Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er nysgjerrig på deres erfaringer som handlere. Hva er deres beste triks i utstillingsringen? Hva legger dere i en god handling?

Jeg har sett for meg at det bare er å stå der og lokke med en gobit, men jeg har på følelsen at det kanskje kan være mer komplisert enn som så :)

Skrevet

Jeg har bare stilt to ganger, så det er mange her på sonen som har mye mer erfaring som handler enn meg. Men det beste tipset jeg kan gi er å gå ringtrening sammen med andre. Èn ting er hvor flink du og hunden er alene i stua, noe helt annet er det når hunden skal stå pent, fokusere på deg og trave pent i en ring med masse andre hunder, folk, ståk og forstyrrelser. :)

Det er også viktig å venne hunden til å bli håndtert av fremmede, samt venne den til å stå på bordet (regner med du med liten snuser skal stå på bordet). Dommeren vil se på tennene og saumfare hunden over hele kroppen, og det trekker ned om hunden åmer seg og tydelig viser at han ikke liker eller er vant med slik håndtering.

Skrevet

Når iført utstillingsbånd, er det bare vovven og meg i hele verden. Ingen snusing og aldri noen som helst form for hilsing. Fullt fokus er alfaomega.

Ha spesielt gode godbiter i ringen.

Mye ros, gjennom hele greia. Fikk faktisk ros av en dommer en gang fordi han hørte meg rose kontinuerlig gjennom hele trave-runden.

Tren på din egen skrittlengde; hvordan må du løpe for at hunden skal trave best?

Tren på oppstilling, så hunden er komfortabel i denne settingen.

Tren i utstillingsbåndet, så hunden forbinder det spesielle båndet med det som skal skje.

Husk at hunden er BIV (best i verden) uansett hva kritikken måtte si.

  • Like 3
Skrevet

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Skrevet

Jeg og Jesper er et godt team i ringen. Jeg er faktisk litt stolt, for vi har flere ganger fått "velvist" på kritikken :)

Her funker det bra når jeg roser ham masse. Jeg snakker til ham så og si hele tiden mens vi er i ringen, og så tøyser vi litt og har med ekstra gode godbiter som han får mens vi står og venter og når han har vært på bordet :)

  • Like 1
Skrevet

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Kan jo komme med et eksempel her. I februar var jeg på firedagers utstilling med unghunden min. De to første dagene var han helt for ****** og å løpe rundt i ringen uten å henge i underarmsfettet mitt var helt utelukket mente han. Etter andre dagen var jeg helt klar til å gi opp da eieren av den andre unghunden som stilte kom bort og lurte på om han kunne hjelpe meg med Tanuki. Vi fant en tom ring og han løp opp og ned med han et par ganger og plutselig løp den viltre kenguruen min som som den elegante traveren jeg vet at han er. Denne fyren viste meg hvordan jeg skulle løpe med han og vips så klarte jeg det også.

Så ja, det er viktig å være en "god handler", bikkja trenger veiledning rundt om i ringen. ;)

  • Like 2
Skrevet

Det er så mye snakk om å være en "god handler", jeg skjønner ikke helt hva man kan gjøre til eller fra. Kommer det ikke mest ann på huden og hvor godt vandt den er i ringen?

Jeg tror det er en kombinasjon. Hunden bør vel i seg selv trives, men handler må holde nerver i sjakk og fungere som en støtte og hjelpende hånd. Frost og jeg har det fantastisk i ringen, men han vet så godt hca han skal gjøre og du ser han koser seg gløgg i hjel! Men mye ring trening tror jeg er viktig. For begge parter. Hunden blir komfortabel og du vet hvordan du skal bevege deg, stille opp hunden o.l.

Vi har fått mye ros for hans stødighet i ringen og der tror jeg min største jobb kommer inn. Frost ble nemlig angrepet av en hund når han var valp og jeg gikk imellom på ren refleks. Denne hendelsen satte kun ett spor min skatt og det var at jeg ordner alltid opp. Så han trenger ikke svare om temperaturen er høy i ringen, han har full tillit til at jeg fikser.

Og en skikkelig fjolleting; jeg kjøper alltid pølse i lompe og vaffel med rømme til Frost etter endt tur i ringen, uansett hvordan han har vist seg. Det ser ut til å være en verdsatt tradisjon.

  • Like 1
Skrevet

Kan jo komme med et eksempel her. I februar var jeg på firedagers utstilling med unghunden min. De to første dagene var han helt for ****** og å løpe rundt i ringen uten å henge i underarmsfettet mitt var helt utelukket mente han. Etter andre dagen var jeg helt klar til å gi opp da eieren av den andre unghunden som stilte kom bort og lurte på om han kunne hjelpe meg med Tanuki. Vi fant en tom ring og han løp opp og ned med han et par ganger og plutselig løp den viltre kenguruen min som som den elegante traveren jeg vet at han er. Denne fyren viste meg hvordan jeg skulle løpe med han og vips så klarte jeg det også.

Så ja, det er viktig å være en "god handler", bikkja trenger veiledning rundt om i ringen. ;)

Whats the secret?

Skrevet

Hunden skal ha det morsomt, for den har ikke bedt om å bli meldt på.

Jeg bruker mye tid på valpeshow, hvor det er lov å være valp og lære seg at det er moro, før det blir mer seriøst og teller mer i offisielle klasser. Jeg bruker også tid på å trene det inn med lek hjemme og i andre settinger, slik at valpen/hunden forbinder det å stå rolig, å bli tatt på, å få sjekket tenner og baller, og å løpe pent med noe positivt og morsomt.

