Gå til innhold
Hundesonen.no

Adopsjon gjennom iara - erfaringer?


Alfredo
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Fjorten dager i et hjem for å se om hunden fungerer. I mitt syn alt for lite.

Har hatt to hunder her med nærver. Første søt men med masse isiuser. Fant i ettertid ut at nærvene lå i arv. Denne hunden beit meg fordi den ikke hadde kontroll i to sekunder. Andre livredd og var kjemisk kastrert da holdt det ikke at jeg hadde tryggeste tispe med godt språk heller som gav han rom. På det værste var han redd og bare redd, gutsjelov så gikk det over og han er i dag familiehund med flere hunder og er herlig men sikkert slitsom til tider ;) Lykkelig også må det bare fortelles.

Så ja jeg er skeptisk helt klart.

edit:

Den første hadde arv og da blir de ikke bedre. Den andre hadde opplevelser plus kjemisk kastrering, denne ble bedre. Men tror at det er ting han fortsatt ikke kan gjøre som sitter i selv om han vil og hatt dyktige folk til å følge opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes nok av bikkjer i Norge som trenger nye hjem, og som ikke bidrar med nye parasitter og andre uting til norsk flora og fauna. Mvh sura

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det a

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med gatehunder i andre land er det bedre å gi dem penger til drift og medisinsk behandling/kastrering/sterilisering av de hundene som er der. Det hjelper ingen verde

Jeg var fosterhjem for en sånn gatehund fra spania en periode. Det var ikke jeg som importerte han, men jeg tok han da han ble misshandlet i hjemmet han kom til i Norge.

Han hadde masse syke tvangstanker da han kom til meg og var syyyl tynn og full av sår. Tisset inne gjorde han og var så sinnsykt stressa.

Etter et par mnd med god mat, tolmodighet, kjærlighet og sosialisering ble han en av de mest fantastiske hundene jeg har kjent. Han trengte bare en sjanse til. Han har et hjerte av gull og en unik personlighet. Han ble rolig, lydig og utrolig snill.

Han ble adoptert bort til en dame i Bergen og han har det veldig godt nå.

Jeg savner han hver dag. Skulle ikle gitt han fra meg :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Må innrømme at jeg fnyser litt når jeg eiere med disse hundene på gate, hva er feil med å ta til seg hund fra Norge?

Før ble man sett på som snilt menneske når man adopterte hunder fra utlandet, nå når vi vet bedre om konsekvenser av å ta dem inn i landet, blir man sett på som egoistisk og kort tenkt som ikke tenker på smitten man kan overføre til hunder som er født og oppvokst her og som bør få leve et liv uten smitte fare.

Jeg har hund fra F.O.D gården, har hatt hun i 11år nå, så jeg fikk hun da Ellen og Brit styrte skuta der oppe, nå er det andre som driver der oppe.

Hadde kontakt med Brit og ble godkjent av Ellen, Brit var den som hjalp oss med å plukke ut akkurat de hundene som passet til oss også fikk vi velge mellom dem (i vårt tilfelle var det tre hunder å velge i mellom).

Har dere vært veldig fokuserte på utseende til en F.O.D hund når dere har kommet opp til gården for møte?

Vet at de IKKE liker at man plukker ut etter kun utseende, da kan de fort få folk i vrangstrupen.

Det er bedre å møte opp med blanke papir og se hva de har å anbefale deg utfra det du kan gi hunden, du MÅ ikke ta til deg en av hundene de presenterer for deg, men da har du i alle fall vist at du er villig til å gjøre det på deres måte ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil signere det @Joachim sier.

Søstra mi, som bor i Spania, ønsket seg hund og gikk på en lokal dyrebutikk og så seg omkring. Og der, blant papegøyer og skilpadder, så hun en hvit liten stakkarslig valp i samme bur som et par surikatter.

