Gå til innhold
Hundesonen.no

Adopsjon gjennom iara - erfaringer?


Alfredo
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Fjorten dager i et hjem for å se om hunden fungerer. I mitt syn alt for lite.

Har hatt to hunder her med nærver. Første søt men med masse isiuser. Fant i ettertid ut at nærvene lå i arv. Denne hunden beit meg fordi den ikke hadde kontroll i to sekunder. Andre livredd og var kjemisk kastrert da holdt det ikke at jeg hadde tryggeste tispe med godt språk heller som gav han rom. På det værste var han redd og bare redd, gutsjelov så gikk det over og han er i dag familiehund med flere hunder og er herlig men sikkert slitsom til tider ;) Lykkelig også må det bare fortelles.

Så ja jeg er skeptisk helt klart.

edit:

Den første hadde arv og da blir de ikke bedre. Den andre hadde opplevelser plus kjemisk kastrering, denne ble bedre. Men tror at det er ting han fortsatt ikke kan gjøre som sitter i selv om han vil og hatt dyktige folk til å følge opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes nok av bikkjer i Norge som trenger nye hjem, og som ikke bidrar med nye parasitter og andre uting til norsk flora og fauna. Mvh sura

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det a

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med gatehunder i andre land er det bedre å gi dem penger til drift og medisinsk behandling/kastrering/sterilisering av de hundene som er der. Det hjelper ingen verde

Jeg var fosterhjem for en sånn gatehund fra spania en periode. Det var ikke jeg som importerte han, men jeg tok han da han ble misshandlet i hjemmet han kom til i Norge.

Han hadde masse syke tvangstanker da han kom til meg og var syyyl tynn og full av sår. Tisset inne gjorde han og var så sinnsykt stressa.

Etter et par mnd med god mat, tolmodighet, kjærlighet og sosialisering ble han en av de mest fantastiske hundene jeg har kjent. Han trengte bare en sjanse til. Han har et hjerte av gull og en unik personlighet. Han ble rolig, lydig og utrolig snill.

Han ble adoptert bort til en dame i Bergen og han har det veldig godt nå.

Jeg savner han hver dag. Skulle ikle gitt han fra meg :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Må innrømme at jeg fnyser litt når jeg eiere med disse hundene på gate, hva er feil med å ta til seg hund fra Norge?

Før ble man sett på som snilt menneske når man adopterte hunder fra utlandet, nå når vi vet bedre om konsekvenser av å ta dem inn i landet, blir man sett på som egoistisk og kort tenkt som ikke tenker på smitten man kan overføre til hunder som er født og oppvokst her og som bør få leve et liv uten smitte fare.

Jeg har hund fra F.O.D gården, har hatt hun i 11år nå, så jeg fikk hun da Ellen og Brit styrte skuta der oppe, nå er det andre som driver der oppe.

Hadde kontakt med Brit og ble godkjent av Ellen, Brit var den som hjalp oss med å plukke ut akkurat de hundene som passet til oss også fikk vi velge mellom dem (i vårt tilfelle var det tre hunder å velge i mellom).

Har dere vært veldig fokuserte på utseende til en F.O.D hund når dere har kommet opp til gården for møte?

Vet at de IKKE liker at man plukker ut etter kun utseende, da kan de fort få folk i vrangstrupen.

Det er bedre å møte opp med blanke papir og se hva de har å anbefale deg utfra det du kan gi hunden, du MÅ ikke ta til deg en av hundene de presenterer for deg, men da har du i alle fall vist at du er villig til å gjøre det på deres måte ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil signere det @Joachim sier.

Søstra mi, som bor i Spania, ønsket seg hund og gikk på en lokal dyrebutikk og så seg omkring. Og der, blant papegøyer og skilpadder, så hun en hvit liten stakkarslig valp i samme bur som et par surikatter.

