Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det virkelig så mye jobb å ha en hund?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Min erfaring er motsatt. Selvsagt finnes det mange velfungerende, lykkelige familiehunder. Ingenting galt i å ha en familiehund. Men etter min erfaring er det de med minst kunnskap som lettest skylder på hunden og kaller den vanskelig, sta, og andre unnskyldninger for at de ikke får det til. Hundens dårlige oppførsel blir unnskyldt som en del av hundens personlighet fordi eierne ikke har de ressurser og de kunnskaper som skal til for å få gjort noe med det.

Disse såkalte kunnskapsløse menneskene du referer til har i svært mange tilfeller oppdratt velfungerende barn i samfunnet. Du syns ikke du undervurderer deres erfaringer?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier. Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, ungh

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og t

Jeg møter ganske mange av disse familiehundene med eiere i løpet av året og mitt inntrykk er slettes ikke at eiere er ignorante, uvitende, uintresserte eller kunnskapsløse. Men de lever ikke og ånder ikke for hund. De har andre ting i livet som er prioritert foran hunden. Det betyr nødvendigvis ikke at hunden ikke er et familiemedlem. Jeg blir provosert av en nedlatende holdning til folk som velger anderledes enn andre. At det i tillegg antydes at flertallet av kjæledyr her i landet ikke har det bra, er for meg en totalt ukjent faktor. Jeg oppfatter at det har utspring i et elitisk tankesett. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Du møter de som kommer til deg på kurs, ikke sant? Det er jo de som er villige til å gjøre noe, til å jobbe med hunden, få mer kunnskap, få innspill. De jeg snakker om er de som sjelden eller aldri kunne tenke seg og delta på et kurs.

Og det ser ut som om vi blir provosert av det samme - folk som har en nedlatende holdning til de som har andre meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse såkalte kunnskapsløse menneskene du referer til har i svært mange tilfeller oppdratt velfungerende barn i samfunnet. Du syns ikke du undervurderer deres erfaringer?

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Hvorvidt det er de samme som har fått velfungerende barn er jo umulig å si. Noen av dem har barn, noen har ikke. Noen har velfungerende barn, noen har ikke. Uansett kan ikke alt som har med barneoppdragelse overføres til hundeoppdragelse, det er snakk om to forskjellige arter. Og utfra hva de sier om hund og hvordan de oppfører seg mot sin hund, så ser jeg at de ikke har den største kunnskapen, uavhengig av hvilke barn de har oppdratt og hvordan det har gått med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du møter de som kommer til deg på kurs, ikke sant? Det er jo de som er villige til å gjøre noe, til å jobbe med hunden, få mer kunnskap, få innspill. De jeg snakker om er de som sjelden eller aldri kunne tenke seg og delta på et kurs. 

 

Og det ser ut som om vi blir provosert av det samme - folk som har en nedlatende holdning til de som har andre meninger.

Jeg møter svært mange hundeeiere i løpet av året, noen av de kommer på kurs, noen ikke. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor dine opplevelser og erfaringer fra hundeeiere er mer verdifull enn mine eller andres?

Jeg opplever din måte å omtale andre hundeeiere på som svært nedlatende og lite konstruktiv for diskusjon. Mulig du ikke mener det slik, men jeg oppfatter det sånn.

Hvorvidt det er de samme som har fått velfungerende barn er jo umulig å si. Noen av dem har barn, noen har ikke. Noen har velfungerende barn, noen har ikke. Uansett kan ikke alt som har med barneoppdragelse overføres til hundeoppdragelse, det er snakk om to forskjellige arter. Og utfra hva de sier om hund og hvordan de oppfører seg mot sin hund, så ser jeg at de ikke har den største kunnskapen, uavhengig av hvilke barn de har oppdratt og hvordan det har gått med dem.

