Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK`s etiske regler


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Det stod vel en oppsummering i Hundesport for ikke så lenge siden om dispensasjoner som ble gitt og advarsler mm. Nå har jeg dårlig hukommelse, så jeg minnes ikke eksakt hva, men det var i hvert fall mange som fikk disp av ulike grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har omtrent like god hukommelse som deg, husker at det stod der, men ikke hva det stod :P

Men altså, følgende tenkt scenario: 12 måneder gammel tispe av en stor rase blir tjuvparret på første løpetid.

Synes dere det er greit at disse valpene får disp. og blir registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har omtrent like god hukommelse som deg, husker at det stod der, men ikke hva det stod :P

Men altså, følgende tenkt scenario: 12 måneder gammel tispe av en stor rase blir tjuvparret på første løpetid.

Synes dere det er greit at disse valpene får disp. og blir registrert?

Det er jo altfor tidlig, tispen har sannsynligvis ikke rukket å bli røntget engang. Men det er ingen som tjener på at valpene blir solgt uregistrert og en må jo håpe og anta at folk ikke gjør sånt med vilje. En advarsel er definitivt på sin plass, men usikker på hvor jeg stiller meg i forhold til registrering...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo altfor tidlig, tispen har sannsynligvis ikke rukket å bli røntget engang. Men det er ingen som tjener på at valpene blir solgt uregistrert og en må jo håpe og anta at folk ikke gjør sånt med vilje. En advarsel er definitivt på sin plass, men usikker på hvor jeg stiller meg i forhold til registrering...

Jeg deler dine tanker om dette, og er enig i at det er vanskelig å ta stilling til spørsmålet om registrering. Å ikke registrere valpene er i så fall noe man gjør fordi det fungerer som en slags sanksjon ovenfor oppdretter/"oppdretter". Det tjener ikke til noe positivt for valpene sin del. Samtidig er det utrolig synd om det skal bli lettvint å få dispensasjon med påfølgende økende antall såkalte "tjuvparringer", fordi regelverket lett lar seg utnytte. Jeg tenker at dersom det er et enkelttilfelle så KAN man vurdere å registrere kullet og å gi oppdretter en real formaning om at dette ikke må gjenta seg. Er det derimot noe som viser seg vanlig innenfor en spesiell rase eller hos en spesifikk oppdretter er det uten tvil riktig å unnlate registrering. Det er forskjell på uhell og systematisk utnytting av svakheter eller smutthull ved regelverket.

Jeg tror den enkelte situasjonen er viktig å se an, men at man bør ha ganske tydelige retnigslinjer for hvilke "uhell" man godtar og ikke. Vanskelig problemstilling! Jeg tenker nesten at man skulle registrert valpene etter en tyvparring med avlssperre eller noe, så det på ingen måte lønner seg å ha planlagte uhell. Noe sånt?

EDIT: Da tenker jeg på tyvparringer der det er nødvendig å søke om dispensasjon. Tyvparringer mellom individer som begge oppfyller krav for avl hender jo også, og det faller utenfor problemstillinger som dette såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke registrere et kull er ikke den eneste restriksjonen NKK kan legge på en oppdretter/avlshund da. Noen ganger kan de legge inn et midlertidig avlsforbud, sånn at en veldig ung tispe ikke kan ha valper før om tidligst 2 år, f.eks. Valpene kan registreres med avlssperre, mor kan få avlssperre, oppdretter kan få en advarsel, og i det neste evt tilfellet ikke gies dispensasjon osv. Jeg er litt usikker på om de gir aktivitetsforbud i sånne tilfeller, men det er vel også en restriksjon de kan bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...