Berserk hund bet syklist og tre barn (Bergen)

[Emilie]

Det med analytisk tilnærming går vel begge veier. I dette tilfellet er det vel åpentbart en komplett mangel på forståelse for hva en hund er og hva konsekvensene av mangel på oppdragelse fører til. For det må selvfølgelig drittbikkja dø. Akkurat som folk flest har forhåndsbestemt seg for det samme kun etter å ha lest overskriften.

Det har jo noe med at det ikke er første gangen hunden har kommet seg løs. For det andre er det snakk om en atferd så sterk, at det vanskelig lar seg gjøre noe med. De som har vært borti slike hunder vet hvor sterkt gjeterinstinktet er, og når hunden i tillegg har bikket over til å bite? Jeg vet ikke jeg, det hele virker som en lost cause. Hvor analytisk trenger man å være? Hunder som biter unger "uprovosert" (det skal ikke være provoserende å løpe eller stå på løpehjul) er ikke noe greit.

[KristinR]

Hadde denne hunden vært min ville jeg nok avlivet. Jeg liker likevel ikke begrepet drittbikkje. Bikkja er sikkert det, men jeg syns det er et unødvendig ord å bruke. Slike ord virker ikke bare sårende, de sier noe om holdningen til hunden. Syns man ikke trenger å bruke slike ord jeg. Men det er meg da.

[Shlush]

Hadde denne hunden vært min ville jeg nok avlivet. Jeg liker likevel ikke begrepet drittbikkje. Bikkja er sikkert det, men jeg syns det er et unødvendig ord å bruke. Slike ord virker ikke bare sårende, de sier noe om holdningen til hunden. Syns man ikke trenger å bruke slike ord jeg. Men det er meg da.

Denne kan jeg signere Jeg sliter med å like begrepet drittbikkje... jeg synes det virker usaklig og ufølsomt faktisk, det er dette med holdninger.

jeg er enig i at hunden er ute av kontroll og at den nok ikke har noe i samfunnet å gjøre :/

[Guest 2ne]

Så problemet er ikke at det er en drittbikkje, men at noen kaller den en drittbikkje?

Denne hunden blir ikke plaget. Denne hunden er ikke pressa opp i et hjørne. Denne hunden er ikke redd. Denne hunden er en hund ingen har kontroll på, som går inn og biter folk fordi de a) ikke beveger seg (ungen med skateboardet) og b) fordi de beveger seg (syklisten). Det er instinkter på avveie. "Naturlig" atferd som er så på tryne gale, er ikke lett å jobbe med - og de som kan, de har som regel ikke lyst på hverken jobben eller ansvaret som følger med en sånn hund.

Det er ikke første gangen hunden har bitt noen, flere av de som prater i bakgrunnen på opptaket har vært utfor denne hunden før, og den har bitt de til blods. For meg så er dette en no-brainer. Den burde avlives. Jada, bikkja burde hatt en bedre eier, men den har allikevel bitt flere mennesker, helt uten de vanlige unnskyldningene man har for uønsket atferd. Og hadde jeg møtt den, så hadde jeg sparka til den.

[madam mim]

Denne kan jeg signere Jeg sliter med å like begrepet drittbikkje... jeg synes det virker usaklig og ufølsomt faktisk, det er dette med holdninger.

jeg er enig i at hunden er ute av kontroll og at den nok ikke har noe i samfunnet å gjøre :/

Overfor hva/hvem? Hunden? Eieren?

[SusanneL]

Jeg hadde kanskje (muligens, troligvis) ikke avlivet... Jeg kaller den heller ikke på noen måte en "drittbikkje som må dø"..

Denne utførte (kanskje?) en adferd som hadde vært helt riktig hvis den hadde gjetet storfe og gjorde det den syntes er riktig for å få en viss "crowd control" i situasjonen den befant seg i.

Men en slik hund har absolutt ingenting i bymiljøet å gjøre! Og den burde så absolutt få bruke sine instinkter på heeelt andre måter enn det den viste her. Jeg synes også det er en milevid forskjell på "å bite" og "å bite" - og det har lite med blod eller voksne/barn å gjøre.

Og ja, kanskje hunden burde ha vært avlivet, men den kunne så absolutt hatt livets rett hvis den hadde kommet til riktig hjem som kunne bruke den til det den er skapt for (og tydeligvis har mer enn nok instinkter til).