Hun endte opp med å kjøpe den hvite malteseren (ifølge passet) på 3-4mnd for å "redde" den fra dyrebutikken. Hun fikset alt så den var tillatt å ha med seg til Norge. (For det første støttet hun bare opp i en stygg valpefabrikk. Senest hun var innom var det kommet en ny malteservalp som hun også følte for å redde, men heldigvis ikke gjorde det)

Det første problemet var at det tok tid for å komme nær valpen, den var jo livredd! Flere uker. Hilste ikke på fremmede, som en malteser mer enn gjerne gjør, og oppførte seg som en truet due hvis man trengte seg på. Hun la seg ned på ryggen og spilte død. Man kunne gjøre "alt" med hun, men hun var livredd.

Skulle tro det hjalp på når hun kom hjem til jul da vi er ganske mange når alle er hjemme, men hun ble bare trygg på oss, det hjalp ikke på problemet i seg selv.

Det andre problemet hun møtte på var at valpen klødde. Noe inni hampen. Roomien hennes kjøpte seg også en valp, og de drev med røff lek og tygde på hverandre. Den andre hunden ble syndebukk for sårene som etterhvert oppstod på malteseren. Men det var ikke så mye mindre enn skabb som grunnen til det.

Etterhver har da hunden fått et ekstremt tett bånd med søstra mi, som nevnt over her bare er herlig. Men hunden klarer ikke være alene. Og i tillegg klarer ikke hunden være uten henne. Hunden må være med på do, den tror verden faller i fra hverandre når søster er ute av synet. Og det å forlate leiligheten for å gå å skole, butikken eller cafe uten henne er det bare å glemme. Med mindre hun vil få utkastelse for en bråkete hund.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type hund er dere ute etter siden dere tydeligvis MÅ ha noe fra utlandet? Hva med å sette seg ned på finn og se under gis bort eller selges. Er så mye der, og mesteparten der er ok hunder. Med eiere som av ulike årsaker må finne nytt hjem til hjertevennen sin. Eller er ikke det ekskusivt nok?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Må innrømme at jeg fnyser litt når jeg eiere med disse hundene på gate, hva er feil med å ta til seg hund fra Norge?

Før ble man sett på som snilt menneske når man adopterte hunder fra utlandet, nå når vi vet bedre om konsekvenser av å ta dem inn i landet, blir man sett på som egoistisk og kort tenkt som ikke tenker på smitten man kan overføre til hunder som er født og oppvokst her og som bør få leve et liv uten smitte fare.

Jeg har hund fra F.O.D gården, har hatt hun i 11år nå, så jeg fikk hun da Ellen og Brit styrte skuta der oppe, nå er det andre som driver der oppe.

Hadde kontakt med Brit og ble godkjent av Ellen, Brit var den som hjalp oss med å plukke ut akkurat de hundene som passet til oss også fikk vi velge mellom dem (i vårt tilfelle var det tre hunder å velge i mellom).

Har dere vært veldig fokuserte på utseende til en F.O.D hund når dere har kommet opp til gården for møte?

Vet at de IKKE liker at man plukker ut etter kun utseende, da kan de fort få folk i vrangstrupen.

Det er bedre å møte opp med blanke papir og se hva de har å anbefale deg utfra det du kan gi hunden, du MÅ ikke ta til deg en av hundene de presenterer for deg, men da har du i alle fall vist at du er villig til å gjøre det på deres måte ;)

Meget enig her... jeg har nesten slått fra meg å gå tur i området rundt den gamle jobben min, da en av oppstallørene har tatt til seg en gatehund fra spania for noen uker siden, tilfelle hun er der når jeg går forbi stallen. Virka kjempeseriøst utifra det jeg har fått med meg, men alikevell.

Jeg vil ikke utsette min hund for det smittepresset. Selv om han og huskytispa hennes er kjempekompiser.

EDIT: Tror faktisk denne er importert via IARA.

