Gå til innhold
Hundesonen.no

Den typiske utstiller?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg finner en langt høyere andel av sykelig overvektige som gjerne ikke har funnet dusjen på en stund og kler seg som en dass på katteutstillinger enn på hundeutstillinger. Men typiske er de vel fortsatt ikke.

Folk på katteutstillinger er generelt, i min oppfatning, vanskeligere å komme i kontakt med også. Jeg har selv drevet med rasekatt og vært aktiv utstillinger i 10 år, så det er ikke synsing på grunnlag av å ha ramlet inn døra på en tilfeldig utstilling en gang eller to. Nå har jeg ikke katt lenger og har ikke stilt ut på flere år, men tviler på at det er en helt annen verden der ute idag.

Nå skal det sies at det selvsagt også er folk med normal hygiene og vekt, folk som er trivelige og som mer enn gjerne snakker med deg om katten/rasen sin osv. Det er jo disse jeg kjenner flest av personlig og som jeg fortsatt har kontakt med ;)

På hundeutstillinger er det et stort spenn av karakterer som stiller ut, men så er det også enorm forskjell på de ulike hunderasene. En som har valgt en typisk selskapshund, kanskje også av den varianten som krever ganske mye pelsstell, er sjelden de samme menneskene som de som har valgt en typisk brukshund. Noe som ofte gjenspeiler seg i bekledning og sminkemengde til utstillerne, men ikke alltid.

Selv har jeg jo en rase hvor man finner alt fra folk som er veldig opptatt av pels, glitter og stas, til de som driter loddrett i om bikkja røyter store dotter og hverken har sett vaskevann eller børste hele sitt liv (disse sees gjerne på ulike typer av utstillinger og sjelden i samme ring). De fleste faller et sted i mellom, heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alle som går på nav er late. Alle som er overvektige er mentalt svake. Alle som trener fitness og bodybilding er så proppa fulle av stereoider at de eksploderer for ikkeno. Alle som studere humanor

Den typiske utstiller for meg forguder hunden sin, kommenterer dommeren med andre utstillere, klager litt over forsinkelser, skravleravler med andre utstillere, jubler HØYT når hunden gjør det godt og

Nei, vil ikke si det er hva jeg gjenkjenner som den typiske utstiller. Den typiske (om man skal klare å finne noe typisk i en arena med så store forskjeller) utstiller vil jeg si har et telt, stor

Meg som person er helt uinteressant.

Hva du gjør definerer også deg som person, hvis man lar kropp, helse og sinn forfalle maler det også et bilde om personens mentale funksjonsnivå.

Tja, hva angår folks kropp, helse og sinn, så tror jeg at jeg nok vet langt mer enn deg :sleep:

Hva angår "mentalt funksjonsnivå", så skal jeg ikke si noe mer, for da får jeg nok en refs fra moderator. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at jeg ikke legger merke til de andre, og jeg har svært mange venner som er veldig aktive i utstillingsringen OG andre arenaer. Det at jeg gjør visse betraktninger fratar ikke showringen mange positive deler og ikke minst mennesker. Jeg har bare merket meg at svært mange av de mest ihuga utstillingsfanatikerne (da tenker jeg de som utelukkende bruker tid på dette fremfor andre hundeaktiviteter) er enslige, eldre kvinner som i enkelte tilfeller setter sin egen helse på spill.

Men hva ønsker du med denne tråden? En bekreftelse på at dine fordommer stemmer? Nei, jeg synes ikke de mest ihugga utstillingsmenneskene er sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Tja, hva angår folks kropp, helse og sinn, så tror jeg at jeg nok vet langt mer enn deg :sleep:

Hva angår "mentalt funksjonsnivå", så skal jeg ikke si noe mer, for da får jeg nok en refs fra moderator. :thumbsup:

Jeg lar den stå usagt.

Du heter vel ikke Frk. Nesevis for ingenting nei :-)

Men hva ønsker du med denne tråden? En bekreftelse på at dine fordommer stemmer? Nei, jeg synes ikke de mest ihugga utstillingsmenneskene er sånn.

Det er betraktninger jeg har gjort og jeg er naturlig nok interessert i å høre om flere har tenkt i de samme baner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte tiltrekker mer oppmerksomhet fra meg enn andre, og det er de jeg vil fokusere på. Noen av fellestrekkene jeg kan ramse opp er;

* Sykelig overvekt

* Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det)

* Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?)

