Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du Cesar Millans metoder?


C.J
 Share

Recommended Posts

Det er vel ingen som har sagt at en hund ikke tar bevisste valg? Selvsagt kan en hund la være å gjøre noe fordi den har mer lyst å gjøre noe annet. Da må man jo se på om belønningen man har er for svak i forhold til det som frister mest. For tredje gang: Det er da ingen her som mener at en hund er en maskin.

Du snakker om to forskjellige situasjoner, Snusmumrikk. Hvis en hund blir stresset og frustrert, så kan det godt være fordi den ikke forstår hva man ønsker av den. Da kan det å senke kriteriene være lurt. Men om hunden velger å gjøre noe annet fordi den har mest lyst til noe annet, da må man heller se på hvor sterk egen belønning er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså... Er det CM som har lært dere at dere må være rolig og bestemt med dyr? Jeg troooor kanskje dere underkjenner dere selv litt her. Greit nok at han har satt fokus på det, men de fleste som

Hvis en med CM's metoder sikter til å bruke hunden fysisk så den er fornøyd og ikke trenger å holde på med ugagn, å kunne bruke kroppen sin til å vise hunden at den skal flytte seg eller gi respons, e

Nei, han har hermet etter meg.

Det er vel ingen som har sagt at en hund ikke tar bevisste valg? Selvsagt kan en hund la være å gjøre noe fordi den har mer lyst å gjøre noe annet. Da må man jo se på om belønningen man har er for svak i forhold til det som frister mest. For tredje gang: Det er da ingen her som mener at en hund er en maskin.

Du snakker om to forskjellige situasjoner, Snusmumrikk. Hvis en hund blir stresset og frustrert, så kan det godt være fordi den ikke forstår hva man ønsker av den. Da kan det å senke kriteriene være lurt. Men om hunden velger å gjøre noe annet fordi den har mest lyst til noe annet, da må man heller se på hvor sterk egen belønning er.

Hva om man ikke finner en god nok forsterker? Gir man opp da? Jeg innser jo at jeg ikke kan gå rundt med en sprell levende katt under armen for å kunne påkalle hundens oppmerksomhet.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men verden var så mye lettere før da, når jeg bare kunne skylde på hunden når jeg ikke fikk til noe. Det var greie for meg å si at "hunden sta og teit" enn "jeg har ikke trent hunden godt nok på akkurat dette." :P

Når det er sagt så er det også befriende og se at man ikke har trent hunden godt nok - for da kan man også gjøre noe med det. Vanskeligere å gjøre noe om årsaken er at hunden er sta og teit. :)

Nja.. det kunne jo strengt tatt være din feil tidligere også .. at du hadde for dårlig lederskap, feks :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere klikkerfolk gang på gang sier at en hund som ikke adlyder, er en hund som ikke kan øvelsen godt nok, så er det ikke rart folk tror dere ser på hundene som maskiner. For jo - hunden kan øvelsen godt nok. Det vet akkurat hva vi ber den om å gjøre, men den tar et valg om å heller gjøre noe annet fordi det er mer fristende. F.eks. instinkter som sitter så dypt at allverdens lydighet kommer til kort. Som Emilie skriver, man kan ikke gå rundt med en sprell levende katt for å kunne bruke den til belønning. Jeg kan ikke gå med en chihuahua i innlerlomma for å være sikker på at Ico får den beste belønningen han kan tenke seg (en annen hund). Men det blir helt feil å si at hunden ikke kan øvelsen godt nok, bare fordi den velger å gjøre noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere klikkerfolk gang på gang sier at en hund som ikke adlyder, er en hund som ikke kan øvelsen godt nok, så er det ikke rart folk tror dere ser på hundene som maskiner. For jo - hunden kan øvelsen godt nok. Det vet akkurat hva vi ber den om å gjøre, men den tar et valg om å heller gjøre noe annet fordi det er mer fristende. F.eks. instinkter som sitter så dypt at allverdens lydighet kommer til kort. Som Emilie skriver, man kan ikke gå rundt med en sprell levende katt for å kunne bruke den til belønning. Jeg kan ikke gå med en chihuahua i innlerlomma for å være sikker på at Ico får den beste belønningen han kan tenke seg (en annen hund). Men det blir helt feil å si at hunden ikke kan øvelsen godt nok, bare fordi den velger å gjøre noe annet.

Den kan ikke øvelsen godt nok i akkurat den situasjonen. Hensikten med å formulere det slik er å sette ansvaret der jeg mener det hører hjemme - hos treneren.

For hunden lar ikke være å adlyde for å trasse, være vanskelig, være teit, provosere, opponere osv. Den gjør det fordi den heller ønsket å gjøre noe annet. Og jeg anser det som mye mer konstruktivt, trenermessig, å analysere hvorfor hunden ikke adlød og hva man da kan gjøre for å jobbe med dette fremfor å si "hunden er teit". For det sier meg ingenting som trener, verken om hva som var årsaken eller hva jeg kan gjøre med problemet.

