Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktcocker...?


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • 3 weeks later...

http://www.bannockfield.no/om-jaktcocker/

Om du er oppriktig interessert, så kan du ta kontakt med disse. Kjenner ei som har bestemt seg for at neste hund skal komme herifra (og de virker jo O-så-søte også da!) og de er visst veldig flinke til å komme med svar på det man lurer på. Han som dretter dem har studert rasen i England selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.bannockfield.no/om-jaktcocker/

Om du er oppriktig interessert, så kan du ta kontakt med disse. Kjenner ei som har bestemt seg for at neste hund skal komme herifra (og de virker jo O-så-søte også da!) og de er visst veldig flinke til å komme med svar på det man lurer på. Han som dretter dem har studert rasen i England selv.

Tror min samboer hadde sett litt der. Takk.

Per i dag er det ikke oppriktig, bare en tanke. Blir ikke noe ny hund nå, og heller ikke jakthund med det første, men greit å saumfare litt likevel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Passa to her i en fjorten dagers tid som skulle komme fra jaktlinjer og dem var da bare herlige. Ingen stress på dem. Fordelen med spaniels er jo at dem skal kunen jobbe innenfor ca20 meter fra jeger/eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...mens jeg har tenkt at de ofte har direkte misforma frampart (rokokko-bein) og virker ekstremt stressa. Har bare truffet 2-3 stk på kurs, altså, så erfaringa er meget begrensa.

Jeg vet ikke jeg, men det med stresset kan jeg tro på.

Når det gjelder beina, jeg er vel først og fremst av "form follows function"-skolen der, så det som virker er vakkert, osv.

Passa to her i en fjorten dagers tid som skulle komme fra jaktlinjer og dem var da bare herlige. Ingen stress på dem. Fordelen med spaniels er jo at dem skal kunen jobbe innenfor ca20 meter fra jeger/eier

Ja, det som lover litt godt, kontra settere og andre fuglehunder, tenker jeg, at de jobber såpass tett. Jeg liker jo også friluftslivet med hunder som følger meg og ikke er over alle hauger, liksom...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...mens jeg har tenkt at de ofte har direkte misforma frampart (rokokko-bein) og virker ekstremt stressa. Har bare truffet 2-3 stk på kurs, altså, så erfaringa er meget begrensa.

Det har jeg også lagt merke til. Noen ganger lurer jeg på at funksjon kan gå på bekostning av form.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min jaktcocker har så absolutt ikkje slike bein. Eg synst han ser veldig fin ut, han er meir av den langbeinte typen og ligner mer på en liten setter. veldig kvadratisk og fin. Men når du velger og kjøpe en jaktcocker, så er disse avlet for bruksområdet og ikkje etter utseendet. Så derfor dei store forskjellene. det samme gjelder vel for alle working/jaktvariantene som golden,labrador, springer osv. Men eg synst mange av desse ser mykje sunnere og finere ut en showlinjene.

Og når det kommer til stress, så er min utrolig rolig. veldig lite stress og han trener både Lp, Agility og skal nå starte med jaktbiten. Kjempe flott hund og jobbe med som ikkje koker over.

Men eg vil sei desse hundene krever mye for og trives. Eg skulle gjerne brukt meir tid på han, så innomhus kan det vere litt mykje mas. Han bor i eit hus med ein mann som jobber borte halve året, 2 barn, 1 eldre hund og meg(mamman) :P Så no har eg gått til innkjøp av en sykkel,springer og sykkelvogn slik at me skal få trimmet han når maen er borte :P

Det gangene eg har sett han sliten fysisk er når han var på fjellet i påsken og fekk springe 3-4 mil om dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min jaktcocker har så absolutt ikkje slike bein.

