Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 2 år gamle staffetispe har nylig oppdaget at det bor MANGE kattepuser her i nabolaget, som vi flyttet til i høst. Hun har plutselig blitt helt kattefrelst og så snart vi beveger oss ut døra er hun på let. Hun trenger ikke lete lenge for vi støter gjerne på et par tre katter etter kun å ha bevegd oss noen meter! Kattene er kjempetamme og kommer gjerne tett innpå, noe min hund synes er aldeles herlig. Jeg derimot synes dette er pyton! Jeg får 0 kontakt med bikkja og selv pølsebiter er uinteressant. Hun blir superivrig og ikke føler jeg meg trygg på hva hun kan finne på å gjøre hvis kattene kommer innen hennes rekkevidde!!! Er det nysgjerrighet eller jaktinnstinktet som slår inn?! Jeg har forsøkt å sette meg ned ved siden av henne for å få henne til å roe seg i kattesituasjoner. Null oppmerksomhet, bare latt henne roe seg selv ned.

Hvordan skal jeg få henne til å ikke bry seg om kattene??? Tips og råd tas imot med TAKK!!

(Kommer vi oss 100-200 meter avgårde så er kattene glemt og turen går som normalt, men rett rundt inngangspartiet vårt og i nærmeste området kryr det av kattepuser)

Skrevet

Hva med å starte kontakttreninga før du går ut døra, og ta med deg enda bedre godbiter/belønning?

Dette er åpenbart en vanskelig situasjon for hunden fordi den er så interessert i pusene, og da må du finne godbiter eller en annen form for belønning som har høyere verdi enn kattene.

Med en gang du går ut døra kjører du enda mer kontakt og begynner å gå. Kommer det en katt stopper du opp, beveger deg bakover og er kjapp med å belønne for at hunden blir med deg og deretter kan du sette opp tempoet og gå forbi kattene. Belønn så snart hunden drar fokuset vekk fra kattene. Småprat med henne - gjør deg selv interessant! :)

Tips er også å prøve å øke avstanden til kattene så langt det lar seg gjøre, og senk forventningene - hunden kommer ikke til å gi deg øyekontakt med det samme - men jo flinkere du er på å belønne for at hun blir med deg, jo større sjanse er det for at hun velger deg over kattene på et tidspunkt :)

Skrevet

Takk for svar!! Vi fokuserer selvfølgelig bevisst på kontakt før vi går ut døra og opprettholder "gå fot" (hun holder kontakt mens hun går fot). Men når/hvis hun får lukten på og deretter ser ei katte (og det gjør hun som regel før meg) så er det ofte umulig å få kontakt med henne. Noen ganger går det veldig bra altså, og hun kan slippe kattefokuset nesten med en gang (belønner selvfølgelig masse). Bare irriterer meg at hun syns katter er såååå spennende/interessant. Myldrer jo her, så vet liksom aldri når hun river skulderen min ut av ledd, Hehe! Flott når du står og prater med naboen og plutselig blir dratt halvveis inn i hekken.

Skulle gjerne likt å vite om hun bare er nysgjerrig fordi hun ikke vet helt hva det er (hun har aldri hilst på en katt) eller om hun har lyst til å spise den opp liksom.........!

  • Like 1
Skrevet

Hvis hun er helt oppslukt så er det nok jaktinstinkt. Jeg har hatt to hunder med et stort jaktinstinkt på katt. Da gir jeg klar beskjed om at det ikke er greit, og belønner når den oppfører seg bra. Når jeg kun har godbit å belønne med i jakt-situasjon, så velger hunden meg bort med mindre jeg i tillegg bruker straff. Det blir for vanskelig å kontrollere situasjonen mtp avstand til at jeg får til å trene kun positivt i den situasjonen.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal styre så masse med dette, jeg. Om hun likevel glemmer kattene etter 2-300 m er det da bare å gå ut av området i effektiv gange og holde henne tett inntil deg? Kattene rekker ikke å bli nærgående om dere faktisk er i bevegelse. Mange hunder får jaktreaksjoner på katter, og det er bare å være pragmatisk.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar!! Jeg ønsker bare å forsøke og dempe denne interessen litt, hadde vært topp om jeg klarte å få henne til å synes mamsen er like kul... Som hundeeier ønsker jeg i enhver situasjon å føle at jeg har kontroll og fokuset til hunden :-) Det er ihvertfall målet med all trening :-) Og når både godbit og klovnemoves er uinteressant, spør jeg heller om tips. Øvelse gjør mester, så vi får bare fortsette å trene fokus her i katteparadis!

