Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund eller ei?


C.J
 Share

Recommended Posts

Men det kommer jo an på hva slags førstegangseier det er? :-P

Er det er førstegangseier eller en "førstegangseier"?

Har den personen mye erfaring med hund fra før? Mye interesse, mål og ambisjoner? men skal ha sin første egne hund så kan denne likevell klare en såkalt krevende hund? :-)

vs en eier som aldri har hatt hund, ikke har superhøy interesse og hovedsakelig vil ha hund til tur og selskap. Derav ofte vil ha en ukomplisert hund gjerne.

Det er nok mer snakk om individ enn noe annet :-) Noen har hatt hund i 30 år og vil likevel streve med en krevende rase, mens noen aldri har hatt hund men klarer fint å takle en krevende rase. Det har nok mye med interesse og forståelse å gjøre tipper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene. Så joda, potensielle førstegangseiere villige til å gjøre research og ta det gode med det dårlige finnes. :) Jeg veit ikke om noe annet enn hvordan shiba oppfører seg, og ville ikke hatt noe annet heller. Det andre, mer erfarne hundefolk kanskje hadde blitt helt gale av frustrasjon over, er for meg malen. Vi er veldig mange førstegangsshibaeiere som elsker hundene våre herfra til evigheten, er superfornøyde med dem og kan med en god blanding av forundring og stolthet slå fast at det gikk helt utmerket. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting å bidra med i denne diskusjonen, men hva er en "krevende rase", en "annerledes rase" og "spesielt interesserte". Bare for å ha det oppklart, liksom :)

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Men vi fant ut at whippet var ganske greit valg for oss som førstegangseiere, likevel :)

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg defineres som spesielt interessert, men førstegangseier er jeg ikke lenger. Dog ønsker jeg meg en sånn hund som beskrives - en uten ekstreme trekk på noe som helst, med feilmargin og "enkel og grei" på alle plan som hund nr. 9

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Kjenner meg litt igjen i dette - første hunden måtte jeg virkelig bli kjent med, som hund, som individ, ikke som rase. Andre hunden tok jeg nok som å være litt som første, helt ubevisst, selv om de har helt ulike rasebeskrivelser og personlighet.

******

Det avhenger veldig av person hvilken rase som passer, både som førstegangshund og senere hund.... Men som andre har sagt her, jeg er nok veldig forsiktig ift å anbefale en vokter/vakthund som førstegangshund. Selv om jeg har sett det gå veldig bra mange ganger. Det er noe med den selvsikkerheten voktere ofte har - noe som kan gjøre en førstegangseier veldig usikker. Jeg er glad jeg ikke fikk vokteren først, men samtidig - jeg hadde da kanskje blitt fortere kjent med han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

Vel, skal man tro forum for spesielt interesserte, som dette f.eks, så er jo whippeten tydeligvis den perfekte førstegangshund, så dere valgte riktig nok selv om dere ikke fikk dere retriever :)

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Jeg har vokst opp med hund, jeg skjønner åpenbart ikke hvor vanskelig det er å være fersk hundeeier uten erfaring, siden det å si at den og den rasen er egnet for førstegangseiere. Eller at den og den rasen passer som familiehunder - måtte gudene forby om vi skulle ha en familiehund, liksom. Er ikke det bra nok, å være en enkel og ukomplisert hund som passer for de aller fleste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Jeg syns at labradoren var mye mer "en håndfull" som unghund enn både AH-ene, setteren, kortisen og samojeden. Den eneste rasen jeg har hatt som kunne måle seg med labben ift det å være "krevende" har vært korthåret vorsteh. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Jeg vil ikke side stille "spesielle" og "krevende".

Med "spesielle" tenker jeg urhunder, eller hunder med mentalitet svært lik urhunder. Du vil ikke kunne trene en slik hund som du kan trene en border collie eller shäferhund (noe som ikke betyr at de ikke kan trenes, men forutsetningene er annerledes, og kanskje må også metodene bli annerledes).

Med "krevende" tenker jeg hunder som rett og slett krever mer enn hva en vanlig familie vil gi en hund, enten mentalt eller fysisk.

Dette blir helt generelt, men likevel...

Både "spesielle" og "krevende" hunder kan derimot fint fungere hos førstegangseiere og vanlige familier, hvis man er innstilt på å lære og ha et hundehold som er til hundens beste. Spesielle raser som kan være gode familiehunder? Se på Yodel sine basenjier. Krevende raser som kan være gode familiehunder eller hund for førstegangseiere? Vel, mange schäfere og border collier er familiehunder og lever hos førstegangseiere, og jeg vil da tro brorparten også har ok hundeliv og at eierne klarer seg helt fint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lettvinn? :)

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Av de fire-fem rasene jeg har direkte erfaring med (dalmatiner, cairn terrier, whippet, saluki, og en blandingshund), vil jeg påstå ikke én ligner den andre i mentalitet. Størst likhet er det mellom terrier og whippet, men samtidig er de rake motsetninger (whippeten er mye "mildere", men tåler likevel en støyt som terrieren). Ingen av disse rasene, kanskje uten om salukien, vil jeg kalle "spesielle". Ingen er heller krevende. Men ulike, det er de!

Når vi skal kategorisere noen raser som mer krevende eller spesielle i forhold til andre, så må det være noe med de, mentaliteten først og fremst, vil jeg si, som skiller de fra "gjennomsnittet".

Spesielle raser, og her vil jeg fortsatt tenke på det vi av og til kaller "urhunder", har ofte en relativt unik historie (evolusjonært sett) og geografisk opprinnelse, som har formet hunden både fysiologisk og mentalt (men 100 år med "pedigree"-avl har derimot gjort at forskjellen likevel er mindre folk gjerne later som av og til).

Krevende raser er hunder som er avlet for et spesielt arbeid, oftest jakt eller gjeting, men også vakt og i moderne tid andre ting. Disse hundene har visse kapasiteter som gjennomsnittshunden ikke har, og som hundene må få utløp for. Derfor vil de være mer krevende for eierne, sette høyere krav til arbeidet med hunden.

Dette blir fortsatt veldig generelt, men jeg føler det forklarer det greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...