Hun endte opp med å kjøpe den hvite malteseren (ifølge passet) på 3-4mnd for å "redde" den fra dyrebutikken. Hun fikset alt så den var tillatt å ha med seg til Norge. (For det første støttet hun bare opp i en stygg valpefabrikk. Senest hun var innom var det kommet en ny malteservalp som hun også følte for å redde, men heldigvis ikke gjorde det)

Det første problemet var at det tok tid for å komme nær valpen, den var jo livredd! Flere uker. Hilste ikke på fremmede, som en malteser mer enn gjerne gjør, og oppførte seg som en truet due hvis man trengte seg på. Hun la seg ned på ryggen og spilte død. Man kunne gjøre "alt" med hun, men hun var livredd.

Skulle tro det hjalp på når hun kom hjem til jul da vi er ganske mange når alle er hjemme, men hun ble bare trygg på oss, det hjalp ikke på problemet i seg selv.

Det andre problemet hun møtte på var at valpen klødde. Noe inni hampen. Roomien hennes kjøpte seg også en valp, og de drev med røff lek og tygde på hverandre. Den andre hunden ble syndebukk for sårene som etterhvert oppstod på malteseren. Men det var ikke så mye mindre enn skabb som grunnen til det.

Etterhver har da hunden fått et ekstremt tett bånd med søstra mi, som nevnt over her bare er herlig. Men hunden klarer ikke være alene. Og i tillegg klarer ikke hunden være uten henne. Hunden må være med på do, den tror verden faller i fra hverandre når søster er ute av synet. Og det å forlate leiligheten for å gå å skole, butikken eller cafe uten henne er det bare å glemme. Med mindre hun vil få utkastelse for en bråkete hund.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type hund er dere ute etter siden dere tydeligvis MÅ ha noe fra utlandet? Hva med å sette seg ned på finn og se under gis bort eller selges. Er så mye der, og mesteparten der er ok hunder. Med eiere som av ulike årsaker må finne nytt hjem til hjertevennen sin. Eller er ikke det ekskusivt nok?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Må innrømme at jeg fnyser litt når jeg eiere med disse hundene på gate, hva er feil med å ta til seg hund fra Norge?

Før ble man sett på som snilt menneske når man adopterte hunder fra utlandet, nå når vi vet bedre om konsekvenser av å ta dem inn i landet, blir man sett på som egoistisk og kort tenkt som ikke tenker på smitten man kan overføre til hunder som er født og oppvokst her og som bør få leve et liv uten smitte fare.

Jeg har hund fra F.O.D gården, har hatt hun i 11år nå, så jeg fikk hun da Ellen og Brit styrte skuta der oppe, nå er det andre som driver der oppe.

Hadde kontakt med Brit og ble godkjent av Ellen, Brit var den som hjalp oss med å plukke ut akkurat de hundene som passet til oss også fikk vi velge mellom dem (i vårt tilfelle var det tre hunder å velge i mellom).

Har dere vært veldig fokuserte på utseende til en F.O.D hund når dere har kommet opp til gården for møte?

Vet at de IKKE liker at man plukker ut etter kun utseende, da kan de fort få folk i vrangstrupen.

Det er bedre å møte opp med blanke papir og se hva de har å anbefale deg utfra det du kan gi hunden, du MÅ ikke ta til deg en av hundene de presenterer for deg, men da har du i alle fall vist at du er villig til å gjøre det på deres måte ;)

Meget enig her... jeg har nesten slått fra meg å gå tur i området rundt den gamle jobben min, da en av oppstallørene har tatt til seg en gatehund fra spania for noen uker siden, tilfelle hun er der når jeg går forbi stallen. Virka kjempeseriøst utifra det jeg har fått med meg, men alikevell.

Jeg vil ikke utsette min hund for det smittepresset. Selv om han og huskytispa hennes er kjempekompiser.

EDIT: Tror faktisk denne er importert via IARA.

