Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er et bitt "et bitt"?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Skal man ikke klappe en hund på hodet? Hvorfor ikke? For meg ville flere av de scenariene vært grunn til avlivning. Men hva jeg hadde gjort når jeg stod i situasjonen er en annen. Ser jo bare hvor lenge vi prøvde med mezzi til tross for at han bet. Men det var jo kun oss to voksne i husholdningen. Idet vi begynte å se tendenser til å bite andre valgte vi avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke avlivet syklisten som biter hunden i beinet, stakkar Jeg tror kanskje ikke jeg ville avlivet noen av hundene i scenarioene dine *lusker seg i seng før man blir lynsjet*

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg le

For meg er et bitt et bitt med mindre hunden bare bommer på leken. Det er utgangspunktet mitt, og så får jeg vurdere nyansene hvis / når de oppstår.

Jeg hadde nok heller ikke avlivd i noen av disse tilfellene. Men jeg har ganske høy terskel for hva jeg tåler av dritt oppførsel og konsekvensene av det, jeg ser heller ikke på det som et stort problem å skåne hunden for slike ting, det er mitt ansvar. Jeg har tross alt levd med angstbiter i 3,5 år, hun ble avlivet på helt andre grunnlag enn sine mentale brister, dog bet hun aldri andre enn meg. Gode Gud så høyt jeg elsket den hunden, med og uten sine rariteter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Skal man ikke klappe en hund på hodet? Hvorfor ikke? For meg ville flere av de scenariene vært grunn til avlivning. Men hva jeg hadde gjort når jeg stod i situasjonen er en annen. Ser jo bare hvor lenge vi prøvde med mezzi til tross for at han bet. Men det var jo kun oss to voksne i husholdningen. Idet vi begynte å se tendenser til å bite andre valgte vi avlivning.

Ikke fremmede hunder nei. Dine egne har nok ingen problemer med at du selv tar dem på hodet, men fremmede hunder kjenner deg ikke. Dette er spesielt viktig ift barn og når man lærer dem hvordan man omgås med dyr (dette gjelder de fleste dyr). Kommer man rett forfra samtidig som man har blikkontakt og tar en hund på hodet kan det veldig fort oppfattes som en stor trussel av enkelte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke fremmede hunder nei. Dine egne har nok ingen problemer med at du selv tar dem på hodet, men fremmede hunder kjenner deg ikke. Dette er spesielt viktig ift barn og når man lærer dem hvordan man omgås med dyr (dette gjelder de fleste dyr). Kommer man rett forfra samtidig som man har blikkontakt og tar en hund på hodet kan det veldig fort oppfattes som en stor trussel av enkelte.

Takk for informasjonen. Er jo gjerne hodet man stort sett klapper på først...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informasjonen. Er jo gjerne hodet man stort sett klapper på først...

Starter heller på kjaken/siden på halsen/brystet etter at den har fått snust på meg selvsagt :) Med mindre hunden er helt tullerusk glad og kommer rett på for å hilse og kose selv, så kommer litt an på språket til hunden seøvsagt.