Og her er vi litt ved sakens kjerne for min del. Slik du oppfatter de, utifra hva de sier, så er de kunnskapsløse. Det er i min verden ganske ukomplisert å ha hund. Det bør være enklere enn barn. Fikser man barn så evner man hund innenfor normalrammene. Nei man bruker kanskje ikke rett terminologi, man snakker kanskje om hunder som vil hevde seg i rang eller dominere i familien. Selv om dette er begreper som nå er umoderne, trenger det ikke å bety at hundeeierens handlinger er det.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer er på ingen måte mer verdifull eller mer sann enn andres. Overhodet ikke. Og det er ikke dine heller. Ergo er det ikke noe rett eller galt i denne diskusjonen, vi har ulike erfaringer, ulike oppfatninger og ulike meninger. Gjør det noe?

Jeg oppfatter deg også som veldig nedlatende mot de som mener noe annet enn deg i denne diskusjonen. Jeg kan ikke forstå at uttalelser om at man mener noe fordi man er ung og søker status skal være noe bedre enn det jeg har sagt om de jeg oppfatter som kunnskapsløse.

Så til syvende og sist tror jeg vi stiller temmelig på like fot når det gjelder vår oppfatning om den andre. Og jeg ser egentlig ikke problemet i at vi har ulike erfaringer og ulike meninger. Det gjør ikke noe at jeg mener mange hundeeiere er kunnskapsløse, og det gjør ikke noe at du mener at de ikke er det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så viktig med haugevis av kunnskap da? Jeg synes ofte det virker som kunnskapen kommer i veien for fornuft og naturlig samspill med hunden jeg.

Hundeeiere som bare følger fornuft og instinkt uten å analysere og tenke så mye på ting klarer seg ofte mye bedre.

Jeg har måttet jobbe med det hos meg selv. For mye teoretisk kunnskap ødela for handlekraften.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Fordi våre instinkter og vår fornuft er rettet mot mennesker. Det som er naturlig og instinktivt for mennesker kan være helt feil eller ha en helt annen betydning i hundeverden. Hadde du snakket om oppdragelse av barn, skulle jeg vært helt enig med deg.

I tillegg har folk ofte svært forskjellig oppfatning om hva som er sunn fornuft og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Fordi våre instinkter og vår fornuft er rettet mot mennesker. Det som er naturlig og instinktivt for mennesker kan være helt feil eller ha en helt annen betydning i hundeverden. Hadde du snakket om oppdragelse av barn, skulle jeg vært helt enig med deg.

I tillegg har folk ofte svært forskjellig oppfatning om hva som er sunn fornuft og ikke.

Jeg tror man til tider kan legge alt for mye i det. Hunder leser oss mennesker ekstremt godt, de har bodd med oss i veldig lang tid. Jeg er av samme oppfatning som Mud. "vanlige" folk som har hund som familiehund får hundene ofte bra til uten å gå kurs og trene noe målrettet. Mens hundefolk overanalyserer og tenker alt for mye og kan med det ødelegge mye mer enn å fikse eventuelle problemer.(og da selvsakt ingen regel uten unntak) Hunder er ganske enkle skapninger, og det å dra paralleller mellom barneoppdragelse og hundeoppdragelse er nok ikke så far off, for læringsprinsippene er akkurat de samme.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig. Fordi våre instinkter og vår fornuft er rettet mot mennesker. Det som er naturlig og instinktivt for mennesker kan være helt feil eller ha en helt annen betydning i hundeverden. Hadde du snakket om oppdragelse av barn, skulle jeg vært helt enig med deg.

I tillegg har folk ofte svært forskjellig oppfatning om hva som er sunn fornuft og ikke.

Men var det ikke akkurat et forskningsresultat som konkluderte med at hunder faktisk leser mennesker bedre enn andre hunder?

Vi har så ekstremt lang fartstid som samarbeidspartnere og mennesket har faktisk formet hunden til å være mest mulig fungerende i vår hverdag i mellom tusenvis av år.

