Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gis det jo disp. fra fra tid til annen. Men hvor går grensa for hva som er greit? Hva er gode nok grunner til å få disp? Tenker da spesielt på 18 månedersregelen for kull på tisper.

  • Like 1
Skrevet

Det stod vel en oppsummering i Hundesport for ikke så lenge siden om dispensasjoner som ble gitt og advarsler mm. Nå har jeg dårlig hukommelse, så jeg minnes ikke eksakt hva, men det var i hvert fall mange som fikk disp av ulike grunner.

Skrevet

Har omtrent like god hukommelse som deg, husker at det stod der, men ikke hva det stod :P

Men altså, følgende tenkt scenario: 12 måneder gammel tispe av en stor rase blir tjuvparret på første løpetid.

Synes dere det er greit at disse valpene får disp. og blir registrert?

Skrevet

Har omtrent like god hukommelse som deg, husker at det stod der, men ikke hva det stod :P

Men altså, følgende tenkt scenario: 12 måneder gammel tispe av en stor rase blir tjuvparret på første løpetid.

Synes dere det er greit at disse valpene får disp. og blir registrert?

Det er jo altfor tidlig, tispen har sannsynligvis ikke rukket å bli røntget engang. Men det er ingen som tjener på at valpene blir solgt uregistrert og en må jo håpe og anta at folk ikke gjør sånt med vilje. En advarsel er definitivt på sin plass, men usikker på hvor jeg stiller meg i forhold til registrering...

Skrevet

Det er jo altfor tidlig, tispen har sannsynligvis ikke rukket å bli røntget engang. Men det er ingen som tjener på at valpene blir solgt uregistrert og en må jo håpe og anta at folk ikke gjør sånt med vilje. En advarsel er definitivt på sin plass, men usikker på hvor jeg stiller meg i forhold til registrering...

Jeg deler dine tanker om dette, og er enig i at det er vanskelig å ta stilling til spørsmålet om registrering. Å ikke registrere valpene er i så fall noe man gjør fordi det fungerer som en slags sanksjon ovenfor oppdretter/"oppdretter". Det tjener ikke til noe positivt for valpene sin del. Samtidig er det utrolig synd om det skal bli lettvint å få dispensasjon med påfølgende økende antall såkalte "tjuvparringer", fordi regelverket lett lar seg utnytte. Jeg tenker at dersom det er et enkelttilfelle så KAN man vurdere å registrere kullet og å gi oppdretter en real formaning om at dette ikke må gjenta seg. Er det derimot noe som viser seg vanlig innenfor en spesiell rase eller hos en spesifikk oppdretter er det uten tvil riktig å unnlate registrering. Det er forskjell på uhell og systematisk utnytting av svakheter eller smutthull ved regelverket.

Jeg tror den enkelte situasjonen er viktig å se an, men at man bør ha ganske tydelige retnigslinjer for hvilke "uhell" man godtar og ikke. Vanskelig problemstilling! Jeg tenker nesten at man skulle registrert valpene etter en tyvparring med avlssperre eller noe, så det på ingen måte lønner seg å ha planlagte uhell. Noe sånt?

EDIT: Da tenker jeg på tyvparringer der det er nødvendig å søke om dispensasjon. Tyvparringer mellom individer som begge oppfyller krav for avl hender jo også, og det faller utenfor problemstillinger som dette såklart.

Skrevet

Å ikke registrere et kull er ikke den eneste restriksjonen NKK kan legge på en oppdretter/avlshund da. Noen ganger kan de legge inn et midlertidig avlsforbud, sånn at en veldig ung tispe ikke kan ha valper før om tidligst 2 år, f.eks. Valpene kan registreres med avlssperre, mor kan få avlssperre, oppdretter kan få en advarsel, og i det neste evt tilfellet ikke gies dispensasjon osv. Jeg er litt usikker på om de gir aktivitetsforbud i sånne tilfeller, men det er vel også en restriksjon de kan bruke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...