Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Skrevet

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Kutt ut belønning, vær rolig og bestemt og ikke gir deg opp selv. Godbit kan hun få når dere er ferdig :)

Hun SKAL, hun har ikke noe valg.

Det har fungert på kålmeiten her, prøvde å klikke og dille det inn i evigheter uten framgang. Nå klippes hun lett som en plett.

  • Like 1
Skrevet

Kaja, jeg sender Odin til deg et par ukers tid jeg!

Vi har nemlig aldri helt løst kloklippergåten på ham... Har prøvd det meste, utenom rå vold og bedøvelse. Nå er han lydig nok og ikke verre enn at det går an uten fare for noens liv og helse, men det kunne vært enklere. :P

Så, til det praktiske. Med Odin så stiller jeg han opp på en benk som er omtrent i min hoftehøyde, bøyer meg over ham og plukker opp beiner omtrent som jeg ville gjort på en hest (bakover). Da greier jeg å holde ham noenlunde i ro mens jeg klipper. Han rykker foten til seg innimellom, så det er litt slitsomt, men han aksepterer det greit nok.

Bruk gjerne makt og hold hunden fast til den er rolig, men jeg ville belønnet ro, og passet veldig på om hunden blir mer stresset av å bli holdt fast. Om hunden blir panisk kan det gjøre ting verre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde samme problem etter at jeg klippet feil et par ganger. Da ble han redd kloklipp og rykket labben hele tiden - noe som jo økte faren for å klippe feil. Strenghet og "du skal" funket ikke her, da ville han bare blitt mer redd. Så jeg startet forsiktig, fokuserte ikke på å klippe langt inn men på å klippe uten på noen måte kunne komme borti nerven igjen. Jeg måtte gjøre ham trygg.

Så jeg klippet en klo - belønnet med godbit. En klo til - belønnet med godbit. Det var ikke så veldig mange gangene med dette før han begynte å bli roligere. Da klippet jeg to-tre klør før han fikk en godbit, deretter en hel labb før godbit osv.

Nå får han som regel et par godbiter etter jeg har tatt de bak, også får han en liten jackpot når jeg har klippet de fremme også - men jeg frir ham kun ut når han er rolig.

Du må prøve deg frem og se hva som funker - for noen er en streng stemme og en rolig fremferd nok til å få dem til å roe seg, for andre som er redde så vil det ikke hjelpe. Ozu hørte til sistnevnte, så det å gjøre ham trygg på kloklipp hjalp for oss.

Skrevet

For oss har det fungert å senke ambisjonsnivået. Det vil si at jeg ikke nødvendigvis har som mål å klippe alle klørne på en dag, men heller starte med å klippe ei klo i gangen. Da får verken jeg eller hunden tid til å stresse oss opp, og det blir enklere og mer behagelig for alle parter. Etter hvert kan man jo eventuelt øke til to eller tre tær, eller en hel fot. Men funker det bra med en om gangen, så fortsetter man med det. Og legg gjerne klosaksa på et sted der den er lett tilgjengelig med en gang du kommer inn døra, og så tar du helst noen klør når de er våte, da er de enklest å klippe. Det kan dessuten være greit å ha et system, sånn at man husker sånn omtrent hvor langt man er kommet, f.eks. venstre mot høyre (som man leser), foran først og så bak. Et sånt system er veldig greit når man har flere hunder også, synes jeg. Jeg klipper klør flere ganger i uka, men bare en fot på hver hund om gangen. Blir nesten et hyggelig lite ritual.

Skrevet

Jeg har pleid å gjøre det på mine hunder når de slapper av i sofaen eller på gulvet - særlig på kveldene. Her er det to småunger i hus og action hele ettermiddagen, så hundene har vært slitne etter kveldsturen.

Da blir det litt sånn kosetid/stelletid.

Jeg har alltid følt at jeg har hatt bedre kontroll på beina når hundene ligger på siden, men det er kanskje individuelt.

Hadde tidligere en mastiff som gjorde hva som helst for en godbit, og hun hadde ingenting i mot å ligge i sofaen og bli servert godbiter mens mamman klippet klør. Hadde en feilklipp på ene kloa der blodet fossa, men det gikk bra heldigvis. Jeg skvatt mer enn hu gjorde, virket det som.

Men det kan være like greit å gjøre slik som blir nevnt her, med å ta en fot pr. dag. Slik blir jo hunden gradvis vant til det og ser på det som en rutine.

Skrevet

Men hva er det den ikke liker? Klippingen? At man tar på potene? Posisjonen? Har du prøvd å legge hunden på rygg mellom beina dine? Har du prøvd å slipe istedenfor å klippe? Er DU nervøs og stresset i situasjonen?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...