EDIT2: jupp, den er kommet via IARA

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Dette er mitt hovedargument mot import av gatehunder. Jeg vil ikke at hunder her hjemme skal "straffes" fordi noen importerer en hund, gjennom en organisasjon, i god tro om at hunden har fått riktige vaksiner. Det har vært mye tull med vaksinene på disse hundene.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til to hunder som ble "reddet", de var slike gatehunder. Jeg vet ikke hvilken organisasjon de ble tatt inn gjennom. Den ene ble avlivet etter to mnd. fordi den ikke var god i hodet. Den andre jobber nå et av familiemedlemmene med å få avlivet, da hunden har bitt gjentatte ganger, helt "uanmeldt" og fullstendig uprovosert.

Uansett hvilke verdier som ligger til grunn, og hvor seriøs organisasjonen er, ser jeg ikke vitsen. Du vet ikke helt hva du får med omplasseringshund i Norge heller, men du er mye bedre sikret. Ikke minst er alle andres hunder bedre sikret. Å støtte institusjoner som jobber med kastrering/sterilisering av gatehunder, som allerede nevnt, er i mine øyne et mye bedre alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av disse "trygge" organisasjonene som har folk på jobb i Norge og Spania ble for et par mnd siden ble tatt i svindel også. Med navngitt norsk person som importør. En fordel med norske omplasseringshunder er at man kan forlange prøvetid. Jeg har en venninne som adopterte en Grey gjennom Neverneverland,og det er ikke enkelt om hunden ikke fungerer altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei :) familien min og jeg venter nå på å adoptere en hund fra organisasjonen Iara! Vi var skeptiske til og starte med og ringte både mattilsynet og politiet for å høre om de hadde hørt om denne frivillige organisasjonen. Du burde ta kontakt med Rosaly Torvnes på facebook, hun kan fortelle deg litt mer om Iara, og eventuelt invitere deg til en side hvor folk som har adoptert hunder fra spania legger ut bilder av hundene deres, og forteller hvordan det går med de nå som de har fått nye hjem :) Vi gleder oss kjempe masse og er veldig spente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det andre i bagasjen og som dere ikke får møtt før dere plukker den opp på flyplassen?

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor i verden man adopterer en omplasseringshund fra, så kan hunden ha utfordringer som vi ikke oppdager før i etterkant. Det å adoptere en hund enten fra Norge eller utlandet kan da være like riktig begge to, kommer bare an på hva man selv ønsker og vil. Vi ønsket å adoptere en omplasseringshund og har kikket mye på finn, og ble veldig interessert i hunden vi skal adoptere, og det før vi så at den kom fra spania! Selvfølgelig så kan det være mer sikkert å adoptere en fra Norge, det vet vi! Vi føler oss trygge på at denne hunden blir en fin familiehund, men vi må bare vente å se, er aldri noen garanti for noe som helst:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Uansett hvor i verden man adopterer en omplasseringshund fra, så kan hunden ha utfordringer som vi ikke oppdager før i etterkant. Det å adoptere en hund enten fra Norge eller utlandet kan da være like riktig begge to, kommer bare an på hva man selv ønsker og vil. Vi ønsket å adoptere en omplasseringshund og har kikket mye på finn, og ble veldig interessert i hunden vi skal adoptere, og det før vi så at den kom fra spania! Selvfølgelig så kan det være mer sikkert å adoptere en fra Norge, det vet vi! Vi føler oss trygge på at denne hunden blir en fin familiehund, men vi må bare vente å se, er aldri noen garanti for noe som helst:)

Jeg finner det ekstremt uansvarlig og så egoistisk å adoptere disse dyrene fra utlandet, jeg har knapt ord.