EDIT2: jupp, den er kommet via IARA

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Dette er mitt hovedargument mot import av gatehunder. Jeg vil ikke at hunder her hjemme skal "straffes" fordi noen importerer en hund, gjennom en organisasjon, i god tro om at hunden har fått riktige vaksiner. Det har vært mye tull med vaksinene på disse hundene.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til to hunder som ble "reddet", de var slike gatehunder. Jeg vet ikke hvilken organisasjon de ble tatt inn gjennom. Den ene ble avlivet etter to mnd. fordi den ikke var god i hodet. Den andre jobber nå et av familiemedlemmene med å få avlivet, da hunden har bitt gjentatte ganger, helt "uanmeldt" og fullstendig uprovosert.

Uansett hvilke verdier som ligger til grunn, og hvor seriøs organisasjonen er, ser jeg ikke vitsen. Du vet ikke helt hva du får med omplasseringshund i Norge heller, men du er mye bedre sikret. Ikke minst er alle andres hunder bedre sikret. Å støtte institusjoner som jobber med kastrering/sterilisering av gatehunder, som allerede nevnt, er i mine øyne et mye bedre alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av disse "trygge" organisasjonene som har folk på jobb i Norge og Spania ble for et par mnd siden ble tatt i svindel også. Med navngitt norsk person som importør. En fordel med norske omplasseringshunder er at man kan forlange prøvetid. Jeg har en venninne som adopterte en Grey gjennom Neverneverland,og det er ikke enkelt om hunden ikke fungerer altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei :) familien min og jeg venter nå på å adoptere en hund fra organisasjonen Iara! Vi var skeptiske til og starte med og ringte både mattilsynet og politiet for å høre om de hadde hørt om denne frivillige organisasjonen. Du burde ta kontakt med Rosaly Torvnes på facebook, hun kan fortelle deg litt mer om Iara, og eventuelt invitere deg til en side hvor folk som har adoptert hunder fra spania legger ut bilder av hundene deres, og forteller hvordan det går med de nå som de har fått nye hjem :) Vi gleder oss kjempe masse og er veldig spente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det andre i bagasjen og som dere ikke får møtt før dere plukker den opp på flyplassen?

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor i verden man adopterer en omplasseringshund fra, så kan hunden ha utfordringer som vi ikke oppdager før i etterkant. Det å adoptere en hund enten fra Norge eller utlandet kan da være like riktig begge to, kommer bare an på hva man selv ønsker og vil. Vi ønsket å adoptere en omplasseringshund og har kikket mye på finn, og ble veldig interessert i hunden vi skal adoptere, og det før vi så at den kom fra spania! Selvfølgelig så kan det være mer sikkert å adoptere en fra Norge, det vet vi! Vi føler oss trygge på at denne hunden blir en fin familiehund, men vi må bare vente å se, er aldri noen garanti for noe som helst:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Uansett hvor i verden man adopterer en omplasseringshund fra, så kan hunden ha utfordringer som vi ikke oppdager før i etterkant. Det å adoptere en hund enten fra Norge eller utlandet kan da være like riktig begge to, kommer bare an på hva man selv ønsker og vil. Vi ønsket å adoptere en omplasseringshund og har kikket mye på finn, og ble veldig interessert i hunden vi skal adoptere, og det før vi så at den kom fra spania! Selvfølgelig så kan det være mer sikkert å adoptere en fra Norge, det vet vi! Vi føler oss trygge på at denne hunden blir en fin familiehund, men vi må bare vente å se, er aldri noen garanti for noe som helst:)

Jeg finner det ekstremt uansvarlig og så egoistisk å adoptere disse dyrene fra utlandet, jeg har knapt ord.