Det er fint at din ikke har det, og jeg er enig, han ser fin ut, men du stiller deg kanskje ikke helt uenig til at veldig mange av dem har rokokkobein (altså veldig utsvingte albuer og krumming på forbeina)? Jeg har akkurat tatt et kjapt bildesøk på "working cocker spaniel" og fant svært mange eksempler på det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de får sånne bein heller dersom funksjon er viktigere enn eksteriør, for det må da være fryktelig belastende. Men sånn er det jo på en del raser hvor bruks og show er delt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at man avler for bruksområde fremfor show, betyr egentlig at man gir blanke i hvordan eksteriøret er så lenge bikkja jobber på de aller fleste raser som er delt i en bruks- og show-del.

Det jeg skulle likt å visst, var hvor lenge disse funksjonelle bruksavla hundene jobber. Hvor gamle er de når de blir pensjonert, og hvordan er kroppen deres da? For jeg kan ikke helt se for meg at en jaktcocker med rokokkobein er noe mer funksjonell enn en showcocker, der pelsen strengt tatt er det største eksteriøre problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei eg stiller meg ikkje uenig og her vil eg sei at research er veldig viktig om ein skal velge seg en jakt cocker. eg brukte vel opp mot året til og finne noke eg likte. Vil påstå at mange oppdretterene er meir opptatt av gode resultat enn og sjekke opp i helse. Svært få av dei er sjekket for HD og eg fant vel ingen som var sjekket for AD. Vil hvertfall foreslå og kikke over til sverige også har eg hatt god kontakt med bannockfield i norge som er linket til over. Men styr unna hunder ifra england. der var ingen sjekket for noe som helst virket det som.

Men med tanke på bruks tenkte eg meir på pels, ører, og en mye lettere kroppsbygning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men eg har hvertfall fått inntrykket av at jakt cockeren er generelt en mye friskere hund enn show med tanke på kreft,øyner. Så det med beinstillingen vet eg ingenting om. Men hadde klart vert en fordel om oppdretterene hadde begynt og hatt meir fokus på og røntge hundene. Det var det eg savnet då eg leitet etter hund+ delen med at innavlsgraden kan vere høy og her foregår det linjeavl. så var obs på det.

men velger ein jakt cocker så gjer research og enda litt meir research ;) gjelder forøvrig alle raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut til at chondodystrofisk dvergvekst er ganske vanlig på både jaktcocker og springer (hvor vanlig vet ikke jeg, men har sett en del på begge rasene) Nå er jo ikke det noe som går ut over bruk eller utholdenhet, men siden det ikke har blitt avlet bevisst på rasene, har de vel heller ikke jobbet med å avle beina rettere på de som har dette. Som nevnt avles det jo på bruk, og om gode hunder har CD blir det sikkert dratt videre i avlen også.

Men om man ikke ønsker en hund med CD, så kjøper man vel bare en valp som ikke har det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei eg stiller meg ikkje uenig og her vil eg sei at research er veldig viktig om ein skal velge seg en jakt cocker. eg brukte vel opp mot året til og finne noke eg likte. Vil påstå at mange oppdretterene er meir opptatt av gode resultat enn og sjekke opp i helse. Svært få av dei er sjekket for HD og eg fant vel ingen som var sjekket for AD. Vil hvertfall foreslå og kikke over til sverige også har eg hatt god kontakt med bannockfield i norge som er linket til over. Men styr unna hunder ifra england. der var ingen sjekket for noe som helst virket det som.

Men med tanke på bruks tenkte eg meir på pels, ører, og en mye lettere kroppsbygning.

Mitt inntrykk av bruksoppdrett, uavhengig av rase, er nettopp det at de er mer opptatt av resultater enn å sjekke for helse. De er stort sett ikke noe flinkere til å sjekke helse enn hva show-oppdrettere er, noen ganger også dårligere. Eneste unntaket jeg kommer på nå, er på schäfer, der er det vel flere hele brukskull som er HD-røntget enn showkull.

Av det jeg kan se på Dogweb, så ble bare 14.3 % sjekket for HD av alle registrerte cockere de siste 10 årene. Av disse er 88.6 % fri. Det er ikke så galt det. Samtlige 27 cockere (0.6 %)som har blitt røntget på albuene de siste 10 årene har vært fri, så det tyder jo ikke på at AA er et problem på cockeren, selv om jeg personlig syns at det er vanskelig å si med så lite tallmateriale (gjelder både HD og AA).