Jeg har også hatt hunder som "klyper" folk som beveger seg i uønsket fart/mønster for hunden, og synes likevel ikke de fortjener en kule i hodet av den grunn. Men det er kjempelett å sitte her og synse at "blod = død" eller at alle hunder skal være helt "A4" og aldri gjøre noe som helt galt.

Og siden noe slikt/tilsvarende (?) har skjedd før, så burde såklart eieren ha adressert DET når det skjedde. Og siden eieren mangler de egenskapene å se dette, så fortjener kanskje hunden en giftsprøyte. Men jeg skulle gjerne sett en eller annen form for mentaltest på hunden, for det er slett ikke sikkert at den er innenfor kategorien "farlig hund", i alle fall ikke utifra det man ser i avisskriveriene.

Men "berserk" var den i alle fall ikke - selv en border burde kunne gjøre langt større skade på folk rundt deg hvis den faktisk var dèt.

Susanne

[Kaja]

Denne utførte (kanskje?) en adferd som hadde vært helt riktig hvis den hadde gjetet storfe og gjorde det den syntes er riktig for å få en viss "crowd control" i

Så hvis en hetsjakter løper etter en unge og biter den ihjel så er det greit fordi den instinktivt skal jage og drepe byttet. Så hadde det vært greit så lenge den ble holdt unna unger fra da av?

Satt litt på spissen, men alikevel det samme.

[Guest 2ne]

Jeg hadde kanskje (muligens, troligvis) ikke avlivet... Jeg kaller den heller ikke på noen måte en "drittbikkje som må dø"..

Denne utførte (kanskje?) en adferd som hadde vært helt riktig hvis den hadde gjetet storfe og gjorde det den syntes er riktig for å få en viss "crowd control" i situasjonen den befant seg i.

Men en slik hund har absolutt ingenting i bymiljøet å gjøre! Og den burde så absolutt få bruke sine instinkter på heeelt andre måter enn det den viste her. Jeg synes også det er en milevid forskjell på "å bite" og "å bite" - og det har lite med blod eller voksne/barn å gjøre.

Og ja, kanskje hunden burde ha vært avlivet, men den kunne så absolutt hatt livets rett hvis den hadde kommet til riktig hjem som kunne bruke den til det den er skapt for (og tydeligvis har mer enn nok instinkter til).

Jeg har også hatt hunder som "klyper" folk som beveger seg i uønsket fart/mønster for hunden, og synes likevel ikke de fortjener en kule i hodet av den grunn. Men det er kjempelett å sitte her og synse at "blod = død" eller at alle hunder skal være helt "A4" og aldri gjøre noe som helt galt.

Og siden noe slikt/tilsvarende (?) har skjedd før, så burde såklart eieren ha adressert DET når det skjedde. Og siden eieren mangler de egenskapene å se dette, så fortjener kanskje hunden en giftsprøyte. Men jeg skulle gjerne sett en eller annen form for mentaltest på hunden, for det er slett ikke sikkert at den er innenfor kategorien "farlig hund", i alle fall ikke utifra det man ser i avisskriveriene.

Men "berserk" var den i alle fall ikke - selv en border burde kunne gjøre langt større skade på folk rundt deg hvis den faktisk var dèt.

Susanne

Ville du sagt det samme om det var en rottweiler? Eller en schäfer? Eller er det greit fordi det er en border collie?

And for the record - jeg har blitt kløpet av en rottis. De kan klype og "gjete" de også.

[Raksha]

Når det kommer til begrepet "dritthund" så tror jeg vi legger mye forskjellig i det. Jeg, personlig, syns langt i fra alle "dritthunder" har det best 6 fot under. Det er mange "dritthunder" som fint fungerer, men likevel går under min definisjon av "dritthund". Som vil si en hund som ikke er skrudd sammen slik den skal, og av en eller annen årsak har atferd som viser dette. Har en her jeg, som er verdens beste dritthund. Hun har det helt strålende her, men i andre miljøer er det langt ifra sikker (og enkelte miljøer - helt sikkert) at hun ikke trives, og da kan man begynne å diskutere "leve eller dø"igjen.

Hunden i artikkelen har etter min mening fått en sjanse for mye, og bør aldri aldri ever - få sjansen til å gjete folk igjen... Om den blir avlivet eller havner en annen plass hvor det er garantert at en slik situasjon ikke oppstår igjen, er ikke så viktig i min verden.

