Gå til innhold
Hundesonen.no

Handlerkurs


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har gått handler kurs og synes de har fått mye positivt ut av det?

Vi skal til helgen og jeg er innmari spent på hva det går ut på. Om det dreier seg om handleren mest eller om det går på begge, altså å få trent en del på hunen sin.

Kanskje noen vil dele noen erfaringer?

Det står forresten i kursprogrammet at vi skal lære om free handling og stacking men når jeg googler det kommer det bare opp om free handlig av slanger! *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper dere får utdelt hver dere slange. Det har vi fått på alle handlerkursene jeg har gått på. Ja, bortsett fra det @Caroline da, der fikk vi bare sheltier å stacke.

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at jeg var på "kurs" (i "" fordi det var vel egentlig ikke et kurs-kurst) med Lill-Hedvig Greaker. Var et par uker før utstilling, 50kr hver gang :P Patrick Oware skulle vel egentlig være med, men var nok noe som ikke passet.

Var egentlig helt greit løpe fram og tilbake, litt vendinger mens hun så på og trene på å fristille. Pluss bordtrening for de som hadde slike raser. Fikk med meg et par ting som jeg ikke hadde tenkt på før, så for min del var det verdt pengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Forskjellen på stacking og fristilling:

Stacking betyr å manuelt flytte hundens bein til riktig posisjon, altså et bein i hvert hjørne. Brukes ofte på store raser som berner, american akita og grand danois.

Fristilling betyr å la hunden stille seg opp sjøl etter at du har løpt rundt og mens dommer dikterer kritikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så på et par filmer på you tube og har googlet mer og skjønt mer hva det handler om.

Gleder meg veldig til å få hjelp med handlingen. :)

Takk for tipsene!

...og bare for å ha sagt det - Finsk Lapphund SKAL fristilles, man skal ikke drive å flytte bein og sånn *ler* - så om de mener du skal flytte på bein så si til dem at det er ikke sånn det skal være - justering av fristilt hund må du jobbe med å få til ved å bevege kroppen eller ved å bruke båndet :). Så da ber du heller om hjelp til å få til det :).

Lill-Hedvig er for øvrig kusinen min og den eneste i slekta som har samme interesse som meg - vel finnes det andre i slekta med interesse for dyr men de er liksom på ett litt annet nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lapphund fristilles :) Det sies jo at en velbygd hund av seg selv stiller seg slik den vil stå naturlig. Jeg har hatt problemer med at jeg vil dille og pirke på min pga nervøsitet og utvikla en dårlig vane med å "stacke", men prøver å legge det av meg :P Generelt sett ser det finest ut om de titter rett frem, ikke opp, og om de får stå naturlig ellers. Noen hjelper halen opp, mens andre ikke. Halen "skal" jo henge ned i hvile, så det er på ingen måte feil å la den henge, man da kan hunden virke lengre i ryggen også.

Eksempelvis

1901660_10153853575495341_1420146555_n.j

Her titter han for mye opp og blir veldig bakoverlent. Her har jeg pirka og dulla mye på ham :P

Naturlig oppstilt:

1911117_10153951369775341_1858487604_o.j

DEN holdningen vil jeg ha i utstillingsringen :D

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

Har bare sett ham live en gang (når jeg tok dette bildet), men han fristilles også.

Dette ble veldig ot merka jeg :lol: Men hallo, bilder er gøy :P Lapphund er egentlig veldig ukomplisert å stille, jeg er klossmajor i ringen men får allikevel kommentar på velvist hund :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en skal huske på, er at fristilling forutsetter ofte mye trening hjemme - det som ser uanstrengt ut i ringen, er nøye forberedt. Der det ser ut som om hunden alltid vet hva den skal, er fordi det er blitt lært, på samme måte som at en agilityhund og en lydighetshund også er trent med før de entrer konkurransebanen.

Jeg fristiller berneren X'en, og hun vet hvordan hun skal stå fordi vi har terpet på det.

Foenix bruker jeg en kombinasjon, avhengig av dagsformen hennes, men det blir mest stacking fordi det passer hennes personlighet - og det passer hennes feil inntil videre.