Det det ser ut som det er et problem med på øynene, er feilstilte øyehår, basert på hva som er øyelyst til nå i år. Av 82 øyelysinger, er bare 37 av de diagnostisert med "intet påvist". Det kan selvsagt være et dårlig år for cockeren, men jeg tror ikke det. Jeg tror at på cockeren, som med samtlige andre raser jeg veit om som sliter med det, så er ikke feilstilte øyehår noe de tar spesielt alvorlig.

Det ser ut til at chondodystrofisk dvergvekst er ganske vanlig på både jaktcocker og springer (hvor vanlig vet ikke jeg, men har sett en del på begge rasene) Nå er jo ikke det noe som går ut over bruk eller utholdenhet, men siden det ikke har blitt avlet bevisst på rasene, har de vel heller ikke jobbet med å avle beina rettere på de som har dette. Som nevnt avles det jo på bruk, og om gode hunder har CD blir det sikkert dratt videre i avlen også.

Men om man ikke ønsker en hund med CD, så kjøper man vel bare en valp som ikke har det :wink:

Det jeg syns er en anelse interessant med diskusjoner om bruks- kontra show-avl, er at man hele tiden hevder at bruksavl velger funksjon foran form, mens man i diskusjoner om funksjonelt eksteriør på tvers av raser, gjerne kritiserer raser med f.eks chondodystrofisk dvergvekst fordi det ikke spesielt sunt og ikke spesielt funksjonelt. Nå er hverken cockeren eller springeren raser som skal ha chondodystrofisk dvergvekst, og normalt sett så ville man ikke sett på det som spesielt seriøst å avle på hunder med chondodystrofisk dvergvekst i raser som ikke skal ha det, men det er liksom greit så lenge man kan si at det er bruksavl. Hvis jeg f.eks fikk en mellompuddel med bein som disse cockerene og springerene, så ville det aldri ha vært greit å bruke den i avl, samme hvor brukandes denne mellompuddelen hadde vært, for der er det ikke noe skille mellom bruks- og show-linjer. Jeg syns det er i beste fall inkonsekvent, i verste fall hyklersk, for å være helt ærlig.

Innimellom som virker det som at eneste kriteriet for å kalle noe "funksjonelt eksteriør" er at de ikke ligner den rasen de skal være, og jo mindre de ligner, jo mer funksjonelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No blei det litt for avansert for meg :P Har aldri hørt om CD før. Men eg vil hvertfall råde han som startet tråden om og sjekke opp i helse og innavlsprosenten hos foreldrene samt graden på kullet. Og sjølvsagt ta en kikk på stamtavle og gemytt. Men min erfaring er hvertfall at det er supre hunder som passer ypperlig til kallenavnet duracell kanin. Glade hunder, milde og veldig glad i livet :D

Og 2ne du har nok rett i det med brukslinjer vs showlinjer at dei kunne blitt flinkere med tanke på helsesjekking, og at der er nok bare shæferen ett unntak.

Tenk om alle oppdrettere hadde hatt foksus på Mh, helse og gemytt, det hadde vert noke det * drømme* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg tror det er likt i begge leire når det gjelder helsesjekking. Noen er flinke, andre er ikke, uansett om de kaller seg det ene eller det andre. Når det gjelder dette med funksjonelt eksteriør, så er det ikke bare bruksoppdrettere som synder. Det ser man jo godt på min rase, der noen hunder ikke kan bevege seg skikkelig grunnet alvorlige eksteriørfeil, men de har gjerne gode resultater fra ringen.