Min neste rase er TO TUSEN år gammel. Det er mange mange hundeliv det. Hunder som har blitt foredlet via avl for å fungere mest mulig problemfritt hos menneskefamilien sin.

Folk prater alltid om hva raser er avlet til og at de bør brukes til det de er avlet som. Guess what : de er ALLE avlet til å forstå oss.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vel ikke hatt så stor andel av hundebitt og problematferd hvis hunden forsto oss så godt at kommunikasjon ikke var en utfordring. Primatatferd og hundeatferd er ofte motsetninger av hverandre og det skaper misforståelser, selv om hunder kan lese oss bedre enn mange andre arter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mye har jo med raser/individer/livssituasjon og forventninger å gjøre. Jeg syns ikke mine hunder er vanskelige/krevende/mye jobb, Kasko har sine greier, Hottie er en raring og Lupin er - vel Lupin. Men vanskelige er dem ikke. Men for andre ville de kanskje vært umulige å ha i hus. Men jeg ser jo det at jeg, som forventa, stiller høyere krav til hundene mine nå som vi har barn enn det jeg gjorde før vi fikk barn. På flere nivåer.

Det jeg syns er slitsomt er å ha syk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var det ikke akkurat et forskningsresultat som konkluderte med at hunder faktisk leser mennesker bedre enn andre hunder?

Vi har så ekstremt lang fartstid som samarbeidspartnere og mennesket har faktisk formet hunden til å være mest mulig fungerende i vår hverdag i mellom tusenvis av år.

Min neste rase er TO TUSEN år gammel. Det er mange mange hundeliv det. Hunder som har blitt foredlet via avl for å fungere mest mulig problemfritt hos menneskefamilien sin.

Folk prater alltid om hva raser er avlet til og at de bør brukes til det de er avlet som. Guess what : de er ALLE avlet til å forstå oss.

Hundens hemmelige liv hadde vel litt om det? Blant annet beskrev de og viste frem hundens evne til å lese og ikke minst benytte seg av menneskelige signaler til å løse noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vel ikke hatt så stor andel av hundebitt og problematferd hvis hunden forsto oss så godt at kommunikasjon ikke var en utfordring. Primatatferd og hundeatferd er ofte motsetninger av hverandre og det skaper misforståelser, selv om hunder kan lese oss bedre enn mange andre arter.

vi hadde ikke hatt så mye hundebitt hvis mentale egenskaper var hovedfokus i avl.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg synes ikke selve hundeholdet er så fryktelig slitsomt, eller mye jobb. Det som er krevende er omstillingen fra å ikke ha hund til å ha det, og å føle seg uerfaren. Vi har begge vokst opp med hund, men det har alltid vært noen andre som har hatt hovedansvar. Dermed har det bare vært tur og kos på oss, mens foreldrene våre har tatt oppdragelsen. Når vi nå har en unghund, vår første felles hund som voksne, er det klart at det er utfordrende og ja, en jobb. Vi jobber mye med hverdagslydighet, men det som er mest slitsomt er alenetreninga og hvor lite selvstendig han har vært i starten. Det er noe som heldigvis går framover.

Men jeg vil påpeke at vi gjør det med GLEDE, for det er utrolig trivelig med en firbeint venn. Veldig mye kos! Når alenetreninga kommer på plass helt tror jeg det vil bli mye lettere, for ellers har ikke hunden så mange issues. Det kommer helt an på hva man gjør det til. Hadde jeg vært typen til å stikke på spontane helgeturer og ellers hatt et travelt liv hvor jeg er lite hjemme hadde jeg aldri kjøpt meg hund, og i hvertfall ingen belger. Men hunden passer godt inn i det livet vi lever, og jeg tror hundeholdet bare kommer til å bli enda bedre med tida!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg synes ikke selve hundeholdet er så fryktelig slitsomt, eller mye jobb. Det som er krevende er omstillingen fra å ikke ha hund til å ha det, og å føle seg uerfaren.