Jeg ser at Khela snur hodet unna og vrir seg for å snuse på hånda når folk tar hånda si over hodet for å kose på toppen som det første de gjør. Hun viker bare unna da, ikke et snev av antydning til biting. Ever faktisk, hum har kun satt tenna i meg når hun har bommet på leken. Aldri gitt den minste antydning til å kunne ty til bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har levd med flere av disse eksemplene jeg (ikke alle av de har bitt da :P ), og det er en så alvorlig demper for hva jeg ønsker hundeholdet mitt skal være, at jeg ville ikke gjort det igjen. Det skal være ålreit å ha hund. Å ha hund som biter er ikke ålreit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer heller ikke å være helt kategorisk her, altså, men jeg synes de fleste i tråden her har gode tanker jeg kan dele. Men jeg må innrømme at for meg er en av de viktigste tingene i mitt hundehold vanvittig stor grad av fysisk tillit, både fra meg til hundene og tilbake igjen, så om en av dem hadde bitt meg, nærmest uansett årsak, så hadde det vært et ekstremt stort brudd på den tilliten. Jeg føler faktisk det samme om andre mennesker også. Bitehemminga SKAL være så god at bitt aldri trengs å bli tatt i bruk, spesielt mtp hvor stort språkspekter hundene mine har å ty til ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er ytterst vanskelig å svare på. Lett å si at jeg ikke ville avlivet i den eller den situasjonen. Faktum er at jeg aldri har hatt hunder som har vært i nærheten av å bite. Dermed vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort. Jeg ville nok syntes at det var ganske ubehagelig å ha en hund jeg ikke kunne stole på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter litt i en slik situasjon selv, jeg, og jeg pleier å være veldig kald i hode når det gjelder andre - men nå gjaldt plutselig situasjonen meg selv og jeg syns dette er fryktelig vanskelig å ta en avgjørelse på..

Jeg har jo en 14 år gammel JRT (faren min sin egentlig, som vi fikk da han flyttet til utlandet i fjor), og den bikkja er jo en håndfull når det kommer til gemytt og temperament... Typisk sta JRT, vokst opp uten særlig oppdragelse og blitt behandlet som prinsessen på erten i alle år. Tre uker siden hang bikkja fast i fingeren min mens vi satt på gulvet og klødde han på brystet. Drittbikkje! Jeg kunne ikke bruke pekefingeren min til noe i 2 uker. Og slettes ikke første gang han har bitt til blods uten "noen grunn" (mistenker stress + fryktelig dårlige gener pga resultat av rævva kjøkkenoppdrett - long story...) Bikkja har et utrolig rart kroppspråk som jeg ikke har sett hos noen hund noensinne. Etter han biter, så logrer han og oppfører seg helt intetanende til at han har gjort noe han ikke får lov til. Han kan bite i det ene sekundet, og kreve kos det neste med logrende hale på fullgir med ett kroppspråk som egentlig bare betyr "kos på meg!" Null tegn på at bitingen er resultat at han er presset eller egentlig vil vekk fra situasjonen.

Bikkja er jo frisk ellers, og jeg klarer ikke å få samlet meg til å ta han til veterinæren og få avlivet han. Det er helt idiotisk, men jeg klarer ikke å rettferdiggjøre bitingen hans til å få han avlivet pga det. Jeg unngår jo bitingen ved å bare ikke ta på han.. Æsj, ser jo helt dust ut når jeg skriver det ned nå. :icon_redface:

Det verste blir nok å forklare dette til faren min, som har med vilje vært blind til at bikkja biter. Bikkja har jo aldri bitt han. Blæh..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag ville jeg sannsynligvis ikke hatt noen av de hundene i scenariene over, jeg har blitt for gammel og kynisk til å orke bikkjer som biter, og det er ingen av scenariene som er vanskelige å unngå. Sånn utover det, så veit jeg ikke hvordan jeg skal forklare forskjellene.

Å grabbe tak i (som det står i eksemplet, og derfor er det jeg svarte på) en hund som har fått stresse seg opp til uante høyder er en sånn in a split second-avgjørelse, særlig hvis det kravler en flått på den. Ville vært for meg ihvertfall, flått er ekle, ekle dyr. Da har jeg vært idiot nok til å la bikkja stå og kave seg opp, og jeg er idiot nok til å håndtere den uten advarsel etter at den har fått kave seg opp, og jeg gjør det ved å grabbe tak i den, da ville jeg ikke syns det var rart om bikkja skvatt og overreagerte. Jeg hadde ikke syns det var greit, men det var idiotisk gjort av en som burde visst bedre, og jeg tok konsekvensen av det selv.

