Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke-rasetypisk atferd


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg starter denne tråden først og fremst fordi jeg har lyst å høre deres kommentarer på en atferd jeg aldri hadde forventet hos en collie. (@ - @). Men siden det i seg selv er et heller tynt grunnlag for en egen tråd, så kan jo tråden etterpå gå over til å fortelle om erfaringer dere har med hunder som har oppført seg a-typisk i forhold til sin rase.

Denne historien var det min mor som fortalte meg. Hun vokste opp på gård på Jæren på 50-tallet, og da foregikk ting etter den "gamle skolen". De hadde en langhåret collie (som naturlig nok het Lassie) som gårdshund. Det var ikke snakk om tur i bånd og slike ting, hun gikk løs på gården og fungerte som gårdshund/familehund.

Hun var som collier flest - myk, vennlig, lettlært og fungerte kjempegodt. Hun omgikk sau, høner, katter og kyr uten å blunke, og ville til og med nærmest liste seg rundt inne i hønsehuset for ikke å skremme opp hønene.

Det er derfor denne historien er så overraskende - nettopp fordi alt jeg har hørt om Lassie, så var hun en typisk collie i mentalitet og oppførsel. Det som skjedde var at en mink fra en nærliggende minkfarm hadde rømt og var etter hønene deres.

Siden dette som sagt var på 50-tallet hvor man ordnet slikt selv, så løp faren i huset (min farfar) ut med hagla for å skyte minken. Lassie løp etter og farfar tenkte hunden kunne være grei for å spore opp minken.

Lassie var superivrig, sporet kjapt opp minken og fant til slutt at den hadde smettet under en bod. Der lå hun, tålmodig som en katt, og ventet. Etter en god stund våger minken seg frem, og farfar fikk ikke tid til å ta frem våpenet en gang før Lassie kastet seg over minken, tygget den flere ganger over nakken og skulderen og drepte minken umiddelbart.

Er dette vanlig for en collie? Understreker igjen at dette var en hund som både før og etter denne hendelsen fungerte kjempefint på gården, uten å gjøre høns eller kattunger noe fortred overhodet. Det overrasker meg at hun var skarp nok til å faktisk kjapt og effektivt avlive en mink på den måten. Det er noe jeg hadde ventet av en terrier eller spisshund, ikke en collie?!

Edit: Og, ja, det var en renraset collie. Jeg har sett bilder av hennne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasetypisk eller ikke vet jeg ikke, men det er i hvert fall ganske vanlig at hunder skiller ganske skarpt mellom hvem som tilhører flokken og hvem som ikke gjør det. Jeg ville tro det var en skattet egenskap hos en collie om den holder rovdyr som ikke tilhører flokken på avstand, det være seg mink, rev, eller katt, for den del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del collier har jaktinstinkt. Min forrige hadde såpass at hun ikke fikk gå løs i båndtvangen steder jeg visste jeg kunne forvente fantes villt. Og hun var RAM på katter. HUn prøvde en gang, mens hun hylte og bråka verre, å knuse en glassdør for å få tak i katta som var på utsiden. Setteren min derimot bryr seg ikke nevneverdig med akkurat den katten der (som eies av en venninne - fordi den er "del av flokken". Andre katter derimot vil hun gjerne sette etter.)
"Lassie" er en "konstruert" hund, en roman/eventyr/menneskelaget historie. Der hunden nok har blitt veldig romantisert. Colliene er lettlærte og smarte. Men de er i aller høyeste grad hunder med - varierende grad av jaktinstinkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er vel typisk hund. Collie er også hunder :P

Min gamle berner var super med alt av dyr, og jeg kunne stole 100% på henne rundt hunder, katter, kaniner eller andre dyr. Men grevling sloss hun med hver gang vi møtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel typisk hund. Collie er også hunder :P

Min gamle berner var super med alt av dyr, og jeg kunne stole 100% på henne rundt hunder, katter, kaniner eller andre dyr. Men grevling sloss hun med hver gang vi møtte.

Da er vi inne på den interessante debatten igjen - kan det sies å være "typisk hund"?