Jeg tror også det bunner litt i ulike måter å se hunder og kommandoer på. Før gikk det mer i "hunden skal adlyde fordi jeg som flokkleder sier det", også gikk man inn og straffet ("korrigerte") hunden når den ikke adlød, fordi vi mente den bare hadde med å gjøre som vi sa fordi vi var ledere, og at dette var naturlig også for hunden. Dvs at mangel på lydighet var pga opponering, og at vi måtte sette oss i respekt for at hunden skulle gjøre som vi sa.

Men nå er det jo ikke slik at hunder gjør noe som helst for å oppnå vår gunst eller fordi vi er ledere. De gjør det som de har størst motivasjon for å gjøre i øyeblikket. De ting vi krever av hundene er uansett mye mer enn hva noen flokkleder ville krevd. Derfor synes jeg det er uetisk å påføre enn hund smerte eller ubehag fordi vi som trener ikke har gjort jobben vår godt nok.

Det handler om hvilket perspektiv vi ser det fra. "Ozu er teit og gidder ikke komme selv om han vet hva det betyr fordi han heller vil snuse på tisseflekk" eller "Ozu har større motivasjon for å snuse på tisseflekk han har for å komme når jeg roper - hva kan jeg gjøre for å jobbe med tisseflekk som forstyrrelse og øke Ozus motivasjon for å komme?" Når jeg da sier at Ozu ikke kan innkalling godt nok så sier jeg egentlig: Jeg har ikke trent nok på tisseflekker som forstyrrelser under innkalling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig hvordan disse diskusjonene alltid vinkles mot lp øvelser. Man har da liksom en hverdag og da. Og svært lite av det bikkjene skal gjøre er skjematiske øvelser. Og de fleste flyr vel ikke rundt med lommene proppet med gobiter. Alikevel greier de fleste å kommunisere rimlig greit med hundene sine? Ikke fordi alt dreier seg om belønning eller straff, men fordi bikkjer faktisk har en viss evne til å forstå :P

Og ofte velger de faktisk om de har lyst eller ei. Ene feriegjesten min her er virkelig konge av "jeg ikke forstå". Han kommer som en kule om det skal foregå noe gøy. Men roper jeg på ham for at han skal gå i hundegården, så har han ikke hørt noen ting. Legger seg ned, ser litt opp i lufta og i det hele tatt. Det hjelper ikke engang å late som vi skal noe gøy, såpass skjønner han. Går jeg bort til ham og sier fra at "jo, du må". Så løper han rett i gården :P

Selvsagt kunne man laget party av det å gå i gården, men hva er poenget? Ikke alt her i livet er supergøy. Noe må man bare, om man går på fire eller to bein ;-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i teorien og framgangsmåtene, men jeg syns ordlyden er helt feil. For i mitt hode så definerer jeg om hunden kan øvelsen, utifra om den vet hva jeg mener. Om den utfører er noe annet. Hunden kan tenke "oi, hun roper og vil jeg skal komme. Men nei, jeg vil heller bli her". Hunden vet hva den får beskjed om. Det er forskjell på å kunne en øvelse, og å være hjernevasket på den. Hunden er derimot ikke hjernevasket dersom den velger å ikke gjennomføre kommandoen. Deres bruk av ordet "kan", syns jeg er mer synonymt med ordet "hjernevasket", enn det er forståelsen av en beskjed.

Og jeg kan godt si at Ico er teit når han ikke gidder å høre på meg, samtidig som jeg vet at jeg må skjerpe inn treningen for at han skal slutte å være teit :P Uveloppdragne hunder er teite fra mitt perspektiv, og det er noe jeg må gjøre noe med. Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig at de to tingene kan være til stede samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere klikkerfolk gang på gang sier at en hund som ikke adlyder, er en hund som ikke kan øvelsen godt nok, så er det ikke rart folk tror dere ser på hundene som maskiner. For jo - hunden kan øvelsen godt nok. Det vet akkurat hva vi ber den om å gjøre, men den tar et valg om å heller gjøre noe annet fordi det er mer fristende. F.eks. instinkter som sitter så dypt at allverdens lydighet kommer til kort. Som Emilie skriver, man kan ikke gå rundt med en sprell levende katt for å kunne bruke den til belønning. Jeg kan ikke gå med en chihuahua i innlerlomma for å være sikker på at Ico får den beste belønningen han kan tenke seg (en annen hund). Men det blir helt feil å si at hunden ikke kan øvelsen godt nok, bare fordi den velger å gjøre noe annet.