[Margrete]

Når det kommer til begrepet "dritthund" så tror jeg vi legger mye forskjellig i det. Jeg, personlig, syns langt i fra alle "dritthunder" har det best 6 fot under. Det er mange "dritthunder" som fint fungerer, men likevel går under min definisjon av "dritthund". Som vil si en hund som ikke er skrudd sammen slik den skal, og av en eller annen årsak har atferd som viser dette. Har en her jeg, som er verdens beste dritthund. Hun har det helt strålende her, men i andre miljøer er det langt ifra sikker (og enkelte miljøer - helt sikkert) at hun ikke trives, og da kan man begynne å diskutere "leve eller dø"igjen.

Det blir vel litt feil å dra inn henne her. Ja hun er dysfunksjonell, men om hun ikke har forandret seg veldig, så vil hun aldri bruke tenna om hun kunne slippe unna under ett av hennes hysteriske utbrudd? Slike hunder kan man leve med om man er spesielt intressert. Om ikke folk gidder, så ja da ville hun nok fått slippe for noen år siden, men noen har orket fjaset henne, og det er fordi hun aldri har vist aggresjon i ordets rette forstand.

[Raksha]

Det blir vel litt feil å dra inn henne her. Ja hun er dysfunksjonell, men om hun ikke har forandret seg veldig, så vil hun aldri bruke tenna om hun kunne slippe unna under ett av hennes hysteriske utbrudd? Slike hunder kan man leve med om man er spesielt intressert. Om ikke folk gidder, så ja da ville hun nok fått slippe for noen år siden, men noen har orket fjaset henne, og det er fordi hun aldri har vist aggresjon i ordets rette forstand.

Feil? Nei, jeg prøver å forklare hva jeg legger i begrepet dritthund. Ikke at hun kan sammenlignes med en hund som biter, men hun er også en "dritthund". For meg er ikke begrepet "dritthund" det samme som en farlig hund, eller en hund som hadde hatt det best som død. Og riktig, den hunden er omtrent like farlig som en hybelkanin på valium.

[Pringlen]

Feil? Nei, jeg prøver å forklare hva jeg legger i begrepet dritthund. Ikke at hun kan sammenlignes med en hund som biter, men hun er også en "dritthund". For meg er ikke begrepet "dritthund" det samme som en farlig hund, eller en hund som hadde hatt det best som død. Og riktig, den hunden er omtrent like farlig som en hybelkanin på valium.

Veldig enig. En hund kan godt være en dritthund uten å være i nærheten av å bruke tenner. Den dagen den tenker den tanken, er det en dritthund som har fortjent en nittedalspokal...

[Margrete]

Feil? Nei, jeg prøver å forklare hva jeg legger i begrepet dritthund. Ikke at hun kan sammenlignes med en hund som biter, men hun er også en "dritthund". For meg er ikke begrepet "dritthund" det samme som en farlig hund, eller en hund som hadde hatt det best som død. Og riktig, den hunden er omtrent like farlig som en hybelkanin på valium.

Det var enda godt

[Guest lijenta]

Fjellanger har også sakt litt i denne saken http://www.nrk.no/hordaland/_-dette-er-en-understimulert-hund-1.11630551 Jeg er også enig at sanne hunder gavner ikke BC i det heletatt og hvertfall ikke eieren

[Raksha]

Det var enda godt

Hvis det så ut som jeg mente at hun skrulla her er farlig, så var det overhodet ikke meningen! Hun er bare god hun, skrullete og dritthund, men VÅR søteste rareste skrullete dritthund. :=)

[Gjest]

Og hvorfor kan dette ikke trenes av den?

Den har bitt barn.

For meg er ikke alle typer bitt automatisk ensbetydende med "drittbikkje som fortjener å ligge fem meter under torva". Situasjon, sammenheng, årsak til atferd og mulighet for å endre atferd spiller inn for meg.

Det ser jeg slett ikke bort fra. Det er vel allmennt akseptert at hos hunder hvor deres tidligere avstandsøkende signaler gjentatte ganger ikke har blitt respektert, så har de gått rett til bitt neste gang også - fordi det er det eneste som ser ut til å fungere.

