Gå til innhold
Hundesonen.no

Den typiske utstiller?


Recommended Posts

Guest Bølla
Skrevet

Jeg liker å betrakte ting. Jeg liker å betrakte mennesker. Å gå på utstillinger sammenligner jeg litt med å gå på freak shows - her er det noe å se på for en alle og enhver, og da tenker jeg selvfølgelig ikke på verdens vakreste vesener, nemlig de firbente.

Utstilling tiltrekker mange forskjellige typer mennesker, noen er som meg, andre er svært ulike og det er vel litt av sjarmen ved det hele.

Enkelte tiltrekker mer oppmerksomhet fra meg enn andre, og det er de jeg vil fokusere på. Noen av fellestrekkene jeg kan ramse opp er;

* Sykelig overvekt

* Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det)

* Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?)

* Baksnakking over en lav sko

* Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner.

* Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring

* Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd.

* Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på.

Tenker dere på dette som den typiske utstiller eller den ekstreme utstiller?

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alle som går på nav er late. Alle som er overvektige er mentalt svake. Alle som trener fitness og bodybilding er så proppa fulle av stereoider at de eksploderer for ikkeno. Alle som studere humanor

Den typiske utstiller for meg forguder hunden sin, kommenterer dommeren med andre utstillere, klager litt over forsinkelser, skravleravler med andre utstillere, jubler HØYT når hunden gjør det godt og

Nei, vil ikke si det er hva jeg gjenkjenner som den typiske utstiller. Den typiske (om man skal klare å finne noe typisk i en arena med så store forskjeller) utstiller vil jeg si har et telt, stor

Skrevet

Øhh, har vært på mange utstilling, men vil ikke si at dette er typisk utstillere akkuratt...

At bikkjene blir stylet, ja det blir de, og jeg har sett tykke folk, alle slags folk.

Men jeg synes ikke det du lister opp her er typisk utstillere.

Skrevet

Syns det er folk i alle sjangere på utstilling jeg, så beskrive en "typisk" utstiller syns jeg er vanskelig.

Det siste punktet er en dårlig oppdretter, og har ikke akkurat noe med utstilling å gjøre.

Skrevet

Nei, vil ikke si det er hva jeg gjenkjenner som den typiske utstiller.

Den typiske (om man skal klare å finne noe typisk i en arena med så store forskjeller) utstiller vil jeg si har et telt, stor variasjon i utstyr som gjør muligheten for å lykkes en promille større, er genuint interessert i sin hobby og hunder, og er sosial.

Kroppstype, utdanningsnivå, eller kjønn (dog, ja, det er flere kvinner enn menn) er irrelevant.

Slett ikke alle utstillere er oppdrettere, og useriøst oppdrett er ikke forbeholdt de som driver med utstilling.

Antar TS er ute etter å provosere her, men det får så være :)

  • Like 8
Guest Bølla
Skrevet

Det siste punktet er en dårlig oppdretter, og har ikke akkurat noe med utstilling å gjøre.

Grunnen til at jeg tok det med er at oppdrett og utstilling går hånd i hånd da man ikke kan bli en respektabel utstiller uten å vise til gode resultater i showringen.

Kroppstype, utdanningsnivå, eller kjønn (dog, ja, det er flere kvinner enn menn) er irrelevant.

Slett ikke alle utstillere er oppdrettere, og useriøst oppdrett er ikke forbeholdt de som driver med utstilling.

Antar TS er ute etter å provosere her, men det får så være :)

At du velger å ikke betrakte mine personlige oppfatninger som seriøse får du ta på din egen kappe, men for fremtiden ville jeg satt pris på om du holdt deg for godt til å komme med slike tilsvar.

Jeg tror personlig ikke at kvinner med mange forpliktelser på hjemmebane velger å være like aktiv i utstillingsringen som mange enslige, og i så måte er det absolutt ikke irrelevant.

Skrevet

Det jeg synes er mest fansinerende med utstillings-folk er nettopp det at de IKKE ligner på hverandre. Det eneste de har felles er denne interessen for å stille ut hund.

For eksempel på NTNU kan man jo nesten se på folk hva de studerer, fordi de ligner så mye på hverandre innad i studieretningen. Mens i utstillingringen løper de så mye utrolig forskjellige typer, virkelig alt fra A til B. Noen er sporty og noen er fancy, og noen kommer med egen utstillingstillhenger mens andre *kremt* har ikke huska å ta med seg stol en gang.

Jeg tar meg selv også i å kikke mer på folka enn på hundene men kan ikke si at jeg ser helt det samme som TS. Men det er hvertfall jækla morro for en som bare har sett matematikere de siste tre åra :)

  • Like 7
Skrevet

Som man roper i skogen så får man svar - en så unyansert beskrivelse med såpass ekstreme påstander inngir til slike innspill. Forøvrig møter jeg mange småbarnsmødre på utstillingene. Da hjelper gjerne andre utstillere til med å passe ungene når mor er opptatt (om ikke far er med).

