Gå til innhold
Hundesonen.no

Gravid og utrolig lyst på hund!


Hattifnatti
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhol

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å op

Jeg lurer også på når det egentlig passer å skaffe seg hund.. tar dere fri for å oppdra hundene deres? :huh:

Noen som har hunderaser å foreslå for oss? :)

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendemessig er jeg glad i boxer, amstaff, mops, engelsk/amerikansk bulldog :P

Blant rasene du nevner er det raser som er kjent for å mange helseproblemer, blant annet problemer med noe så grunnleggende som å puste. Uten å gå noe videre inn på rasedebatt her, så ville jeg tatt meg tid til å se denne videoen før du bestemmer deg om dette er avl du ønsker å støtte:

Mer eller mindre alle hunderaser har noen sykdommer som forekommer hyppigere enn hos andre raser, men hos noen raser så er det veldig mange sykdommer og noen har problemer som forkommer hos mer eller mindre alle individ av rasen.

Jeg vet at du bare ramser opp raser som har et utseende som tiltaler deg, men tenkte bare å si at amstaff er forbudt i Norge i tilfelle du ikke visste det. :)

Har en mann også, men han er ikke lika gira på hund- og generelt dyrehold som meg, men det driter jeg i :ahappy: kan ikke forandre meg helt fordi jeg har blitt mor heller! Selv om barna kommer i første rekke selfølgelig!

Ville bare nevne at det er viktig at begge parter ønsker å ha hund (selv om det selvsagt er forståelig at ikke begge er like entusiastiske). Hund er en stor del av hverdagen, og det er ikke noe kjekt hvis alt ekstraarbeidet som en valp/hund fører med seg leder til irritasjon for parten som ikke ønsket seg hund.

Jeg vil fremdeles på det sterkeste anbefale deg å vente. Jeg kjenner flere med barn og hund som synes at det var en stor utfordring å skulle oppdra hund med små barn i huset (og noen endte også opp med å omplassere hunden).

Lykke til! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

hun skreiv 'for å oppdra'.

Og jeg vet ikke om noen som har tatt ut permisjon fra jobb for å oppdra hunder faktisk. Hjemme-alene trening, ja. Men det er en brøkdel av oppdragelsen og tar ikke 1-2 år stort sett.

Til ts : jeg tenkte litt på staffordshire bullterrier faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Jeg er helt enig med deg i at det kanskje er nettopp typisk familiehundraser som bør mentaltestes, nettopp fordi de skal fungere tett på barn, i tidvis hektiske hverdager og uten å være midtpunktet. Men det er ikke bare det at hunden er "slem" med unger som gjør at mange omplasseres, men også mer personlige årsaker, som at en helt oppriktig føler på at valpen/hunden blir tilsidesatt eller trekker seg unna, fordi fokus naturlig nok ligger på ungen. Det spiller en rolle. Det er ingen som har påstått at ikke barn og hunder har gjensidig glede av hverandre, selvsagt har de det, men det må jo gå an å legge litt til rette for at det skal bli best mulig for alle parter.

Mine hunder, som ikke er oppvokst med barn eller har barn jevnlig rundt seg, "tåler" også de helt utroligste ting fra unger, som å bli klaska til i trynet bare fordi ungen går forbi, bli ligget på, gravd i øret, få plukka mat ut av munnen osv. De elsker barn, oppsøker dem når vi har besøk (i alle fall den yngste) og blir overlykkelige når barnegjenger flokker seg rundt dem på gata. De leer ikke på et øre når det er skriking eller mye lyd, så såklart "tåler" de det. Men det er ikke poenget. Poenget er om det er en bra tid å få seg valp på, når du har et småbarn fra før og en ny en på vei. Jeg vil ikke hevde det på generelt grunnlag, av hensyn til valpen først og fremst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da spør jeg igjen :når passer det da?

Man har jo en velsignet lang fødselspermisjon her til lands, og selv jeg som hadde en baby med et absurd lite søvnbehov og et ekstremt behov for kroppskontakt har aldri hatt bedre tid til bikkjene enn i den perioden, selv om jeg i praksis var alene om både hunder og barn. Vi snakker 9 timer mer hjemme i døgnet og de fleste babyer trives godt på tur.

2 åringen går vel sannsynligvis i barnehage og her er det tilmed en - forhåpentligvis - fungerende far med i bildet.

Hvis ts virkelig vil ha hund så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fungere. Hest er ikke akkurat mindre jobb og mindre krevende så jeg tipper hun har en anelse om hva hun går til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke hunden som er "problemet". Men det at man faktisk ikke vet hva slags barn man får. Noen spebarn krever veldig mye. Så mye at man blir totalt utkjørt og utslitt selv. Og da har man ikke mye overskudd igjen til å dressere og ta seg av en valp. Har man en voksen hund fra før så er det en helt annen sak - den hunden evner å ikke få "maks" trening og dressur osv hver dag. Men en valp trenger en del oppfølging for ikke å dra på seg en del unoter.
Og etter 5 småbarnsperioder kan jeg med hånden på hjertet si at det var 5 helt ulike erfaringer. Tre av dem rimelig krevende og utmattende erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de som sier du skal vente, fordi du ikke vet hva slags babytid du får. Hadde vi hatt valp det første året med vår baby, hadde det vært alvorlig synd på valpen. Og til det når passer det da spørsmålet så hadde det vært tusen ganger bedre nå som hun er 1 år. Det er ikke lenge å vente. :)

Hesten setter man fra seg når man drar hjem, syntes ikke det blir det samme i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke opp til meg eller noen andre å komme med et fasitsvar på når det er riktig å få valp, fordi det vil variere så veldig fra person til person og mellom situasjoner. Men TS ba om innspill, og da får hun det. Jeg ville venta. Det er det som er å diskutere, å utveksle synspunkter og å argumentere for sitt standpunkt, ikke å måtte komme fram til et svar med to streker under. Jeg kan ikke begripe at det tidvis er så vanskelig å forholde seg til her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

Nydelig svart! Når man i tillegg vet at man skal være en melkemaskin de første par månedene etter fødsel så sier det seg selv at det er noen av de som trenger oppmerksomhet som kommer til å havne bakerst i køen ...

Hvis trådstarter absolutt vil ha hund nå så er jo en voksen, barnevant hund en mulighet istedet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp noen dager før jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde et forferdelig svangerskap og en valp som ikke fikk den oppmerksomheten som hun fortjente. Da barnet endelig var født var det et barn med utrolig lite søvnbehov, så tiden jeg trodd jeg skulle få brukt på hunden på dagtid forsvant til andre ting.

Jeg føler at jeg ikke klarer å gi hunden så mye som jeg burde, enda jeg har verdens beste hund! Jeg skulle ønske jeg hadde hus med hage og jobbet redusert stilling. Da hadde det vært enklere å få til hverdagen ;) Det er ikke noe kjekt å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi det er så mye man føler man burde ha gjort bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

Hund på for er det samme som helfor hos hest. Altså man har hunden som sin egen og oppdretter skal ha noen kull på den. Jeg har en på for og ser på henne som min egen :)

Men det er kanskje noen som trenger mer langtidspass? Sjekk finn, eventuelt legg ut egen annonse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...