* Baksnakking over en lav sko

* Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner.

* Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring

* Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd.

* Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på.

Tenker dere på dette som den typiske utstiller eller den ekstreme utstiller?

Hvorfor orker du i det hele tatt å gå på utstilling om det er så korrupt og spesielt som det virker som du synes..?

Kort svar: NEI.

Lengre svar:

  • Noen med sykelig overvekt har jeg faktisk enda til gode å se på en utstilling. De finnes sikkert, men jeg har ikke sett de.
  • Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det) - Hvordan vet du at de er enslige og barnløse? Er det bare antakelser fra din side eller har du spurt de? Jeg drar ikke med meg samboer på utstilling fordi jeg vet han ikke liker det. Jeg blir veldig glad de gangene han blir med, men det er ikke noe jeg maser om.
  • Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?) - Joda, noen slike finnes det nok, men vil ikke si at de utgjør hovedvekta av utstillere. Jeg opplever utstilling som en koselig pratesession med engasjerte mennesker hvor man får se på mange hunder i action. Kan jo sikkert oppleves forskjellig rundt forskjellige ringer. Shibaringen i mitt <3
  • Baksnakking over en lav sko - Igjen ikke noe som er en gjennomsnittlig utstiller for meg.
  • Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner. - Ja, og de som vant har helt sikkert ligget med dommeren, eller gitt han gavekort på en sydentur. Høres ut som en skikkelig trasig ring du henger ved om dette er den gjennomsnittlige utstiller for din rase. Det er veldig sjeldent jeg møter en dårlig taper på utstilling.. Klart noen som er sure og synes at feil hund ble satt opp, men ingen som står og slenger dritt og kaller bransjen korrupt av den grunn. Man er flink å gratulere andre når man ikke vinner selv.
  • Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring - ?

  • Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd. - Igjen: Er dette noe du har gått rundt og spurt utstillerne om? Om han som vinner er Professor i fysikk eller kassadame på Ica er da virkelig urelevant for om hunden deres er bra eller ikke. Begge kan fremdeles kunne like mye om hund.

  • Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på. - Ja, fordi utstilling = avl. Dette er jo sikkert sant for noen, men vil ikke si det er den gjennomsnittlige utstiller. De aller aller fleste som stiller hund er vanlige folk. Det blir litt som å sitte noen timer på en utekafé på et random sted og si at alle kafégjengere er businessfolk med laptoper som trur de er noe, bare fordi du selv er en hipster og synes de er teite.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvorfor orker du i det hele tatt å gå på utstilling om det er så korrupt og spesielt som det virker som du synes..?

Kort svar: NEI.

Lengre svar:

  • Noen med sykelig overvekt har jeg faktisk enda til gode å se på en utstilling. De finnes sikkert, men jeg har ikke sett de.
  • Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det) - Hvordan vet du at de er enslige og barnløse? Er det bare antakelser fra din side eller har du spurt de? Jeg drar ikke med meg samboer på utstilling fordi jeg vet han ikke liker det. Jeg blir veldig glad de gangene han blir med, men det er ikke noe jeg maser om.
  • Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?) - Joda, noen slike finnes det nok, men vil ikke si at de utgjør hovedvekta av utstillere. Jeg opplever utstilling som en koselig pratesession med engasjerte mennesker hvor man får se på mange hunder i action. Kan jo sikkert oppleves forskjellig rundt forskjellige ringer. Shibaringen i mitt <3
  • Baksnakking over en lav sko - Igjen ikke noe som er en gjennomsnittlig utstiller for meg.
  • Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner. - Ja, og de som vant har helt sikkert ligget med dommeren, eller gitt han gavekort på en sydentur. Høres ut som en skikkelig trasig ring du henger ved om dette er den gjennomsnittlige utstiller for din rase. Jeg har ikke møtt EN ENESTE dårlig taper på utstilling. Klart noen som er sure og synes at feil hund ble satt opp, men ingen som står og slenger dritt og kaller bransjen korrupt av den grunn. Man er flink å gratulere andre når man ikke vinner selv.
  • Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring - ?

  • Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd. - Igjen: Er dette noe du har gått rundt og spurt utstillerne om? Om han som vinner er Professor i fysikk eller kassadame på Ica er da virkelig urelevant for om hunden deres er bra eller ikke. Begge kan fremdeles kunne like mye om hund.

  • Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på. - Ja, fordi utstilling = avl. Dette er jo sikkert sant for noen, men vil ikke si det er den gjennomsnittlige utstiller. De aller aller fleste som stiller hund er vanlige folk. Det blir litt som å sitte noen timer på en utekafé på et random sted og si at alle kafégjengere er businessfolk med laptoper som trur de er noe, bare fordi du selv er en hipster og synes de er teite.

Jeg synes ikke at bransjen er korrupt. Men det er nok av de som gjør det, kommentaren var myntet på disse. Jeg har jobbet i ringer, stilt ut i ringer og vært tilskuer flere hundretalls ganger. Man er alltid hyggelig der og da, men de fleste viser sitt sanne ansikt i mer private sfærer, og dette er ikke noe jeg har observert hos "mine" raser, tvert i mot. Jeg har møtt jaktfolk som hopper av glede for å få very good på utstillinger, og DET er gledelig. Det samme kan absolutt ikke observeres i ringer med f eks mindre selskapshunder.

Når man definerer en hunds bruksmateriale etter eksteriørmessige kvaliteter samtidig som man overser adferdsproblematikk, redusert genpopulasjon mm så vitner det om at man kanskje ikke evner å stille kritiske spørsmål til det man holder på med. Følgelig er det også ofte et spørsmål om intelligens uten at all form for utdanning tilgodeskriver deg som et tenkende menneske. Evner man å stille kritiske spørsmål, lære av feil og imøtegå en ansvarlig adferd overfor seg selv og dyrene våre vitner det om at man er på rett sti.

Det finnes langt flere mennesker med sykelig overvekt eller en alvorlig grad av fedme enn det folk flest tror, har man BMI over 30 setter man beviselig sin egen helse på spill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar den stå usagt.

Du heter vel ikke Frk. Nesevis for ingenting nei :-)

Nå må du slappe skikkelig av, å si sånn uten å vite hva som ligger bak er IKKE bra, hun har mer erfaringer på mange områder enn det vi andre noen gang kommer til å få, så la det ligge!!!!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes langt flere mennesker med sykelig overvekt eller en alvorlig grad av fedme enn det folk flest tror, har man BMI over 30 setter man beviselig sin egen helse på spill.

Du er veldig opptatt av andres BMI…..det gir MEG noen tanker om hvorfor.

Du eksponerer deg selv veldig (i hver fall ovenfor oss nettbrukere som har jobbet med ulike typer mennesker i helsevesnenet en del år…)ved at du til stadighet gjentar disse tankene dine rundt kropp og fedme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 2 tråden du henge deg opp i overvekt, og har startet. Hvorfor i alle dager har du lagt overvektige for hat. Hva har overvektige gjort deg siden du manisk har argusøyne for alle overvektige i verden. Kan du ikke heller gi ros for at man har hund, og kommer seg ut pga hunden. Og ett sosialt nettverk pga hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som går på nav er late.

Alle som er overvektige er mentalt svake.

Alle som trener fitness og bodybilding er så proppa fulle av stereoider at de eksploderer for ikkeno.

Alle som studere humanoria er latsekker som surfer gjennom studiene

Alle som studerer realfag er nerder uten sosiale antenner.

Alle som er blonde, enten naturlig eller farget, er dumme som brød.

Alle som har rødt hår har mer gøy, enten det er naturlig eller farget.

Alle som... Flere vi burde ha med i samme slengen? Generaliseringer er dritartig! :D

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Du er veldig opptatt av andres BMI…..det gir MEG noen tanker om hvorfor.

Du eksponerer deg selv veldig (i hver fall ovenfor oss nettbrukere som har jobbet med ulike typer mennesker i helsevesnenet en del år…)ved at du til stadighet gjentar disse tankene dine rundt kropp og fedme.

Overvekt er bare ett av flere punkt jeg har listet opp. Sunn kropp, sunt sinn og helse er en av mine absolutte kjepphester i livet og jeg bruker svært mye tid på dette selv ja. Om jeg eksponerer det, hva så?

Mitt inntrykk er at mange mennesker som bruker enorme mengder tid på utstillinger (og kun det) ofte har svært lite annet å fylle livene med. Og la meg bare understreke, dette er ikke flertallet, men en absolutt andel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster ut en brannfakkel jeg......

