Gå til innhold
Hundesonen.no

Adopsjon gjennom iara - erfaringer?


Alfredo
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Fjorten dager i et hjem for å se om hunden fungerer. I mitt syn alt for lite.

Har hatt to hunder her med nærver. Første søt men med masse isiuser. Fant i ettertid ut at nærvene lå i arv. Denne hunden beit meg fordi den ikke hadde kontroll i to sekunder. Andre livredd og var kjemisk kastrert da holdt det ikke at jeg hadde tryggeste tispe med godt språk heller som gav han rom. På det værste var han redd og bare redd, gutsjelov så gikk det over og han er i dag familiehund med flere hunder og er herlig men sikkert slitsom til tider ;) Lykkelig også må det bare fortelles.

Så ja jeg er skeptisk helt klart.

edit:

Den første hadde arv og da blir de ikke bedre. Den andre hadde opplevelser plus kjemisk kastrering, denne ble bedre. Men tror at det er ting han fortsatt ikke kan gjøre som sitter i selv om han vil og hatt dyktige folk til å følge opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes nok av bikkjer i Norge som trenger nye hjem, og som ikke bidrar med nye parasitter og andre uting til norsk flora og fauna. Mvh sura

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det a

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med gatehunder i andre land er det bedre å gi dem penger til drift og medisinsk behandling/kastrering/sterilisering av de hundene som er der. Det hjelper ingen verde

Jeg var fosterhjem for en sånn gatehund fra spania en periode. Det var ikke jeg som importerte han, men jeg tok han da han ble misshandlet i hjemmet han kom til i Norge.

Han hadde masse syke tvangstanker da han kom til meg og var syyyl tynn og full av sår. Tisset inne gjorde han og var så sinnsykt stressa.

Etter et par mnd med god mat, tolmodighet, kjærlighet og sosialisering ble han en av de mest fantastiske hundene jeg har kjent. Han trengte bare en sjanse til. Han har et hjerte av gull og en unik personlighet. Han ble rolig, lydig og utrolig snill.

Han ble adoptert bort til en dame i Bergen og han har det veldig godt nå.

Jeg savner han hver dag. Skulle ikle gitt han fra meg :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Må innrømme at jeg fnyser litt når jeg eiere med disse hundene på gate, hva er feil med å ta til seg hund fra Norge?

Før ble man sett på som snilt menneske når man adopterte hunder fra utlandet, nå når vi vet bedre om konsekvenser av å ta dem inn i landet, blir man sett på som egoistisk og kort tenkt som ikke tenker på smitten man kan overføre til hunder som er født og oppvokst her og som bør få leve et liv uten smitte fare.

Jeg har hund fra F.O.D gården, har hatt hun i 11år nå, så jeg fikk hun da Ellen og Brit styrte skuta der oppe, nå er det andre som driver der oppe.

Hadde kontakt med Brit og ble godkjent av Ellen, Brit var den som hjalp oss med å plukke ut akkurat de hundene som passet til oss også fikk vi velge mellom dem (i vårt tilfelle var det tre hunder å velge i mellom).

Har dere vært veldig fokuserte på utseende til en F.O.D hund når dere har kommet opp til gården for møte?

Vet at de IKKE liker at man plukker ut etter kun utseende, da kan de fort få folk i vrangstrupen.

Det er bedre å møte opp med blanke papir og se hva de har å anbefale deg utfra det du kan gi hunden, du MÅ ikke ta til deg en av hundene de presenterer for deg, men da har du i alle fall vist at du er villig til å gjøre det på deres måte ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil signere det @Joachim sier.

Søstra mi, som bor i Spania, ønsket seg hund og gikk på en lokal dyrebutikk og så seg omkring. Og der, blant papegøyer og skilpadder, så hun en hvit liten stakkarslig valp i samme bur som et par surikatter.

Hun endte opp med å kjøpe den hvite malteseren (ifølge passet) på 3-4mnd for å "redde" den fra dyrebutikken. Hun fikset alt så den var tillatt å ha med seg til Norge. (For det første støttet hun bare opp i en stygg valpefabrikk. Senest hun var innom var det kommet en ny malteservalp som hun også følte for å redde, men heldigvis ikke gjorde det)

Det første problemet var at det tok tid for å komme nær valpen, den var jo livredd! Flere uker. Hilste ikke på fremmede, som en malteser mer enn gjerne gjør, og oppførte seg som en truet due hvis man trengte seg på. Hun la seg ned på ryggen og spilte død. Man kunne gjøre "alt" med hun, men hun var livredd.

