Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullete oppførsel i ringen


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Ei venninne av meg har en unghund som til daglig er verdens herligste og tryggeste, men som når han kommer i utstillingsringen forvandles til en kenguru som overhodet ikke lar seg håndtere. Han vrir seg unna og dommeren får overhodet ikke ta i ham. Han er ikke redd i det hele tatt; det minner mest om en unge som legger seg på gulvet og "vil ikke vil ikke vil ikke!". Han løper fint og stiller seg fint opp - men ikke kom her og tafs på meg nei!

Det er utrolig synd, for kritikkene han får er meget gode på det eksteriørmessige, men pga apekattoppførselen får han sufficient.

Han har tidligere oppført seg godt i ringen og latt seg håndere uten problem.

De har trent mye på dette med positiv håndtering men gutten setter seg, legger seg, blir en makk som vrir seg på kroken når dommeren prøver å nærme seg ham. Men som sagt, han er ikke redd - han bare vil ikke.

Som dere forstår så er venninna mi rimelig fortvila og etterspør gode råd. Hunden er nettopp fylt et år og det kan jo være pubertetsoppførsel.

Spørsmålet er hva kan hun gjøre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk tro at det ligger noe bak dette som får hunden til å vegre seg for håndtering :-) Be venninnen din sette seg ned å tenke gjennom situasjoner og på om han kan ha fått en negativ erfaring en eller annen gang? som gjør at hunden har negative assosiasjoner til situasjonen der dommer går mot og håndtering av dommer?

Jeg ville kjørt mye håndteringatrening utenfor settingen, av mange personer hvor dere spiller på lag med hunden :-) håndtering = bursdag!! Så ville jeg kjørt masse ringtrening, konkurranselikt med det målet at hunden skal glede seg til håndtering.

Han er ikke redd, men jeg vil ikke tro han bare er vrang heller. Det kan nok være noe usikkerhet som ligger bak??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har hatt et par episoder hos veterinær der de måtte holde ham fast (han hadde et sår i nakken som måtte barberes og sys) og det kan jo ha negative følger.
De har gått på ringtrening/handlerkurs og det funka relativt bra med godbit som avledningsmanøver. På siste utstilling så likte imidlertid ikke dommeren at det ble brukt godbit og nektet henne å bruke det... derfor gikk håndteringen deretter.

Hun har merket seg at han reagerer akkurat likt om det er kjente som forsøker å tafse på ham, men når han har vært hos veterinæren til etterkontroll av såret så har han ikke brydd seg. Det er som om han forbinder selve utstillingsringen med noe negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drit i dommere som nekter handler å bruke godbit. Det er svært få dommere som nekter folk å bruke det. Om det fungerer, så bruk det.

Ellers har jeg vært borti noen slike "vil ikke" hunder, og det som har hjulpet dem er å rett og slett holde dem fast, ikke dille og styre med alt for forsiktig tilnærming. Hold fast og vis hunden at den faktisk ikke har noe alternativ. Vær trygg og støtt hunden, men ikke la den slippe unna. Dette SKAL den, enkelt og greit. Jo flere ganger den får erfart at det går an å vri seg unna, jo vanskeligere blir dette.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som @Siri , ikke dill :aww:

Jeg begynner selv med mine hunder at håndtering skjer når jeg vil og hva jeg vil, og de skal være rolige. Når det er i boks, så får andre begynne å fikle på dem mens jeg står ved siden. Samme krav. Og av erfaring kan jeg si at den dagen hunden får en skade eller trenger spesiell undersøkelse, så har akkurat den biten gjort at jeg har sluppet å dope ned hunden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen min Linus, hadde på en av spesialene før WDS 2008 en kjedelig opplevelse der han ble sprøytet i ansiktet med antibac på bordet i en veterinærsjekk på tur inn på utstillingsområdet.

Dette ble starten på en lang periode med usikkerhet når det gjaldt håndtering på bord i utstillingsringen.

Samme dag knurret han på dommern mens han stod på bordet.

Det samme skjedde dagen etter, så jeg gadd ikke engang ta han med på selve WDS, men valgte å droppe utstillingene som var planlagt resten av ferien.

Trente en del ringtrening, og hadde han med på utstillinger uten å stille han.

Prøvde på nytt igjen senere på høsten, fikk da i tillegg en veldig utrygg dommer.

Han hadde da gått fra å knurre til å ikke lengre knurre, men være unnvikende og ikke la seg berøre.

Ved sesongslutt var han akkurat lik, så jeg gikk en del kurs i løpet av vinteren.

Men Linus skilte tydelig på inni ringen på utstilling og utenfor.

Hvem som helst kunne berøre han på bord utenfor ringen, meeen så snart vi kom innen for, og kun på utstilling, ikke trening, så var han unnvikende igjen.

Merket på meg selv at jeg ble usikker, og ventet nesten at han skulle knurre igjen.

Det kan jo helt klart ha påvirket Linus negativt.

Etter 8 mnd bestemte jeg meg for at enten slutta jeg å stille Linus, eller så måtte alt av nerver og negative følelser legges igjen utenfor ringen, og så fikk det gå som det gikk.

Og sakte men sikkert så ble det lettere og lettere for Linus å la seg håndtere på bordet.

Nå har det jo gått noen år, og Linus har vært stilt en hel del.

Jeg er opptatt av å tulle og leke med Linus i ringen, han har egen utstillingsbamse, og ikke minst å gå inn i ringen med senkede skuldre og kun forvente det beste.

Så nå hender det ikke lengre at Linus vrir seg bort, er unnvikende og ikke lar seg håndtere.

Tror nok det at jeg ble usikker og motløs gjorde greia mye større og mer langvarig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar.

Dere berører nok kjernen her; venninna mi er litt forsiktig og vil helst ikke gjøre noe som hunden kan oppleve som negativt.

Jeg har sagt til henne at litt mer bestemt oppførsel fra hennes side vil være det han trenger; ellers lærer han seg at det er bare å skape seg så får han det som han vil (mistenkelig likt ungene våre... :innocent:).

Angående dommere som ikke tillater godbiter; denne dommeren nektet henne å bruke avledning og ville at hun heller skulle gi et rykk i båndet for å få ham til å oppføre seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også utelukkende positive erfaringer med det å være trygg, bestemt og vise hunden at 1) berøring er noe bra og 2) jeg bestemmer når du berøres 3) vi har det hyggelig sammen på utstilling og jeg er stolt av å vise deg fram, ikke nervøs for at du skal finne på ugagn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal på felles utstilling i neste måned og da kan vi jo teste med meg som handler. Det er også en utendørsutstilling og det er kanskje litt lettere enn å være inne i en trang og støyende hall.

Jeg husker søster til Storm fikk noen prinsesse-vil-ikkenykker i fjor sommer (da var de 10 mnd gamle). Hun satte seg på bakbeina som bare en stabij kan. Men hun fikk en ok bedømming og skulle inn i beste tispe etterpå; da overtok jeg henne. Hun prøvde å protestere da også, men jeg overså nykkene og signaliserte at "nå løper vi og ferdig med det". Det fant hun seg i som den naturligste ting i verden - jeg tror det samme vil være tilfelle med denne unghunden. Eieren er litt ettergivende og det utnytter han til fulle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pi fungerer absolutt best med tante grusom som ikke lar seg bli utnyttet. Meg spiller pi på alle strenger for å være bølle og leke rodeo hest. Så ofte kan andre være en god løsning. Om de er rette personen. F. Ex sender jeg en fløtepus som sier lille søte deg til pi så får du karusell pi :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...