Gå til innhold
Hundesonen.no

krim anbefaling? (bøker)


antonia
 Share

Recommended Posts

Jeg elsker krim, og er avhengig av å lese før jeg legger meg. Nå har jeg lest ut alle krim"seriene" mine, og er på jakt etter en ny forfatter, og da gjerne "serie" bøker å lese!

Det må ikke være for tung lesing, for jeg kan være stuuptrøtt når jeg leser;)

Jeg har lest og likt;

Camilla Lackberg (fjellbacka serien)

Lars Kepler (joona)

Jussi Adler Olsen (avdeling q)

Johan Theorin

Unni lindell

Anne Holt

Jo Nesbø

Har likt best de fire førstnevnte:)

Noen boktips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åsa Larsson sine bøker eeelsker jeg! Liker også Jan Mehlum sine bøker om Svend Foyn. En annen serie jeg har slukt, men som er litt atypisk krim, er Janet Evanowitch sine bøker om dusørjegeren Stephanie Plum. Masse humor, spenning, merkelige krimgåter, utrolig kult persongalleri - bøker du både ler høyt av og som du ikke klarer å legge fra deg. De MÅ ikke leses i rekkefølge, men det er en fordel å begynne med bok 1-3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også veldig glad i krim., og vi bruker å høre mye lydbøker når i er på langkjøring.

Karin Fossum har skrevet flere gode krimbøker med politimannen Konrad Sejer som hovedperson.

Har også hørt alle bøkene om advokat Svend Foyn, skrevet av Jan Mehlum.

Jorun Thørring skriver også god krim.

En av bøkene hennes, "Glassdukkene" , er akkurat spilt inn her i Tromsø, og er kinoklar i starten av denne mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henning Mankell? Har hatt Wallander-serien på lista "alltid", men kommer meg aldri så langt at jeg får begynt på den.

Oh! Har også lest alt av henning mankell og karin fossum:p (ja jeg leser myyye)

Skriver ned alle tips, blir bokshopping på lørdag;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser ikke så mye krim, men en bok jeg likte godt var "flimmer" av Espen og Anne Holt.

Også likte jeg godt millenium triologien, til Stieg Larsson.

Gunnar Staalesen sin Varg Veum serie? :)

Darn, var vanskelig å liste opp de jeg har lest! Millenium triologien har jeg lest, og har filmene:p varg veum har jeg sett alt av, men faktisk ikke lest bøkene til!

Må kanskje begynne å skrive liste over hva jeg har lest, så jeg ikke bomkjøper på bokshopping;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leser jeg nok mer krim enn de fleste, men her kommer mine favoritter:

Karin Slaughter

Jeffery Deaver

Karen Rose

Stieg Larsson

Alex Barclay

Agatha Christie

Arthur Conan Doyle

James Patterson (tidlig arbeid)

Tess Gerritsen

Peter James

Jørn Lier Horst

Jilliane Hoffman

Håper dette var til hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leser jeg nok mer krim enn de fleste, men her kommer mine favoritter:

Karin Slaughter

Jeffery Deaver

Karen Rose

Stieg Larsson

Alex Barclay

Agatha Christie

Arthur Conan Doyle

James Patterson (tidlig arbeid)

Tess Gerritsen

Peter James

Jørn Lier Horst

Jilliane Hoffman

Håper dette var til hjelp!

Herlig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du lurer på noe omkring de ulike forfatterne og seriene - typen krim osv, er det bare å spørre, har lest det meste av dem :)

Vet du hvor mange bøker det er i de forskjellige seriene? Og er det sammenhengende? Pløyer fort gjennom 300sider på en uke, så syns det er mest spennende når det har samme hovedperson o.l, og går over mer enn én bok;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hvor mange bøker det er i de forskjellige seriene? Og er det sammenhengende? Pløyer fort gjennom 300sider på en uke, så syns det er mest spennende når det har samme hovedperson o.l, og går over mer enn én bok;)

Rose har ulike personer, men de henger alle sammen gjennom slektskap og vennskap. Deaver har to ulike hovedpersoner, men begynner å bli gode mengder bøker på begge og begge veldig bra,, James har en hovedperson, det samme har Gerritsen, Slaughter har først en serie, hvor den ene hovedpersonen følger over i hennes nye serie. Hoffman følger mer ulike mennesker, men alle i relasjon til alle.

Enjoy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bokhandlerarbeider med hovedfokus på krim her, så, eh, ja. Prøver å ikke nevne bøker/forfattere som allerede er anbefalt tidligere i tråden.

Serier:
Kristina Ohlsson - fire bøker ute, en ny på vei, samme etterforskere hele veien. Første bok heter "Askepott". God, lettlest krim.
Chelsea Cain - fem bøker ute (på norsk), samme karakterer, første boka heter "Ondskapens hjerte". Litt grotesk og eksplisitt til tider.
Tom Egeland - krim/thrillere litt i samme gate som Dan Brown, første bok heter Sirkelens Ende. Fire bøker hittil.
Jørgen Gunnerud - skrevet ett tonn med bøker. Tre av dem er fra Finnmark, første bok i den serien heter "Djevelen er en løgner."
Mo Hayder - Jack Caffrey-serien, første bok heter "Ritualer".
Jørn Lier Horst - lang, laang serie om samme etterforsker. Første bok heter Nøkkelvitnet. Korte og lettleste.

Lotte & Søren Hammer - søskenpar fra danmark som skriver krim sammen. Første bok heter "Udyr", andre er "Demonen som gråt". Veldig god krim, men også veldig beskrivende/grotesk, og blir for deskriptiv for enkelte.
Eriksson&Sundquist - Kråkejenta/Hungerilden/Pythias anvisninger. Ikke lest selv enda, men selger som bare det for øyeblikket. Blir anbefalt av mine kolleger iallefall.
Jan Erik Fjell - har tre bøker ute, første er "Tysteren". Folk er glad i å sammenligne han med Nesbø. Usikker selv på den sammenligninga, men men.


Enkeltstående (enn så lenge, noen av dem skal bli til en serie) bøker:
Gillian Flynn
- Flink pike, Åpne sår, Mørke rom. Psykologisk thriller, mer enn noe annet.
Rohde - Mørke hjerter. Nettopp kommen ut, kun tilgjengelig i innbundet enn så lenge. (Og e-bok!)
Samuel Bjørk - Det henger en engel alene i skogen

Bøker/forfattere vi fikk inn for ti minutter sida som jeg ikke har rukket å sette meg mer inn i:
Lene Kaaberbøl - Kadaver-doktoren
A. J. Kazinski - Søvnen og døden
Kaaberbøl&Friis - Gutten i Kofferten
John Connolly - Den hvite veien. (forlagsmannen jeg pratet med sammenligna den med "True Detective" når det kom til stemning.)


I april-kampanjen til ark får du to bøker til 129 kr av backlisten til nesbø, kepler, adler-olsen og egeland, så om du vil prøve egelands bøker er dette tida!

Ellers er goodreads.com en god kilde - de har de fleste norske/skandinaviske bøker liggende inne, og det er mange fine lister med gode anbefalinger der. :)


(Jeg blir over gjennomsnittlig engasjert i bøker. Yrkesskade. Håper du finner noe du liker, si i fra om du trenger mer, fordi jeg har masse på lager...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...