Skulle tro det hjalp på når hun kom hjem til jul da vi er ganske mange når alle er hjemme, men hun ble bare trygg på oss, det hjalp ikke på problemet i seg selv.

Det andre problemet hun møtte på var at valpen klødde. Noe inni hampen. Roomien hennes kjøpte seg også en valp, og de drev med røff lek og tygde på hverandre. Den andre hunden ble syndebukk for sårene som etterhvert oppstod på malteseren. Men det var ikke så mye mindre enn skabb som grunnen til det.

Etterhver har da hunden fått et ekstremt tett bånd med søstra mi, som nevnt over her bare er herlig. Men hunden klarer ikke være alene. Og i tillegg klarer ikke hunden være uten henne. Hunden må være med på do, den tror verden faller i fra hverandre når søster er ute av synet. Og det å forlate leiligheten for å gå å skole, butikken eller cafe uten henne er det bare å glemme. Med mindre hun vil få utkastelse for en bråkete hund.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken type hund er dere ute etter siden dere tydeligvis MÅ ha noe fra utlandet? Hva med å sette seg ned på finn og se under gis bort eller selges. Er så mye der, og mesteparten der er ok hunder. Med eiere som av ulike årsaker må finne nytt hjem til hjertevennen sin. Eller er ikke det ekskusivt nok?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Må innrømme at jeg fnyser litt når jeg eiere med disse hundene på gate, hva er feil med å ta til seg hund fra Norge?

Før ble man sett på som snilt menneske når man adopterte hunder fra utlandet, nå når vi vet bedre om konsekvenser av å ta dem inn i landet, blir man sett på som egoistisk og kort tenkt som ikke tenker på smitten man kan overføre til hunder som er født og oppvokst her og som bør få leve et liv uten smitte fare.

Jeg har hund fra F.O.D gården, har hatt hun i 11år nå, så jeg fikk hun da Ellen og Brit styrte skuta der oppe, nå er det andre som driver der oppe.

Hadde kontakt med Brit og ble godkjent av Ellen, Brit var den som hjalp oss med å plukke ut akkurat de hundene som passet til oss også fikk vi velge mellom dem (i vårt tilfelle var det tre hunder å velge i mellom).

Har dere vært veldig fokuserte på utseende til en F.O.D hund når dere har kommet opp til gården for møte?

Vet at de IKKE liker at man plukker ut etter kun utseende, da kan de fort få folk i vrangstrupen.

Det er bedre å møte opp med blanke papir og se hva de har å anbefale deg utfra det du kan gi hunden, du MÅ ikke ta til deg en av hundene de presenterer for deg, men da har du i alle fall vist at du er villig til å gjøre det på deres måte ;)

Meget enig her... jeg har nesten slått fra meg å gå tur i området rundt den gamle jobben min, da en av oppstallørene har tatt til seg en gatehund fra spania for noen uker siden, tilfelle hun er der når jeg går forbi stallen. Virka kjempeseriøst utifra det jeg har fått med meg, men alikevell.

Jeg vil ikke utsette min hund for det smittepresset. Selv om han og huskytispa hennes er kjempekompiser.

EDIT: Tror faktisk denne er importert via IARA.

EDIT2: jupp, den er kommet via IARA

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det på hodet, er det snilt gjort mot våre hunder som allerede er i Norge UTEN sykdommmer og som kan utsettes for sykdommer fordi noen mennesker her i Norge har lyst til å "redde" en hund fra utlandet?

Syntes man skal tenke på helheten og ikke bare på seg selv og den hunden man har fått sommerfugler i magen av.

Hvis Chicka hadde fått noe som en adoptert hund hadde tatt med seg fra utlandet når den kom til Norge, fy flate jeg hadde blitt forbanna, så innmari unødvendig at min hund som lever i et land uten sånne smitte farer, skal få sykdommen/parasitter fordi noen mennesker har behov for å være "reddende engler".

