Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lager denne for en annen bruker som ønsker å være anonym.

He!
Jeg lurer på hvordan regelen er ift arbeidsgiver/leder/sjef i en arbeidssituasjon når man er fraværende fra jobb en dag eller fler? Jeg har nemlig opplevd flere ganger i det siste, at når noen er borte fra jobb, så får vi beskjed om at Kari Nordmann er borte fra jobb, og HVORFOR hun er borte fra jobb! Det har vært tilfeller som ikke har vært noe "farlig", men allikevel syns jeg dette er ekkelt. Hvis jeg må være borte fra jobb en dag, så vil ikke jeg at alle skal vite hvorfor jeg ikke er på jobb. Det holder vel at sjefen vet det?

Jeg har tenkt på det spesielt i ett tilfelle da jeg måtte ha tak i kontaktpersonen min, men hun tok ikke telefonen eller svarte på mail. Litt senere på dagen fikk jeg beskjed om at hun var ute og reiste, og kontaktinfo til en annen. Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.
Noen som har noen tips/spesifikke regler eller retningslinjer? Lurer på om jeg må ta opp dette på en eller annen måte.

På forhånd takk for svar!

Skrevet

Derfor sier man ikke noe om hvordan syk man er, arbeidsgiver har absolutt ikke noe med det. Og skulle dem få vite det så skal dem ikke si det rundt!

  • Like 2
Skrevet

Arbeidsgiver har på ingen måte krav på å vite hvorfor vedkommende er sykmeldt (evt egenmelding) i alle fall. Det tryggeste er med andre ord å ikke fortelle hvordan syk man er om man er borte fra jobben om man ikke vil at andre skal vite det. :)

Skrevet (endret)

De har ikke lov å oppgi hvorfor du er borte, du er heller ikke pliktet i å oppgi hvorfor du er borte.

(Nå spurte jeg en sjef i en stor bedrift og en advokat)

Endret av Kråka
Skrevet

Nei, du er ikke pliktig til å oppgi fraværsgrunn, men hvis det omhandler situasjon på jobb har i alle fall vi mulighet til å be om å bli kontaktet av nærmeste leder.

Skrevet

Dette driver de mye med på jobben min også. Spør hva som er gale når man ringer inn med egenmelding. Det er veldig mye sykefravær, men de har faktisk ingen rett på å vite det. Jeg ble skikkelig irritert en gang og ønsket å beskrive min herlige tilstand hvor ting kom ut i full fart ut både oppe og nede, men lot vær (sånn halvveis :lol: ). Men neste gang tror jeg faktisk det er mer nyttig å si at de faktisk ikke har rett til å vite det.

Skrevet

Hmmm, jeg blir spurt om hvordan sjuk jeg er når jeg er sjuk. Har nok noe med smitte å gjøre, siden jeg jobber i barnehage. Men jeg synes ikke de har noe med hvordan syn en er, så jeg synes ikke noe om at de spør.

Skrevet

Jeg forstår det jo når det er snakk om smitteting da, men da tenker jeg at de fleste arbeidstagere ville sagt ifra uansett? Ihvertfall hvis man jobber på steder med høyt smittepress som barnehager og sykehjem etc.

Skrevet

De har ikke noe med hvorfor man er borte og de har enda mindre med og fortelle dette videre, men jeg tror ikke de gjør noe feil om de forteller folk om fraværet skyldes ferie eller sykdom, så lenge de ikke forteller hvorfor man evt er sykemeldt. Men om dette er et problem så ta det opp med vernombud eller tillitsvalgt, om dere har det.

Skrevet

Hos oss er det kultur for at man selv sier hva det gjelder ( spesielt hvis det er smittsomt) og at hvis flere har det så blir man informert på morgenmøtene. Dette for å sette inn tiltak som hindrer spredning.

Man blir ikke spurt hva det er ( jeg har aldri blitt det), men de fleste informerer selv uoppfordret.

Alle får vite hvem som er syke på ledermøtet hver morgen, det er fordi man trenger informasjon for å planlegge dagen. Avdelingene det gjelder blir så informert, det er noe de må vite for å planlegge seg i mellom.