  • Like 6
Skrevet

Jeg tror personlig ikke at kvinner med mange forpliktelser på hjemmebane velger å være like aktiv i utstillingsringen som mange enslige, og i så måte er det absolutt ikke irrelevant.

De utstillingene jeg har vært på har det vært flere fullstappa med barn så bare enslige kvinner er det neppe. Med mindre de har lånt med seg naboungene...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjenner igjen karakterene ts beskriver, og det er flere av den på enkelte raser ( :P ), men jeg er ikke enig i at det er den typiske utstiller. Det er ganske mange forskjellige typer og karakterer å studere på utstillinger :lol:

Skrevet

Grunnen til at jeg tok det med er at oppdrett og utstilling går hånd i hånd da man ikke kan bli en respektabel utstiller uten å vise til gode resultater i showringen.

Javel?

De fleste som stiller hund gjør nettopp det bare: Stiller hund og er ikke oppdrettere.

Og nei, jeg ser ingen sammenheng i den påstanden du starter med som første punkt. Det er en dårlig oppdretter og har ikke noe med ustilling å gjøre.

Guest Bølla
Skrevet

Var det ikke du som vil bli ringsekretær ? Med en sånn nedlatende holdning ?

Nedlatende holdning mot hva? Tar man ikke vare på seg selv eller dyrenes velbehag (dvs bruker dem til noe fornuftig) så respekterer jeg ikke vedkommende helt automatisk nei. Men det har jo ingenting å si ift hvordan man fungerer som ringsekretær evt dommer, jeg hadde dog ikke solgt valper til slike mennesker.

Skrevet

Den typiske utstiller for meg forguder hunden sin, kommenterer dommeren med andre utstillere, klager litt over forsinkelser, skravleravler med andre utstillere, jubler HØYT når hunden gjør det godt og sier pytt, pytt når det ikke går så bra.

Men så er det de 'utskuddene' man alltid legger best merke til. De som slenger dritt, oppfører seg dårlig og dermed blir blikkfang og det man legger best merke til og husker best til neste gang.

  • Like 9
Skrevet

Nedlatende holdning mot hva? Tar man ikke vare på seg selv eller dyrenes velbehag (dvs bruker dem til noe fornuftig) så respekterer jeg ikke vedkommende helt automatisk nei. Men det har jo ingenting å si ift hvordan man fungerer som ringsekretær evt dommer, jeg hadde dog ikke solgt valper til slike mennesker.

Det kan jo virke som du ramser opp alt du synes er fellestrekk ved utstillere, og det er jo ikke veldig flatterende liste med egenskaper.

Nå er vel lite hundesport egentlig så innmari fornuftig spør du meg, men så lenge hunden har det bra og er lykkelig er det vel ingen grunn til å dømme.

Skrevet

Noe som er "typisk" regner jeg som at over 50% av noe må være slik. Så om du virkelig mener dette er "typisk" så er det ganske nedlatene.

Skrevet

Kan ikke annet enn å le av dette.. :P Jeg har absolutt ikke samme inntrykk. På utstillinger ser jeg folk som brenner for hundene sine, folk som gjør alt for at hundene sine skal ha best av alt. Noen ER blind på sine egne hunder, noen velger å være det, og noen har veldige bra eksemplarer. Jeg ser eldre folk, unge folk, overvektige, tynne, nervøse, de som tar lett på det og alt der i mellom. Folk som baksnakker, folk som jubler over andre hunder som vinner, folk som er skuffet over hundene sine, og folk som er glad uansett hvordan hundene gjorde det. Skjønner ikke hva slags utstillinger du har vært på?

  • Like 4
Skrevet

Det er mye rart å se i og rundt ringen, men ikke mer enn på et hvilketsomhelst kjøpesenter.

Det som heller slår meg er at forskjellige folk fra forskjellige samfunnslag samles på et sted og tenker bare på hund.

Samme hva du driver med til vanlig.

Så den typiske utstiller for meg er den typiske nordmannen. Men selvfølgelig er det muligens en overvekt av single damer som vier livet sitt til utstillinger land og strand rundt.

Skrevet

Kan ikke annet enn å le av dette.. :P Jeg har absolutt ikke samme inntrykk. På utstillinger ser jeg folk som brenner for hundene sine, folk som gjør alt for at hundene sine skal ha best av alt. Noen ER blind på sine egne hunder, noen velger å være det, og noen har veldige bra eksemplarer. Jeg ser eldre folk, unge folk, overvektige, tynne, nervøse, de som tar lett på det og alt der i mellom. Folk som baksnakker, folk som jubler over andre hunder som vinner, folk som er skuffet over hundene sine, og folk som er glad uansett hvordan hundene gjorde det. Skjønner ikke hva slags utstillinger du har vært på?

Enig med deg :)

Tenkte faktisk på dette da jeg var på dogs4all.

Det var så mange forskjellig mennesker under samme tak, det alle hadde til felles var hundeinteressen, samme hvor forskjellige vi var utseendemessig.

