Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaster dere ball med hunden?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Vi kaster pinne utendørs av og til. Ball har det ikke blitt så mye av, bare som belønningen. Men jeg har ingenting i mot det. Selvfølgelig kan det bli for mye, det kan bli for mye av alt omtrent. Men jeg syns det er helt greit i små mengder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Høy fart, mye vendinger og krappe svinger er aldri sunt om man ikke varmer ordentlig opp først

Kjenner igjen noe lignende. Når jeg hadde bekkenløsning i begge svangerskapene satt jeg på en stol ute på jordet med en ballkaster og kastet ball til dem. Var glad jeg hadde to som kunne apportere dem

Jeg kaster en del ball med den rottisen som er i trening, for å skape motivasjon og driv til lydigheten. Han en stor hund, og faren for skader er der, men på en annen side så er han godt trent og har

Posted Images

@Red Merle Tenker du det samme om løping nedover i grustak også?

Nei.

Men å kaste ball med en normalt sprek hund burde ikke skade den.

Og da det er litt forskjell på å kaste ball med en hund som løper normalt etter, og en som jager med livet som innsats. Sistnevnte har antakeligvis mangel på annen for for stimuli. Men ikke for det, noen hunder kan ikke kastes ball med pga stress. Men å si at man ikke skal kaste ball fordi hunden får belastningsskader syns jeg tullete. Alt med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei.

Men å kaste ball med en normalt sprek hund burde ikke skade den.

Og da det er litt forskjell på å kaste ball med en hund som løper normalt etter, og en som jager med livet som innsats. Sistnevnte har antakeligvis mangel på annen for for stimuli. Men ikke for det, noen hunder kan ikke kastes ball med pga stress. Men å si at man ikke skal kaste ball fordi hunden får belastningsskader syns jeg tullete. Alt med måte.

Jeg vil påstå hundene mine får nok aktivitet på andre måter. Allikevel jager de ball heftig og bryr seg katta om kroppen sin i jakta. Det har lite med mengde annen stimuli å gjøre. Og de blir ikke på noen måte stressa etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da det er litt forskjell på å kaste ball med en hund som løper normalt etter, og en som jager med livet som innsats. Sistnevnte har antakeligvis mangel på annen for for stimuli.

Njæ, det har vell mere å si hvordan verdi den ballen har for den enkelte hunden. Bonnie hadde løpt over glo og ild for en pipeleke, Felix hadde gjort det samme for en ball eller pinne, men ikke omvendt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko liker ball, i begrensede mengder. Han apporterer sånn "der" :lol: Kuleste han syns er at jeg kaster snøball, da løper han etter og finner akkurat den snøballen min, og virkelig dreper den. :lol: Men han tar velidg av, så man må passe fingre, han blir virkelig gal.

Hottie liker også ball, men hun vil leke alene med den.

Lup driter i den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster en del ball eller leke med whippeten. En fin måte å få henne til å løpe selv på, om vi trenger å latmannslufte henne ;) Hun løper gjerne 5 min i strekk etter hun har fanget leken/ball, så blir ikke så mange kast på henne da. :P

Bekymrer meg overhodet ikke for skader. Så mye som den hunden løper, snur på 5'øringer, osv tror jeg det går helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen venner som sverger til ballkasting i grustak. Ser nytten oppover, men slettes ikke nedover. Det må da være ekstremt belastende på front, nakke og rygg å "stupe" nedover etter ballen? Tror dere det er så ille som jeg har for meg?

Jeg er litt usikker på om det er noen stor forskjell på å stå nede i et grustak og kaste oppover, og å stå oppe på et grustak og kaste nedover? Hunden løper jo opp OG ned uansett?

---

Jeg kaster ball med Nora og sparker fotball med Leah, uten at jeg tenker større over belastningsskader eller stress. Jeg gjør det ikke som trening, jeg gjør det fordi det er gøy. Vi gjør det ikke lenge av gangen, og vi gjør det ikke hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske ekstrem forskjell på å ikke la hunden gå en trapp eller to og å bruke ballkasting som fysisk trening av hund. Det er heller ingen i denne tråden som har sakt at man aldri skal leke med en hund med ball.

Jeg skrev da ikke at man skal bruke ballkasting til fysisk trening av hund? :huh: I så fall har jeg ordlagt meg feil. Jeg skulle frem til at en normalt frisk hund ikke vil kunne få belastingsskader av litt ballkasting innimellom. Og jeg mente ikke at noen her har sagt at man ikke skal kaste ball med hunden, men til det forumet som tråstarter nevner i første post.