Jeg er helt enig i det du skriver som jeg har uthevet, Puttiva. Det uttrykket er en forenkling basert på en artikkel som Cecilie Køste & Morten Egtvedt skrev for mange år siden. Den tar et oppgjør med bortforklaringer og hundeeiere som skylder på alle andre enn seg selv, bikkja inkludert. De som ønsker kan lese den i sin helhet her. Det er fort gjort å bruke uttrykket i den tro at alle som hører det skal nikke gjenkjennende og forstå at ingen mener at bildet er så unyansert som utsagnet gir inntrykk av.

Men altså, "at hunden ikke kan øvelsen godt nok" legger ansvaret på hundeføreren og ikke på hunden eller omgivelsene. Det sier at det er hundeførers ansvar å lære hunden øvelsen i alle situasjoner den skal fungere i (generalisering) og ikke overlate noe til tilfeldighetene. Det er også hundeeiers ansvar å sørge for at hunden ønsker å gjøre øvelsen, hver gang (forsterkningshistorie).

Dessverre er det lett å ta uttrykket for bokstavelig dersom man ikke kjenner bakgrunnen - en klikkertreners syn er atskillig mer nyansert enn at "hunden kan det ikke ennå" - men løsningen vil dog aldri være å si at hunden viser fingern og at det må stilles krav til hunden osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i teorien og framgangsmåtene, men jeg syns ordlyden er helt feil. For i mitt hode så definerer jeg om hunden kan øvelsen, utifra om den vet hva jeg mener. Om den utfører er noe annet. Hunden kan tenke "oi, hun roper og vil jeg skal komme. Men nei, jeg vil heller bli her". Hunden vet hva den får beskjed om. Det er forskjell på å kunne en øvelse, og å være hjernevasket på den. Hunden er derimot ikke hjernevasket dersom den velger å ikke gjennomføre kommandoen. Deres bruk av ordet "kan", syns jeg er mer synonymt med ordet "hjernevasket", enn det er forståelsen av en beskjed.

Og jeg kan godt si at Ico er teit når han ikke gidder å høre på meg, samtidig som jeg vet at jeg må skjerpe inn treningen for at han skal slutte å være teit :P Uveloppdragne hunder er teite fra mitt perspektiv, og det er noe jeg må gjøre noe med. Jeg skjønner ikke at det ikke er mulig at de to tingene kan være til stede samtidig.

Jeg ser hva du mener. Det handler vel mer om at selv om hunden vet hva kommandoen betyr, så er det ingenting fra hundens side som tilsier at selv om den VET hva vi mener så betyr det at den SKAL gjøre det. Det er noe som vi pålegger hunden utfra egne ønsker. Det er denne antagelsen jeg tror man vil til livs med uttalesen - tanken om at når hunden vet hva kommando-ordet betyr, så skal hunden også automatisk vite eller forstå at den da SKAL gjøre det - hver gang!

Vi kan sånn sett aldri lære hunden at den "skal hver gang", men vi kan jobbe for å gjøre hundens motivasjon til å gjøre som vi ser størrre enn det meste annet - så godt vi kan. Og da må vi gjøre vår kommando mer motiverende enn alle andre forstyrrelser. For det er kun motivasjon det går på hos hunden, den har ingen forståelse av at et kommando-ord betyr "du skal". Så for hunden er det jo helt uproblematisk at den velger å gjøre noe annet når eier roper. Den anser det ikke som "Jeg vet at nå skal jeg egentlig komme, men jeg velger å gjøre noe annet." Den vet hva det betyr, men har ingen forståelse for "skal"-delen som vi kanskje tar litt for gitt at hunden vet men ignorerer.

Det er derfor jeg synes det blir uetisk å straffe ("korrigere") en hund for at den ikke gjør som vi sier. Den forstår jo ikke at vi med en kommando mener "du skal", selv om den forstår betydningen av kommandoen. Det er vår jobb som trener å høyne motivasjonen ved forstyrrelser og trene på generaliseringer, derfor synes jeg det blir helt feil å straffe hunden for at vi ikke har trent nok på det.

Sånn, det tror jeg blir mitt siste innlegg i denne debatten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig hvordan disse diskusjonene alltid vinkles mot lp øvelser. Man har da liksom en hverdag og da. Og svært lite av det bikkjene skal gjøre er skjematiske øvelser. Og de fleste flyr vel ikke rundt med lommene proppet med gobiter. Alikevel greier de fleste å kommunisere rimlig greit med hundene sine? Ikke fordi alt dreier seg om belønning eller straff, men fordi bikkjer faktisk har en viss evne til å forstå :P

Og ofte velger de faktisk om de har lyst eller ei. Ene feriegjesten min her er virkelig konge av "jeg ikke forstå". Han kommer som en kule om det skal foregå noe gøy. Men roper jeg på ham for at han skal gå i hundegården, så har han ikke hørt noen ting. Legger seg ned, ser litt opp i lufta og i det hele tatt. Det hjelper ikke engang å late som vi skal noe gøy, såpass skjønner han. Går jeg bort til ham og sier fra at "jo, du må". Så løper han rett i gården :P

