Gå til innhold
Hundesonen.no

AmStaff..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Blir det samlivsbrudd her sliter vi også liksom. Kaniner, barn, hund og full jobb alene? Nope.

Man kan ikke planlegge etter det føler jeg.

Seriøst. Da burde ingen få barn. Å utsette barn for samlivsbrudd er da fryktelig mye verre enn å omplassere ei bikkje liksom. Folk får barn hele tiden okke som, og noen ganger går det galt.

You go girl! Er planen å bli i Sverige og Am.staff noe du vil ha så kjør på. Flotte hundene :wub:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ikke kjøpe seg hund(amstaff) fordi man innen 10-15 år kan gå fra samboeren? Da kan jo "ingen" kjøpe hund da.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg tror poenget var litt mer "kommer du til å ville flytte tilbake til Norge om det blir brudd". Det er jo ikke en unaturlig ting å tenke på.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at hundesonen generelt ikke går ut i fra at alle damer er 100% avhengige av mannfolket sitt, og hvis mannfolket er ferdig med "oss" så bare drifter vi rundt i ingenmannsland og må returnere til start? :P Bor aldri på et sted uten at jeg vil bo der, trives, og ser en framtid der. Det inkluderer at jeg har en jobb, er økonomisk uavhengig, har et sosialt nettverk og ikke minst trives jeg der jeg er. Er da et selvstendig menneske, ikke bare en "asset of my boyfriend" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at hundesonen generelt ikke går ut i fra at alle damer er 100% avhengige av mannfolket sitt, og hvis mannfolket er ferdig med "oss" så bare drifter vi rundt i ingenmannsland og må returnere til start? :P Bor aldri på et sted uten at jeg vil bo der, trives, og ser en framtid der. Det inkluderer at jeg har en jobb, er økonomisk uavhengig, har et sosialt nettverk og ikke minst trives jeg der jeg er. Er da et selvstendig menneske, ikke bare en "asset of my boyfriend" :P

Jeg går generelt ut fra at dersom man bor sammen med noen i et annet land er det 1. en mulighet for at man har flyttet pga vedkommede (jeg sier ikke at det gjelder deg, men det skjer ofte nok) 2. at man ved et potensielt fremtidig brudd vurderer å flytte tilbake til hjemlandet og 3. at man på et tidspunkt flytter tilbake til hjemlandet uavhengig av alt annet. Jeg synes ingen av antagelsene er urimelige, om du mener noe annet så er det din sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike... :lol:

Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det.

Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit.

Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

167244872_46edcbcf2b.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg stemmer JA :wub:

Hvis amstaffen er mye lik staffen i hodet så tror jeg du kan trives godt med å gå fra Labrador til Amstaff.

Jeg var også litt betenkt rundt dette med terrierdelen når jeg kjøpte staff, men jeg har ikke opplevd det så veldig negativt egentlig. Han er sta på den måten at han ikke gir seg - veldig kjekt i treningssammengeng: SKAL finne den ballen du kasta bort, SKAL finne ut hva du mener med "rull rundt" og SKAL fortere frem enn meg rundt den agilitybanen, i disse situasjonene er det faktisk ikke så viktig med belønning, det virker som om det er stahet som driver han :lol: . Ellers veeeldig matglad og kjempelett å belønne.

Selvfølgelig går det andre veien også, der du kan be en Labrador om å dekke i en vanndam står min hund bare og ser dumt på meg, det kommer ikke på tale, aldri i verden, uansett hva belønningen er :teehe: Men den staheten vi merker i hverdagen er det som får oss til å le av han, det er bare sjarmerende - synes jeg da.

Så jeg sier kjør på, og vil også ha bildespam :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke andre land er den forbudt egentlig?

Den er mer eller mindre forbudt i Storbritannia. De har ikke spesifikt forbudt mot rasen, men mot hunder av pitbulltype.

Rasen er også forbudt i Danmark, men om det er flere land vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er mer eller mindre forbudt i Storbritannia. De har ikke spesifikt forbudt mot rasen, men mot hunder av pitbulltype.

Rasen er også forbudt i Danmark, men om det er flere land vet jeg ikke.

Amstaffer med papirer er fullt lovlige, papirløse derimot..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er MYE terrier i amstaff, så at du har hundeerfaring fra tidligere er en kjempefordel.

Har et stort nettverk i Sverige, så spør gjerne om du behøver hjelp til å finne oppdrettere med rasetypiske hunder.

Synes selv jeg har ganske god oversikt over rasen, etter over 14 sammenhengende år som eier av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike... :lol:

Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det.

Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit.

Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

167244872_46edcbcf2b.jpg

Der ser man godt blant annet hva som skiller amstaff og engelsk staff. Sjekk de nydelige øynene! Jeg fornærmer helt sikkert mange, men syns den engelske staffen jevnt over har lite pene øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

For å si det uten noen form for negativisme har korthårede bullehunder aldri vært min greie og for 15 - 20 år siden ante jeg ikke hva en amstaff var :)

Men via et slags felles nettverk møtte jeg Mari, Ann Cecilie og Alexander med flere og amstaffene deres og "falt" for disse nydelige og velfungerende hundene. Idag er amstaff fortsatt ikke "min greie" men hadde den vært lovlig her til lands ville den vært blant førstevalgene dersom jeg skulle anbefalt en rase til folk som var ute etter (familie)hund som var annerledes enn mine og med et annerledes bruksområde enn de som jeg har hatt. Om amstaff er en rase for førstegangseiere aner jeg ikke så der tar jeg et forbehold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ser man godt blant annet hva som skiller amstaff og engelsk staff. Sjekk de nydelige øynene! Jeg fornærmer helt sikkert mange, men syns den engelske staffen jevnt over har lite pene øyne.

Det er helt ubegripelig for meg at man kan se inn i de øynene og finne noe farlig.

Det sagt, jeg er noget farget når det kommer til disse hundene. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...