Dette er mitt hovedargument mot import av gatehunder. Jeg vil ikke at hunder her hjemme skal "straffes" fordi noen importerer en hund, gjennom en organisasjon, i god tro om at hunden har fått riktige vaksiner. Det har vært mye tull med vaksinene på disse hundene.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til to hunder som ble "reddet", de var slike gatehunder. Jeg vet ikke hvilken organisasjon de ble tatt inn gjennom. Den ene ble avlivet etter to mnd. fordi den ikke var god i hodet. Den andre jobber nå et av familiemedlemmene med å få avlivet, da hunden har bitt gjentatte ganger, helt "uanmeldt" og fullstendig uprovosert.

Uansett hvilke verdier som ligger til grunn, og hvor seriøs organisasjonen er, ser jeg ikke vitsen. Du vet ikke helt hva du får med omplasseringshund i Norge heller, men du er mye bedre sikret. Ikke minst er alle andres hunder bedre sikret. Å støtte institusjoner som jobber med kastrering/sterilisering av gatehunder, som allerede nevnt, er i mine øyne et mye bedre alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av disse "trygge" organisasjonene som har folk på jobb i Norge og Spania ble for et par mnd siden ble tatt i svindel også. Med navngitt norsk person som importør. En fordel med norske omplasseringshunder er at man kan forlange prøvetid. Jeg har en venninne som adopterte en Grey gjennom Neverneverland,og det er ikke enkelt om hunden ikke fungerer altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei :) familien min og jeg venter nå på å adoptere en hund fra organisasjonen Iara! Vi var skeptiske til og starte med og ringte både mattilsynet og politiet for å høre om de hadde hørt om denne frivillige organisasjonen. Du burde ta kontakt med Rosaly Torvnes på facebook, hun kan fortelle deg litt mer om Iara, og eventuelt invitere deg til en side hvor folk som har adoptert hunder fra spania legger ut bilder av hundene deres, og forteller hvordan det går med de nå som de har fått nye hjem :) Vi gleder oss kjempe masse og er veldig spente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det andre i bagasjen og som dere ikke får møtt før dere plukker den opp på flyplassen?

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor i verden man adopterer en omplasseringshund fra, så kan hunden ha utfordringer som vi ikke oppdager før i etterkant. Det å adoptere en hund enten fra Norge eller utlandet kan da være like riktig begge to, kommer bare an på hva man selv ønsker og vil. Vi ønsket å adoptere en omplasseringshund og har kikket mye på finn, og ble veldig interessert i hunden vi skal adoptere, og det før vi så at den kom fra spania! Selvfølgelig så kan det være mer sikkert å adoptere en fra Norge, det vet vi! Vi føler oss trygge på at denne hunden blir en fin familiehund, men vi må bare vente å se, er aldri noen garanti for noe som helst:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Uansett hvor i verden man adopterer en omplasseringshund fra, så kan hunden ha utfordringer som vi ikke oppdager før i etterkant. Det å adoptere en hund enten fra Norge eller utlandet kan da være like riktig begge to, kommer bare an på hva man selv ønsker og vil. Vi ønsket å adoptere en omplasseringshund og har kikket mye på finn, og ble veldig interessert i hunden vi skal adoptere, og det før vi så at den kom fra spania! Selvfølgelig så kan det være mer sikkert å adoptere en fra Norge, det vet vi! Vi føler oss trygge på at denne hunden blir en fin familiehund, men vi må bare vente å se, er aldri noen garanti for noe som helst:)

Jeg finner det ekstremt uansvarlig og så egoistisk å adoptere disse dyrene fra utlandet, jeg har knapt ord.

Det er tusenvis av dyr som trenger hjelp i Norge. Dyr som har mistet eierne sine til sykdom, som har rømt, og blitt omplassert. Du skriver bare om utfordringer i hundeholdet som eier, men hva med alle andre hunder her til lands? Våre kjæreste familiemedlemmer kan bli smittet og bitt pga dårlig sosialisering og mentale brister. Det er ingen garantier i livet, men jeg finner det fordummende å ikke ville gjøre noe for våre egne trengende før man må ut til utlandet for å smøre samvittigheten sin - samtidig som man beviselig setter andre hunder i fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Og hva med mentaliteten og gemyttet til hunden? Du vet jo ingenting om hvordan den agerer med andre hunder eller hvordan den responderer på normal sosial omgang? Dårlig sosialiserte hunder (fra valpetiden) er hovedårsaken til de fleste slåsskamper. Dessverre ender det ofte med skader for hundene sin del.

