Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det virkelig så mye jobb å ha en hund?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Min erfaring er motsatt. Selvsagt finnes det mange velfungerende, lykkelige familiehunder. Ingenting galt i å ha en familiehund. Men etter min erfaring er det de med minst kunnskap som lettest skylder på hunden og kaller den vanskelig, sta, og andre unnskyldninger for at de ikke får det til. Hundens dårlige oppførsel blir unnskyldt som en del av hundens personlighet fordi eierne ikke har de ressurser og de kunnskaper som skal til for å få gjort noe med det.

Disse såkalte kunnskapsløse menneskene du referer til har i svært mange tilfeller oppdratt velfungerende barn i samfunnet. Du syns ikke du undervurderer deres erfaringer?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier. Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, ungh

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og t

Jeg møter ganske mange av disse familiehundene med eiere i løpet av året og mitt inntrykk er slettes ikke at eiere er ignorante, uvitende, uintresserte eller kunnskapsløse. Men de lever ikke og ånder ikke for hund. De har andre ting i livet som er prioritert foran hunden. Det betyr nødvendigvis ikke at hunden ikke er et familiemedlem. Jeg blir provosert av en nedlatende holdning til folk som velger anderledes enn andre. At det i tillegg antydes at flertallet av kjæledyr her i landet ikke har det bra, er for meg en totalt ukjent faktor. Jeg oppfatter at det har utspring i et elitisk tankesett. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Du møter de som kommer til deg på kurs, ikke sant? Det er jo de som er villige til å gjøre noe, til å jobbe med hunden, få mer kunnskap, få innspill. De jeg snakker om er de som sjelden eller aldri kunne tenke seg og delta på et kurs.

Og det ser ut som om vi blir provosert av det samme - folk som har en nedlatende holdning til de som har andre meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse såkalte kunnskapsløse menneskene du referer til har i svært mange tilfeller oppdratt velfungerende barn i samfunnet. Du syns ikke du undervurderer deres erfaringer?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Hvorvidt det er de samme som har fått velfungerende barn er jo umulig å si. Noen av dem har barn, noen har ikke. Noen har velfungerende barn, noen har ikke. Uansett kan ikke alt som har med barneoppdragelse overføres til hundeoppdragelse, det er snakk om to forskjellige arter. Og utfra hva de sier om hund og hvordan de oppfører seg mot sin hund, så ser jeg at de ikke har den største kunnskapen, uavhengig av hvilke barn de har oppdratt og hvordan det har gått med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du møter de som kommer til deg på kurs, ikke sant? Det er jo de som er villige til å gjøre noe, til å jobbe med hunden, få mer kunnskap, få innspill. De jeg snakker om er de som sjelden eller aldri kunne tenke seg og delta på et kurs. 

 

Og det ser ut som om vi blir provosert av det samme - folk som har en nedlatende holdning til de som har andre meninger.

Jeg møter svært mange hundeeiere i løpet av året, noen av de kommer på kurs, noen ikke. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor dine opplevelser og erfaringer fra hundeeiere er mer verdifull enn mine eller andres?

Jeg opplever din måte å omtale andre hundeeiere på som svært nedlatende og lite konstruktiv for diskusjon. Mulig du ikke mener det slik, men jeg oppfatter det sånn.

Hvorvidt det er de samme som har fått velfungerende barn er jo umulig å si. Noen av dem har barn, noen har ikke. Noen har velfungerende barn, noen har ikke. Uansett kan ikke alt som har med barneoppdragelse overføres til hundeoppdragelse, det er snakk om to forskjellige arter. Og utfra hva de sier om hund og hvordan de oppfører seg mot sin hund, så ser jeg at de ikke har den største kunnskapen, uavhengig av hvilke barn de har oppdratt og hvordan det har gått med dem.