Men det er en annen type bitt enn stresset og uoppdragen gjeterhund-napping. Jeg ser ikke bort fra at det kan trenes bort ganske godt hvis man følger det opp og gir hunden den jobb og stimuli den trenger. Det hadde vært interessant med slike undersøkelser også. Dvs, om faktorer som hvilke typer bitt, hvilke situasjoner og omstendigheter samt hvilke oppfølgende tiltak som har innvirkning på sannsynlighet for gjentakelse.

Jeg tror det beste svaret på dette er: "Det kommer helt an på." Hunder er forskjellige, årsaken til at de biter/napper, hvor hardt de biter/napper, trening osv - alt er variable faktorer som gjør at det er umulig å gi et bestemt svar som gjelder alle hunder.

Jeg kjenner hunder som blir så ivrige (les: stresset) i lek at de kan komme til å nappe hånda i stedet for leken og det kan ende med blod. Jeg kjente en unghund som hadde som uvane å hoppe opp i ansiktet og nappe i stedet for å slikke eller annet. Kom antagelig av stress og unghund-nykker. Det var vondt, og rispet han feil kunne det føre til blod.

Ingen av disse faller under kategorien "drittbikkjer", "det er blod, dermed må de dø" eller "stress-biting vil gjenta seg, de må dø".

Nå sitter jeg i samme situasjon som denne BC-eieren - jeg skal i morgen avlive en hund som har bitt et barn.

Hun er ikke UNDERstimulert. Hun er ikke overstimulert. Hun har vært godt skjerma, trent positivt, vært gjennom valpekurs, ikke utsatt for noe som skulle kunne trigge avvikende adferd.

Hun er søt og "snill". Ikke aggressiv, har aldri knurret mot noen. Men hun har hele vegen hatt mye indre stress, og mye rar adferd. Om det kan trenes bort? Nei - det er den konklusjonen jeg sitter med etter å ha hatt nå to redde og stressa hunder. Den forrige - en AH- var hele sitt 8-årige liv kjemperedd og stressa. Men hun løp og gjemte seg, og nappet aldri etter noen. SÅ der hadde jeg en buffer. Hun jeg har nå, napper. Noen beskrev over en hund som hoppet opp og nappet etter folks ansikt. Det kjenner jeg igjen fra min - og det var et utslag av indre stress. Totalt uakseptabel adferd, som vi har trent mye på å få bort, med noe hell. Hunder skal ikke nappe etter ansiktet på folk!!

Jeg tenkte da jeg fikk denne hunden, og etter noen uker begynte å se at valpen hadde mye avvikende og stressa adferd, at dette kan vi trene bort. Etterhvert har jeg sett at det ikke er så lett. Det å trene bort genetisk eller hjerneorganisk disponert stress/adferd er ikke gitt å skulle ende med et "godt resultat".

Og en gjeterhund skal ikke nappe, mener jeg. Det er misforstått "dumsnillhet" å godta denslags. Bia er Bellas søster - men roen selv. Napper aldri. Stresser aldri. Liker å trene og elsker å leke kroppsharde leker med meg der jeg virkelig tar i henne og herjer fysisk med henne. Hun napper likevel ikke. Bella har aldri tålt å leke. Da øser hun seg opp, og napper, hyler, uler og bjeffer. Så hun har vi aldri lekt med, kun trent RO med i så måte. Og vi har aldri verken pressa oss på henne, eller ikke respektert "avstandsøkende" adferd. Problemet er at hun ikke har vist noen avstandssøkende adferd. HUn har bare vist stress, som ofte har endt med at hun har nappet etter meg. Nappet - ikke bitt. Frem til søndag.

Og så bet hun et barn. Som ikke lekte med henne, ikke ertet henne, ikke plaget henne. Som bare var der. Og hun bet så hardt at barnet satt igjen med et blåmerke på låret. Til tross for utebukser. Der er ingen unnskyldning som tilsier at man kan bortforklare dette med at "det er bare stress". selv om det nok "bare" er høyt indre stress. For jeg kan ikke stole på henne. Neste gang kan hun treffe halsen til et barn og ta en pulsåre, eller treffe et øye. Og jeg kan ikke være hjemme 24/7 for å passe på at ingen barn som kommer innom på besøk til mine, kommer i nærheten av henne. Og i dag bet hun meg. I låret. Pga stress. Utløsende? Hunder som bjeffet bak en dør (vi stod utenfor et hus der det bor hunder). Og det tok 40 sekunder fra hun begynte å øse seg opp til hun hang i låret mitt.