Etter ca 20 år som litt av og på utstiller, men mye tilstedeværende på utstilling, skal jeg ærlig innrømme at innerst i hodet mitt har jeg jaggu kommet med litt av de samme betraktningene selv. Ikke dermed sagt at det ER sånn, men innimellom har jeg betraktet litt jeg også..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at mange mennesker som bruker enorme mengder tid på utstillinger (og kun det) ofte har svært lite annet å fylle livene med. Og la meg bare understreke, dette er ikke flertallet, men en absolutt andel.

Men det gjelder da alle hobbyer som krever mye tid? Det er jo gjerne en grunn til at man bruker enormt mye tid på en ting - interessen er enorm, det går ut over andre ting, det er helt naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror personlig ikke at kvinner med mange forpliktelser på hjemmebane velger å være like aktiv i utstillingsringen som mange enslige, og i så måte er det absolutt ikke irrelevant.

Jeg er to-barns mor, i full jobb og er en aktiv oppdretter og utstiller.

Jeg har høyere utdanning, og er heller ikke overvektig (uten at jeg ser hva overvekt egentlig har med saken å gjøre)

- Og jeg vet om flere som meg. Vi er en variert gruppe mennesker. Det er klart at den stereotypen du nevner også finnes, men ikke i større grad enn resten av samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster ut en brannfakkel jeg...

Etter ca 20 år som litt av og på utstiller, men mye tilstedeværende på utstilling, skal jeg ærlig innrømme at innerst i hodet mitt har jeg jaggu kommet med litt av de samme betraktningene selv. Ikke dermed sagt at det ER sånn, men innimellom har jeg betraktet litt jeg også..

*tar imot fakkelen og putter den i snøen*

Men man legger jo alltid merke til de som stikker seg ut, det betyr jo ikke at de er flertallet. Jeg synes selv det er morsomt å se godt voksne damer i flagrende gevanter som står med en liten fluffy sak og steller for harde livet, men det er jo ikke de som utgjøre flesteparten av folka på en utstilling. Flesteparten som jeg ser det er mer eller mindre normale mennesker som synes det er morsomt å vise fram hunden sin/ resultatet av oppdrettet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overvekt er bare ett av flere punkt jeg har listet opp. Sunn kropp, sunt sinn og helse er en av mine absolutte kjepphester i livet og jeg bruker svært mye tid på dette selv ja. Om jeg eksponerer det, hva så?

Mitt inntrykk er at mange mennesker som bruker enorme mengder tid på utstillinger (og kun det) ofte har svært lite annet å fylle livene med. Og la meg bare understreke, dette er ikke flertallet, men en absolutt andel.

Vet du, jeg er ikke så overbevist om at du er så veldig sunn. Selv om du nok tror det selv. Og mer vil jeg ikke skrive om det på et offentlig fora.

De to av mine venner som har brukt mer tid på utstilling i løpet av livet enn de aller fleste andre, er forresten langt mer spreke enn de fleste andre, inkludert gjennomsnittet av ganske unge. Ene har forresten norsk rekord i kondisjons-opptak…i godt voksen alder.

Jeg syns det er trist at du lar slike holdninger som du tydeligvis har prege deg så tydelig som det gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men det gjelder da alle hobbyer som krever mye tid? Det er jo gjerne en grunn til at man bruker enormt mye tid på en ting - interessen er enorm, det går ut over andre ting, det er helt naturlig.

Å holde seg selv og bikkjer i god form bør være en plikt for alle og enhver, det er ikke noe man ikke har tid til uansett hvor ofte man må trene stacking med hunden. Og hundeiere bør da ha alle muligheter i verden til å holde seg noenlunde kondisjonert da man har muligheten til å komme seg ut 3-4 ganger om dagen?

Utstillinger er godt for mye, men også ødeleggende for mye annet. Enkelte henger seg opp i disse konstruerte malene som til stadighet blir mer og mer ekstreme, og man definerer sine egne dyr etter hvilket potensial det har i showringen. Mister en hund tenner kan man finne på å omplassere det, og andre må fly land og strand rundt i 2 år for å oppnå championat før det kan brukes til det altomfattende målet; å bli avlsdyr.