En godt konstruert hund kan også stå dårlig i ringen, om den bråstopper etter å ha løpt, har fokuset på noe annet, eller ikke er "opptatt" av å stå korrekt - det er lettere for en godt vinklet hund å strekke ut bakbeina, men en overivrig hund kan strekke seg så langt at den drar ut vinklene framfor å framheve den gode konstruksjonen - eller hunden bak kan stå så nærme at den velger å stille seg understilt for å få stå i fred. Også videre. Det er lettere å fristille en godt konstruert hund, men den må fremdeles vite hvordan vi ønsker at den skal stå.

Jeg synes det er greit å kunne begge teknikkene, men en må ta hensyn til ens hund og hva slags feil den har. Og noen hunder - uansett rase - tjener på at de blir stacket i forsøk på å skjule for eksempel utvridde poter, trange haser, svake mellomhender, smal brystkasse - framfor at hunden fristilles uten å selv kunne plassere føttene så dette ikke framheves.

Noen hunder som fristilles ser rett og slett grusomme ut, fordi de bare står der og absolutt alt av feil får skinne, framfor at handler flytter på noen bein og får strammet opp ryggraden ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de tradisjonelle japanske utstillingene tar ikke handler i hunden i det hele tatt. Jeg fristiller også hundene jeg viser i størst mulig grad, nærmest uansett rase, noe som unektelig er mye lettere dersom hunden skjønner hva som er greia og ikke minst har trent på det på forhånd. Noen raser er det naturlig å stå foran og flytte på bare med kroppen, altså at en med mikroskritt framover eller tilbake kan få hunden til å flytte seg også. Andre, som shiba, står vi aller helst bak eller bak og til siden for.

Imouto fristilles alltid, men noenganger glemmer jeg meg litt og prøver å stacke litt for å pynte på henne. Se, så glad og bekvem hun ser ut her! :lol:

1400284_736183883078044_564887879_o.jpg

Her viser jeg en ordentlig vrangpeis av ei tispe til BIM på en av utstillingene på fjorårets Japanspesial, og hun kunne jeg ikke ta så mye i før hun blei sur, så hun fikk stå helt i fred, og da var hun fornøyd. :P Dette er den vanlige måten å vise shiba på:

13030_569538049743671_104939205_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

SMELT! Han var jo bare kjempenydelig!

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Hvis du finner kurs i kynologi, synes jeg det er vel så viktig lærdom for en utstiller, som et handlerkurs. På kynologikurset lærer du om hundens anatomi og konstruksjon, slik at du vet hva steil skuldervinkel, kort overarm, grunn brystkasse, framskutt skulderparti, kort kryss, hasetrang, marktrang, lavstilt, salrygget, oppskutt lendeparti - også videre - er.

Når du forstår det, og har satt deg inn i rasestandarden, er det lettere å se sin egen hunds feil. Men disse vil du jo også lære om ved å stille hunden og få kritikker på den, eller få andre som kan rasen til å uttale seg.

Så må en også huske på at hunder i vekst endrer seg, så det som er feil kan rette seg, og vekst kan gjøre at nye feil kommer fram.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

Dette går begge veier. En god dommer klarer også å se hundens styrker og gode sider selv om den ikke står helt perfekt i gjerningsøyeblikket.. Jeg har personlig stilt ut viltre unghanner som har blitt ekstremt forstyrret av tisper med løpetid (skjønner ikke hvorfor de får lov til å være i ringen engang), og flere ganger har jeg blitt direkte flau. En dommer ba meg til og med løpe en ekstra gang med tispen på lang avstand, en gest langt fra alle dommere gir. Uansett så har jeg fått både ck og cert uten spesielle forkunnskaper til hverken stacking eller fristilling, jeg har forsøkt å tenke at en oppmerksom, blid og arbeidsklar hund (les; godbit i lommen) gjør seg mye bedre.

Blant dommere vil man møte så mangt, men de to jeg husker best (og har best inntrykk av) var veldig avslappet og litt mindre utstillings-hjernevasket enn mange andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på handler kurs der disse var 2 av instuktørene i fjor, var veldig bra, lærte masse. De er veldig flinke og er veldig erfarne utstillere. Har også vært på drop - in utstillings treninger som de bruker å ha før utstillinger og de er veldig bra de også. Tett opp til utstillinger så bruker det å være mange med på disse treningene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...