Å binde en hund ved en butikk og gå fra den, er ikke en avgjørelse du ikke rekker å tenke over om er dum eller ikke. Du må se butikken (evt planlegge å stikke innom butikken mens du er på tur med bikkja), du må finne et egnet sted å binde hunden, og du må faktisk binde den og gå fra den. Det burde i det minste ta 1 minutt å gjøre alt dette - i det minste. Da bør det også ha slått deg at dette kan være en skikkelig skikkelig dum ide. Ikke bare er det en dum ide, men det er en dum ide der konsekvensen går utover andre.

Kanskje det er der skillet går? På hvor lang tid det tar å havne i en situasjon der man blir bitt, hvorvidt man veit at konsekvensen kan være å bli bitt? Jeg er ikke helt sikker selv. Jeg syns bare at det er stor forskjell på å ha en hund som biter meg (selv om jeg ikke syns det er noe ålreit heller), og å ha en hund som biter andre.

Det du skriver øverst er jeg 100% enig i. Livet er for kort til å plages med hunder som ikke tåler normal behandling, spesielt om man ikke har kapasitet eller lyst til å ta hensyn til hunden og dens "særegenheter". Men det er meg. Mange har et helt annet forhold til hunden sin - hunden er ungen - og de må gjerne ta ekstra hensyn ved kloklipping og andre situasjoner hvor hunden ellers ville gått i forsvar, men ikke jeg.

Verden har forandret seg, det er sikkert. For 10-20 år siden var kaltes det et bitt dersom det ble hull i huden, og det var pr. definisjon avlivingsgrunn. Nå er nok terskelen for å avlive en hund som biter mye høyere. Dessverre, tror jeg. Det er nok mange uheldige eiere der ute som sitter med et hundehold som ikke ble som ønsket fordi det er akseptabelt med "småaggressive" hunder og eierne føler at de ikke kan avlive pga dette synet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Verden har forandret seg, det er sikkert. For 10-20 år siden var kaltes det et bitt dersom det ble hull i huden, og det var pr. definisjon avlivingsgrunn. Nå er nok terskelen for å avlive en hund som biter mye høyere. Dessverre, tror jeg. Det er nok mange uheldige eiere der ute som sitter med et hundehold som ikke ble som ønsket fordi det er akseptabelt med "småaggressive" hunder og eierne føler at de ikke kan avlive pga dette synet.

Mulig. Personlig heller jeg mer til det motsatte synet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig. Personlig heller jeg mer til det motsatte synet :)

Gjør du? Er det derfor hundetrening, hundekursing og hundepsykologi har blitt industri? Er det derfor det er mer og mer vanlig å medisinere og operere (kastrere) hunder med atferdsproblemer? Jeg tror jeg lever mer i samme verden som Helanthus enn den verden du lever i, i så fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig. Personlig heller jeg mer til det motsatte synet :)

Tror det har litt med hvor man bor og sånn også. For rundt 10 år siden ble ei venninne skikkelig skambitt av bc'n til familien, han beholdt de til han ble syk av kreft for 3 år siden.

Hunder som biter uprovosert vil jeg ikke ha, og hunden min skal også tåle at en unge eller andre folk kommer brått på, nødvendige onder som kloklipp/bad/stell osv. Jeg vil kunne stole på bikkja.

Hvis hunden plutselig endrer adferd ville jeg selvfølgelig utreda for vondter og sykdommer først da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Gjør du? Er det derfor hundetrening, hundekursing og hundepsykologi har blitt industri? Er det derfor det er mer og mer vanlig å medisinere og operere (kastrere) hunder med atferdsproblemer? Jeg tror jeg lever mer i samme verden som Helanthus enn den verden du lever i, i så fall.

Det må du gjerne :)

Stort sett var vel synet for 20 år siden og tidligere at dersom barn ble bitt var det barnet og ikke hundens skyld. Den 26. mai 1998 traff Stortinget følgende vedtak:

[..] ber Regjeringen foreta en gjennomgang av praksis rundt avlivingsbestemmelsene av hund etter kamphundlovens §5 og tilsvarende regler, og eventuelt fremme forslag om lovendringer for å sikre tilstrekkelig adgang til avliving av hunder i tråd med Innst. S.nr 183 (1997 - 98[..] ber Regjeringen vurdere en samordning av de områder som omhandler hund i lovverket.[..] om å be regjeringen fremme forslag om å gi mennesker samme rettigheter i forhold til angrep fra hund som bufe har.

