Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke-rasetypisk atferd


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg starter denne tråden først og fremst fordi jeg har lyst å høre deres kommentarer på en atferd jeg aldri hadde forventet hos en collie. (@ - @). Men siden det i seg selv er et heller tynt grunnlag for en egen tråd, så kan jo tråden etterpå gå over til å fortelle om erfaringer dere har med hunder som har oppført seg a-typisk i forhold til sin rase.

Denne historien var det min mor som fortalte meg. Hun vokste opp på gård på Jæren på 50-tallet, og da foregikk ting etter den "gamle skolen". De hadde en langhåret collie (som naturlig nok het Lassie) som gårdshund. Det var ikke snakk om tur i bånd og slike ting, hun gikk løs på gården og fungerte som gårdshund/familehund.

Hun var som collier flest - myk, vennlig, lettlært og fungerte kjempegodt. Hun omgikk sau, høner, katter og kyr uten å blunke, og ville til og med nærmest liste seg rundt inne i hønsehuset for ikke å skremme opp hønene.

Det er derfor denne historien er så overraskende - nettopp fordi alt jeg har hørt om Lassie, så var hun en typisk collie i mentalitet og oppførsel. Det som skjedde var at en mink fra en nærliggende minkfarm hadde rømt og var etter hønene deres.

Siden dette som sagt var på 50-tallet hvor man ordnet slikt selv, så løp faren i huset (min farfar) ut med hagla for å skyte minken. Lassie løp etter og farfar tenkte hunden kunne være grei for å spore opp minken.

Lassie var superivrig, sporet kjapt opp minken og fant til slutt at den hadde smettet under en bod. Der lå hun, tålmodig som en katt, og ventet. Etter en god stund våger minken seg frem, og farfar fikk ikke tid til å ta frem våpenet en gang før Lassie kastet seg over minken, tygget den flere ganger over nakken og skulderen og drepte minken umiddelbart.

Er dette vanlig for en collie? Understreker igjen at dette var en hund som både før og etter denne hendelsen fungerte kjempefint på gården, uten å gjøre høns eller kattunger noe fortred overhodet. Det overrasker meg at hun var skarp nok til å faktisk kjapt og effektivt avlive en mink på den måten. Det er noe jeg hadde ventet av en terrier eller spisshund, ikke en collie?!

Edit: Og, ja, det var en renraset collie. Jeg har sett bilder av hennne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasetypisk eller ikke vet jeg ikke, men det er i hvert fall ganske vanlig at hunder skiller ganske skarpt mellom hvem som tilhører flokken og hvem som ikke gjør det. Jeg ville tro det var en skattet egenskap hos en collie om den holder rovdyr som ikke tilhører flokken på avstand, det være seg mink, rev, eller katt, for den del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del collier har jaktinstinkt. Min forrige hadde såpass at hun ikke fikk gå løs i båndtvangen steder jeg visste jeg kunne forvente fantes villt. Og hun var RAM på katter. HUn prøvde en gang, mens hun hylte og bråka verre, å knuse en glassdør for å få tak i katta som var på utsiden. Setteren min derimot bryr seg ikke nevneverdig med akkurat den katten der (som eies av en venninne - fordi den er "del av flokken". Andre katter derimot vil hun gjerne sette etter.)
"Lassie" er en "konstruert" hund, en roman/eventyr/menneskelaget historie. Der hunden nok har blitt veldig romantisert. Colliene er lettlærte og smarte. Men de er i aller høyeste grad hunder med - varierende grad av jaktinstinkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er vel typisk hund. Collie er også hunder :P

Min gamle berner var super med alt av dyr, og jeg kunne stole 100% på henne rundt hunder, katter, kaniner eller andre dyr. Men grevling sloss hun med hver gang vi møtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel typisk hund. Collie er også hunder :P

Min gamle berner var super med alt av dyr, og jeg kunne stole 100% på henne rundt hunder, katter, kaniner eller andre dyr. Men grevling sloss hun med hver gang vi møtte.

Da er vi inne på den interessante debatten igjen - kan det sies å være "typisk hund"?