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Skrevet

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

  • Like 1
Skrevet

De har ingen rett til å vite hvorfor du er borte, heller ikke ved sykemelding. Hvis du ser på den delen av sykemeldningen som leveres til arbeidsgiver så er kolonnen om årsak tom eller grå. Jeg har det samme på jobben min, og det er ikke noe kjekt!

Skrevet

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

  • Like 2
Skrevet

Tenker litt sånn at dersom man ønsker å gi beskjed om grunn, men ikke at resten av staben skal få vite det så kan man jo bare nevne det til sjef, ala (dette ønsker jeg at skal være mellom deg og meg).

Her har vi veldig frie veier, og vi forteller om både den ene og den andre grunnen, men dette er jo en akseptert greie mellom oss alle.

Skrevet

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Skrevet

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Da kan man velge å holde kjeft?

Skrevet

Ingen andre enn du og legen har noe med hvorfor du er syk. Er du borte av andre grunner, f.eks ferie eller kurs, har ikke utenforstående noen rett til å vite hvorfor du er borte i det hele tatt. Så, hvis noen ringer eller kommer for å snakke med deg, skal ledelsen/dine kollegaer si: " H*n er ikke til stede i dag, kan jeg ta en bekjed?" På noen arbeidsplasser blir sånt veldig snålt, men andre steder er det viktig å holde distansen.

Jeg skravler i vei til kollegaer og ledelse om migrene og leddgikt og proplapser og mamma som lå for døden (når du gråter på jobb, er det jo greit å si hvorfor) og det føles veldig riktig. Det er hyggelig når de spør hvordan det går med kropp og hode, også. Selv om jeg stort sett juger og sier at alt er bra, men er man først på jobb, er ingen tjent med sutring :)

Foreldre (er lærer) og samarbeidende instanser som PPT, fagsenter, tannleger (til elevene) har derimot ikke noe med noe som helst. Men altså om de får beskjed om at vedkommende (f.eks meg) er syk når de ringer, bryr ikke jeg meg om det. Har jeg vært lenge borte, har jeg opprettholdt foreldresamarbeidet vi telefonen og da har jeg også fortalt hvorfor jeg ikke er på jobb. Men det er ikke forventet eller nødvendig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det holder å si at man er syk, hvordan syk er helt uvesentlig for arbeidsgiver og andre.

Jeg husker der jeg jobbet når jeg først begynte å jobbe - der hadde vi reglement på sentralbordet som sa at vi ALDRI skulle fortelle HVORFOR folk var fraværende, alt vi skulle si var at "vedkommende er ikke tilstede i dag, men er forventet tilbake da og da, kan noen andre hjelpe deg"

Var veldig nøye på det, og det sitter.

Det er for øvrig ikke helt korrekt at arbeidsgiver ikke har rett til å vite HVA som feiler deg. Det er rett i forhold til korte sykefravær - men i det øyeblikket du har fravær utover 6 uker så har faktisk arbeidsgiver krav på å få vite hva som feiler deg.

Skrevet

...Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.

Slik jeg tolker TS sitt innlegg, hander det ikke om hvorfor vedkommende er sykemeldt, men at vedkommende er sykemeldt, og det er for meg en vesensforskjell. Jeg ser det som helt naturlig å vite om en kollega er på ferie, jobbreise eller sykemeldt. Er vedkommende på jobbreise forventes det bla. at man svarer på henvendelser. Jeg går ut i fra at det er snakk om en lenger periode enn en eller få dager, ettersom man under normale omstendigheter ikke blir sykemeldt for en dag.

At en arbeidsgiver skal lyve, å fortelle at fraværende arbeidstager er på ferie når vedkommende egentlig er sykemeldt, tenker jeg vil generere flere (velmenende) spørsmål når h*n kommer tilbake; "hvor har du vært på ferie, var det fint der, hvordan var været? osv".