  • Like 1
Skrevet

Hva med å sette deg ute, sammen med hunden, og se på katter - eventuelt vente på at katter tar kontakt? Eventuelt sladretrening?

Aner ikke om det vil funke med din hund, men staffen min var veldig opptatt av katter, inkludert egen katt, helt til han fikk nærkontakt.

Han har dog fått et par kattelabber på nesa (uten klør ute) og ellers erfart at katter er veldig selvsikre. Etter dette har han hatt stor respekt for katter. Og bittelitt redd for enkelte.... (de mest selvsikre av dem). Det er kanskje ikke så bra, men det er bedre enn at han skal jage dem.... Nå tar staffen full kontakt med meg (sladrer) om han ser en katt, sikkert en blanding av sladretrening og at han blir litt usikker på hva disse små vesenene er til for og hvorfor de på tross av sin størrelse er så forbanna sikre på seg selv.... :huh:

For min staff tror jeg det handlet om nysgjerrighet, ikke jaktinstinkt, men det er nok ren gjetning :D

Skrevet

Jeg har litt samme erfaring som @Minutt, Melvin var også veldig interessert i katter helt til han fikk møte foreldrene mine sin katt snute til snute og fikk seg en dask på nesa. Da var ikke katter så spennende lengre, de ville jo ikke leke! Men hos han var det nok mer nysgjerrighet fremfor jakt, han gikk ned i lekestilling og hoppa rundt som en gærning :lol:

Hvis det er jaktinnstinkt som trigger det så er det sikkert ikke så lurt å gå frem på den måten da ;)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet!! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med!!! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!!

Skrevet

Milo var også veldig opphengt i nabokattene tidligere. Han er vokst opp med katter i samme hus, så han trodde alle katter var lekekamerater som uten problemer kunne være med han på en raptus. Ikke hjalp det da nabokatten klasket han over snuten heller :P

Jeg har bare latt han studere de på avstand, så har vi gått videre etter en liten stund. Nå gidder han ikke oppsøke de lengre, det holder med et kort blikk før han løper etter meg igjen :)

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!

hvordan er reaksjonen hennes da? Er det «lock on target», stiv kropp og litt overfladisk pusting, eller er hun mer avslappet og stirrende? peser hun? maser hun? prøver hun å engasjere til lek?

Sladretrening ble nevnt lengre opp i tråden - det kan kanskje fungere? hunden kikker på katten - kikker på deg (etter en stund.. :P) og får belønning. vet ikke om du har prøvd sladring/kindereggmetoden? :)

Skrevet

Typisk reaksjon når vi sitter rolig å ser på kattene; Hun reagerer med å SNAKKE!! Hun kan stirre på kattene, se på meg, snakke, kroppen kan dirre av iver - Type nysgjerrighet og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg!!

Reaksjon hvis kattene leker/løper litt rundt - Kroppen stivner, halen rett til vers, hun steller seg i type utstillingsposisjon og nistirre på katten. Får ikke kontakt med henne på samme måten og hun kan plutselig sette kursen mot katta - dette er jakt tenker jeg ;-)

Jeg tror kanskje jeg mer bevisst skal begynne å belønne henne når hun tar kontakt med meg (sladretrening) ved atferd type 1. Og gjøre det helt klart, "straff", når hun viser reaksjoner som type 2.

I går kom en katt tett innpå oss, samboer tok hunden og fikk henne til å sitte pent inntil han, mens jeg gikk rolig bort og satt lenge og kosa med katten. Lilo satt rolig, men pratet og klagde fælt i starten! Roet seg til slutt og hele situasjonen ble veldig positiv. :-)

Skrevet

Sit. nr 2 høres ut som forventning - kan være jakt, men det kan også være at staffen bare vil leke, ikke så lett å skille på de to atferdene.... Staffen prater jo en del, så ikke så rart om hun gjør det når hun bare ser på - min prater veldig om han blir utålmodig og vil ha del av moroa, eller om han blir litt frustrert.

Veldig bra at dere holdt ut til hun roet seg! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...