Det var først i m h av Hundeloven av 2003 at barn og voksne fikk en lovmessig beskyttelse mot angrep fra hund,
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du gjerne :)

Stort sett var vel synet for 20 år siden og tidligere at dersom barn ble bitt var det barnet og ikke hundens skyld. Det var først den 26. mai 1998 at Stortinget traff følgende vedtak:

[..] ber Regjeringen foreta en gjennomgang av praksis rundt avlivingsbestemmelsene av hund etter kamphundlovens §5 og tilsvarende regler, og eventuelt fremme forslag om lovendringer for å sikre tilstrekkelig adgang til avliving av hunder i tråd med Innst. S.nr 183 (1997 - 98[..] ber Regjeringen vurdere en samordning av de områder som omhandler hund i lovverket.

[..] om å be regjeringen fremme forslag om å gi mennesker samme rettigheter i forhold til angrep fra hund som bufe har.

Det var først i m h av Hundeloven av 2003 at barn og voksne fikk en lovmessig beskyttelse mot angrep fra hund,

Det siste der er ikke en uting. At det måtte en lovbestemmes at hunder skulle avlives etter bitt, er ikke det samme som at folk beholdt hunder som beit i noen større grad enn de gjør i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det siste der er ikke en uting. At det måtte en lovbestemmes at hunder skulle avlives etter bitt, er ikke det samme som at folk beholdt hunder som beit i noen større grad enn de gjør i dag.

For 20 år siden og tidligere hadde man ikke noe lov- og regelverk rundt hundebittt. Småsår og rifter forårsaket av hund mener jeg ble stort sett oppgjort i minnelighet mellom i impliserte. Idag blir er vel regelen mer at det behandles via rettsvesenet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 20 år siden og tidligere hadde man ikke noe lov- og regelverk rundt hundebittt. Småsår og rifter forårsaket av hund mener jeg ble stort sett oppgjort i minnelighet mellom i impliserte. Idag blir er vel regelen mer at det behandles via rettsvesenet?

Det tviler jeg på. Det er enten alvorlige bittskader eller mistanke om ulovlige raser i saker som havner hos politi og rettsvesenet, vil jeg tro. Småsår og rifter blir nok fortsatt "oppgjort i minnelighet", om det blir gjort noe med det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste der er ikke en uting. At det måtte en lovbestemmes at hunder skulle avlives etter bitt, er ikke det samme som at folk beholdt hunder som beit i noen større grad enn de gjør i dag.

Nei, kanskje tvert imot er loven et tegn på at det ble vanligere med bitt/hundeeiere som var/er ble mindre tilbøyelige til å ta ansvar når hunder bet? (Samt en gruppe menneskers lobbyvirksomhet etter noen meget alvorlige hendelser, og et samfunn hvor det stadig etterspørres lover og regler for å kontrollere innbyggernes atferd, men det er en annen sak.)

Jeg tror iallfall du har rett, 2ne, at hundeeiere tidligere hadde et litt mer svart/hvitt syn i forhold til at et bitt er et bitt og at en hund som biter ikke er trygg for omgivelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Nei, kanskje tvert imot er loven et tegn på at det ble vanligere med bitt/hundeeiere som var/er ble mindre tilbøyelige til å ta ansvar når hunder bet? (Samt en gruppe menneskers lobbyvirksomhet etter noen meget alvorlige hendelser, og et samfunn hvor det stadig etterspørres lover og regler for å kontrollere innbyggernes atferd, men det er en annen sak.)

Jeg tror iallfall du har rett, 2ne, at hundeeiere tidligere hadde et litt mer svart/hvitt syn i forhold til at et bitt er et bitt og at en hund som biter ikke er trygg for omgivelsene.