Hvis jeg har forstått TS riktig, har jeg ikke opplevd denne formen for hemmelighetskremmeri rundt sykemelding på mine arbeidsplasser, men hvorfor vedkommende er sykemeldt kan være sensitivt og blir noe annet.

Skrevet
La meg oppklare. Det er snakk om flere forskjellige hendelser.
Situasjon 1: En kollega er borte fra jobb en dag. Noen sier: "Er ikke Kari Nordmann her i dag?" Sjef svarer: "Nei, hun ringte til morgenen i dag, hun har [sykdom]. Jeg hørte på henne at hun hadde det fælt, så jeg regner ikke med hun kommer i morgen heller."
Det syns jeg ikke noen på arbeidsplassen har noe med. Det er ikke en liten arbeidsplass der det går ut over andre at en person er borte. Det hadde holdt med: "Nei, hun kommer ikke i dag." Dette har skjedd ved flere anledninger (med flere forskjellige personer).
Situasjon 2: Denne er litt mer spesifikk. Jeg er ansatt av bedrift A, til å jobbe i bedrift B, som vikar. Jeg har altså en kontaktperson/sjef i bedrift A, og en kontaktperson/sjef i bedrift B. Siden det er i bedrift B jeg jobber hver dag, så har jeg mest med dem å gjøre. En dag måtte jeg ha tak i personen i bedrift A, så jeg sendte en mail. Da jeg ikke fikk svar på denne, prøvde jeg å ringe etter et par dager. Fikk da en kort sms om at hun var på reise, med kontaktnummer til en annen i bedrift A.
Etter en ukes tid eller så, så spurte jeg sjefen i bedrift B, om kontaktpersonen jeg skulle ha tak i, var tilbake. Fikk da til svar: "Nei, hun er vel fortsatt sykemeldt."
Som sagt, så tolker jeg det dithen at hun ikke ville annonsere sin sykemelding til folk som ikke har noe med det å gjøre (meg), men så får jeg vite det uansett, av en tredjeperson, som teknisk sett heller ikke har noe med det å gjøre.
Jeg reagerer ikke på at jeg ble fortalt at hun er sykemeldt, det er meg revnende likegyldig, jeg tok jo bare kontakt med den andre personen, men det er denne trenden med å hele tiden måtte fortelle andre ansatte at det feiler dem noe! Hvis de vil at vi skal vite det, så er de vel i stand til å fortelle dette helt på egenhånd.
Uansett har jeg fått mange fine svar, det setter jeg pris på.
Skrevet

Forøvrig så ser jeg ikke problemet om det gjelder "småting" som influensa og sånt som alle får innimellom, men det er nå meg.

Fordi de har faktisk ingenting med det å gjøre. På min arbeidsplass syns ihvertfall jeg det er ubehagelig å informere om hvorfor, fordi jeg føler de vurderer "hvor syk" jeg er. Jeg ringer meg ikke for moro skyld.

Spesielt en hendelse hvor jeg hadde gått på jobb etter å ha vært syk en dag, og rett etter jobb lå jeg strak ut resten av dagen og kastet opp, så jeg meldte meg syk igjen neste dag, da fikk jeg et skikkelig frekt spørsmål: "Hva er det som feier deg siden du kommer og går sånn på jobb da?". Det syns jeg var skikkelig frekt og ekkelt å bli spurt om..

Skrevet

På mine arbeidsplasser har vi arbeidslister med de ansatte, og man får ikke skjult at noen er syke - da sykdom blir markert i lista med gul tusj (både egen- og sykemelding markeres likt). Personlig ser ikke jeg på det som noe problem.

Jeg er forsåvidt enig i at det ikke er noe problem at andre vet at jeg er hjemme med influensa, omgangssyke e.l. Det jeg derimot ser på som problem er at når denne "sladringen" er så utbredt så blir det veldig tydelig når plutselig ingen vet hvorfor Kari Nordmann er syk. Hadde det vært en filleting ville vi jo visst det, men når det plutselig hemmeligholdes skjønner jo alle at det er noe annet - og da snakkes det automatisk mer om (fordi man er nysgjerrig og bekymret).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...