Gå til innhold
Hundesonen.no

Gravid og utrolig lyst på hund!


Hattifnatti
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhol

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å op

Jeg lurer også på når det egentlig passer å skaffe seg hund.. tar dere fri for å oppdra hundene deres? :huh:

Noen som har hunderaser å foreslå for oss? :)

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendemessig er jeg glad i boxer, amstaff, mops, engelsk/amerikansk bulldog :P

Blant rasene du nevner er det raser som er kjent for å mange helseproblemer, blant annet problemer med noe så grunnleggende som å puste. Uten å gå noe videre inn på rasedebatt her, så ville jeg tatt meg tid til å se denne videoen før du bestemmer deg om dette er avl du ønsker å støtte:

Mer eller mindre alle hunderaser har noen sykdommer som forekommer hyppigere enn hos andre raser, men hos noen raser så er det veldig mange sykdommer og noen har problemer som forkommer hos mer eller mindre alle individ av rasen.

Jeg vet at du bare ramser opp raser som har et utseende som tiltaler deg, men tenkte bare å si at amstaff er forbudt i Norge i tilfelle du ikke visste det. :)

Har en mann også, men han er ikke lika gira på hund- og generelt dyrehold som meg, men det driter jeg i :ahappy: kan ikke forandre meg helt fordi jeg har blitt mor heller! Selv om barna kommer i første rekke selfølgelig!

Ville bare nevne at det er viktig at begge parter ønsker å ha hund (selv om det selvsagt er forståelig at ikke begge er like entusiastiske). Hund er en stor del av hverdagen, og det er ikke noe kjekt hvis alt ekstraarbeidet som en valp/hund fører med seg leder til irritasjon for parten som ikke ønsket seg hund.

Jeg vil fremdeles på det sterkeste anbefale deg å vente. Jeg kjenner flere med barn og hund som synes at det var en stor utfordring å skulle oppdra hund med små barn i huset (og noen endte også opp med å omplassere hunden).

Lykke til! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

hun skreiv 'for å oppdra'.

Og jeg vet ikke om noen som har tatt ut permisjon fra jobb for å oppdra hunder faktisk. Hjemme-alene trening, ja. Men det er en brøkdel av oppdragelsen og tar ikke 1-2 år stort sett.

Til ts : jeg tenkte litt på staffordshire bullterrier faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Jeg er helt enig med deg i at det kanskje er nettopp typisk familiehundraser som bør mentaltestes, nettopp fordi de skal fungere tett på barn, i tidvis hektiske hverdager og uten å være midtpunktet. Men det er ikke bare det at hunden er "slem" med unger som gjør at mange omplasseres, men også mer personlige årsaker, som at en helt oppriktig føler på at valpen/hunden blir tilsidesatt eller trekker seg unna, fordi fokus naturlig nok ligger på ungen. Det spiller en rolle. Det er ingen som har påstått at ikke barn og hunder har gjensidig glede av hverandre, selvsagt har de det, men det må jo gå an å legge litt til rette for at det skal bli best mulig for alle parter.

Mine hunder, som ikke er oppvokst med barn eller har barn jevnlig rundt seg, "tåler" også de helt utroligste ting fra unger, som å bli klaska til i trynet bare fordi ungen går forbi, bli ligget på, gravd i øret, få plukka mat ut av munnen osv. De elsker barn, oppsøker dem når vi har besøk (i alle fall den yngste) og blir overlykkelige når barnegjenger flokker seg rundt dem på gata. De leer ikke på et øre når det er skriking eller mye lyd, så såklart "tåler" de det. Men det er ikke poenget. Poenget er om det er en bra tid å få seg valp på, når du har et småbarn fra før og en ny en på vei. Jeg vil ikke hevde det på generelt grunnlag, av hensyn til valpen først og fremst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da spør jeg igjen :når passer det da?

Man har jo en velsignet lang fødselspermisjon her til lands, og selv jeg som hadde en baby med et absurd lite søvnbehov og et ekstremt behov for kroppskontakt har aldri hatt bedre tid til bikkjene enn i den perioden, selv om jeg i praksis var alene om både hunder og barn. Vi snakker 9 timer mer hjemme i døgnet og de fleste babyer trives godt på tur.

2 åringen går vel sannsynligvis i barnehage og her er det tilmed en - forhåpentligvis - fungerende far med i bildet.

Hvis ts virkelig vil ha hund så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fungere. Hest er ikke akkurat mindre jobb og mindre krevende så jeg tipper hun har en anelse om hva hun går til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke hunden som er "problemet". Men det at man faktisk ikke vet hva slags barn man får. Noen spebarn krever veldig mye. Så mye at man blir totalt utkjørt og utslitt selv. Og da har man ikke mye overskudd igjen til å dressere og ta seg av en valp. Har man en voksen hund fra før så er det en helt annen sak - den hunden evner å ikke få "maks" trening og dressur osv hver dag. Men en valp trenger en del oppfølging for ikke å dra på seg en del unoter.
Og etter 5 småbarnsperioder kan jeg med hånden på hjertet si at det var 5 helt ulike erfaringer. Tre av dem rimelig krevende og utmattende erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de som sier du skal vente, fordi du ikke vet hva slags babytid du får. Hadde vi hatt valp det første året med vår baby, hadde det vært alvorlig synd på valpen. Og til det når passer det da spørsmålet så hadde det vært tusen ganger bedre nå som hun er 1 år. Det er ikke lenge å vente. :)

Hesten setter man fra seg når man drar hjem, syntes ikke det blir det samme i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke opp til meg eller noen andre å komme med et fasitsvar på når det er riktig å få valp, fordi det vil variere så veldig fra person til person og mellom situasjoner. Men TS ba om innspill, og da får hun det. Jeg ville venta. Det er det som er å diskutere, å utveksle synspunkter og å argumentere for sitt standpunkt, ikke å måtte komme fram til et svar med to streker under. Jeg kan ikke begripe at det tidvis er så vanskelig å forholde seg til her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

Nydelig svart! Når man i tillegg vet at man skal være en melkemaskin de første par månedene etter fødsel så sier det seg selv at det er noen av de som trenger oppmerksomhet som kommer til å havne bakerst i køen ...

Hvis trådstarter absolutt vil ha hund nå så er jo en voksen, barnevant hund en mulighet istedet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp noen dager før jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde et forferdelig svangerskap og en valp som ikke fikk den oppmerksomheten som hun fortjente. Da barnet endelig var født var det et barn med utrolig lite søvnbehov, så tiden jeg trodd jeg skulle få brukt på hunden på dagtid forsvant til andre ting.

Jeg føler at jeg ikke klarer å gi hunden så mye som jeg burde, enda jeg har verdens beste hund! Jeg skulle ønske jeg hadde hus med hage og jobbet redusert stilling. Da hadde det vært enklere å få til hverdagen ;) Det er ikke noe kjekt å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi det er så mye man føler man burde ha gjort bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

Hund på for er det samme som helfor hos hest. Altså man har hunden som sin egen og oppdretter skal ha noen kull på den. Jeg har en på for og ser på henne som min egen :)

Men det er kanskje noen som trenger mer langtidspass? Sjekk finn, eventuelt legg ut egen annonse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...