Gå til innhold
Hundesonen.no

For lange nerver i klør - erfaringer?


Cams
 Share

Recommended Posts

Vi har overtatt en 14 år gammel jack russell terrier fra min far, og han har dessverre vært veldig lat på det å klippe klørne hans godt nok i en del år. Resultatet er jo da tykke, lange, deformerte klør som har en nerve som går nesten helt ut til tuppen.

Jeg har forsøkt nå i snart 5-6 måneders tid å klippe som anbefalt for å få nerven til å gå tilbake, men jeg syns resultatet er veldig labert.

Er det noen her som har erfaring med å få disse klipt inn forbi nerven med narkose hos veterinær? Hvordan har resultatet blitt, med tanke på "dagen derpå" og i senere tid? Har nerven holdt seg tilbake og har klørne blitt mye bedre?

Jeg er også litt skeptisk mot å bedøve en 14 åring, men samtidig så vet jeg ikke helt hva mer jeg kan gjøre. Klørne hans er veldig, veldig ille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ei som gjør dette med sin gamle shiba, nettopp fordi nerva er så lang. Den holder seg tilbake, men hun får vel ikke klipt negla på hunden i det hele tatt, så hun må tilbake noen ganger i året så vidt jeg veit. De svir tuppen så den lukker seg, så sjøl om de blir litt sårbeinte dagen etter, er det ikke noe stort problem. Etter å ha gjort det kan du klippe som anbefalt hyppig, sånn at du holder det i sjakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problem med min omplasseringshund og han fikk nervene brent hos veterinær.

Klørne ble kjempemye bedre og nå bruker jeg både saks og fil og da holder de seg fine.

De har ikke samme fasongen som "vanlige" hundeklør, men det er ikke noe problem for meg å fikse dem :)

Ang. narkose på gammel hund, så skjønner jeg bekymringen din.

Men det går jo som oftest veldig bra om han er en frisk gammel hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svir de nervene på hunder fremdeles, altså? Jeg har samme problemet på mi frøken,og jeg synes ikke jeg får nervene til å trekke seg tilbake uansett hvor ofte jeg klipper/ sliper. Men da jeg spurte dyreklinikkene her i byen sa alle at de har sluttet å gjøre dette av hensyn til dyrevelferden, med mindre klørne vokser i sirkel og inn i poten, omtrent.

Jeg er litt bekymra for frøkna, både for at hun skal henge seg fast i noe, og fordi de lange klørne fører til at hun får en litt annen vinkel på frampotene. Men hadde egentlig slått meg til ro med at det ikke var så mye å gjøre med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ikke å klippe ofte for å få klørne korte :) man må klippe nerven synlig (men ikke klippe den av!) for å få klørne kortere. Slik at når du har klipt av kloskall rundt nerven, så vil nervedelen som stikker ut tørke inn og falle av. Gjør dette hver gang klørne klippes og det tar ikke lang tid før klørne er vesentlig kortere! Om man svir nerven, så står man i fare for at den bare vokser ut igjen med kloa og at man er tilbake på start. Det skjedde på vår bichon, han har fått svidd nervene to ganger, men hadde ingen effekt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det hjelper ikke å klippe ofte for å få klørne korte :) man må klippe nerven synlig (men ikke klippe den av!) for å få klørne kortere. Slik at når du har klipt av kloskall rundt nerven, så vil nervedelen som stikker ut tørke inn og falle av. Gjør dette hver gang klørne klippes og det tar ikke lang tid før klørne er vesentlig kortere! Om man svir nerven, så står man i fare for at den bare vokser ut igjen med kloa og at man er tilbake på start. Det skjedde på vår bichon, han har fått svidd nervene to ganger, men hadde ingen effekt!