Jeg finner bare at enkelte forfekter enn ting og gjør noe annet. Dyrehelse og dyrevelferd står ikke i hovedfokus hos alle, og det er vel ikke noen hemmelighet. I tillegg tror jeg at enkelte ensomme mennesker bruker disse utstillingene som sin eneste sosialiseringsarena hvor man kan høste anerkjennelse og respekt på vegne av et dyr - det blir litt som den gærne fotballpappaen som aldri klarer å stå på to ben langs sidelinjen, det blir bare litt for mye av det gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det gjelder da alle hobbyer som krever mye tid? Det er jo gjerne en grunn til at man bruker enormt mye tid på en ting - interessen er enorm, det går ut over andre ting, det er helt naturlig.

Nettopp. Selv om samfunnet har vondt for å tro det finnes det faktisk mennesker som ikke har som mål å få mann og barn.

Ofte er det de litt mer oppegående faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vet du, jeg er ikke så overbevist om at du er så veldig sunn. Selv om du nok tror det selv. Og mer vil jeg ikke skrive om det på et offentlig fora.

De to av mine venner som har brukt mer tid på utstilling i løpet av livet enn de aller fleste andre, er forresten langt mer spreke enn de fleste andre, inkludert gjennomsnittet av ganske unge. Ene har forresten norsk rekord i kondisjons-opptak…i godt voksen alder.

Jeg syns det er trist at du lar slike holdninger som du tydeligvis har prege deg så tydelig som det gjør.

Dette blir for drøyt. Du må gjerne skrive hva du sitter inne med, men dette faller inn under fri fantasi og spekulative innlegg. Jeg vet ikke hvem du tror jeg er, men du tar åpenbart feil.

Jeg har vel heller aldri sagt at flertallet er som jeg skisserte i innlegget, ergo spørsmålet om dette var typisk eller ekstremt. Og mine holdninger kommer nok ikke frem i fulle monner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å holde seg selv og bikkjer i god form bør være en plikt for alle og enhver, det er ikke noe man ikke har tid til uansett hvor ofte man må trene stacking med hunden. Og hundeiere bør da ha alle muligheter i verden til å holde seg noenlunde kondisjonert da man har muligheten til å komme seg ut 3-4 ganger om dagen?

Utstillinger er godt for mye, men også ødeleggende for mye annet. Enkelte henger seg opp i disse konstruerte malene som til stadighet blir mer og mer ekstreme, og man definerer sine egne dyr etter hvilket potensial det har i showringen. Mister en hund tenner kan man finne på å omplassere det, og andre må fly land og strand rundt i 2 år for å oppnå championat før det kan brukes til det altomfattende målet; å bli avlsdyr.

Jeg finner bare at enkelte forfekter enn ting og gjør noe annet. Dyrehelse og dyrevelferd står ikke i hovedfokus hos alle, og det er vel ikke noen hemmelighet. I tillegg tror jeg at enkelte ensomme mennesker bruker disse utstillingene som sin eneste sosialiseringsarena hvor man kan høste anerkjennelse og respekt på vegne av et dyr - det blir litt som den gærne fotballpappaen som aldri klarer å stå på to ben langs sidelinjen, det blir bare litt for mye av det gode.

Så mye uten å i det heletatt svare på det jeg spør om. Fantastisk. Disse malene som blir mer og mer ekstreme kan man også putte inn i treningsmiljø på mennesker og kroppshysteriet, fittnesshysteri osv.

Kjenner flere som har hunder i strålende form selv om de ikke har bmi på 22 selv, enten det er pga helse, kosthold, viljestyrke eller andre ting. Og kjenner folk som har galfeite bikkjer og selv har bmi på 22. Så jeg ser ikke det du ser, heldigvis, jeg ser ingen nødvendighsammenheng mellom dyrevelferd og eiers vekt. Ser heller ikke sammenhengen du ser mellom menneskets vekt og iq. Heldigvis.

Jeg liker ikke hangups, liker ikke ekstremiteter, uansett hvilken vei det går. Du fremstår for meg (meget mulig det er veldig feil) som ekstremt opptatt av kropp og vekt. Jeg fremstår sansynligvis for deg som ei som er mindre oppegående siden jeg har en bmi på over 25. Men jeg har mann og barn da, så kanskje jeg berger meg på det. :aww:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...