Gå til innhold
Hundesonen.no

AmStaff..


Recommended Posts

Skrevet

Blir det samlivsbrudd her sliter vi også liksom. Kaniner, barn, hund og full jobb alene? Nope.

Man kan ikke planlegge etter det føler jeg.

Seriøst. Da burde ingen få barn. Å utsette barn for samlivsbrudd er da fryktelig mye verre enn å omplassere ei bikkje liksom. Folk får barn hele tiden okke som, og noen ganger går det galt.

You go girl! Er planen å bli i Sverige og Am.staff noe du vil ha så kjør på. Flotte hundene :wub:

  • Like 7
Skrevet

Skal man ikke kjøpe seg hund(amstaff) fordi man innen 10-15 år kan gå fra samboeren? Da kan jo "ingen" kjøpe hund da.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Skal man ikke kjøpe seg hund(amstaff) fordi man innen 10-15 år kan gå fra samboeren? Da kan jo "ingen" kjøpe hund da.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg tror poenget var litt mer "kommer du til å ville flytte tilbake til Norge om det blir brudd". Det er jo ikke en unaturlig ting å tenke på.

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror poenget var litt mer "kommer du til å ville flytte tilbake til Norge om det blir brudd". Det er jo ikke en unaturlig ting å tenke på.

Skjønte det :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Håper at hundesonen generelt ikke går ut i fra at alle damer er 100% avhengige av mannfolket sitt, og hvis mannfolket er ferdig med "oss" så bare drifter vi rundt i ingenmannsland og må returnere til start? :P Bor aldri på et sted uten at jeg vil bo der, trives, og ser en framtid der. Det inkluderer at jeg har en jobb, er økonomisk uavhengig, har et sosialt nettverk og ikke minst trives jeg der jeg er. Er da et selvstendig menneske, ikke bare en "asset of my boyfriend" :P

Skrevet

Håper at hundesonen generelt ikke går ut i fra at alle damer er 100% avhengige av mannfolket sitt, og hvis mannfolket er ferdig med "oss" så bare drifter vi rundt i ingenmannsland og må returnere til start? :P Bor aldri på et sted uten at jeg vil bo der, trives, og ser en framtid der. Det inkluderer at jeg har en jobb, er økonomisk uavhengig, har et sosialt nettverk og ikke minst trives jeg der jeg er. Er da et selvstendig menneske, ikke bare en "asset of my boyfriend" :P

Jeg går generelt ut fra at dersom man bor sammen med noen i et annet land er det 1. en mulighet for at man har flyttet pga vedkommede (jeg sier ikke at det gjelder deg, men det skjer ofte nok) 2. at man ved et potensielt fremtidig brudd vurderer å flytte tilbake til hjemlandet og 3. at man på et tidspunkt flytter tilbake til hjemlandet uavhengig av alt annet. Jeg synes ingen av antagelsene er urimelige, om du mener noe annet så er det din sak.

  • Like 1
Skrevet

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike... :lol:

Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det.

Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit.

Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

167244872_46edcbcf2b.jpg

  • Like 5
Skrevet

Åh, jeg stemmer JA :wub:

Hvis amstaffen er mye lik staffen i hodet så tror jeg du kan trives godt med å gå fra Labrador til Amstaff.

Jeg var også litt betenkt rundt dette med terrierdelen når jeg kjøpte staff, men jeg har ikke opplevd det så veldig negativt egentlig. Han er sta på den måten at han ikke gir seg - veldig kjekt i treningssammengeng: SKAL finne den ballen du kasta bort, SKAL finne ut hva du mener med "rull rundt" og SKAL fortere frem enn meg rundt den agilitybanen, i disse situasjonene er det faktisk ikke så viktig med belønning, det virker som om det er stahet som driver han :lol: . Ellers veeeldig matglad og kjempelett å belønne.

Selvfølgelig går det andre veien også, der du kan be en Labrador om å dekke i en vanndam står min hund bare og ser dumt på meg, det kommer ikke på tale, aldri i verden, uansett hva belønningen er :teehe: Men den staheten vi merker i hverdagen er det som får oss til å le av han, det er bare sjarmerende - synes jeg da.

Så jeg sier kjør på, og vil også ha bildespam :D

Skrevet

Hvilke andre land er den forbudt egentlig?

Den er mer eller mindre forbudt i Storbritannia. De har ikke spesifikt forbudt mot rasen, men mot hunder av pitbulltype.

Rasen er også forbudt i Danmark, men om det er flere land vet jeg ikke.

Skrevet

Den er mer eller mindre forbudt i Storbritannia. De har ikke spesifikt forbudt mot rasen, men mot hunder av pitbulltype.

Rasen er også forbudt i Danmark, men om det er flere land vet jeg ikke.

Amstaffer med papirer er fullt lovlige, papirløse derimot..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er MYE terrier i amstaff, så at du har hundeerfaring fra tidligere er en kjempefordel.

Har et stort nettverk i Sverige, så spør gjerne om du behøver hjelp til å finne oppdrettere med rasetypiske hunder.

Synes selv jeg har ganske god oversikt over rasen, etter over 14 sammenhengende år som eier av den.

Skrevet

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike... :lol:

Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det.

Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit.

Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

167244872_46edcbcf2b.jpg

Der ser man godt blant annet hva som skiller amstaff og engelsk staff. Sjekk de nydelige øynene! Jeg fornærmer helt sikkert mange, men syns den engelske staffen jevnt over har lite pene øyne.

  • Like 3
Guest vivere
Skrevet

For å si det uten noen form for negativisme har korthårede bullehunder aldri vært min greie og for 15 - 20 år siden ante jeg ikke hva en amstaff var :)

Men via et slags felles nettverk møtte jeg Mari, Ann Cecilie og Alexander med flere og amstaffene deres og "falt" for disse nydelige og velfungerende hundene. Idag er amstaff fortsatt ikke "min greie" men hadde den vært lovlig her til lands ville den vært blant førstevalgene dersom jeg skulle anbefalt en rase til folk som var ute etter (familie)hund som var annerledes enn mine og med et annerledes bruksområde enn de som jeg har hatt. Om amstaff er en rase for førstegangseiere aner jeg ikke så der tar jeg et forbehold :)

Skrevet

Der ser man godt blant annet hva som skiller amstaff og engelsk staff. Sjekk de nydelige øynene! Jeg fornærmer helt sikkert mange, men syns den engelske staffen jevnt over har lite pene øyne.

Det er helt ubegripelig for meg at man kan se inn i de øynene og finne noe farlig.

Det sagt, jeg er noget farget når det kommer til disse hundene. :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...