Jeg vil påstå hundene mine får nok aktivitet på andre måter. Allikevel jager de ball heftig og bryr seg katta om kroppen sin i jakta. Det har lite med mengde annen stimuli å gjøre. Og de blir ikke på noen måte stressa etterpå.

Det kan være. Men jeg har iallefall lagt merke til, men hunder smo jeg vet får for lite, fyrer seg veldig opp. men ja, det kommer jo ann på individet. Jatzy er en sånn hund som gjerne dør for en ball, så derfor må jeg kontrollere ballleken. Men det betyr ikke at hun får belastnings skader av ballkasting av og til.

Det jeg prøvde å få frem er at en hund som er frisk, sprek og mentalt balansert, vil neppe kunne få belastingsskader av å bli kastet ball med et par ganger i uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om det er noen stor forskjell på å stå nede i et grustak og kaste oppover, og å stå oppe på et grustak og kaste nedover? Hunden løper jo opp OG ned uansett? 

  

Min har en helt annen intensitet når han løper opp etter ballen enn når han har fått den i munnen og skal levere den tilbake nede. Da skal ballen tygges på, han skal markere litt mens han har den i munnen osv, i tilegg til at han går sikksakk ned igjen, så her er det en veldig stor forskjell hvertdafall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på om det er noen stor forskjell på å stå nede i et grustak og kaste oppover, og å stå oppe på et grustak og kaste nedover? Hunden løper jo opp OG ned uansett?

Jeg spør om folk tenker det samme som meg, ikke hvilken vei som er best :) Er det er ekstra belastende for hunden å øse nedover i full fart? Det er jo ikke til å se bort i fra at ballgale hunder vil løpe fortere og mindre kontrollert ned om ballen blir kastet nedover. Om man kaster oppover vil hunden kunne styre nedfarten sin selv tenker jeg, men fortsatt er det jo en belastende sak.

Føler jeg ikke får noe ordentlig svar fra folk, ingen som forsvarer kastingen sin i sandtak med skikkelige argumenter, eller forteller meg om hvilke skader som kan oppstå om det er så skadelig som jeg har fiksert i hodet mitt. Sonen kan jo alt! Jeg ser jo at oppover er det jo en ypperlig trening, det er det ingen tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har en helt annen intensitet når han løper opp etter ballen enn når han har fått den i munnen og skal levere den tilbake nede. Da skal ballen tygges på, han skal markere litt mens han har den i munnen osv, i tilegg til at han går sikksakk ned igjen, så her er det en veldig stor forskjell hvertdafall.

Vel, da er det sikkert lurt for deg og din hund at dere kaster oppover. Min hund løper som en idiot uansett, så for meg og min hund så er det ett fett, vil jeg tro.

Jeg spør om folk tenker det samme som meg, ikke hvilken vei som er best :) Er det er ekstra belastende for hunden å øse nedover i full fart? Det er jo ikke til å se bort i fra at ballgale hunder vil løpe fortere og mindre kontrollert ned om ballen blir kastet nedover. Om man kaster oppover vil hunden kunne styre nedfarten sin selv tenker jeg, men fortsatt er det jo en belastende sak.

Føler jeg ikke får noe ordentlig svar fra folk, ingen som forsvarer kastingen sin i sandtak med skikkelige argumenter, eller forteller meg om hvilke skader som kan oppstå om det er så skadelig som jeg har fiksert i hodet mitt. Sonen kan jo alt! Jeg ser jo at oppover er det jo en ypperlig trening, det er det ingen tvil om.

Jeg svarte ikke på hvilken vei som var best heller, jeg spurte om det egentlig var noen forskjell. Jeg har til nå ikke kasta ball i noe grustak, så jeg får liksom ikke forsvart kastingen i sandtak. Men jeg syns ikke det er noe mer ypperlig trening opp enn ned, for kaster du opp, må hunden løpe ned, og kaster du ned, må hunden løpe opp. Det er vel uansett ikke trening man bør gjøre mye av lenge av gangen, vil jeg tro, fordi det er veldig tungt å løpe i sand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ja jeg bruker ball og jeg har ett veldig bevist forhold til det. Hundene skal få varme opp, jeg kaster helt i områder der det ikke stikke opp kvist o.l. Jeg har forholdsvis høyaktive hunder som ikke tar noen hensyn til kroppen sin (eller Blaze gjør det nå... etter 10 år)

Ballkasting kaller jeg for latmannstrim, og noe jeg gjør på ekstremt late dager rett og slett :P Og er jeg litt mindre lat så går jeg heller ut i skauen, finner en linje på, henger opp ballen så bikkjen ser og går tilbake for så å slippe hunden. Samme farten, men mindre kast i kroppene.