Og her er vi litt ved sakens kjerne for min del. Slik du oppfatter de, utifra hva de sier, så er de kunnskapsløse. Det er i min verden ganske ukomplisert å ha hund. Det bør være enklere enn barn. Fikser man barn så evner man hund innenfor normalrammene. Nei man bruker kanskje ikke rett terminologi, man snakker kanskje om hunder som vil hevde seg i rang eller dominere i familien. Selv om dette er begreper som nå er umoderne, trenger det ikke å bety at hundeeierens handlinger er det.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer er på ingen måte mer verdifull eller mer sann enn andres. Overhodet ikke. Og det er ikke dine heller. Ergo er det ikke noe rett eller galt i denne diskusjonen, vi har ulike erfaringer, ulike oppfatninger og ulike meninger. Gjør det noe?

Jeg oppfatter deg også som veldig nedlatende mot de som mener noe annet enn deg i denne diskusjonen. Jeg kan ikke forstå at uttalelser om at man mener noe fordi man er ung og søker status skal være noe bedre enn det jeg har sagt om de jeg oppfatter som kunnskapsløse.

Så til syvende og sist tror jeg vi stiller temmelig på like fot når det gjelder vår oppfatning om den andre. Og jeg ser egentlig ikke problemet i at vi har ulike erfaringer og ulike meninger. Det gjør ikke noe at jeg mener mange hundeeiere er kunnskapsløse, og det gjør ikke noe at du mener at de ikke er det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig med haugevis av kunnskap da? Jeg synes ofte det virker som kunnskapen kommer i veien for fornuft og naturlig samspill med hunden jeg.

Hundeeiere som bare følger fornuft og instinkt uten å analysere og tenke så mye på ting klarer seg ofte mye bedre.

Jeg har måttet jobbe med det hos meg selv. For mye teoretisk kunnskap ødela for handlekraften.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Fordi våre instinkter og vår fornuft er rettet mot mennesker. Det som er naturlig og instinktivt for mennesker kan være helt feil eller ha en helt annen betydning i hundeverden. Hadde du snakket om oppdragelse av barn, skulle jeg vært helt enig med deg.

I tillegg har folk ofte svært forskjellig oppfatning om hva som er sunn fornuft og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Fordi våre instinkter og vår fornuft er rettet mot mennesker. Det som er naturlig og instinktivt for mennesker kan være helt feil eller ha en helt annen betydning i hundeverden. Hadde du snakket om oppdragelse av barn, skulle jeg vært helt enig med deg.

I tillegg har folk ofte svært forskjellig oppfatning om hva som er sunn fornuft og ikke.

Jeg tror man til tider kan legge alt for mye i det. Hunder leser oss mennesker ekstremt godt, de har bodd med oss i veldig lang tid. Jeg er av samme oppfatning som Mud. "vanlige" folk som har hund som familiehund får hundene ofte bra til uten å gå kurs og trene noe målrettet. Mens hundefolk overanalyserer og tenker alt for mye og kan med det ødelegge mye mer enn å fikse eventuelle problemer.(og da selvsakt ingen regel uten unntak) Hunder er ganske enkle skapninger, og det å dra paralleller mellom barneoppdragelse og hundeoppdragelse er nok ikke så far off, for læringsprinsippene er akkurat de samme.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Fordi våre instinkter og vår fornuft er rettet mot mennesker. Det som er naturlig og instinktivt for mennesker kan være helt feil eller ha en helt annen betydning i hundeverden. Hadde du snakket om oppdragelse av barn, skulle jeg vært helt enig med deg.

I tillegg har folk ofte svært forskjellig oppfatning om hva som er sunn fornuft og ikke.

Men var det ikke akkurat et forskningsresultat som konkluderte med at hunder faktisk leser mennesker bedre enn andre hunder?

Vi har så ekstremt lang fartstid som samarbeidspartnere og mennesket har faktisk formet hunden til å være mest mulig fungerende i vår hverdag i mellom tusenvis av år.