Alle snakker om hvor slitsomt det er (eller ikke er) å ha hund, spesielt når man har barn ... for meg er det mye slitsommere med barn enn med hund ;-) Altså .. før jeg fikk barn syntes jeg aldri livet var slitsomt. Alt jeg gjorde med hundene var jo bare morsomt og kos (unntatt når de hadde diare ol.), men etter jeg fikk barn derimot ...ble alt annerledes! Det betyr ikke at jeg er misfornøyd, men det er jammen ikke lett å få til "hundetid" med to småunger, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har helt siden jeg fikk hunden syntes det var dritmye jobb. Å ha hest var jo ferie i forhold, omtrent. Det var kjempeslitsomt å ha valp som ikke forstod noen ting, og det er slitsomt å ha unghund som nå forstår litt sånn selektivt. Men for en kjekk jobb! Og når jeg vet at jeg kommer, om ikke lenge, til å ende opp med en voksen hund, så er jobben verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

ok? Jeg vet ikke om noen raser som ikke er avlet for å samarbeide med mennesker i større eller mindre grad? Det er godt mulig det finnes en rase jeg ikke har fått med meg.

Men så var det ikke det jeg svarte på. Jeg vet ikke om noen raser som er spesifikt avlet for å forstå mennesker. At de etter noen titusen år har lært seg å tolke kroppsspråk, stemmebruk og visse ord betyr nødvendigvis ikke at det er noe som er fremavlet hos hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men så var det ikke det jeg svarte på. Jeg vet ikke om noen raser som er spesifikt avlet for å forstå mennesker. At de etter noen titusen år har lært seg å tolke kroppsspråk, stemmebruk og visse ord betyr nødvendigvis ikke at det er noe som er fremavlet hos hundene.

Indirekte sannsynligvis. Siden overlevelse var avhengig av evnen til å lese oss? Mtp lettere tilgang på mat.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så var det ikke det jeg svarte på. Jeg vet ikke om noen raser som er spesifikt avlet for å forstå mennesker. At de etter noen titusen år har lært seg å tolke kroppsspråk, stemmebruk og visse ord betyr nødvendigvis ikke at det er noe som er fremavlet hos hundene.

men det er jo en naturlig og uunngåelig bieffekt av at de avles for å samarbeide med mennesker, sant?

Selv de mest "asosiale" rasene som skulle jobbe mest mulig selvstendig måtte være håndterbare og trygge ovenfor familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Indirekte sannsynligvis. Siden overlevelse var avhengig av evnen til å lese oss? Mtp lettere tilgang på mat.

Tja... lært atferd - mener jeg. Hunder forstår slag, spark og klyp og lærer fort å kombinere egen atferd og resultat. På samme måte som belønning. Men at hunder er spesifikt avlet for å forstå mennesker har jeg liten tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... lært atferd - mener jeg. Hunder forstår slag, spark og klyp og lærer fort å kombinere egen atferd og resultat. På samme måte som belønning. Men at hunder er spesifikt avlet for å forstå mennesker har jeg liten tro på.

for meg er det en selvfølge at de indirekte er det.

Se på bc vs husky feks. Eller se på belgerne mine vs terrieren. Bare der er det et enormt gap i hvor lett de tolker mine signaler.

Med belgerne trengte jeg bare å gjøre en bevegelse jeg selv knapt la merke til for å få de til å forflytte seg i ønsket retning, med terriertrynet må jeg fysisk flytte han.

Han skjønner virkelig ikke sånt.

Det samme la jeg merke til med Shibaene jeg passet i sommer , de hadde litt mer tungt for å oppfatte mine signaler. Å peke mot døra ga ikke automatisk en hund som gikk inn døra for å si det sånn.

Men både terriertrynet og disse Shibaene skjønner utmerket andre menneskelige signaler. Terriertrynet er feks en utmerket trøster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...