Og for å "forsvare" oss bruksoppdrettere, noen av oss er faktisk i stand til å ha flere tanker i hodet på en gang. For meg er det veldig viktig med et SUNT eksteriør, min verden faller derimot ikke sammen dersom øra står litt langt fra hverandre el. Jeg er sikker på at det må være mulig å finne en oppdretter på jaktcocker også, som ikke avler på CD og som faktisk bryr seg om at hundene er funksjonelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jaktspringer da. Men jeg kan fortelle om hvor fantastisk hun er :P Tror ikke det er så veldig stor forskjell på jaktcocker og jaktspringer igrunn.

Hun har vært en krevende unghund, men nå begynner det å gå seg litt til. Hun er snart femten måneder. Hun har hatt lett for å kjede seg og om det ikke har skjedd noe spesielt så finner hun lett på ting selv. Som å klatre opp i bokhyller for å hente ned ting. Eller makulere bøker og dopapir og sånne ting når man er alene hjemme, eller bare i et annet rom egentlig. Det er vel egentlig ikke noe som er spesielt for rasen, men kanskje for alle aktive raser generelt at de kan være litt krevende i oppveksten...

Treningsmessig syns jeg hun er helt perfekt. Men det er jeg den eneste i verden som syns, treningskompisene mine som har schäfer, bc eller noe annet i gruppe en skjønner ikke at jeg gidder. De syns det er mye vimsing og stress. Jeg syns ikke det er noe vimsing eller stress. Det kommer nok an på hva du forventer. Hun er jo en fuglehund, så hun har et annerledes tankesett enn en gjeterhund, hun har ikke så lett for å ville ha øyekontakt feks, og hun er veldig var og myk på alt av mine bevegelser, og liker å ha kontroll på omgivelsene. Jeg syns ikke det er noe problem, for jeg vet at hun aldri ville ha stukket av, men jeg ser jo at de som er mer vant med andre raser syns det blir litt mye :P

Hun er alltid klar for å trene, hun elsker det og hun kan gjøre det helt til hun stuper og enda litt lengre. Hun er kjempemorsom å trene lydighet med og tar ting kjempekjapt. Hun er lett og belønne, jobber fint for mat og lek. Hun syns ball er morsommere enn kamplek som hun måtte lære å like. Hun kan også jobbe ganske fint og lenge hvis jeg smiler og ser glad ut. Jeg tror hun hadde elsket agility, synd for henne at jeg ikke liker det. Hun liker feltsøk og spor, jeg håpte hun skulle like rundering -det er ikke såå stas. Hun løper seg fort litt høy og glemmer hva vi driver med da. Jeg har tro på at det kan løsne litt når hun bare er enda litt eldre, jeg ser hun har blitt mye mer stabil sånn generelt de siste månedene.

På tur når hun er løs så er hun VELDIG aktiv og jakter hele tiden. Det fine er at hun er en spaniel som i utgangspunktet skal jakte nær fører, så hun går aldri langt vekk men halen går som en propell og hun er veldig opptatt med den jaktingen. Hun er ikke så veldig sosial. Hun finner seg i håndtering og kan godt krype opp i fanget til folk for kos og sånn, men når hun er ute på tur så løper hun aldri bort til folk eller hunder, hun er for opptatt med å jakte.

Hun er veldig førermyk, det er typisk for rasen. Hun er opptatt av meg hele tiden, og følger naturlig fint etter i skog og mark. I treningssammenheng har det bydd på to utfordringer -som begge er løst nå, men jeg var litt bekymra en stund :-p For det første var det vanskelig å lære henne target, rute, gå rundt, egentlig alt som innebærer gjenstander. Hun var så opptatt av å se på meg hele tiden når hun skjønte at vi trente at hun ikke oppdaget "ting". For det andre så var hun til å begynne med litt usikker i forhold til pirking, feks når jeg jobbet med avstanden og ville ha helt rolige og gjennomtenkte bevegelser, så ble hun litt trykket. Jeg tror hun følte at jeg feilte henne, det virket sånn. Hun har kommet seg veldig i forhold til det med pirke-trening, nå går det nesten alltid fint. Noen ganger ser jeg at hun trenger å få løst seg ut litt, men når hun har fått gått en runde er det greit igjen. Det med at fysiske gjenstander kunne være noe å bry seg med i treningssammenheng går og fint nå, jeg brukte en gigasvær seng som hun bare måtte snuble oppi, og belønte det. Så skjønte hun fort tegninga.