Det er tusenvis av dyr som trenger hjelp i Norge. Dyr som har mistet eierne sine til sykdom, som har rømt, og blitt omplassert. Du skriver bare om utfordringer i hundeholdet som eier, men hva med alle andre hunder her til lands? Våre kjæreste familiemedlemmer kan bli smittet og bitt pga dårlig sosialisering og mentale brister. Det er ingen garantier i livet, men jeg finner det fordummende å ikke ville gjøre noe for våre egne trengende før man må ut til utlandet for å smøre samvittigheten sin - samtidig som man beviselig setter andre hunder i fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Og hva med mentaliteten og gemyttet til hunden? Du vet jo ingenting om hvordan den agerer med andre hunder eller hvordan den responderer på normal sosial omgang? Dårlig sosialiserte hunder (fra valpetiden) er hovedårsaken til de fleste slåsskamper. Dessverre ender det ofte med skader for hundene sin del.

Utenlandsimport er og blir uansvarlig og det blir bare dumt når man vet hvor mange hunder som må avlives hvert år her hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Om det stemte, hadde det jo vært "greit". Dessverre er det avdekket så mye snusk og juks rundt det her, så man kan aldri stole på at det faktisk er gjort.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det mange eksempler på vellfungerende rehabiliterte gatehunder. Vi har minst ett eksempel på sonen, og jeg vet om flere. Vet riktignok ikke om noen som har blitt henta via organisasjoner, det har vært folk som forelska seg på ferietur i en bestemt hund.

Det som skremmer meg er sykdommer. Det er avdekket mye juks med vaksiner og tester, og man kan heller ikke teste for alt. Og så er det jo også den biten at det finnes mange flotte velfungereden (og endel ikke fullt så vellfungerende) hunder til omplassering i norge, så for min del blir det å gå over bekken etter vann. Appåtil vann man har mindre sjanse til å kontrollere kvaliteten på før man drikker det.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

den lever på shelteret sammen med andre hunder, den er sosialisert og er veldig glad i mennesker og dyr! Dette er din mening og syn på dette, men jeg mener folk skal få lov til å gjøre det de vil uten at det skal bli den store diskusjonen. ;)

Den dagen en av mine hunder blir bitt eller smittet av en importert gatehund blir det selvfølgelig mitt problem - og ikke minst alle andre hundeieres problem.

Selvfølgelig finnes det ustabile hunder til omplasseringer i Norge også som @raksha påpeker, men mine synspunkt kommer fra 2 hovedpunkter (helseaspektet er en selvfølgelighet) 1) Jeg finner det normalt å først bidra til å hjelpe trengende i vårt eget nærmiljø og 2) Her har man vesentlig større mulighet til å undersøke hunden, dens historie og kanskje på toppen av det hele snakke med tidligere eiere.

Mange idealister går til disse organisasjonene og tror at man er Mor Therese bare man henter inn utenlandske dyr. Sannheten er at dette er en industri, det finnes også de som ønsker å tjene penger på denne trafikken. Uansett så er antallet trengende dyr i Norge så stort, problemet blir ikke mindre av at denne industrien forherliges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det stemte, hadde det jo vært "greit". Dessverre er det avdekket så mye snusk og juks rundt det her, så man kan aldri stole på at det faktisk er gjort.

Vi er veldig klar over alt det som finnes der ute, men vi vet nå at denne organisasjonen vi adopterer fra gjør det de sier! Vi har snakket med både politi og mattilsynet, og fant ut at denne organisasjonen er troverdig og ordentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vi er veldig klar over alt det som finnes der ute, men vi vet nå at denne organisasjonen vi adopterer fra gjør det de sier! Vi har snakket med både politi og mattilsynet, og fant ut at denne organisasjonen er troverdig og ordentlig :)

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet at du jobbet for denne organisasjonen.

Men jeg skal la det ligge. :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet at du jobbet for denne organisasjonen.

Men jeg skal la det ligge. :pinch:

Nei, jobber ikke for denne organisasjonen og har heller ikke så store tanker om å redde hunder fra andre deler av verden! Men den hunden vi venter på, ble overlatt av familien sin da den var 9 måneder, og har bodd på shelteret etter det. Bli snart 2 år. Vi har blitt kjent med ei frivillig som jobber på shelteret som går god for denne hunden! Det vi også vet er at dette er en non-profit organisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...