Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg starter denne tråden først og fremst fordi jeg har lyst å høre deres kommentarer på en atferd jeg aldri hadde forventet hos en collie. (@ - @). Men siden det i seg selv er et heller tynt grunnlag for en egen tråd, så kan jo tråden etterpå gå over til å fortelle om erfaringer dere har med hunder som har oppført seg a-typisk i forhold til sin rase.

Denne historien var det min mor som fortalte meg. Hun vokste opp på gård på Jæren på 50-tallet, og da foregikk ting etter den "gamle skolen". De hadde en langhåret collie (som naturlig nok het Lassie) som gårdshund. Det var ikke snakk om tur i bånd og slike ting, hun gikk løs på gården og fungerte som gårdshund/familehund.

Hun var som collier flest - myk, vennlig, lettlært og fungerte kjempegodt. Hun omgikk sau, høner, katter og kyr uten å blunke, og ville til og med nærmest liste seg rundt inne i hønsehuset for ikke å skremme opp hønene.

Det er derfor denne historien er så overraskende - nettopp fordi alt jeg har hørt om Lassie, så var hun en typisk collie i mentalitet og oppførsel. Det som skjedde var at en mink fra en nærliggende minkfarm hadde rømt og var etter hønene deres.

Siden dette som sagt var på 50-tallet hvor man ordnet slikt selv, så løp faren i huset (min farfar) ut med hagla for å skyte minken. Lassie løp etter og farfar tenkte hunden kunne være grei for å spore opp minken.

Lassie var superivrig, sporet kjapt opp minken og fant til slutt at den hadde smettet under en bod. Der lå hun, tålmodig som en katt, og ventet. Etter en god stund våger minken seg frem, og farfar fikk ikke tid til å ta frem våpenet en gang før Lassie kastet seg over minken, tygget den flere ganger over nakken og skulderen og drepte minken umiddelbart.

Er dette vanlig for en collie? Understreker igjen at dette var en hund som både før og etter denne hendelsen fungerte kjempefint på gården, uten å gjøre høns eller kattunger noe fortred overhodet. Det overrasker meg at hun var skarp nok til å faktisk kjapt og effektivt avlive en mink på den måten. Det er noe jeg hadde ventet av en terrier eller spisshund, ikke en collie?!

Edit: Og, ja, det var en renraset collie. Jeg har sett bilder av hennne.

Skrevet

Rasetypisk eller ikke vet jeg ikke, men det er i hvert fall ganske vanlig at hunder skiller ganske skarpt mellom hvem som tilhører flokken og hvem som ikke gjør det. Jeg ville tro det var en skattet egenskap hos en collie om den holder rovdyr som ikke tilhører flokken på avstand, det være seg mink, rev, eller katt, for den del.

  • Like 1
Skrevet

En del collier har jaktinstinkt. Min forrige hadde såpass at hun ikke fikk gå løs i båndtvangen steder jeg visste jeg kunne forvente fantes villt. Og hun var RAM på katter. HUn prøvde en gang, mens hun hylte og bråka verre, å knuse en glassdør for å få tak i katta som var på utsiden. Setteren min derimot bryr seg ikke nevneverdig med akkurat den katten der (som eies av en venninne - fordi den er "del av flokken". Andre katter derimot vil hun gjerne sette etter.)
"Lassie" er en "konstruert" hund, en roman/eventyr/menneskelaget historie. Der hunden nok har blitt veldig romantisert. Colliene er lettlærte og smarte. Men de er i aller høyeste grad hunder med - varierende grad av jaktinstinkter.

Skrevet

Takk for svar. Jeg baserer ikke min forståelse om collie på film-Lassie, men jeg har alltid sett på dem som myke gjeterhunder med lite jakt- og drapsinstinkt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er vel typisk hund. Collie er også hunder :P

Min gamle berner var super med alt av dyr, og jeg kunne stole 100% på henne rundt hunder, katter, kaniner eller andre dyr. Men grevling sloss hun med hver gang vi møtte.

Skrevet

Det er vel typisk hund. Collie er også hunder :P

Min gamle berner var super med alt av dyr, og jeg kunne stole 100% på henne rundt hunder, katter, kaniner eller andre dyr. Men grevling sloss hun med hver gang vi møtte.

Da er vi inne på den interessante debatten igjen - kan det sies å være "typisk hund"?

Som eksempel var forskjellen i en annen tråd på Raksha sin basenji som hun knapt fikk kontakt med når han så rådyr på 100 m avstand, og min japaner som ikke løp etter rådyr mer enn 4-5 meter selv når de løp rett foran snuten på ham.

Nivået av jaktinstinkt er jo veldig forskjellig i de forskjellige rasene, og jeg har alltid forstått det slik at hos gjeterhunder så er det jo selve innringingen/starten på jaktatferden som er avlet mye på, mens slutten på jakten (drapsdelen) er tonet kraftig ned - nettopp fordi at det å ringe inn og løpe etter sau ikke skal trigge drapsatferden som det kanskje ville gjort hos f.eks en terrier.