Jeg tror hun hadde vært helt fornøyd med å være aktiv familiehund egentlig. Jeg føler ikke hun har så mye behov for aktivisering og mental trening så lenge hun får brukt seg fysisk. Hun har kapasitet til det, men jeg vet ikke om hun hadde savnet det om jeg plutselig sluttet å trene, om du skjønner? Men hun har et veldig behov for å få brukt seg fysisk. Jeg pleier gå halvannen time tur der hun springer løs hele tiden, i tillegg til et par kortere turer på rundt en halvtime om dagen. Hver dag. Hvis det går flere dager der hun ikke får vært aktiv nok så blir hun rastløs og masete inne. Nå har det vært noen uker der jeg ikke har fått gått tur, for jeg har skade foten, da har hun svømt masse og trent ekstra mye lydighet. Det holder på et vis, men jeg kjenner at det skal bli godt når hun får løpt ordentlig fra seg igjen.

Når det gjelder rokokkobena, så var det noe jeg var bekymret for før jeg fikk henne. Jeg tror dog at det ikke er så stort problem på norske/nordiske hunder. De fleste jeg har sett bilder av på nettet som har hatt sånne ben er britiske. Det er uansett noe du ser når de er valper, så det er lett å unngå. Tenker jeg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg tror det er likt i begge leire når det gjelder helsesjekking. Noen er flinke, andre er ikke, uansett om de kaller seg det ene eller det andre. Når det gjelder dette med funksjonelt eksteriør, så er det ikke bare bruksoppdrettere som synder. Det ser man jo godt på min rase, der noen hunder ikke kan bevege seg skikkelig grunnet alvorlige eksteriørfeil, men de har gjerne gode resultater fra ringen.

Og for å "forsvare" oss bruksoppdrettere, noen av oss er faktisk i stand til å ha flere tanker i hodet på en gang. For meg er det veldig viktig med et SUNT eksteriør, min verden faller derimot ikke sammen dersom øra står litt langt fra hverandre el. Jeg er sikker på at det må være mulig å finne en oppdretter på jaktcocker også, som ikke avler på CD og som faktisk bryr seg om at hundene er funksjonelle.

Det første er jeg ikke uenig i, men de som har bruksavla hunder liker jo gjerne å si at de er mye sunnere enn disse ubrukelige, ihjelavla show-hundene.

Det siste, det samme kan sies om såkalte show-oppdrettere. Man trenger ikke engang å ha en brukshund for å være opptatt av sunt eksteriør, mentalitet og helse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første er jeg ikke uenig i, men de som har bruksavla hunder liker jo gjerne å si at de er mye sunnere enn disse ubrukelige, ihjelavla show-hundene.

Det siste, det samme kan sies om såkalte show-oppdrettere. Man trenger ikke engang å ha en brukshund for å være opptatt av sunt eksteriør, mentalitet og helse :P

Nei, som jeg sikkert litt knotete prøver å si, en seriøs oppdretter, uansett om det er show eller brukslinjer, er jo å foretrekke. Jeg synes bare det ble litt mye svartmaling av "oss" bruksoppdrettere, noen av oss bryr oss veldig om sunnhetsdelen av eksteriøret på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heilt klart at mange gjere ein veldig god jobb hos brukslinjene også :) Men min erfaring med oppdrettere av rasen jaktcocker er dårlig. sjølvsagt eit få gode, men dei fleste er mest opptatt av resultater og hvordan stamtavlen ser ut. trur andre raser som golden, labrador er bedre osv, men dette er bare synsing.

kan det ha noe med bruksområdet og gjer? I og med at jakt cocker/springer er meir utbredt hos jegere og at andre raser som belgere/retrievere er brukt i fleire sporter og at dei har meir fokus på helse? *undrer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...