Egentlig så syntes jeg det er litt overfladisk og dømme etter utseende, man vet vel alle at man ikke skal "judge the book by the cover"??

Om en dame er tykk, enslig og barnløs, så kan hun være verdens flotteste menneske allikevel, man er da ikke taper fordi man ikke har mann eller barn?

I så fall er jeg en skikkelig taper, og jeg kan ikke få barn pga sykdom, så jeg har jo virkelig valgt å være barnløs helt frivillig?

Jeg er ikke tykk da, så det kan vel hende jeg ikke er så håpløs fordet, fordi alle vet vel at tynne mennesker er så lykkelige og det er aldri noe feil med dem.

(dette ble litt mye ironi, men jeg måtte bare, tenk å være så dømmende over andres utseende og sivilstatus) :sheldon:

  • Like 8
Guest Bølla
Skrevet

Noe som er "typisk" regner jeg som at over 50% av noe må være slik. Så om du virkelig mener dette er "typisk" så er det ganske nedlatene.

Hvis du leser innlegget en gang til så er overskriften et spørsmål og jeg stiller til slutt spørsmålet om det kan betraktes som typisk eller ekstremt.

Som jeg også skriver så nevner jeg at dette angår en liten gruppe som naturlig nok tiltrekker seg mest oppmerksomhet, men jeg har også vært på utstillinger hvor 2/3 kvinner er som jeg skisserte der.

Det kan jo virke som du ramser opp alt du synes er fellestrekk ved utstillere, og det er jo ikke veldig flatterende liste med egenskaper.

Se over.

Skrevet

Jeg liker å betrakte ting. Jeg liker å betrakte mennesker. Å gå på utstillinger sammenligner jeg litt med å gå på freak shows - her er det noe å se på for en alle og enhver, og da tenker jeg selvfølgelig ikke på verdens vakreste vesener, nemlig de firbente.

Utstilling tiltrekker mange forskjellige typer mennesker, noen er som meg, andre er svært ulike og det er vel litt av sjarmen ved det hele.

Enkelte tiltrekker mer oppmerksomhet fra meg enn andre, og det er de jeg vil fokusere på. Noen av fellestrekkene jeg kan ramse opp er;

* Sykelig overvekt

* Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det)

* Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?)

* Baksnakking over en lav sko

* Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner.

* Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring

* Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd.

* Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på.

Tenker dere på dette som den typiske utstiller eller den ekstreme utstiller?

Hva slags skolering har du siden du anser deg for å kunne vurdere fremmede mennesker utfra hva du rent overflatisk SER, og tolker, på denne måten? Mer enn 4 år høyskolesurfing regner jeg med…. siden du er blandt de skarpere knivene i skuffen. :cool::fish:

Guest Bølla
Skrevet

Hva slags skolering har du siden du anser deg for å kunne vurdere fremmede mennesker utfra hva du rent overflatisk SER, og tolker, på denne måten? Mer enn 4 år høyskolesurfing regner jeg med…. siden du er blandt de skarpere knivene i skuffen. :cool::fish:

Meg som person er helt uinteressant.

Hva du gjør definerer også deg som person, hvis man lar kropp, helse og sinn forfalle maler det også et bilde om personens mentale funksjonsnivå.

Skrevet

Hvis du leser innlegget en gang til så er overskriften et spørsmål og jeg stiller til slutt spørsmålet om det kan betraktes som typisk eller ekstremt.

Som jeg også skriver så nevner jeg at dette angår en liten gruppe som naturlig nok tiltrekker seg mest oppmerksomhet, men jeg har også vært på utstillinger hvor 2/3 kvinner er som jeg skisserte der.

Se over.

Synes du ikke at det at du legger så ekstremt merke til disse typene sier mer om deg og dine holdninger, enn om hva som faktisk kryper og går på en utstilling? Personlig kommer jeg faktisk ikke på ett eneste menneske jeg kjenner som driver med utstilling som passer dine kriterier. Jeg kjenner blant annet bruksfolk, småbarnsmødre, masterstudenter og jegere som stiller ut hund.

Guest Bølla
Skrevet

Synes du ikke at det at du legger så ekstremt merke til disse typene sier mer om deg og dine holdninger, enn om hva som faktisk kryper og går på en utstilling? Personlig kommer jeg faktisk ikke på ett eneste menneske jeg kjenner som driver med utstilling som passer dine kriterier. Jeg kjenner blant annet bruksfolk, småbarnsmødre, masterstudenter og jegere som stiller ut hund.

Jeg har ikke sagt at jeg ikke legger merke til de andre, og jeg har svært mange venner som er veldig aktive i utstillingsringen OG andre arenaer. Det at jeg gjør visse betraktninger fratar ikke showringen mange positive deler og ikke minst mennesker. Jeg har bare merket meg at svært mange av de mest ihuga utstillingsfanatikerne (da tenker jeg de som utelukkende bruker tid på dette fremfor andre hundeaktiviteter) er enslige, eldre kvinner som i enkelte tilfeller setter sin egen helse på spill.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...