Selvsagt kunne man laget party av det å gå i gården, men hva er poenget? Ikke alt her i livet er supergøy. Noe må man bare, om man går på fire eller to bein ;-)

Overraskende nok ble ikke dette innlegget kommentert. Men du veit, denne feriegjesten din aner ikke hva "kom" betyr rundt løpegården. Den er rett og slett ikke trent godt nok på innkalling i forhold til løpegårder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok ble ikke dette innlegget kommentert. Men du veit, denne feriegjesten din aner ikke hva "kom" betyr rundt løpegården. Den er rett og slett ikke trent godt nok på innkalling i forhold til løpegårder.

He he, nei han aaaaner virkelig ikke hva det betyr :P Mangler bare at han begynner å plystre der han ligger og glaner opp i lufta :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er ingen her som mener at en hund er en maskin.

Vi skal være glade for at hunder ikke er maskiner og at de har egen vilje. Det er jo nettopp viljesterke hunder man kan lære de utroligste ting.

Da slipper man å gi de kommandoer men tillatelse til å gjøre det de har mest lyst til å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da slipper man å gi de kommandoer men tillatelse til å gjøre det de har mest lyst til å gjøre.

Bortsett fra de gangene det de har mest lyst til å gjøre er skadelig for en eller annen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal være glade for at hunder ikke er maskiner og at de har egen vilje. Det er jo nettopp viljesterke hunder man kan lære de utroligste ting.

Da slipper man å gi de kommandoer men tillatelse til å gjøre det de har mest lyst til å gjøre.

Dette er samme måte som Kathy Sdao snakker om "cues" på - som et trafikklys hvor grønt er en tillatelse til å utføre en atferd. I dette ligger det at hunden har lyst til å gjøre atferden, og signalet er startsignalet/tillatelsen til å gjøre atferden. Jeg synes dette er en kjempefin måte å se på det. Mye hyggeligere enn "vil du ikke så skal du".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helianthus, on 29 Jul 2014 - 7:48 PM, said:Helianthus, on 29 Jul 2014 - 7:48 PM, said:

Dette er samme måte som Kathy Sdao snakker om "cues" på - som et trafikklys hvor grønt er en tillatelse til å utføre en atferd. I dette ligger det at hunden har lyst til å gjøre atferden, og signalet er startsignalet/tillatelsen til å gjøre atferden. Jeg synes dette er en kjempefin måte å se på det. Mye hyggeligere enn "vil du ikke så skal du".

Husk at hverdager består av, ja hverdager og læring er jo noe som foregår stup i ett hvert minutt dagen lang. Man kan få utrolig glede av en viljesterk hund i hverdagen om man benytter seg av dens egen vilje. Det mange ikke tenker på er at "straff" er en nødvendig del av opplæringen og negativ straff selvsagt i en slik setting. Det er alltid konsekvensene av en atferd som er bestemmende for hunden om den vil gjenta den eller la det være.

En kjær hundekollega av meg lærte hunden sin å gå i kjøleskapet for å hente en flaske brus, legge den i fanget for så å lukke kjøleskapsdøren igjen. Servicehunder lærer de utroligste ting som å legge tøy i vaskemaskinen, hente telefonen når det ringer, slukke og tenne lyset osv. Jeg lurer på hvordan slike atferds rekker skal kunne læres inn med "vil du ikke så skal du".?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hverdager består av, ja hverdager og læring er jo noe som foregår stup i ett hvert minutt dagen lang. Man kan få utrolig glede av en viljesterk hund i hverdagen om man benytter seg av dens egen vilje. Det mange ikke tenker på er at "straff" er en nødvendig del av opplæringen og negativ straff selvsagt i en slik setting. Det er alltid konsekvensene av en atferd som er bestemmende for hunden om den vil gjenta den eller la det være.

En kjær hundekollega av meg lærte hunden sin å gå i kjøleskapet for å hente en flaske brus, legge den i fanget for så å lukke kjøleskapsdøren igjen. Servicehunder lærer de utroligste ting som å legge tøy i vaskemaskinen, hente telefonen når det ringer, slukke og tenne lyset osv. Jeg lurer på hvordan slike atferds rekker skal kunne læres inn med "vil du ikke så skal du".?

Og vips så var man tilbake på festelige innlærte triks som eksempler.... Hverdagen består (heldigvis?) av langt mer.... Canariedyret kan også et lass med "servicetriks". Kjempemoro å lære inn, og bikkja elsker det. Dog er det muligens det mest meningsløse jeg kunne ha lært dyret :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...