Det er tusenvis av dyr som trenger hjelp i Norge. Dyr som har mistet eierne sine til sykdom, som har rømt, og blitt omplassert. Du skriver bare om utfordringer i hundeholdet som eier, men hva med alle andre hunder her til lands? Våre kjæreste familiemedlemmer kan bli smittet og bitt pga dårlig sosialisering og mentale brister. Det er ingen garantier i livet, men jeg finner det fordummende å ikke ville gjøre noe for våre egne trengende før man må ut til utlandet for å smøre samvittigheten sin - samtidig som man beviselig setter andre hunder i fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Og hva med mentaliteten og gemyttet til hunden? Du vet jo ingenting om hvordan den agerer med andre hunder eller hvordan den responderer på normal sosial omgang? Dårlig sosialiserte hunder (fra valpetiden) er hovedårsaken til de fleste slåsskamper. Dessverre ender det ofte med skader for hundene sin del.

Utenlandsimport er og blir uansvarlig og det blir bare dumt når man vet hvor mange hunder som må avlives hvert år her hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Om det stemte, hadde det jo vært "greit". Dessverre er det avdekket så mye snusk og juks rundt det her, så man kan aldri stole på at det faktisk er gjort.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det mange eksempler på vellfungerende rehabiliterte gatehunder. Vi har minst ett eksempel på sonen, og jeg vet om flere. Vet riktignok ikke om noen som har blitt henta via organisasjoner, det har vært folk som forelska seg på ferietur i en bestemt hund.

Det som skremmer meg er sykdommer. Det er avdekket mye juks med vaksiner og tester, og man kan heller ikke teste for alt. Og så er det jo også den biten at det finnes mange flotte velfungereden (og endel ikke fullt så vellfungerende) hunder til omplassering i norge, så for min del blir det å gå over bekken etter vann. Appåtil vann man har mindre sjanse til å kontrollere kvaliteten på før man drikker det.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

den lever på shelteret sammen med andre hunder, den er sosialisert og er veldig glad i mennesker og dyr! Dette er din mening og syn på dette, men jeg mener folk skal få lov til å gjøre det de vil uten at det skal bli den store diskusjonen. ;)

Den dagen en av mine hunder blir bitt eller smittet av en importert gatehund blir det selvfølgelig mitt problem - og ikke minst alle andre hundeieres problem.

Selvfølgelig finnes det ustabile hunder til omplasseringer i Norge også som @raksha påpeker, men mine synspunkt kommer fra 2 hovedpunkter (helseaspektet er en selvfølgelighet) 1) Jeg finner det normalt å først bidra til å hjelpe trengende i vårt eget nærmiljø og 2) Her har man vesentlig større mulighet til å undersøke hunden, dens historie og kanskje på toppen av det hele snakke med tidligere eiere.

Mange idealister går til disse organisasjonene og tror at man er Mor Therese bare man henter inn utenlandske dyr. Sannheten er at dette er en industri, det finnes også de som ønsker å tjene penger på denne trafikken. Uansett så er antallet trengende dyr i Norge så stort, problemet blir ikke mindre av at denne industrien forherliges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det stemte, hadde det jo vært "greit". Dessverre er det avdekket så mye snusk og juks rundt det her, så man kan aldri stole på at det faktisk er gjort.

Vi er veldig klar over alt det som finnes der ute, men vi vet nå at denne organisasjonen vi adopterer fra gjør det de sier! Vi har snakket med både politi og mattilsynet, og fant ut at denne organisasjonen er troverdig og ordentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vi er veldig klar over alt det som finnes der ute, men vi vet nå at denne organisasjonen vi adopterer fra gjør det de sier! Vi har snakket med både politi og mattilsynet, og fant ut at denne organisasjonen er troverdig og ordentlig :)

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet at du jobbet for denne organisasjonen.

Men jeg skal la det ligge. :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet at du jobbet for denne organisasjonen.

Men jeg skal la det ligge. :pinch:

Nei, jobber ikke for denne organisasjonen og har heller ikke så store tanker om å redde hunder fra andre deler av verden! Men den hunden vi venter på, ble overlatt av familien sin da den var 9 måneder, og har bodd på shelteret etter det. Bli snart 2 år. Vi har blitt kjent med ei frivillig som jobber på shelteret som går god for denne hunden! Det vi også vet er at dette er en non-profit organisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...