En god handler kjenner hundens feil og fortrinn, slik at de rette tingene kan framheves i ringen, og en kan forsøke å minimere feilene. Om du for eksempel har en hund som har gode sidebevegelser, men er trang bak, vil du legge opp trekanten annerledes enn om du har en hund hvor rygglinja faller sett fra siden, men fronten er god og fast. For eksempel. En løper ikke lengst mulig fra den kanten hvor hunden er dårligst, satt på spissen.

En god handler er usynlig i ringen, og har trent nok på forhånd med hunden slik at den kan stå og skinne på egen hund uten at handler diller og distraherer ved hele tiden å flytte på bein, justere halsbåndet, romstere etter godbiter, henge over hunden, dytte ned den høye halen, justere lepper, og alt mulig annet rart en kan finne på å gjøre av nervøse ticks.

Og det er her en hund kan gå fra en helt grei excellent til en soleklar CK, fordi handler får fram det lille ekstra og "tvinger" dommeren til primært å se på hundens fortrinn, framfor å framheve feil og svakheter.

Det er som i Miss Universe - det stiller opp mange fine damer, men en må ha det lille ekstra for å nå opp, og helt klart et team bak seg som har hjulpet en dit (i hundeverdenen er det altså den som fôrer og mosjonerer hunden, den som steller pelsen, og den som stiller hunden - uansett om det er en eller tolv personer).

Edit: For å understreke poenget mitt lenger opp - det som er riktig for å vise en hund, kan være helt feil på en annen hund. Det som gjør at en hund løper pent, kan være det som gjør at en annen hund går over i passgang. Det er ingen fasit. En må kjenne rasen og hvordan den skal ideelt se ut, og en må kjenne individet for å vise hvordan det bør stilles.

Eksempel på hvorfor det er greit å kjenne rasen: En juniorhandler stilte berner, og dro ut halen slik som en gjør på settere. Det gjør for så vidt ingenting, bortsett fra at det ser så rart ut at en blir så fiksert på det og glemmer det foran halefestet. Og det ser ikke proft ut, samme hvor snerten drakt og oppsatt hår handleren har da.

  • Like 5
Skrevet

En god handlr kan rasen sin, og ikke minst, kan den hunden h*n fører. Dvs er fullt oppmerksom på akkurat den hundens svakheter og forcer iht rasestandarden, og sørger selvsagt for å vise frem de gode sidene og dempe de svake. I tillegg er handleren flink på å ha hundens tillit og kontakt, og får hunden til å synes at å løpe i ringen er rasende festlig. H*n hussker også på at det er hunden som skal fremvises ikke handleren. Akkurat der synes jeg mange bør skjerpe seg litt...

  • Like 1
Skrevet

Lær hunden at det er gøy! En glad hund ser mye bedre ut i ringen. Gjør det hunden føler er behagelig: om det er fristilling eller oppstilling (jeg gir en stor f*** i den delen uansett hvilken rase jeg har stilt, og har lykkes med det for jeg har gjort det jeg føler hunden syns er behagelig. Har selv en hund som jeg fristiller, og 2 stk jeg stiller opp. Jeg både fristiller og stiller også opp andre raser selv om de "uoffisielle" reglene mener noe annet. Enda ikke sett en dommer bry seg om de "reglene".

Have fun and enjoy, en glad hund som liker seg gir ett mye bedre inntrykk enn en som ligger på ørene eller må slepes rundt i ringen for å bevege seg.

Skrevet

Fokuser 100% på å få fram hundens bevegelser. Ringtren sammen noen som kan si deg akkurat hvordan du må løpe for at hunden skal vise seg optimalt, det er ikke så enkelt å se det selv. Øv helt til hunden står sånn at den viser seg aller best. Er du ny i gamet så er det veldig lurt å trene sammen noen som kan rasen.

Forøvrig er jeg helt enig med JeanetteH i at det skal være gøy, ikke stress.

Skrevet

Jeg er litt Rema 1000 jeg, gjør det enkelt. Løper så hunden traver og stiller opp så den står pent - og har fått rimelig gode resultater med det :sleep:

  • Like 3
Skrevet

I tillegg til alt det andre smarte som er sagt her, så vil jeg si: se på hvordan andre, gode, handlere viser fram sine hunder. Man kan lære mye av å bare se på. Jeg husker jeg ofte satt og fulgte med på gruppefinalene før i tida, og studerte "de store gutta" hvordan de løp og håndterte hundene i ringen.

Og jeg gjør som Jeanette: jeg fristiller dersom det føles naturlig for den hunden, jeg stacker hunden om det er nødvendig. Med Willy må jeg føle litt på hvor han har oppmerksomheten sin og hvilket humør han er i mht hvordan jeg stiller ham. Jeg fristiller aldri da, men enten stacker jeg om han er samarbeidsvillig på det, eller jeg stiller ham på godbit om det er det som må til. Jeg foretrekker å stacke ham, fordi jeg da har bedre kontroll på hvor han har beina sine, men noen ganger er han litt Willikke, og da må jeg dra ham fram med en godbit for at han skal stå bra.

  • Like 1
Skrevet

Min oppskrift er se, lær, spør og prøv. Jeg sitter hele dager på utstillinger uavhengig av hvordan det går, for å se både min egen rase og andres, og hvordan folk gjør ting. Jeg er nok tidvis litt irriterende på utstilling, for jeg spør om ditten og datten til hvem enn som er ved siden av meg. Også prøver jeg etterpå.

Skrevet

Whats the secret?

Ingenting spesielt egentlig :P Bare den gode gamle "være bestemt og si at tøv det kan han holde på med hjemme", noe jeg klarer helt fint på tur, men faila hardt på i utstillingssammenheng. Han synes fremdeles det er gøy å løpe, men nå gjør han det uten å henge i armene mine.

Det blir vel som ingvildoline over her sa: se, lær, prøv og spør :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...