Finn.no flyter over av hunder som omplasseres - mange fordi eier ikke vil/orker å ta ansvaret med å avlive dysfunksjonelle dyr. Og der er mange stødige hunder med gode hoder og godt gemytt som ikke får gode eiere.

En hund med så mye indre stress, uavhengig av "grunn", at den tyr til biting (som noen kaller napping, inkl meg selv tidligere) har ikke noe i samfunnet å gjøre. Vi som hunde-eiere skylder faktisk samfunnet å bli spart for dyr som kan utøve skade, ved at de biter. spesielt barn.

Grunnen til at de biter finner jeg her og nå egentlig totalt uinteressant….

[Snoffe]

Nå sitter jeg i samme situasjon som denne BC-eieren - jeg skal i morgen avlive en hund som har bitt et barn.

Hun er ikke UNDERstimulert. Hun er ikke overstimulert. Hun har vært godt skjerma, trent positivt, vært gjennom valpekurs, ikke utsatt for noe som skulle kunne trigge avvikende adferd.

Hun er søt og "snill". Ikke aggressiv, har aldri knurret mot noen. Men hun har hele vegen hatt mye indre stress, og mye rar adferd. Om det kan trenes bort? Nei - det er den konklusjonen jeg sitter med etter å ha hatt nå to redde og stressa hunder. Den forrige - en AH- var hele sitt 8-årige liv kjemperedd og stressa. Men hun løp og gjemte seg, og nappet aldri etter noen. SÅ der hadde jeg en buffer. Hun jeg har nå, napper. Noen beskrev over en hund som hoppet opp og nappet etter folks ansikt. Det kjenner jeg igjen fra min - og det var et utslag av indre stress. Totalt uakseptabel adferd, som vi har trent mye på å få bort, med noe hell. Hunder skal ikke nappe etter ansiktet på folk!

Jeg tenkte da jeg fikk denne hunden, og etter noen uker begynte å se at valpen hadde mye avvikende og stressa adferd, at dette kan vi trene bort. Etterhvert har jeg sett at det ikke er så lett. Det å trene bort genetisk eller hjerneorganisk disponert stress/adferd er ikke gitt å skulle ende med et "godt resultat".

Og en gjeterhund skal ikke nappe, mener jeg. Det er misforstått "dumsnillhet" å godta denslags. Bia er Bellas søster - men roen selv. Napper aldri. Stresser aldri. Liker å trene og elsker å leke kroppsharde leker med meg der jeg virkelig tar i henne og herjer fysisk med henne. Hun napper likevel ikke. Bella har aldri tålt å leke. Da øser hun seg opp, og napper, hyler, uler og bjeffer. Så hun har vi aldri lekt med, kun trent RO med i så måte. Og vi har aldri verken pressa oss på henne, eller ikke respektert "avstandsøkende" adferd. Problemet er at hun ikke har vist noen avstandssøkende adferd. HUn har bare vist stress, som ofte har endt med at hun har nappet etter meg. Nappet - ikke bitt. Frem til søndag.

Og så bet hun et barn. Som ikke lekte med henne, ikke ertet henne, ikke plaget henne. Som bare var der. Og hun bet så hardt at barnet satt igjen med et blåmerke på låret. Til tross for utebukser. Der er ingen unnskyldning som tilsier at man kan bortforklare dette med at "det er bare stress". selv om det nok "bare" er høyt indre stress. For jeg kan ikke stole på henne. Neste gang kan hun treffe halsen til et barn og ta en pulsåre, eller treffe et øye. Og jeg kan ikke være hjemme 24/7 for å passe på at ingen barn som kommer innom på besøk til mine, kommer i nærheten av henne. Og i dag bet hun meg. I låret. Pga stress. Utløsende? Hunder som bjeffet bak en dør (vi stod utenfor et hus der det bor hunder). Og det tok 40 sekunder fra hun begynte å øse seg opp til hun hang i låret mitt.

Finn.no flyter over av hunder som omplasseres - mange fordi eier ikke vil/orker å ta ansvaret med å avlive dysfunksjonelle dyr. Og der er mange stødige hunder med gode hoder og godt gemytt som ikke får gode eiere.