Der jeg bruker ballkasting mest er egentlig på sommeren når vi bader, jeg er ikke så glad i å bade selv at jeg går uti med de ;)

Og ved belønning, men også måten jeg kaster på prøver jeg være bevist på. Feks ikke noe smelle i bakken og bikkjen må hoppe opp etter den. Den triller på bakken, helst i den rettningen hunden løper/har kroppen i. Evt kaster jeg rett i munn eller lengre bort så de må løpe ett stykke og ikke bare kaste seg etter ballen for å få tak i den. Da blir det ikke så mye vridning og moment i første bevegelse eller ved gripen.

Generellt prøver jeg servere belønning i hode høyde og nedover, og ikke oppover. Det er vel kun ved bilde session jeg driver litt bevist med å få de til å hoppe. Men da er det rimelig kontrollerte situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er det sikkert lurt for deg og din hund at dere kaster oppover. Min hund løper som en idiot uansett, så for meg og min hund så er det ett fett, vil jeg tro.

Jeg svarte ikke på hvilken vei som var best heller, jeg spurte om det egentlig var noen forskjell. Jeg har til nå ikke kasta ball i noe grustak, så jeg får liksom ikke forsvart kastingen i sandtak. Men jeg syns ikke det er noe mer ypperlig trening opp enn ned, for kaster du opp, må hunden løpe ned, og kaster du ned, må hunden løpe opp. Det er vel uansett ikke trening man bør gjøre mye av lenge av gangen, vil jeg tro, fordi det er veldig tungt å løpe i sand.

Nei hadde jeg kunne få de til å kun løpe oppover og aldri ned, men det tror jeg får bli en ønskedrøm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hadde jeg kunne få de til å kun løpe oppover og aldri ned, men det tror jeg får bli en ønskedrøm :)

Kan man ikke prøve å finne et sted der de bare løper bortover? Hva eksakt er det man ønsker å trene når man får de til å løpe opp og ned i et grustak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke prøve å finne et sted der de bare løper bortover? Hva eksakt er det man ønsker å trene når man får de til å løpe opp og ned i et grustak?

Vet ikke helt jeg :P Det er så populært i mine kretser, og de sier det er for å styrke fronten. Jeg er nå mer redd for fronten jeg. Det har de ikke noe godt svar på, så lenge hunden er frisk går det fint sier dem. Jeg har lært å stole på magefølelsen, og dropper det. Finner på andre alternativer. Gjort det en gang da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, alt er jo en belastning på de stakkars musklene naturen har tildelt hunder da....!?

Selvfølgelig tåler de normal ball-lek og moro.

Mine to apporterer gjerne ball, men likevel er det veldig sjelden jeg kaster eller sparker ball med dem. Hvorfor det? Jo fordi de blir så ivrige og da bjeffer de noe infernalsk og vi bor i tettbygd rekkehus-strøk... så av hensyn til naboene blir det ikke ofte. De få gangene vi gjør det, tåler hundekroppene det helt fint. Litt løping og jakt etter ballen har de ikke vondt av!

Jeg har prøvd å ta med en tennisball på tur, men da var ball brått uinteressant. Snuse på lukter er mye mer spennende, så ballen kunne jeg bare legge i lomma igjen da.

Dette innlegget er en kommentar/svar på første startinnlegg i tråden, ingen andres.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kaster ball og pinner. Ingen av dem er ball- eller pinnegale av den grunn. Jeg kaster også andre leker. Jeg varmer ikke opp hundene, så kanskje jeg er en synder der? Hundene leker seg imellom også, uten oppvarming, og leken dem imellom er nok verre ift alle de dreininger hundekroppen kan ta, samt plutselige stopp underveis.

Jeg skjønner greia med at man ikke vil ha en pinnegal hund, eller en hund som alltid forventer at en ball skal bli kastet, men dette med at hunden ikke tåler det fysiske ift kasting skjønner jeg ikke så mye av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...