Tja. Der hvor jeg har bodd vet bare om ei bikkje som ble truet med avliving bak låven. Ikke fordi den bet men fordi den var mer glad i vafler enn i å jakte elg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Gjør du? Er det derfor hundetrening, hundekursing og hundepsykologi har blitt industri? Er det derfor det er mer og mer vanlig å medisinere og operere (kastrere) hunder med atferdsproblemer? Jeg tror jeg lever mer i samme verden som Helanthus enn den verden du lever i, i så fall.

Det er et sammensatt bilde, men det er ingen tvil om at hundeopprett har blitt stor industri og i jakten på det perfekte ytre (og penger) skorter det ofte på gemytt og adferdsfokus. Uansvarlig oppdrett er en stor bidragsyter til dette, og ikke minst hundeiere som koste hva det koste vil skal ha den valpen de finner tiltalende. Hva den er avlet opp til og hvilken egenskaper/personlighet hunden har er ikke alltid like interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Nei, kanskje tvert imot er loven et tegn på at det ble vanligere med bitt/hundeeiere som var/er ble mindre tilbøyelige til å ta ansvar når hunder bet? (Samt en gruppe menneskers lobbyvirksomhet etter noen meget alvorlige hendelser, og et samfunn hvor det stadig etterspørres lover og regler for å kontrollere innbyggernes atferd, men det er en annen sak.)

Jeg tror iallfall du har rett, 2ne, at hundeeiere tidligere hadde et litt mer svart/hvitt syn i forhold til at et bitt er et bitt og at en hund som biter ikke er trygg for omgivelsene.

Tja, ikke vet jeg men jeg vokste opp engang i oldtiden på et lite sted med relativt få hunder. De fleste ble sluppet ut om morgenene og kom hjem til middag. Bortsett fra den ene bikkja som vi visste var sint var det sjelden problemer med løshundene som drev rundt på stedet. Om "den sinte hunden" var sint fordi den alltid var bundet til hundehuset og aldri fikk komme løs eller om den var bundet fordi den av natur var sint fikk vi ungene aldri greie på.

Det var vel først rundt 1980-åra med en vesentlig forbedret økonomi hos folk flest at hundeholdet "eksploderte". Kunnskapen rundt hundehold var vel heller ikke allverden sett i forhold til hva det er idag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som biter mennesker til blods er ikke trygg å holde i livet, synes jeg. Jeg hadde aldri orket å ta det tunge ansvaret om hunden min beit en person... og så skulle jeg holde den i live og gå resten av livet dens og frykte for et nytt bitt og engste meg? Hva om det blir et barn neste gang? osv. Nei, det klarer jeg ikke - det engster meg langt inn i sjelen. Jeg hadde nok valgt avlivning om en av mine hunder beit noen til blods, enten det er oss i familien eller fremmede. Hadde aldri klart å stole på hunden igjen, når den først har brutt den barrieren og bitt et menneske skikkelig.

Jeg er egentlig ikke 100% sikker på noen hunder. Ikke 100%...nei.

Av mine to hunder er jeg ganske trygg på dem begge to. Det er en tispe og en hannhund. Jeg stoler bittelittegranne mindre på hannen egentlig, når sant skal sies... Kun hannhunden har vist seg litt for bråkjekk, i form av at han har knurret mot meg når jeg har stelt han på ulike måter og han ikke har likt det... Han har ikke bitt, men han har "truet" i form av knurring. Det er lenge siden sist han gjorde det, heldigvis, så jeg antar han har innfunnet seg med tingenes tilstand og skjønt at alt stell er noe han må godta. Han er dessuten kastrert i høst, og siden da har han roet seg betraktelig ned, også overfor andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er der skillet går? På hvor lang tid det tar å havne i en situasjon der man blir bitt, hvorvidt man veit at konsekvensen kan være å bli bitt? Jeg er ikke helt sikker selv. Jeg syns bare at det er stor forskjell på å ha en hund som biter meg (selv om jeg ikke syns det er noe ålreit heller), og å ha en hund som biter andre.