Utenlandsimport er og blir uansvarlig og det blir bare dumt når man vet hvor mange hunder som må avlives hvert år her hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Så fort en hund kommer til shelteret, testes den og vaksineres (to ganger rabiesvaksine, valpevaksine mot parvovirus og valpesyke, pentavalentvaksine som beskytter mot kennelhoste, hepatittvirus og leptospira).

- Hunden blir testet for middelhavssykdommer (babesia, filaria, leishmania, ehrlichia), og må avlegge negative blodprøver for videre prosess. Alt dette er dokumentert i EU-passet og utført av autorisert veterinær. De hundene som kan reise til Norge, blir videre vaksinert og klargjort når vi har funnet en eier til dem.

Vi føler oss greit trygge, og kommer til å fortsette å ha en positiv innstilling :)

Om det stemte, hadde det jo vært "greit". Dessverre er det avdekket så mye snusk og juks rundt det her, så man kan aldri stole på at det faktisk er gjort.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå finnes det mange eksempler på vellfungerende rehabiliterte gatehunder. Vi har minst ett eksempel på sonen, og jeg vet om flere. Vet riktignok ikke om noen som har blitt henta via organisasjoner, det har vært folk som forelska seg på ferietur i en bestemt hund.

Det som skremmer meg er sykdommer. Det er avdekket mye juks med vaksiner og tester, og man kan heller ikke teste for alt. Og så er det jo også den biten at det finnes mange flotte velfungereden (og endel ikke fullt så vellfungerende) hunder til omplassering i norge, så for min del blir det å gå over bekken etter vann. Appåtil vann man har mindre sjanse til å kontrollere kvaliteten på før man drikker det.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

den lever på shelteret sammen med andre hunder, den er sosialisert og er veldig glad i mennesker og dyr! Dette er din mening og syn på dette, men jeg mener folk skal få lov til å gjøre det de vil uten at det skal bli den store diskusjonen. ;)

Den dagen en av mine hunder blir bitt eller smittet av en importert gatehund blir det selvfølgelig mitt problem - og ikke minst alle andre hundeieres problem.

Selvfølgelig finnes det ustabile hunder til omplasseringer i Norge også som @raksha påpeker, men mine synspunkt kommer fra 2 hovedpunkter (helseaspektet er en selvfølgelighet) 1) Jeg finner det normalt å først bidra til å hjelpe trengende i vårt eget nærmiljø og 2) Her har man vesentlig større mulighet til å undersøke hunden, dens historie og kanskje på toppen av det hele snakke med tidligere eiere.

Mange idealister går til disse organisasjonene og tror at man er Mor Therese bare man henter inn utenlandske dyr. Sannheten er at dette er en industri, det finnes også de som ønsker å tjene penger på denne trafikken. Uansett så er antallet trengende dyr i Norge så stort, problemet blir ikke mindre av at denne industrien forherliges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det stemte, hadde det jo vært "greit". Dessverre er det avdekket så mye snusk og juks rundt det her, så man kan aldri stole på at det faktisk er gjort.

Vi er veldig klar over alt det som finnes der ute, men vi vet nå at denne organisasjonen vi adopterer fra gjør det de sier! Vi har snakket med både politi og mattilsynet, og fant ut at denne organisasjonen er troverdig og ordentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Vi er veldig klar over alt det som finnes der ute, men vi vet nå at denne organisasjonen vi adopterer fra gjør det de sier! Vi har snakket med både politi og mattilsynet, og fant ut at denne organisasjonen er troverdig og ordentlig :)

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet at du jobbet for denne organisasjonen.

Men jeg skal la det ligge. :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet at du jobbet for denne organisasjonen.

Men jeg skal la det ligge. :pinch:

Nei, jobber ikke for denne organisasjonen og har heller ikke så store tanker om å redde hunder fra andre deler av verden! Men den hunden vi venter på, ble overlatt av familien sin da den var 9 måneder, og har bodd på shelteret etter det. Bli snart 2 år. Vi har blitt kjent med ei frivillig som jobber på shelteret som går god for denne hunden! Det vi også vet er at dette er en non-profit organisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...