Min neste rase er TO TUSEN år gammel. Det er mange mange hundeliv det. Hunder som har blitt foredlet via avl for å fungere mest mulig problemfritt hos menneskefamilien sin.

Folk prater alltid om hva raser er avlet til og at de bør brukes til det de er avlet som. Guess what : de er ALLE avlet til å forstå oss.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vel ikke hatt så stor andel av hundebitt og problematferd hvis hunden forsto oss så godt at kommunikasjon ikke var en utfordring. Primatatferd og hundeatferd er ofte motsetninger av hverandre og det skaper misforståelser, selv om hunder kan lese oss bedre enn mange andre arter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mye har jo med raser/individer/livssituasjon og forventninger å gjøre. Jeg syns ikke mine hunder er vanskelige/krevende/mye jobb, Kasko har sine greier, Hottie er en raring og Lupin er - vel Lupin. Men vanskelige er dem ikke. Men for andre ville de kanskje vært umulige å ha i hus. Men jeg ser jo det at jeg, som forventa, stiller høyere krav til hundene mine nå som vi har barn enn det jeg gjorde før vi fikk barn. På flere nivåer.

Det jeg syns er slitsomt er å ha syk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var det ikke akkurat et forskningsresultat som konkluderte med at hunder faktisk leser mennesker bedre enn andre hunder?

Vi har så ekstremt lang fartstid som samarbeidspartnere og mennesket har faktisk formet hunden til å være mest mulig fungerende i vår hverdag i mellom tusenvis av år.

Min neste rase er TO TUSEN år gammel. Det er mange mange hundeliv det. Hunder som har blitt foredlet via avl for å fungere mest mulig problemfritt hos menneskefamilien sin.

Folk prater alltid om hva raser er avlet til og at de bør brukes til det de er avlet som. Guess what : de er ALLE avlet til å forstå oss.

Hundens hemmelige liv hadde vel litt om det? Blant annet beskrev de og viste frem hundens evne til å lese og ikke minst benytte seg av menneskelige signaler til å løse noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vel ikke hatt så stor andel av hundebitt og problematferd hvis hunden forsto oss så godt at kommunikasjon ikke var en utfordring. Primatatferd og hundeatferd er ofte motsetninger av hverandre og det skaper misforståelser, selv om hunder kan lese oss bedre enn mange andre arter.

vi hadde ikke hatt så mye hundebitt hvis mentale egenskaper var hovedfokus i avl.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg synes ikke selve hundeholdet er så fryktelig slitsomt, eller mye jobb. Det som er krevende er omstillingen fra å ikke ha hund til å ha det, og å føle seg uerfaren. Vi har begge vokst opp med hund, men det har alltid vært noen andre som har hatt hovedansvar. Dermed har det bare vært tur og kos på oss, mens foreldrene våre har tatt oppdragelsen. Når vi nå har en unghund, vår første felles hund som voksne, er det klart at det er utfordrende og ja, en jobb. Vi jobber mye med hverdagslydighet, men det som er mest slitsomt er alenetreninga og hvor lite selvstendig han har vært i starten. Det er noe som heldigvis går framover.

Men jeg vil påpeke at vi gjør det med GLEDE, for det er utrolig trivelig med en firbeint venn. Veldig mye kos! Når alenetreninga kommer på plass helt tror jeg det vil bli mye lettere, for ellers har ikke hunden så mange issues. Det kommer helt an på hva man gjør det til. Hadde jeg vært typen til å stikke på spontane helgeturer og ellers hatt et travelt liv hvor jeg er lite hjemme hadde jeg aldri kjøpt meg hund, og i hvertfall ingen belger. Men hunden passer godt inn i det livet vi lever, og jeg tror hundeholdet bare kommer til å bli enda bedre med tida!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg synes ikke selve hundeholdet er så fryktelig slitsomt, eller mye jobb. Det som er krevende er omstillingen fra å ikke ha hund til å ha det, og å føle seg uerfaren.