Forsåvidt ikke uenig med deg, men føler du deg tryggere på at en hund som biter deg ikke biter andre? Jeg tenker litt motsatt jeg, en hund som biter eieren sin vil vell ihvertfall bite andre (i rett situasjon). Feks om den står alene utenfor butikken.

Men det er jo forsåvidt ikke viktig, bare interessant og høre hva folk tenker. Jeg er nok litt for dårlig til og tenke avliving, fordi jeg ikke har samvittighet til det om jeg mener at problemet ikke er veldig alvorlig/dyptgående og man kan fikse/kontrollere det. Men jeg har forståelse for at andre velger annerledes, og noen ganger kunne jeg nok tenkt meg å vært hakket mer kynisk selv, for min egen del. Fordi det kan være mye jobb og evt mye stress med hunder som ikke er helt "gode".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan man si mye rart om det jaktmiljøet/hundemiljøet jeg vokste opp i på 70-og 80-tallet. Men en ting var sikkert: en hund som bet ble avliva. Og (dessverre) fikk den gjerne juling av eieren også, etter at den hadde bitt.
Min erfaring er at nå sitter terskelen veldig langt inne hos mange, selv om hunden biter uprovosert ganske stygt. Jeg er stort sett enig i det @2ne skriver i denne tråden. Selv om verden sjelden er så avgrensa sort-hvitt som enkelttilfellene beskrives i startinnlegget. Der er ofte en forhistorie og en bredere historie rundt hvert hundebitt enn som så. Med unntak av de skrullete bikkjene som helt utav det blå bare angriper og biter. Men de er i mindretall. De fleste hunder som biter har nok en forhistorie med nervøsitet, stress osv. Som burde gitt eier en pekepinn om hvordan hodet til hunden "fungerer".

Til forskjell fra 2ne: Jeg hadde nok ikke akseptert en hund som bet meg til blods pga kloklipp. Jeg har/har hatt hunder som ikke liker kloklipp. Men de har/har hatt så godt gemytt og så mye respekt for meg at de har avfunnet seg med det likevel. Hadde de bitt meg til blods hadde det for min del handlet om gemytt mer enn kloklipp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, kanskje tvert imot er loven et tegn på at det ble vanligere med bitt/hundeeiere som var/er ble mindre tilbøyelige til å ta ansvar når hunder bet? (Samt en gruppe menneskers lobbyvirksomhet etter noen meget alvorlige hendelser, og et samfunn hvor det stadig etterspørres lover og regler for å kontrollere innbyggernes atferd, men det er en annen sak.)

Jeg tror iallfall du har rett, 2ne, at hundeeiere tidligere hadde et litt mer svart/hvitt syn i forhold til at et bitt er et bitt og at en hund som biter ikke er trygg for omgivelsene.

Jeg har et litt annet inntrykk.. Jeg har litt mer inntrykk av at før i tiden så fikk folk lære på den harde måten, og var man dum nok til og stikke handa bort til en fremmed hund så fikk man bare ta den konsekvensen.

Men alt dette er selvfølgelig sammensatt. Vi bor annerledes, både menneske og hundepopulasjon blir tettere, verden forandrer seg. I tillegg så er det med flere hunder sannsynlig at det også er flere dårlige hunder. og også med flere hundeeiere ikke usannsynlig at det er flere dårlige/uansvarlige. Og med det mener jeg ikke at folk ikke avliver ofte nok, men at folk ikke passer på den hunden de har godt nok/ikke tar aggresjons/usikkerhetsproblemer seriøst nok og da får man uhell.

Kanskje er det også blåst opp litt mer i media og dermed mer synlig enn før?

Enten det er verre eller bedre enn før så er det ihvertfall ingen tvil om at det finnes mange dårlige hunder og mange dårlige hundeeiere, og det er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...