En hund med så mye indre stress, uavhengig av "grunn", at den tyr til biting (som noen kaller napping, inkl meg selv tidligere) har ikke noe i samfunnet å gjøre. Vi som hunde-eiere skylder faktisk samfunnet å bli spart for dyr som kan utøve skade, ved at de biter. spesielt barn.

Grunnen til at de biter finner jeg her og nå egentlig totalt uinteressant….

Veldig flott svar du kom med.

[Eloise]

Jeg tenker avlivning når jeg leser og ser filmen, men det er ikke for å straffe hunden. Det handler ikke om at den fortjener å dø, eller at eier fortjener å få hunden sin avlivet. Det handler rett og slett om at det er en farlig hund som ikke vil kunne fungere i en normal hundehverdag. Uansett hvor mye man trener den hunden, så kan man ikke være trygg på den hvis den kommer i en stressende situasjon, noe som dessverre skjer fra tid til annen uansett hvor mange hensyn man tar.

Hvis denne hunden hadde hatt en meget ansvarlig eier som tok ansvar og tilrettela hverdagen for å skjerme hunden allerede første gangen den bet, nappet eller stakk av, så kan det godt hende den kunne levd et langt liv uten å være en fare for samfunnet. Dessverre fikk den ikke det, og sånn som jeg ser det er det for sent. Den kunne sikkert fungert bra nok til å leve langt ut i ødemarka uten naboer, men sjangsene for å finne noen med sånne boforhold som er villig til å ta til seg en så krevende hund er små nok til at jeg mener man sparer hunden for mye lidelse ved å avlive den.

Men dere; han mannen i blått, er det eieren?

[Tabris]

@ - Jeg har ingen problemer med å forstå din vanskelige situasjon, ei heller ditt valg. Jeg tenker fortsatt at hunder, situasjoner og omstendigheter er forskjellige. Noe kan trenes, noe kan ikke.

Jeg har selv en stresset og usikker hund, dog ikke samme type og samme grad som din, etter hva jeg hører. Hans usikkerhet gjør seg utslag mot hunder som fryktaggressjon i bånd, mot mennesker gir det seg utslag som lav terskel for å varsel-bjeffe mot mennesker han synes virker skumle. Han har også slitt mye med stress, spesielt rundt andre hunder. Han gikk han helt i lås og var ikke å få kontakt med. Snuse-oppheng, utagering, null kontakt osv. (Vil tro det er flere her inne som regner ham som "drittbikkje").

I vår situasjon har vi klart å få bukt med det meste ved en kombinasjon av chip-kastrering og et år med kontinuerlig trening. Vi er ikke i mål enda, men har kommet langt på vei.

Jeg sier IKKE at det er løsningen for alle hunder som utagerer/biter i stress. "Ja, da er det bare å chippe og trene, så ordner det seg." På ingen som helst måte. Poenget mitt er bare at jeg mener at noen typer stress og usikkerhet i noen formater kan faktisk trenes på. Andre typer stress og usikkerhet kan ikke trenes på, evt er det svært vanskelige med dårlige resultater.

Jeg påstår heller ikke at hunden i videoen "lett kan trenes". Det er godt mulig den hunden er vanskelig å trene, at den er så låst i stress og usikkerhet at man faktisk ikke når gjennom og at den derfor går rundt og er ustabil samt ikke har det godt med seg selv. Og da er avlivning selvsagt det beste for hund og eier.

Så poenget mitt har aldri vært at alle problemhunder kan eller bør reddes (som noen retorisk forsøkte å ilegge meg en mening om), ei heller at avlivning aldri er riktig. Det eneste jeg har forsøkt å få frem er at for meg er ikke bitt automatisk ensbytende med at hunden skal avlives, fordi det er så mange faktorer og variabler som kan ligge bak. Det kommer helt an på, som jeg skrev tidligere. Det er så individuelt, noe kan trenes og jobbes med, andre kan ikke trenes og jobbes med - noe kan jobbes med, men eier ønsker eller tør ikke og velger heller avlivning for å være på den sikre siden. Og det er fair enough. Jeg forstår det. Andre ting er så graverende at det ikke er rom for diskusjon i det hele tatt.

Så siden jeg ikke vet hva som ligger bak oppførselen til BCen i videoen, siden jeg ikke vet hvor vanskelig/lett den vil være å jobbe med, siden jeg ikke vet om det å gi den en seriøs oppgave og god trening kan hjelpe akkurat denne hunden, og hvor krevende det vil være... da vet jeg for lite til å ha en bastant mening om at "drittbikkja fortjener å ligge fem meter under torva".

