Gå til innhold
Hundesonen.no

Tullete oppførsel i ringen


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Ei venninne av meg har en unghund som til daglig er verdens herligste og tryggeste, men som når han kommer i utstillingsringen forvandles til en kenguru som overhodet ikke lar seg håndtere. Han vrir seg unna og dommeren får overhodet ikke ta i ham. Han er ikke redd i det hele tatt; det minner mest om en unge som legger seg på gulvet og "vil ikke vil ikke vil ikke!". Han løper fint og stiller seg fint opp - men ikke kom her og tafs på meg nei!

Det er utrolig synd, for kritikkene han får er meget gode på det eksteriørmessige, men pga apekattoppførselen får han sufficient.

Han har tidligere oppført seg godt i ringen og latt seg håndere uten problem.

De har trent mye på dette med positiv håndtering men gutten setter seg, legger seg, blir en makk som vrir seg på kroken når dommeren prøver å nærme seg ham. Men som sagt, han er ikke redd - han bare vil ikke.

Som dere forstår så er venninna mi rimelig fortvila og etterspør gode råd. Hunden er nettopp fylt et år og det kan jo være pubertetsoppførsel.

Spørsmålet er hva kan hun gjøre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk tro at det ligger noe bak dette som får hunden til å vegre seg for håndtering :-) Be venninnen din sette seg ned å tenke gjennom situasjoner og på om han kan ha fått en negativ erfaring en eller annen gang? som gjør at hunden har negative assosiasjoner til situasjonen der dommer går mot og håndtering av dommer?

Jeg ville kjørt mye håndteringatrening utenfor settingen, av mange personer hvor dere spiller på lag med hunden :-) håndtering = bursdag!! Så ville jeg kjørt masse ringtrening, konkurranselikt med det målet at hunden skal glede seg til håndtering.

Han er ikke redd, men jeg vil ikke tro han bare er vrang heller. Det kan nok være noe usikkerhet som ligger bak??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har hatt et par episoder hos veterinær der de måtte holde ham fast (han hadde et sår i nakken som måtte barberes og sys) og det kan jo ha negative følger.
De har gått på ringtrening/handlerkurs og det funka relativt bra med godbit som avledningsmanøver. På siste utstilling så likte imidlertid ikke dommeren at det ble brukt godbit og nektet henne å bruke det... derfor gikk håndteringen deretter.

Hun har merket seg at han reagerer akkurat likt om det er kjente som forsøker å tafse på ham, men når han har vært hos veterinæren til etterkontroll av såret så har han ikke brydd seg. Det er som om han forbinder selve utstillingsringen med noe negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drit i dommere som nekter handler å bruke godbit. Det er svært få dommere som nekter folk å bruke det. Om det fungerer, så bruk det.

Ellers har jeg vært borti noen slike "vil ikke" hunder, og det som har hjulpet dem er å rett og slett holde dem fast, ikke dille og styre med alt for forsiktig tilnærming. Hold fast og vis hunden at den faktisk ikke har noe alternativ. Vær trygg og støtt hunden, men ikke la den slippe unna. Dette SKAL den, enkelt og greit. Jo flere ganger den får erfart at det går an å vri seg unna, jo vanskeligere blir dette.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som @Siri , ikke dill :aww:

Jeg begynner selv med mine hunder at håndtering skjer når jeg vil og hva jeg vil, og de skal være rolige. Når det er i boks, så får andre begynne å fikle på dem mens jeg står ved siden. Samme krav. Og av erfaring kan jeg si at den dagen hunden får en skade eller trenger spesiell undersøkelse, så har akkurat den biten gjort at jeg har sluppet å dope ned hunden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shibaen min Linus, hadde på en av spesialene før WDS 2008 en kjedelig opplevelse der han ble sprøytet i ansiktet med antibac på bordet i en veterinærsjekk på tur inn på utstillingsområdet.

Dette ble starten på en lang periode med usikkerhet når det gjaldt håndtering på bord i utstillingsringen.

Samme dag knurret han på dommern mens han stod på bordet.

Det samme skjedde dagen etter, så jeg gadd ikke engang ta han med på selve WDS, men valgte å droppe utstillingene som var planlagt resten av ferien.

Trente en del ringtrening, og hadde han med på utstillinger uten å stille han.

Prøvde på nytt igjen senere på høsten, fikk da i tillegg en veldig utrygg dommer.

Han hadde da gått fra å knurre til å ikke lengre knurre, men være unnvikende og ikke la seg berøre.

Ved sesongslutt var han akkurat lik, så jeg gikk en del kurs i løpet av vinteren.

Men Linus skilte tydelig på inni ringen på utstilling og utenfor.

Hvem som helst kunne berøre han på bord utenfor ringen, meeen så snart vi kom innen for, og kun på utstilling, ikke trening, så var han unnvikende igjen.

Merket på meg selv at jeg ble usikker, og ventet nesten at han skulle knurre igjen.

Det kan jo helt klart ha påvirket Linus negativt.

Etter 8 mnd bestemte jeg meg for at enten slutta jeg å stille Linus, eller så måtte alt av nerver og negative følelser legges igjen utenfor ringen, og så fikk det gå som det gikk.

Og sakte men sikkert så ble det lettere og lettere for Linus å la seg håndtere på bordet.

Nå har det jo gått noen år, og Linus har vært stilt en hel del.

Jeg er opptatt av å tulle og leke med Linus i ringen, han har egen utstillingsbamse, og ikke minst å gå inn i ringen med senkede skuldre og kun forvente det beste.

Så nå hender det ikke lengre at Linus vrir seg bort, er unnvikende og ikke lar seg håndtere.

Tror nok det at jeg ble usikker og motløs gjorde greia mye større og mer langvarig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar.

Dere berører nok kjernen her; venninna mi er litt forsiktig og vil helst ikke gjøre noe som hunden kan oppleve som negativt.

Jeg har sagt til henne at litt mer bestemt oppførsel fra hennes side vil være det han trenger; ellers lærer han seg at det er bare å skape seg så får han det som han vil (mistenkelig likt ungene våre... :innocent:).

Angående dommere som ikke tillater godbiter; denne dommeren nektet henne å bruke avledning og ville at hun heller skulle gi et rykk i båndet for å få ham til å oppføre seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også utelukkende positive erfaringer med det å være trygg, bestemt og vise hunden at 1) berøring er noe bra og 2) jeg bestemmer når du berøres 3) vi har det hyggelig sammen på utstilling og jeg er stolt av å vise deg fram, ikke nervøs for at du skal finne på ugagn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal på felles utstilling i neste måned og da kan vi jo teste med meg som handler. Det er også en utendørsutstilling og det er kanskje litt lettere enn å være inne i en trang og støyende hall.

Jeg husker søster til Storm fikk noen prinsesse-vil-ikkenykker i fjor sommer (da var de 10 mnd gamle). Hun satte seg på bakbeina som bare en stabij kan. Men hun fikk en ok bedømming og skulle inn i beste tispe etterpå; da overtok jeg henne. Hun prøvde å protestere da også, men jeg overså nykkene og signaliserte at "nå løper vi og ferdig med det". Det fant hun seg i som den naturligste ting i verden - jeg tror det samme vil være tilfelle med denne unghunden. Eieren er litt ettergivende og det utnytter han til fulle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pi fungerer absolutt best med tante grusom som ikke lar seg bli utnyttet. Meg spiller pi på alle strenger for å være bølle og leke rodeo hest. Så ofte kan andre være en god løsning. Om de er rette personen. F. Ex sender jeg en fløtepus som sier lille søte deg til pi så får du karusell pi :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...