Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men det kommer jo an på hva slags førstegangseier det er? :-P

Er det er førstegangseier eller en "førstegangseier"?

Har den personen mye erfaring med hund fra før? Mye interesse, mål og ambisjoner? men skal ha sin første egne hund så kan denne likevell klare en såkalt krevende hund? :-)

vs en eier som aldri har hatt hund, ikke har superhøy interesse og hovedsakelig vil ha hund til tur og selskap. Derav ofte vil ha en ukomplisert hund gjerne.

Det er nok mer snakk om individ enn noe annet :-) Noen har hatt hund i 30 år og vil likevel streve med en krevende rase, mens noen aldri har hatt hund men klarer fint å takle en krevende rase. Det har nok mye med interesse og forståelse å gjøre tipper jeg.

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Skrevet

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene. Så joda, potensielle førstegangseiere villige til å gjøre research og ta det gode med det dårlige finnes. :) Jeg veit ikke om noe annet enn hvordan shiba oppfører seg, og ville ikke hatt noe annet heller. Det andre, mer erfarne hundefolk kanskje hadde blitt helt gale av frustrasjon over, er for meg malen. Vi er veldig mange førstegangsshibaeiere som elsker hundene våre herfra til evigheten, er superfornøyde med dem og kan med en god blanding av forundring og stolthet slå fast at det gikk helt utmerket. :)

  • Like 3
Guest vivere
Skrevet

Jeg har ingenting å bidra med i denne diskusjonen, men hva er en "krevende rase", en "annerledes rase" og "spesielt interesserte". Bare for å ha det oppklart, liksom :)

Skrevet

Jeg har ingenting å bidra med i denne diskusjonen, men hva er en "krevende rase", en "annerledes rase" og "spesielt interesserte". Bare for å ha det oppklart, liksom :)

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Skrevet

Jeg tror stikkordene her er "spesielt interesserte". Hvor mange førstegangeiere er "spesielt interesserte"?

Hei!

Men vi fant ut at whippet var ganske greit valg for oss som førstegangseiere, likevel :)

Skrevet

Hei!

Men vi fant ut at whippet var ganske greit valg for oss som førstegangseiere, likevel :)

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Skrevet

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Skrevet

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Skrevet

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke om jeg defineres som spesielt interessert, men førstegangseier er jeg ikke lenger. Dog ønsker jeg meg en sånn hund som beskrives - en uten ekstreme trekk på noe som helst, med feilmargin og "enkel og grei" på alle plan som hund nr. 9

  • Like 1
Skrevet

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Kjenner meg litt igjen i dette - første hunden måtte jeg virkelig bli kjent med, som hund, som individ, ikke som rase. Andre hunden tok jeg nok som å være litt som første, helt ubevisst, selv om de har helt ulike rasebeskrivelser og personlighet.

******

Det avhenger veldig av person hvilken rase som passer, både som førstegangshund og senere hund.... Men som andre har sagt her, jeg er nok veldig forsiktig ift å anbefale en vokter/vakthund som førstegangshund. Selv om jeg har sett det gå veldig bra mange ganger. Det er noe med den selvsikkerheten voktere ofte har - noe som kan gjøre en førstegangseier veldig usikker. Jeg er glad jeg ikke fikk vokteren først, men samtidig - jeg hadde da kanskje blitt fortere kjent med han...

Skrevet

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Skrevet

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

Vel, skal man tro forum for spesielt interesserte, som dette f.eks, så er jo whippeten tydeligvis den perfekte førstegangshund, så dere valgte riktig nok selv om dere ikke fikk dere retriever :)

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Jeg har vokst opp med hund, jeg skjønner åpenbart ikke hvor vanskelig det er å være fersk hundeeier uten erfaring, siden det å si at den og den rasen er egnet for førstegangseiere. Eller at den og den rasen passer som familiehunder - måtte gudene forby om vi skulle ha en familiehund, liksom. Er ikke det bra nok, å være en enkel og ukomplisert hund som passer for de aller fleste?

Skrevet

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Skrevet

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Skrevet

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Skrevet

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Jeg syns at labradoren var mye mer "en håndfull" som unghund enn både AH-ene, setteren, kortisen og samojeden. Den eneste rasen jeg har hatt som kunne måle seg med labben ift det å være "krevende" har vært korthåret vorsteh. :P

Guest vivere
Skrevet

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Skrevet

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Jeg vil ikke side stille "spesielle" og "krevende".

Med "spesielle" tenker jeg urhunder, eller hunder med mentalitet svært lik urhunder. Du vil ikke kunne trene en slik hund som du kan trene en border collie eller shäferhund (noe som ikke betyr at de ikke kan trenes, men forutsetningene er annerledes, og kanskje må også metodene bli annerledes).

Med "krevende" tenker jeg hunder som rett og slett krever mer enn hva en vanlig familie vil gi en hund, enten mentalt eller fysisk.

Dette blir helt generelt, men likevel...

Både "spesielle" og "krevende" hunder kan derimot fint fungere hos førstegangseiere og vanlige familier, hvis man er innstilt på å lære og ha et hundehold som er til hundens beste. Spesielle raser som kan være gode familiehunder? Se på Yodel sine basenjier. Krevende raser som kan være gode familiehunder eller hund for førstegangseiere? Vel, mange schäfere og border collier er familiehunder og lever hos førstegangseiere, og jeg vil da tro brorparten også har ok hundeliv og at eierne klarer seg helt fint?

Skrevet (endret)

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Endret av :)Kine
Skrevet

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lettvinn? :)

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Guest vivere
Skrevet

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Skrevet

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

Skrevet

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Av de fire-fem rasene jeg har direkte erfaring med (dalmatiner, cairn terrier, whippet, saluki, og en blandingshund), vil jeg påstå ikke én ligner den andre i mentalitet. Størst likhet er det mellom terrier og whippet, men samtidig er de rake motsetninger (whippeten er mye "mildere", men tåler likevel en støyt som terrieren). Ingen av disse rasene, kanskje uten om salukien, vil jeg kalle "spesielle". Ingen er heller krevende. Men ulike, det er de!

Når vi skal kategorisere noen raser som mer krevende eller spesielle i forhold til andre, så må det være noe med de, mentaliteten først og fremst, vil jeg si, som skiller de fra "gjennomsnittet".

Spesielle raser, og her vil jeg fortsatt tenke på det vi av og til kaller "urhunder", har ofte en relativt unik historie (evolusjonært sett) og geografisk opprinnelse, som har formet hunden både fysiologisk og mentalt (men 100 år med "pedigree"-avl har derimot gjort at forskjellen likevel er mindre folk gjerne later som av og til).

Krevende raser er hunder som er avlet for et spesielt arbeid, oftest jakt eller gjeting, men også vakt og i moderne tid andre ting. Disse hundene har visse kapasiteter som gjennomsnittshunden ikke har, og som hundene må få utløp for. Derfor vil de være mer krevende for eierne, sette høyere krav til arbeidet med hunden.

Dette blir fortsatt veldig generelt, men jeg føler det forklarer det greit?

Guest vivere
Skrevet

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...