Som eksempel var forskjellen i en annen tråd på Raksha sin basenji som hun knapt fikk kontakt med når han så rådyr på 100 m avstand, og min japaner som ikke løp etter rådyr mer enn 4-5 meter selv når de løp rett foran snuten på ham.

Nivået av jaktinstinkt er jo veldig forskjellig i de forskjellige rasene, og jeg har alltid forstått det slik at hos gjeterhunder så er det jo selve innringingen/starten på jaktatferden som er avlet mye på, mens slutten på jakten (drapsdelen) er tonet kraftig ned - nettopp fordi at det å ringe inn og løpe etter sau ikke skal trigge drapsatferden som det kanskje ville gjort hos f.eks en terrier.

Derfor overrasket det meg litt og høre om en collie, som til vanlig oppførte seg som man ville forvente av en collie, utføre en så kontakt og effektiv drapsatferd på et dyr.

Og mulig det var en liten misforståelse fra startinnlegget - når jeg i førsteposten skriver om Lassie, så er det fordi det er hva min farfars hund faktisk het. Jeg snakker ikke om film-Lassie, og det er heller ikke derfra jeg henter min forståelse om rasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mulig det var en liten misforståelse fra startinnlegget - når jeg i førsteposten skriver om Lassie, så er det fordi det er hva min farfars hund faktisk het. Jeg snakker ikke om film-Lassie, og det er heller ikke derfra jeg henter min forståelse om rasen. :)

:P Tenket på filmstjernen "Lassie", ja. Fordi det er den hunden mange ennå forbinder med collie. :P

Og jeg opplever ofte at collien enten blir romantisert, eller så har man den ideen at alle er "nevøse, glefsende og ustabile" individer….

:icon_confused::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Tenket på filmstjernen "Lassie", ja. Fordi det er den hunden mange ennå forbinder med collie. :P

Og jeg opplever ofte at collien enten blir romantisert, eller så har man den ideen at alle er "nevøse, glefsende og ustabile" individer….

:icon_confused::ahappy:

Come on, gi meg litt mer kred enn det, da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde forventet at begge mine hunder tok småvilt om sjansen bød seg. Både papillonen og springeren. Eller springeren VET jeg plukker med seg småvilt og leverer det levende i hånd, men det er en helt annen historie. Hund er hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men denne historien fikk meg til å tenke på historiene min kjære farmor fortalte om gårdshunden Tom som de hadde når hun var jentunge - på 30 og 40 tallet. Han var også en Collie og omtalt som en fantastisk hund.

Selvsagt, de er det :aww: :aww:

(For meg ihvertfall :lol: )

Men uansett tilbake til det som var snakk om, mine tar det om de får muligheten og blir trigget. MEN de er jo veldig kontrollerbare og lette å hjernevaske til at "dette er ikke lov og mors ord er loven" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er da forskjellen på at et dyr (f.eks mink eller annet) kan trigge ekte jakt- og drapatferd når sau ikke gjør det? Er det fordi de blir preget på sau i ung alder?

Jeg har alltid forstått det slik at fange- og drepeatferden i jaktsekvensen er redusert hos gjeterhunder, nettopp for at det å løpe etter og ringe inn sau ikke skal trigge den videre delen i jakten - slik det ville gjort hos mange andre hunder. Det er den delen som gjør at jeg ble litt overrasket, jeg trodde ikke collie - og andre gjeterhunder - hadde drepeatferden så "lett tilgjengelig" pga hundrevis - om ikke mer - år med avl på å dempe akkurat dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

En collie er en hund, en hund er et rovdyr. Klart den kan knærte div småvilt. En gjeterhund skal ikke bare gjete flokken, men også holde den trygg for evnt rovdyr.

Er det ikke vokterhunder som skal gjøre det?

Alle hunder, tro det eller ikke, har revirforsvar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke om det er typisk collie eller ikke, men det der kan jo gå like mye på forsvar av flokken som det går på jakt og "killer"instinct. Ei jeg vet av har en sankt bernard, snill som et lam med hønene og pus, men kommer det rev på besøk så er det ingen kjære mor. Fordi den forsvarer flokken sin, ikke fordi den jakter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...