som har blitt avlivet som en indirekte konsekvens av sist et barn ble drept av en hund her til lands? Av helt andre raser og blandinger? Forstår du konsekvensene for hundenes del?

For ikke å snakke om at en redd hund lider mer enn en halt hund og at mennesker tross alt er mer verdt for de fleste av oss enn hunder ( det betyr ikke at jeg ikke liker bikkjer best stort sett ), men det tror jeg faktisk at jeg gir opp å få deg til å innse.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ingenting rettferdiggjør at et barn skal bli skambitt av en hund." Her sa du det. Vel, takk og lov for at vi ikke er like.

Hunden blir ikke avlivet for å rettferdiggjøre bittet, men fordi den er farlig for omgivelsene sine. Det er to forskjellige ting det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...