Alle snakker om hvor slitsomt det er (eller ikke er) å ha hund, spesielt når man har barn ... for meg er det mye slitsommere med barn enn med hund ;-) Altså .. før jeg fikk barn syntes jeg aldri livet var slitsomt. Alt jeg gjorde med hundene var jo bare morsomt og kos (unntatt når de hadde diare ol.), men etter jeg fikk barn derimot ...ble alt annerledes! Det betyr ikke at jeg er misfornøyd, men det er jammen ikke lett å få til "hundetid" med to småunger, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har helt siden jeg fikk hunden syntes det var dritmye jobb. Å ha hest var jo ferie i forhold, omtrent. Det var kjempeslitsomt å ha valp som ikke forstod noen ting, og det er slitsomt å ha unghund som nå forstår litt sånn selektivt. Men for en kjekk jobb! Og når jeg vet at jeg kommer, om ikke lenge, til å ende opp med en voksen hund, så er jobben verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

ok? Jeg vet ikke om noen raser som ikke er avlet for å samarbeide med mennesker i større eller mindre grad? Det er godt mulig det finnes en rase jeg ikke har fått med meg.

Men så var det ikke det jeg svarte på. Jeg vet ikke om noen raser som er spesifikt avlet for å forstå mennesker. At de etter noen titusen år har lært seg å tolke kroppsspråk, stemmebruk og visse ord betyr nødvendigvis ikke at det er noe som er fremavlet hos hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men så var det ikke det jeg svarte på. Jeg vet ikke om noen raser som er spesifikt avlet for å forstå mennesker. At de etter noen titusen år har lært seg å tolke kroppsspråk, stemmebruk og visse ord betyr nødvendigvis ikke at det er noe som er fremavlet hos hundene.

Indirekte sannsynligvis. Siden overlevelse var avhengig av evnen til å lese oss? Mtp lettere tilgang på mat.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så var det ikke det jeg svarte på. Jeg vet ikke om noen raser som er spesifikt avlet for å forstå mennesker. At de etter noen titusen år har lært seg å tolke kroppsspråk, stemmebruk og visse ord betyr nødvendigvis ikke at det er noe som er fremavlet hos hundene.

men det er jo en naturlig og uunngåelig bieffekt av at de avles for å samarbeide med mennesker, sant?

Selv de mest "asosiale" rasene som skulle jobbe mest mulig selvstendig måtte være håndterbare og trygge ovenfor familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Indirekte sannsynligvis. Siden overlevelse var avhengig av evnen til å lese oss? Mtp lettere tilgang på mat.

Tja... lært atferd - mener jeg. Hunder forstår slag, spark og klyp og lærer fort å kombinere egen atferd og resultat. På samme måte som belønning. Men at hunder er spesifikt avlet for å forstå mennesker har jeg liten tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... lært atferd - mener jeg. Hunder forstår slag, spark og klyp og lærer fort å kombinere egen atferd og resultat. På samme måte som belønning. Men at hunder er spesifikt avlet for å forstå mennesker har jeg liten tro på.

for meg er det en selvfølge at de indirekte er det.

Se på bc vs husky feks. Eller se på belgerne mine vs terrieren. Bare der er det et enormt gap i hvor lett de tolker mine signaler.

Med belgerne trengte jeg bare å gjøre en bevegelse jeg selv knapt la merke til for å få de til å forflytte seg i ønsket retning, med terriertrynet må jeg fysisk flytte han.

Han skjønner virkelig ikke sånt.

Det samme la jeg merke til med Shibaene jeg passet i sommer , de hadde litt mer tungt for å oppfatte mine signaler. Å peke mot døra ga ikke automatisk en hund som gikk inn døra for å si det sånn.

Men både terriertrynet og disse Shibaene skjønner utmerket andre menneskelige signaler. Terriertrynet er feks en utmerket trøster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...