For noen er bitt en magisk grense hunden ikke skal tråkke over, men jeg vet ikke om hunden anser det som en slik magisk grense. For hunden er det vel en del av språket, som alt annet. (Forutsatt at vi snakker om bitt som avstandssøkende signal, og ikke med formål om å skade/drepe, evt jakt).

[ida]

En hun som har brukt tennene som løsning i en stressende/ vanskelig/ tåpelig situasjon, har opplevd at det er en svært effektiv metode å få kontroll på omgivelsene på. Sjangsen for at den vil bruke tennene igjen, er stor. Det er skjelden så veldig viktig å vite hvorfor hunden har bitt, det holder å vite at den har gjort det. Hunder kan uansett ikke snakke, så vi vil aldri vite helt hundens begrunnelse. Vi vet bare at det er noe i påstanden om at en hund som har bitt, svært ofte biter igjen.

Etter årevis med ja, drittbikkje (man elsker sine drittbikkjer, det er ikke det) eller svært dysfunksjonelle hund, var jo denne snutten av BCen bare barnemat. Men vi vil ikke ha slik barnemat rundt oss, likevel. Hadde vår Fibi vært i nærheten av å få anledning til det denne hunden tulla seg borti, hadde hun røket tvert. Men hun var jo aldri på egenhånd, vi gikk buer utenom, vi hadde henne i fot, i sitt, i dekk, eller hva som egnet seg i ulike situasjoner for å unngå utfall og stress. Bevares for et hundeliv. Ikke tror jeg hunder som må ha så mye menneskehjelp for å leve nogenlunde "riktig" har det noe bra, heller. Vi beholdt Fibi så lenge, fordi vi ikke hadde hjerte til å ta henne. Ikke fordi det var det beste.

Jeg kjenner en hund som "gjeter" på egenhånd. Han er svært diskrèt og det jeg merker det på, er at Scilos aldri stikker på rådyrjakt når vi går tur med dem. Alle hundene holder seg i en passe radius rundt oss og det er aldri noe tull eller bråk. Mennesker og hunder vi møter på vår vei, hilses høflig på, hvis de i det hele tatt får noen oppmerksomhet. Han er min lille store hundehelt og nå skal vi reise til byen og gå tur med dem, så Scilos kan få springe litt løs. Ja, ikke derfor, men det er en liten bonus

[Gjest]

Hunder som er "gode i hodet", har bitehemming. Jeg ser ikke at DET er diskutabelt engang. Jeg har hatt mange hunder, inkl en del syke. Ikke engang de har tydd til biting. De har bare gått sin veg i situasjoner de ikke har likt. Trening kan legge lokk på egenskaper/adferdstrekk. Men det tar dem ikke bort og du kan overhodet ikke stole på en slik hund noengang.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Margrete]

Tabris: Hunden naturlig språk går ut på noe som heter flight or fight. Helt enkelt den velger den letteste utveien i en situasjon den føler seg presset i. Både din, mine og de fleste andres hunder her på forumet ville valgt denne svært enkle løsningen. Gry Løberg fortalte en historie på en forelesning jeg var på for mange år siden:

En liten gutt går i skogen, det er mørkt, det regner og tordner. Gutten har gått seg vill og finner ikke veien hjem. Han gjemmer seg under ett lite tre, gråter og er kjemperedd. Så hører han at det kommer noe tungt som knuser trær og rister bakken under han. Han velger å bli sittende og gjemme seg der han er. Trollet kommer nærmere og gutten kjenner en uro i kroppen, han føler han ikke kan sitte der lenger, trollet er for nære. Så han reiser seg og begynner å løpe, trollet kommer nærmere og nærmere. Gutten er nå så redd at han har fått panikk og bare løper uten mål og mening. Han ramler over en rot og slår seg. Hjertet slår hardt, så hardt at han kan høre det i hodet. Det er fortsatt kampvilje i gutten men han er nå stengt inne. Bak han er rota og foran han er trollet. Han begynner å brøle mot trollet, brøle og slå og sparke. Ingenting hjelper, trollet tar han opp og holder han fast i en hånd. Gutten kjemper det beste han kan, biter, brøler, sparker og slår. Når ingenting fungerer gir gutten opp og blir helt passiv. Nå har gutten gitt opp og velger å gi seg hen til trollet, selv om han vet at utfallet er enten å være slaven hans for resten av livet eller død. Han håper på det siste og vil håpe på det resten av livet.