Som eksempel var forskjellen i en annen tråd på Raksha sin basenji som hun knapt fikk kontakt med når han så rådyr på 100 m avstand, og min japaner som ikke løp etter rådyr mer enn 4-5 meter selv når de løp rett foran snuten på ham.

Nivået av jaktinstinkt er jo veldig forskjellig i de forskjellige rasene, og jeg har alltid forstått det slik at hos gjeterhunder så er det jo selve innringingen/starten på jaktatferden som er avlet mye på, mens slutten på jakten (drapsdelen) er tonet kraftig ned - nettopp fordi at det å ringe inn og løpe etter sau ikke skal trigge drapsatferden som det kanskje ville gjort hos f.eks en terrier.

Derfor overrasket det meg litt og høre om en collie, som til vanlig oppførte seg som man ville forvente av en collie, utføre en så kontakt og effektiv drapsatferd på et dyr.

Og mulig det var en liten misforståelse fra startinnlegget - når jeg i førsteposten skriver om Lassie, så er det fordi det er hva min farfars hund faktisk het. Jeg snakker ikke om film-Lassie, og det er heller ikke derfra jeg henter min forståelse om rasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mulig det var en liten misforståelse fra startinnlegget - når jeg i førsteposten skriver om Lassie, så er det fordi det er hva min farfars hund faktisk het. Jeg snakker ikke om film-Lassie, og det er heller ikke derfra jeg henter min forståelse om rasen. :)

:P Tenket på filmstjernen "Lassie", ja. Fordi det er den hunden mange ennå forbinder med collie. :P

Og jeg opplever ofte at collien enten blir romantisert, eller så har man den ideen at alle er "nevøse, glefsende og ustabile" individer….

:icon_confused::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Tenket på filmstjernen "Lassie", ja. Fordi det er den hunden mange ennå forbinder med collie. :P

Og jeg opplever ofte at collien enten blir romantisert, eller så har man den ideen at alle er "nevøse, glefsende og ustabile" individer….

:icon_confused::ahappy:

Come on, gi meg litt mer kred enn det, da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde forventet at begge mine hunder tok småvilt om sjansen bød seg. Både papillonen og springeren. Eller springeren VET jeg plukker med seg småvilt og leverer det levende i hånd, men det er en helt annen historie. Hund er hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men denne historien fikk meg til å tenke på historiene min kjære farmor fortalte om gårdshunden Tom som de hadde når hun var jentunge - på 30 og 40 tallet. Han var også en Collie og omtalt som en fantastisk hund.

Selvsagt, de er det :aww: :aww:

(For meg ihvertfall :lol: )

Men uansett tilbake til det som var snakk om, mine tar det om de får muligheten og blir trigget. MEN de er jo veldig kontrollerbare og lette å hjernevaske til at "dette er ikke lov og mors ord er loven" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er da forskjellen på at et dyr (f.eks mink eller annet) kan trigge ekte jakt- og drapatferd når sau ikke gjør det? Er det fordi de blir preget på sau i ung alder?

Jeg har alltid forstått det slik at fange- og drepeatferden i jaktsekvensen er redusert hos gjeterhunder, nettopp for at det å løpe etter og ringe inn sau ikke skal trigge den videre delen i jakten - slik det ville gjort hos mange andre hunder. Det er den delen som gjør at jeg ble litt overrasket, jeg trodde ikke collie - og andre gjeterhunder - hadde drepeatferden så "lett tilgjengelig" pga hundrevis - om ikke mer - år med avl på å dempe akkurat dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

En collie er en hund, en hund er et rovdyr. Klart den kan knærte div småvilt. En gjeterhund skal ikke bare gjete flokken, men også holde den trygg for evnt rovdyr.

Er det ikke vokterhunder som skal gjøre det?

Alle hunder, tro det eller ikke, har revirforsvar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det er typisk collie eller ikke, men det der kan jo gå like mye på forsvar av flokken som det går på jakt og "killer"instinct. Ei jeg vet av har en sankt bernard, snill som et lam med hønene og pus, men kommer det rev på besøk så er det ingen kjære mor. Fordi den forsvarer flokken sin, ikke fordi den jakter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...