Derfor overrasket det meg litt og høre om en collie, som til vanlig oppførte seg som man ville forvente av en collie, utføre en så kontakt og effektiv drapsatferd på et dyr.

Og mulig det var en liten misforståelse fra startinnlegget - når jeg i førsteposten skriver om Lassie, så er det fordi det er hva min farfars hund faktisk het. Jeg snakker ikke om film-Lassie, og det er heller ikke derfra jeg henter min forståelse om rasen. :)

Skrevet

Og mulig det var en liten misforståelse fra startinnlegget - når jeg i førsteposten skriver om Lassie, så er det fordi det er hva min farfars hund faktisk het. Jeg snakker ikke om film-Lassie, og det er heller ikke derfra jeg henter min forståelse om rasen. :)

:P Tenket på filmstjernen "Lassie", ja. Fordi det er den hunden mange ennå forbinder med collie. :P

Og jeg opplever ofte at collien enten blir romantisert, eller så har man den ideen at alle er "nevøse, glefsende og ustabile" individer….

:icon_confused::ahappy:

Skrevet

:P Tenket på filmstjernen "Lassie", ja. Fordi det er den hunden mange ennå forbinder med collie. :P

Og jeg opplever ofte at collien enten blir romantisert, eller så har man den ideen at alle er "nevøse, glefsende og ustabile" individer….

:icon_confused::ahappy:

Come on, gi meg litt mer kred enn det, da. :P

Skrevet

Helt OT men denne historien fikk meg til å tenke på historiene min kjære farmor fortalte om gårdshunden Tom som de hadde når hun var jentunge - på 30 og 40 tallet. Han var også en Collie og omtalt som en fantastisk hund.

Skrevet

En gjeterhund skal ikke bare gjete flokken, men også holde den trygg for evnt rovdyr.

Er det ikke vokterhunder som skal gjøre det?

Skrevet

jeg hadde forventet at begge mine hunder tok småvilt om sjansen bød seg. Både papillonen og springeren. Eller springeren VET jeg plukker med seg småvilt og leverer det levende i hånd, men det er en helt annen historie. Hund er hund.

Skrevet

Er det ikke vokterhunder som skal gjøre det?

Tror ikke det er ønskelig med en gjeterhund som står å ser på sauen bli spist? Kommer jo ann på hva man legger i det. Om hunden varsler eieren, eller om den går rett på sak og jager rovdyret selv.

Skrevet

Jeg vil tørre å påstå at dette er ganske typisk atferd for svært mange hunder. Jeg hadde ikke vært overrasket i det hele tatt. Collie eller ei.

Skrevet

Helt OT men denne historien fikk meg til å tenke på historiene min kjære farmor fortalte om gårdshunden Tom som de hadde når hun var jentunge - på 30 og 40 tallet. Han var også en Collie og omtalt som en fantastisk hund.

Selvsagt, de er det :aww: :aww:

(For meg ihvertfall :lol: )

Men uansett tilbake til det som var snakk om, mine tar det om de får muligheten og blir trigget. MEN de er jo veldig kontrollerbare og lette å hjernevaske til at "dette er ikke lov og mors ord er loven" :P

Skrevet

Hva er da forskjellen på at et dyr (f.eks mink eller annet) kan trigge ekte jakt- og drapatferd når sau ikke gjør det? Er det fordi de blir preget på sau i ung alder?

Jeg har alltid forstått det slik at fange- og drepeatferden i jaktsekvensen er redusert hos gjeterhunder, nettopp for at det å løpe etter og ringe inn sau ikke skal trigge den videre delen i jakten - slik det ville gjort hos mange andre hunder. Det er den delen som gjør at jeg ble litt overrasket, jeg trodde ikke collie - og andre gjeterhunder - hadde drepeatferden så "lett tilgjengelig" pga hundrevis - om ikke mer - år med avl på å dempe akkurat dette.

Skrevet

Av samme grunn som vorsteren dreper katter og tar stand på fugl. Avl avl og foredling.

Skrevet

Av samme grunn som vorsteren dreper katter og tar stand på fugl. Avl avl og foredling.

Fortell det til min.. han tar stand på katter og løper etter fugl :lol:

Guest vivere
Skrevet

En collie er en hund, en hund er et rovdyr. Klart den kan knærte div småvilt. En gjeterhund skal ikke bare gjete flokken, men også holde den trygg for evnt rovdyr.

Er det ikke vokterhunder som skal gjøre det?

Alle hunder, tro det eller ikke, har revirforsvar :P

Skrevet

Aner ikke om det er typisk collie eller ikke, men det der kan jo gå like mye på forsvar av flokken som det går på jakt og "killer"instinct. Ei jeg vet av har en sankt bernard, snill som et lam med hønene og pus, men kommer det rev på besøk så er det ingen kjære mor. Fordi den forsvarer flokken sin, ikke fordi den jakter.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...