(litt utbrodert for å gjøre historien mer spennende )

Poenget er at slik vil en normal hund oppføre seg! Når en hund tyr til aggresjon på ett tidspunkt fordi den blir presset så er det noe som kan jobbes med. En hund som velger å gå rett i trollet før det kommer, er ikke helt stabil i hodet sitt. En angriper ikke noe som kan drepe en. Da mangler du en skrue eller to.

Mulig du oppfatter meg som nedlatende med å fortelle denne historien til deg, men for meg oppleves din pr i dag kunnskap basert mest på teori og lite praksis. Det er ikke ment som noe kritikk på noen måte, vi har vel alle vært der Jeg er helt enig i at noe kan jobbes med, men når noe er så skrudd som hunden på filmen er det ikke så lett å gjøre noe med det lenger. Har du lest avisinnlegget til Fjellanger? Han sier noe av det samme som deg, men konkluderer med samme som flertallet av oss.

Igjen, det er ikke meningen å være nedlatende, bare hjelpsom

Jeg kjenner en hund som "gjeter" på egenhånd. Han er svært diskrèt og det jeg merker det på, er at Scilos aldri stikker på rådyrjakt når vi går tur med dem. Alle hundene holder seg i en passe radius rundt oss og det er aldri noe tull eller bråk. Mennesker og hunder vi møter på vår vei, hilses høflig på, hvis de i det hele tatt får noen oppmerksomhet. Han er min lille store hundehelt og nå skal vi reise til byen og gå tur med dem, så Scilos kan få springe litt løs. Ja, ikke derfor, men det er en liten bonus

Skryte litt av at denne hunden er min hannhund, skrullebikkja Asti. Han har aldri tydd til bitt, men i unghund-årene var jeg redd, for han hadde noen utslag av aggresjon mot eldre mennesker. Det var kun stress og slik kan faktisk jobbes med, han hadde ikke vippet over den berømmelige grensen. Hadde han bikket over og gått etter de eldre, hadde saken vært anderledes og Ida hadde aldri blitt kjent med Asti Da hadde jeg ikke kunnet stole på han lenger og jeg har faktisk hatt min pakke med dårlige hunder, og jeg fortjener bedre denne gangen.

Endret 27. Mars 2014 av Margrete

[ida]

Fin historie @Margrete Det er vel heller ikke normalt å reagere som om man møter et troll (hverken som gutten eller rett i angrep) i helt hverdagslige situasjoner, flere ganger hver eneste dag. Hvor mange troll møter man gjennom livet, liksom? Nei, nå skal vi reise og møte helten og hu pene

[Margrete]

Fin historie @Margrete Det er vel heller ikke normalt å reagere som om man møter et troll (hverken som gutten eller rett i angrep) i helt hverdagslige situasjoner, flere ganger hver eneste dag. Hvor mange troll møter man gjennom livet, liksom? Nei, nå skal vi reise og møte helten og hu pene

Hunder som har en skrue løs møter små troll nesten hver dag de ...

[Aslan]

Det eneste jeg har forsøkt å få frem er at for meg er ikke bitt automatisk ensbytende med at hunden skal avlives, fordi det er så mange faktorer og variabler som kan ligge bak.

Ja, dét er jeg enig i, enkelte bitt kan unnskyldes. Ei venninne av meg ble bitt av sin egen hund da han hadde hatt sitt første alvorlige epilepsianfall, rett etterpå var hun helt panisk og i ørska bet han henne i hånda så det ble hull.

Men hunden i videoen? Njet. Som ida og Margrete og sier, det er noe med at når hunden har opplevd at tennene er en fin måte å kontrollere omgivelsene på, så blir det skummelt. Hunden vi hadde når jeg og broren min var liten var rett ut en drittbikkje, skjør i skolten fra første stund. Den fikk en sjanse for mye, og storebroren min endte opp med to stygge bitt i hånda istedetfor ett. I begge hendelsene hadde broren min stått og holdt i en av sine egne leker midt på stuegulvet. Hunden var ikke pressa, og hadde aldri blitt pressa av meg eller min bror eller andre barn heller.