Huff, dette hørtes jo veldig skummelt ut. Jeg regner med dette er noe de gjør hos veterinær? Bare for å gjøre vondt verre, så hater jo gutten veterinæren, så det å få han til å stå så stille for en slik "operasjon" høres veldig sketchy ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hjelper det og klippe ofte, og nerven flytter seg innover, sakte, men sikkert. Jeg har ikke klipt i nerven bortsett fra ved et uhell en gang, så det virker uansett (ihvertfall hos oss). Jeg bruker dog og ikke bare klippe rett av, men også skalle av litt oppå, under og på sidene slik at jeg tar vekk mest mulig og får mest mulig "press" inn på nerven, uten og klippe selve nerven. Varga hadde ekstremt lange klør da hun kom hit, typ slik at poten blir presset oppover og potestillingen blir feil, hun har fortsatt lange klør, men ikke så ille som før, og ikke egentlig pga nerven. Problemet vårt er at de vokser som ugress, så viss jeg èn gang går to uker mellom klipp så er vi nesten tilbake på scratch igjen..

Jeg vet ikke om det hjalp noe for det du lurer på, men jeg tenker at jeg hadde prøvd dette, om du ikke har prøvd og "formklippe" kloa før, viss du har forsøkt det så ville jeg tatt sjansen på og få klipt de skikkelig til vet en gang, også vært flink til og holde de ved like senere. Så lenge du holder de ved like så har jo ikke nerven noen plass og vokse så da vil det jo holde seg slik og man da ikke trenger flere runder med narkose og vet klipp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit at jeg slenger inn et spørsmål her :)

Nå er svigerfar her med sin nye hund som han har overtatt for en stund siden. Ei tispe som er 19-20mnd som har lange klør. Jeg tenkte å klippe de i morgen men er usikker på hvor mye jeg bør ja. Han sier at hunden er veldig grei å klippe klør på og den er tydelig vandt med dette fra tidligere eier. Jeg har en misstanke om at klørne var i hvert fall ok når han overtok hunden men at han er sløv med å klippe. De er mye for lange men ikke så lange at de krøller seg rundt og innover mot poten igjen. Lange men ikke sånn "dyremisshandling lange" føler jeg. Skal jeg ta sjangsen og klippe et stykke eller hadde dere kun tatt så vidt det var noe? Hunden har jo svarte klør så det er ikke lett å se hvor nerven går. Klipper selvsagt ikke alt på en gang men kanskje prøve meg på en klo først og se hvor mye jeg tørr ta og om det er mulig å ta så mye jeg ønsker og så ta de andre etter ca etter hvor mye jeg tok den første?

Jeg klipper min regelmessig så dette er litt nytt for meg og den eneste hunden med laaange klør jeg har klippet er min tantes hund men der er det ingen problem å ta mye uten å treffe nerven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit at jeg slenger inn et spørsmål her :)

Nå er svigerfar her med sin nye hund som han har overtatt for en stund siden. Ei tispe som er 19-20mnd som har lange klør. Jeg tenkte å klippe de i morgen men er usikker på hvor mye jeg bør ja. Han sier at hunden er veldig grei å klippe klør på og den er tydelig vandt med dette fra tidligere eier. Jeg har en misstanke om at klørne var i hvert fall ok når han overtok hunden men at han er sløv med å klippe. De er mye for lange men ikke så lange at de krøller seg rundt og innover mot poten igjen. Lange men ikke sånn "dyremisshandling lange" føler jeg. Skal jeg ta sjangsen og klippe et stykke eller hadde dere kun tatt så vidt det var noe? Hunden har jo svarte klør så det er ikke lett å se hvor nerven går. Klipper selvsagt ikke alt på en gang men kanskje prøve meg på en klo først og se hvor mye jeg tørr ta og om det er mulig å ta så mye jeg ønsker og så ta de andre etter ca etter hvor mye jeg tok den første?

Jeg klipper min regelmessig så dette er litt nytt for meg og den eneste hunden med laaange klør jeg har klippet er min tantes hund men der er det ingen problem å ta mye uten å treffe nerven.

Jeg klipper min fars Cavalier nå og da. Og han får slike klør du nevner.

Jeg klipper ganske mye. Og jeg stopper når jeg ser at kloa ikke er sprø/tørr lenger. man ser at midten på kloa endrer ser. Den blir mer glatt og "levende" liksom. Jeg bruker i tillegg en stor negleklipper (til mennesker) for å få tatt kantene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
×
×
  • Opprett ny...